Blir "forfulgt" av mentalt funksjonshemmet

[Bruker-363434]

Hei,

 

Jeg er litt usikker på hvor denne tråden skal plasseres, men prøver meg her...

 

Jeg lurer på hva man skal gjøre dersom man blir forfulgt av en person, og man ikke er helt sikker på hvem man skal si i fra til om dette.

 

Saken er denne at der jeg jobber, kommer det ofte innom en relativt ung kar, som er funksjonshemmet. Han følger etter meg over alt (!), og dersom jeg går inn på personalrommet og venter en stund, står han fremdeles ute og venter. I det siste har han funnet på å trekke opp lommeboken og rekke frem penger til meg. Dere kan jo tenke dere hvilket inntrykk det gjør på andre forbigående også. Det verste er at jeg selv blir fysisk og psykisk dårlig av å være på jobb på grunn av dette. Jeg vet det ikke er vedkommendes "feil", men jeg synes det er kjempeekkelt og blir direkte kvalm altså!

 

Så spørsmålet mitt er egentlig hva jeg kan gjøre... Jeg kan egentlig ikke si noe til kollegaene mine, de kommer bare til å erte og gjøre situasjonen mye verre - dem kjenner jeg altfor godt!

Finnes det noen myndighet jeg kan ta kontakt med? Evt. politiet, og be dem videresende informasjon til ansvarlige foresatte, evt. helsemyndigheter?

 

På forhånd takk.

[BuffyAnneSummers]

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

[watsone]

Du kan jo prøve å snakke med en overordnet/avdelingsleder etc.. der du jobber? De kan vel strengt talt ikke videreformidle dette til dine kolleger uten ditt samtykke?

 

Regner forsovet med at en funksjonshemmet har en verge som du da kan snakke med. Det blir vel en slags "myndighet". Om du ikke vet hvem det er tror jeg at du kan få den informasjonen fra fylkesmannen? Men du må nok ha navn og informasjon til denne funksjonshemmede personen.

Endret 17. september 2014 av watsone

[Bruker-363434]

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Du kan jo prøve å snakke med en overordnet/avdelingsleder etc.. der du jobber? De kan vel strengt talt ikke videreformidle dette til dine kolleger uten ditt samtykke?

Hei, takk. Overordnet er aldri der når jeg er der, så de får aldri sett det selv. Jeg synes det blir litt ubehagelig å snakke om det med dem i etterkant... Det var vel grunnen til at jeg ønsket å løse det uten å involvere jobben. Dessuten sprer ordet seg veldig raskt hos os...

[Bruker-363434]

Du kan jo prøve å snakke med en overordnet/avdelingsleder etc.. der du jobber? De kan vel strengt talt ikke videreformidle dette til dine kolleger uten ditt samtykke?

 

Regner forsovet med at en funksjonshemmet har en verge som du da kan snakke med. Det blir vel en slags "myndighet". Om du ikke vet hvem det er tror jeg at du kan få den informasjonen fra fylkesmannen? Men du må nok ha navn og informasjon til denne funksjonshemmede personen.

Ok, så dette nettopp! Takk!

Jeg har ikke hans navn, men jeg har skaffet kontaktinformasjon til en av foreldrene. Men jeg synes det blir litt rart å prate direkte med vedkommendes foreldre...

[BuffyAnneSummers]

 

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Derfor burde du virkelig ta kontakt med hans foreldre og forklare situasjonen.

[Bruker-363434]

 

 

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Derfor burde du virkelig ta kontakt med hans foreldre og forklare situasjonen.

 

Takk!

Er det greit å gjøre dette i anonymisert form? Altså ringe, evt. sende anonymt brev?

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Derfor burde du virkelig ta kontakt med hans foreldre og forklare situasjonen.

 

Takk!

Er det greit å gjøre dette i anonymisert form? Altså ringe, evt. sende anonymt brev?

 

Blir vanskelig hvis du vil at han skal la være med å trå inn i akkurat din komfortsone?

[watsone]

 

 

 

Har du prøvd å fortelle han at det gjør deg ukomfertabel og at man ikke gjør sånt?

Hei, ja det har jeg prøvd. Men virker ikke som om han forstår dette...

 

Derfor burde du virkelig ta kontakt med hans foreldre og forklare situasjonen.

 

Takk!

Er det greit å gjøre dette i anonymisert form? Altså ringe, evt. sende anonymt brev?

 

Sende brev går vel fint det.. Da blir det hvertfall ikke noen ubehageligheter ved at de spør deg og du må svare på "direkten".

Endret 17. september 2014 av watsone

[Bruker-363434]

OK, dere, takk for hjelpen! Jeg tror jeg skal prøve meg med et brev. Da slipper jeg er klein og ubehagelig situasjon for alle, forhåpentligvis...

[Snickers-is]

 

Du kan jo prøve å snakke med en overordnet/avdelingsleder etc.. der du jobber? De kan vel strengt talt ikke videreformidle dette til dine kolleger uten ditt samtykke?

 

Regner forsovet med at en funksjonshemmet har en verge som du da kan snakke med. Det blir vel en slags "myndighet". Om du ikke vet hvem det er tror jeg at du kan få den informasjonen fra fylkesmannen? Men du må nok ha navn og informasjon til denne funksjonshemmede personen.

Ok, så dette nettopp! Takk!

Jeg har ikke hans navn, men jeg har skaffet kontaktinformasjon til en av foreldrene. Men jeg synes det blir litt rart å prate direkte med vedkommendes foreldre...

 

 

Husk at vedkommendes foreldre har levd med denne personen hele hans liv. De vet veldig mye om hvordan han er og ikke minst, de vil hans beste.

 

Det virker for meg som om han forsøker å komme i kontakt med deg. Å skaffe seg venner uten å forstå det sosiale spillet, og samtidig komme med et stort og tydelig sosialt handicap kan være svært traumatisk for den det gjelder (altså for ham, ikke for deg).

 

Hvis jeg var deg ville jeg ringt foreldrene, presentert meg, og bedt høflig om å få møte dem og snakke med dem om deres sønn. De vil mest sannsynlig reagere svært positivt og være takknemlig for å bli informert.

Det kuleste hadde vært om du ble kjent med ham, og du hadde baller nok til å le av de idiotiske kollegene dine.

[cuadro]

Det er nettopp for slike ting man har en tillitsvalgt-ordning de aller, aller fleste arbeidssteder. Å personlig ta kontakt med foreldrene er ingen dum idé, og kanskje det beste. Er det en vekter-ordning tilstede ved din arbeidsplass så kan man alltids opplyse disse. Jeg har tidligere vært i samtale med en som opplevde at en mann fulgte etter henne under arbeidstid, og også fulgte etter henne etter endt arbeidstid til parkeringsplassen. Løsningen for den gang ble å informere vekterne, som i et par dager fulgte henne til bilen selv og samtidig gav klar beskjed til personen det gjalt at slikt er absolutt ikke greit. Dette virket effektivt, og problemet var igrunnen borte med en gang, men du skal ikke se bort ifra at å kontakte foreldrene er en hyggeligere løsning.

[The Avatar]

Du har fleire måter du kan håndtere dette på. Den beste måten er nok som fleire her nemt at du tar kontakt med foresatte/verge for å prøve å få endra oppførselen til vedkommande. Sjølv synest eg også at du bør ta litt ansvar sjølv og gi beskjed direkte til vedkommande når han går over streken i forhold til kva som er greit.

 

Alternativt så kan du behandle dette som om det var enkvar anna person med plagsom oppførsel, då tar du kontakt med sjefen eller verneombud og melder frå om at du opplever det som ein uholdbar arbeidssituasjon. Om oppførselen til vedkommande er skremmande, plagsom eller på anna måte hensynlaus slik at det forstyrrer deg så kan dette også politianmeldast. Det er ikkje sikkert vedkommande er strafferettslig tilregnelig, men ei anmeldelse gjer at du kan få vedkommande fjerna med makt om det er nødvendig.

 

Sidan personen det er snakk om har ei funksjonshemmning så trur eg at du vil få best resultat ved å ikkje gjere dette til ei politisak.

[hean]

Du har fleire måter du kan håndtere dette på. Den beste måten er nok som fleire her nemt at du tar kontakt med foresatte/verge for å prøve å få endra oppførselen til vedkommande. Sjølv synest eg også at du bør ta litt ansvar sjølv og gi beskjed direkte til vedkommande når han går over streken i forhold til kva som er greit.

 

Alternativt så kan du behandle dette som om det var enkvar anna person med plagsom oppførsel, då tar du kontakt med sjefen eller verneombud og melder frå om at du opplever det som ein uholdbar arbeidssituasjon. Om oppførselen til vedkommande er skremmande, plagsom eller på anna måte hensynlaus slik at det forstyrrer deg så kan dette også politianmeldast. Det er ikkje sikkert vedkommande er strafferettslig tilregnelig, men ei anmeldelse gjer at du kan få vedkommande fjerna med makt om det er nødvendig.

 

Sidan personen det er snakk om har ei funksjonshemmning så trur eg at du vil få best resultat ved å ikkje gjere dette til ei politisak.

 

Å endre oppførselen er kanskje ikke nødvendig... kunnskap er ofte nok til at man ser ting litt annerledes.