Finn språkfeilen!

[Vox_populi]

Kåre er på plass der det trengs.[ubestemt pronomen].

Endret 21. april 2015 av Vox_populi

[ærligøs]

Det var ikke det jeg tenkte på, men heter det ikke

ta i et tak

?

Norsk ordbok:

 

takII -et, -

1 grep:

ta, hugge, huke tak i noe(n) / slippe, miste taket / taket glapp; ta i et tak og hjelp meg! // ta tak i problemene; –ryggtak:

 

Det heter visst "ta i et tak". Spørsmålet er vel om det er det uttrykket en har prøvd å bruke eller ikke? Når jeg tenker meg om, tror jeg ikke jeg er kjent med et uttrykk som "å ta tak for noen". Så med mindre andre kommer med annen informasjon, så tror jeg du har rett. 

 

"Å ta et tak" er jeg bare kjent med i helt konkret betydning. 

[Vox_populi]

Spørsmålet er vel om det er det uttrykket en har prøvd å bruke eller ikke?

Her tror jeg du traff blink. "Tak" kan bety omtrent "et stykke arbeid". I forbindelse med utearbeid kan man si "Jeg tok et tak der borte", og da har en tatt mye mer enn ett spadetak! Alliansen har altså ganske enkelt utført en jobb for fellesskapet. Det sies ikke at det var hverken en stor prestasjon eller en kraftanstrengelse, som "ta i et tak" ville formidlet.

Endret 21. april 2015 av Vox_populi

[ærligøs]

Jeg prøver med en feil som jeg tror er vanskelig å oppdage:

 

Det er vel ikke til å stikke under en stol at mange av oss har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata, prate med sidemannen på bussen, og at de fleste av oss klager på matprisene.

          http://www.side2.no/aktuelt/dette-gjr-nordmenn-forbanna/3422771385.html

 

Jeg skal innrømme at jeg lærte om denne feilen for ikke lenge siden fra boken Språkmagi av Helene Uri. 

Endret 22. april 2015 av ærligøs

[Centrux]

Jeg prøver med en feil som jeg tror er vanskelig å oppdage:

 

Det er vel ikke til å stikke under en stol at mange av oss har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata, prate med sidemannen på bussen, og at de fleste av oss klager på matprisene.

          http://www.side2.no/aktuelt/dette-gjr-nordmenn-forbanna/3422771385.html 

 

Jeg skal innrømme at jeg lærte om denne feilen for ikke lenge siden fra boken Språkmagi av Helene Uri. 

Hva er feilen?

 

Ganske nysgjerrig, klarer ikke se den )

[Vox_populi]

Også ein av Finn Vinjes kjepphestar.

Men er det verkeleg god tone å halde augnekontakt med framande på gata? Eg skal ikkje stikke under stol at eg bevisst prøvar unngå å stirre på framande. (Kanskje eg misforstår, lenka virka ikkje?).

Endret 22. april 2015 av Vox_populi

[ærligøs]

Hva er feilen?

Ganske nysgjerrig, klarer ikke se den )

 

Den er håpløs å se hvis du ikke kjenner til den på forhånd. Det faste uttrykket heter "å stikke under stol" uten ubestemt artikkel. Vox_populi demonstrerer riktig bruk av idiomet. 

 

Også ein av Finn Vinjes kjepphestar.

Men er det verkeleg god tone å halde augnekontakt med framande på gata? Eg skal ikkje stikke under stol at eg bevisst prøvar unngå å stirre på framande. (Kanskje eg misforstår, lenka virka ikkje?).

Jeg var sikker på at du ville kommentere noe med syntaksen. Det er noe der som virker rart, men jeg har ikke giddet se på det. 

 

Helt utrolig at jeg ikke la merke til det du her kommenterer. Men når du poengterer dette med øyekontakt med fremmede, så er jeg enig i at det virker litt rart. Jeg har visst ikke øye for slike logiske merkverdigheter. Beklager at linken ikke virker. Skal forsøke å fikse det. 

 

Jeg leste ikke hele artikkelen. I stedet bearbeidet jeg ekstasen over å finne en feil. 

 

Edit: Linken virker nå. 

Endret 22. april 2015 av ærligøs

[Vox_populi]

Jeg var sikker på at du ville kommentere noe med syntaksen. Det er noe der som virker rart, men jeg har ikke giddet se på det. 

Du har rett. Skarpt observert! Det må vere "og", ikkje komma: Problemer med ditt og datt, ikkje Problemer med ditt, datt.

[Emancipate]

Det er vel ikke til å stikke under en stol at mange av oss har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata, prate med sidemannen på bussen, og at de fleste av oss klager på matprisene.

Noen vil kanskje si det er en smakssak, men jeg mener det ikke skal være komma før og. Syntaksen for oppramsing er som følger:

Oppramsing ::= Kommaliste 'og' Element
Kommaliste ::= Element [',' Kommaliste]

Der ::= leses "kan ha formen" (alle former som ikke er spesifisert er implisitt ulovlige)

Og [] betegner noe som er valgfritt.

Lovlige varianter blir dermed

Element og Element

Element, Element og Element

Element, Element, Element og Element

og så videre.

 

"... har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata, prate med sidemannen på bussen og at de fleste av oss klager på matprisene."

 

I så fall må man tolke det som at vi har problemer med at folk klager på matprisene.

 

Først nå ser jeg at dere har tolket det annerledes, og det er mulig dere har rett i det. Jeg kjente meg sånn igjen i irritasjonen over at alle klager på matprisene at det ikke falt meg inn at det ikke var det som var ment.

 

Regelen for oppramsing blir likevel relevant: før det siste elementet må det være og uten komma foran. Men skal det i så fall være komma før "og at de fleste"? Jeg mener at det ikke skal det, men jeg ville likevel satt et der for å gjøre det lesbart.

 

"... har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata og prate med sidemannen på bussen, og at de fleste av oss klager på matprisene."

 

Jeg kan for øvrig ikke fordra Helene Uri, og mener egentlig at "å stikke under en stol" må være godkjent norsk ettersom det tross alt er det alle nordmenn sier.

 

PS. Jeg har en ny (enkel) oppgave på lager, si i fra når vi er ferdig med denne.

Endret 22. april 2015 av Emancipate

[ærligøs]

 

 

Jeg kan for øvrig ikke fordra Helene Uri, og mener egentlig at "å stikke under en stol" må være godkjent norsk ettersom det tross alt er det alle nordmenn sier.

 

PS. Jeg har en ny (enkel) oppgave på lager, si i fra når vi er ferdig med denne.

 

Når fasit er kommet, er det bare å kjøre på. 

 

Jeg tror nesten vi må ha en liten avklaring på hva vi mener med riktig og uriktig norsk. Jeg har tenkt på riktig norsk som det som er i tråd med gjeldende rettskrivning for bokmål (nynorsk dersom noen vil komme med sitater fra den målformen). At aviser ikke trenger å forholde seg til gjeldende rettskrivning, er ikke noe jeg bryr meg om. Hvis Dagbladet skriver et ord på en måte som ikke finnes i ordbøker, så regner jeg dette som feil (da underforstått som feil målt etter standard for gjeldende rettskrivning). Det betyr jo ikke at Dagbladet har gjort noe språklig galt, siden de ikke trenger å følge gjeldende rettskrivning. At et ord eller en variant av en uttrykksmåte er representert i en dialekt, mener jeg også er irrelevant når spørsmålet hele tiden er: Er dette i tråd med gjeldende rettskrivning?

 

Hvis standarden skal være norsk slik det brukes i dag (og som kommer inn i rettskrivingen om noen år), så blir det antagelig håpløst å avklare noe som helst. Da finnes det vel neppe noen språkfeil. Da må en heller spørre om ordet/uttrykksmåten er god/formålstjenlig/egnet til å unngå misforståelser o.l. Strengt tatt finnes det vel heller ingen kommafeil i norsk (kanskje bortsett fra komma foran "men"), men jeg har tenkt at jeg likevel kan regne kommasetting for feil når jeg kjenner reglene og bruddet synes soleklart og ikke motivert ut fra annet enn slurv. 

 

Egentlig synes jeg tråden fungerer bra. Bortsett fra at jeg helst ville sett at flere hadde bidratt med sitater. Vi starter med noe som en kan vise er feil ved å henvise til en ordbok eller noe lignende. Så kan en i tillegg kommentere ting som kanskje ikke er en språkfeil i streng forstand, men som er godt/dårlig språk. 

 

Vi bør også fortsette med den gode tradisjonen med å unngå å påpeke feil hos hverandre (med mindre noen skulle ønske å bli rettet på). 

 

 

Jeg kommer nok til å bli mindre aktiv her nå, da jeg ikke får tid til å lese så mye på nettet og finne feil. Men jeg vil lime inn noe når jeg kommer over noe 

[Vox_populi]

"... har problemer med å holde øyekontakt med fremmede på gata og prate med sidemannen på bussen, og at de fleste av oss klager på matprisene."

 Jeg kan for øvrig ikke fordra Helene Uri, og mener egentlig at "å stikke under en stol" må være godkjent norsk ettersom det tross alt er det alle nordmenn sier.

Du ble visst også til slutt enig med siste taler, så da skulle rett setningsstruktur være på det rene. 

Mange sier både "stikke under en stol" og "forhåndsregler". Men blir det dermed rett?

Det hevdes at artikkelen  gjør betydningen konkret. "Låne øre" betyr "høre på", "låne et øre" er konkret, som også "stikke under en stol" er.

Ja, ja, om hundre år er allting glemt - da snakkes det praktisk talt ikke norsk lenger her i Skandinavia.

[Emancipate]

Som hovedregel er jeg enig med ordbøker og språkrådet. Men det finnes begrunnede unntak (som prosent). Problemet med akkurat stikke under en stol er at jeg aldri har hørt eller lest den "korrekte" formen noe sted. "Stikke under stol" gir ca 4400 resultater på Google, mens "stikke under en stol" gir 57000. Så jeg mener den formen så langt på vei til å bli utdødd at det ikke gir mening å henge seg opp i det. Men om man skal gjøre det, så er denne tråden det rette stedet.

 

En åpenlys og to litt mer subtile feil.

 

 

 

Yogurt-ispinne med bringebær og kokos

Sunne og friske ispinner med friske bringebær og kokos. Mmm. Oppskriften gir åtte pinner, så du trenger samme antall pinner til isen!

Slik gjør du

    1. Rør sammen bringebær, limesaft og sukker. La bærene stå og «marinere» i 15 minutter.
    2. Visp sammen yoghurt og kokoskrem.
    3. Vend forsiktig inn bærene og fyll blandingen over i former.
    4. Stikk inn en ispinne og frys isene.

[Vox_populi]

"Friske bringebær" ser litt  rart ut, men det menes vel at smaken skal være frisk, motsatt "tam". "Friske ispinner" er i hvert fall i orden.

Bærene marinerer ikke, det er det kokken som gjør.

Du kan fylle formene, men helle, øse eller tømme blandingen over i formene.

Muligens.

[( )]

Jeg ble litt pedantisk overfor instruks nummer fire i oppskriften...

 

"Stikk inn en ispinne i hver form, og frys så isene."

"Sett ispinnene på plass (i formene), og frys så isene."

 

?

[ærligøs]

 

 

Jeg liker best opplagte feil. Dem klarer jeg å finne. Her er det jogurt/yoghurt som er skrevet på en måte som bare er i samsvar med engelsk, ikke norsk. Senere endres skrivemåten til norsk. 

 

Andre feil finner jeg vel ikke ... må bare spekulere:

 

Ispinne og pinneis(?) kunne kanskje tenkes litt over. For meg blir det uklart om det er pinnene som skal lages av ingrediensene eller ikke. Punkt 4 tyder vel på at ispinnene er av tre, og ikke jogurt?

 

Punkt 4 sier at du skal fryse isene. Jeg synes dette er greit, men strengt tatt er det ikke is du fryser, men det du fryser, blir til is. 

 

Jeg vet ikke hva det betyr å "vende inn bær", men jeg kan ikke noe om matlaging. 

[Emancipate]

"Friske bringebær" ser litt  rart ut, men det menes vel at smaken skal være frisk, motsatt "tam". "Friske ispinner" er i hvert fall i orden.

Bærene marinerer ikke, det er det kokken som gjør.

Du kan fylle formene, men helle, øse eller tømme blandingen over i formene.

Muligens.

 

Friske bringebær betyr i sammenhengen at de ikke har vært frosne. Jeg tenker ikke på det som en feil, det er kokkespråk.

 

At bærene ikke marinerer får vi "bære" over med all den tid det er satt i anførselstegn.

 

Fylling av former var den ene subtile feilen.  :!:

 

"Yogurt" var den opplagte feilen. :!:

 

Ispinne/pinneis ser jeg ikke noe galt med. Pinneis er en is som holds på en pinne. "En ispinne" brukes om en avlang pinneis. Samtidig er ispinne pinnen inne i pinneisen. Rart, men det brukes sånn.

 

Jeg ser ikke noe problem med å "fryse isene" ettersom is refererer til matretten is, ikke krystallisert vann.

 

Fasit:

 

Problemet er ordet "kokoskrem" som er oversatt direkte fra engelsk "coconut cream". Men cream på engelsk betyr faktisk fløte. "coconut cream" er som kokosmelk bare med mindre vann (og dertil mer fett). Analogt til vanlig kufløte altså.

 

 

Edit: Glemte å kommentere "vende inn bær". Det har jeg ingen innvendinger mot. Å "vende inn" innebærer at man blander ingrediensene ved å røre minst mulig. Man strør bærene (som oftest er det mel som skal vendes inn) på toppen og "spar" røre fra bunnen av bollen og legger den oppå. Brukes når man skal bake kaker hvor oppskriften starter med "pisk stiv eggedosis". Vil du unngå prakket med å vende inn, velg en oppskrift som starter med "pisk smør og sukker hvitt".

 

I dette tilfellet kommuniserer det at man må være forsiktig så man ikke ødelegger bærene. I kaker er det for at ikke kaka skal falle sammen.

Endret 22. april 2015 av Emancipate

[( )]

Man kan også lage en god dessert ved å vende bær eller syltetøy inn i godt pisket krem...

 

(Bare for å påpeke at det å vende ting inn i noe, gjøres også i fravær av eggedosis...)

[Vox_populi]

Friske bringebær betyr i sammenhengen at de ikke har vært frosne. Jeg tenker ikke på det som en feil, det er kokkespråk.

At bærene ikke marinerer får vi "bære" over med all den tid det er satt i anførselstegn.

Merkverdig språkbruk - hvorfor brukes ikke fersk, slik som med fisk? Og flere dager gamle jordbær (vi vet hvordan de ser ut!) - å kalle dem friske er en perversitet.

 

Dine anførsler om marinering er jeg Ikke enig i. Anførselstegn er brukt fordi det ikke brukes marinade, som brukes til kjøtt og fisk og inneholder vin eller olje, eddik, salt og krydder. Å legge bær i sukkerlake er tradisjon i norsk matlaging, og kalles ikke marinering. Men prosessen minner litt om marinering, derfor gåseøyne.

[Emancipate]

Hva skal man da kalle marineringen?

 

Edit: Det er nok implisitt at friske bær også er ferske.

Endret 22. april 2015 av Emancipate

[ærligøs]

Her er en gammel overskrift hentet fra Nettavisen:

 

Fikk tips om bundete pasienter

          http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/fikk-tips-om-bundete-pasienter/128800.html

 

Feilen er kanskje ikke så vanskelig å finne, men å forklare den er ikke så enkelt.