Facebook - Hvordan påvirker det oss?

[Adrax]

Anbefaler alle å se denne videoen: http://www.dagbladet.no/2014/06/25/kultur/dbtv/facebook/34031846/

 

 

Jeg deaktiverte min facebook-bruker for 1 år siden nettopp på grunn av dette. Jeg satt i mitt miserable liv mens alle la ut bilder av den fine bilen sin og kroppene sine, den fine middagen, løpeturen de hadde vært på og egentlig akkurat det samme som var i filmen. Folk la ut bilder av dem selv fra offshore-jobbene sine og skrev hvor fint de hadde det. Jeg forsøkte å få det perfekte liv, akkurat som alle de andre vennene mine. Jeg begynte å ta solarium fordi venner og bekjente la ut bilde av den solbrune kroppen sin, jeg tok opp lån til en dyr bil fordi folk la ut bilder av de fine bilene sine og skrøyt "Nypolert bil. Deilig!" osv. Jeg dro faktisk ut på fest kun for å ta bilde av folk jeg var sammen med og deretter legge det ut på facebook. For å skryte av hvor sosial jeg var.

 

 

Er det noen som har latt seg påvirke av facebook eller kjenner seg igjen i denne filmen? Jeg synes den virkelig får frem budskapet og det er påtide folk setter spørsmålstegn til hvordan facebook, instagram og lignende tjenester er med på å påvirke livene våre.

 

Jeg ble så mentalt sliten av å prøve å fremstå som en perfekt person hele tiden at jeg måtte deaktivere hele greia. Men i ettertid får jeg fortsatt mange spørsmål av bekjente om hvorfor jeg ikke er på facebook. De rynker på nesa og tenker sitt når jeg forteller hvorfor jeg ikke er på facebook lengre. Samtidig er det utrolig befriende å ikke behøve å tenke på å måtte legge ut det fineste portrett-bildet man greier å ta av seg selv. Man slipper å tenke på å lage den perfekte middagen og deretter legge bilde ut på facebook.

 

Jeg er i begynnelsen av tjueårene, og når selv jeg klarer å la meg påvirke av facebook i denne grad så blir jeg bekymret for disse tenåringene som vokser opp med dette idag. Kroppsfokuset når nye høyder, aldri før har treningsstudioene vært så stappfulle av tenåringer som prøver fortvilt å få den perfekte kroppen. Flere unger får facebook allerede når de er 10 år gamle, noe som for meg er helt sykt å tenke på. De tar til seg mange forskjellige inntrykk fra intagram og facebook og prøver selv å bli perfekt.

 

Jeg skal ikke virke som en gammel gubbe som sier at alt var bedre før, men når jeg vokste opp var det nesten ingen som hadde internett. Og ja, det var bedre før. Facebook hørte vi ikke om før i 2005. Vi gikk i akkurat de klærne vi hadde lyst å gå i uten at noen dømte oss eller kommenterte det. Var vi feit eller lubben var det ingen big deal. Vi fikk være venner med hverandre uten at utseende skulle bestemme hvem vi fikk være venn med.

 

Mange tenker ikke over at facebook påvirker dem, det skjer i ubevisstheten. Husker dere denne "Hopp i havet"-trenden? Det er egentlig et godt eksempel på hvordan vi prøver å kopiere hverandre. Om det er en bra ting eller ikke får andre diskutere.

 

 

Har du noen gang latt deg påvirke av andres facebook-status eller bilder på facebook/instagram?

Endret 25. juni 2014 av Adrax

[henrikwl]

Nå er jeg litt eldre - jeg er i begynnelsen av 30-årene - men jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Jeg har Facebook-konto, og er innom stort sett hver dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kjenner det minste press overhodet. Det kan være jeg som er en spesiell personlighetstype, men jeg er stort sett immun mot det aller meste av sosialt press - Facebook inkludert.

[Adrax]

Nå er jeg litt eldre - jeg er i begynnelsen av 30-årene - men jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Jeg har Facebook-konto, og er innom stort sett hver dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kjenner det minste press overhodet. Det kan være jeg som er en spesiell personlighetstype, men jeg er stort sett immun mot det aller meste av sosialt press - Facebook inkludert.

 

Min mor har også facebook og hun føler heller ikke noe på dette presset, ei heller min onkel på 38. Jeg tror det er den mer yngre generasjonen som virkelig får føle på det presset, de som er oppvokst med facebook.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Viktig innlegg. Har ikke noe særlig problem ifht det selv, men skjønner veldig godt at det kan være et problem for mange. Å gå i flokk, være politisk korrekt, lik alle andre (ikke skille seg ut), gruppepress etc er vel noe jeg kjente litt på som ungdom, men aldri gav særlig etter. Mange unge sliter dog med sånt, og det har jeg ikke noe problem med å forstå. Det er en uting.

Husker ei jente som sa at hvis hun ikke fikk 100 likes på bilde(ne) hun la ut på Facebbok så følte hun seg mislykket - ikke god nok. Min egen sønn, som skal begynne på skolen til høsten, var veldig stressa her for litt siden fordi alle i barnehagen fortalte om ferieturen de skal på i sommer, mens han ikke hadde noe å fortelle - da vi skal være hjemme/på hytten. Han følte det ubehagelig og at han "ikke var god nok", og han er 6 år!

Sånn er det på jobben også har jeg litt følelsen av. "Vi har vært i X nå, og skal til Y nå i sommer. Hva skal dere da?" Det er liksom ikke godt nok å si; "nei, vi skal bare være hjemme."

Samme greia når det er noe som skjer. "Skal du/dere ikke være med? Hvorfor ikke? (pingle...)." "Skal du ikke drikke? Hvorfor ikke?" Eller, "ta nå den siste ølen også da..." Et nei er liksom uakseptabelt. Jeg blir så irritert på sånne ting at jeg kan si NEI bare for å markere motstand mot det. "Hopp i havet" Facebook-stuntet var akkurat samme greia. Flokk-mentalitet, med pingle-bemerkninger hang løst til de med bein i nesa som turde å si nei takk.

[Kakeshoma]

Svake mennesker.

[Tormedspikeren]

Sånn er det på jobben også har jeg litt følelsen av. "Vi har vært i X nå, og skal til Y nå i sommer. Hva skal dere da?" Det er liksom ikke godt nok å si; "nei, vi skal bare være hjemme."

Samme greia når det er noe som skjer. "Skal du/dere ikke være med? Hvorfor ikke? (pingle...)." "Skal du ikke drikke? Hvorfor ikke?" Eller, "ta nå den siste ølen også da..." Et nei er liksom uakseptabelt. Jeg blir så irritert på sånne ting at jeg kan si NEI bare for å markere motstand mot det. "Hopp i havet" Facebook-stuntet var akkurat samme greia. Flokk-mentalitet, med pingle-bemerkninger hang løst til de med bein i nesa som turde å si nei takk.

 

Det er da du skal tenke på dette bildet. Vi er kun et støvkorn i Universet. Hvor mye har det egentlig å si hva kollegaen tror om ferieplanene dine?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det er da du skal tenke på dette bildet. Vi er kun et støvkorn i Universet. Hvor mye har det egentlig å si hva kollegaen tror om ferieplanene dine?

 

 

Jeg bryr meg ikke en eneste plass, men det bryr meg litt at andre bryr seg om det. Altså om hva jeg skal etc.. Det er jo fint om noen bryr seg om en, men ikke på den måten. Men det værste er å se hvor mye det kan gå inn på barn og unge.

Forøvrig er jeg jo enig i støvkorn-analogien i en naturalistisk virkelighet, men naturalisme tror jeg ikke noe på. Naturalisme reduserer jo også mennesket til "et stykke materie i bevegelse", og er ikke akkurat oppbyggende eller motiverende på flere andre måter.

Endret 26. juni 2014 av Fustasjeopphengsforkobling

[bytrollet]

Selv la jeg ned min Facebook konto for mange år siden. Grunnen var vel den at den ikke ga meg noe som helst. Det blir vel litt som TS. Hva bryr det meg hva mine venner skal spise, hvor mye de rydder, hvor mye de vasker, og den klassske "endelig fredag, SKÅL!!!" Jeezez. Hvor mange slike oppdateringer må man se før man bruker strikkepinner på øynene? Man får vite mye om sine nærmeste 5-600 nærmeste venner som man strengt tatt ikke vil vite.

Og om dere måtte lure på det, så nei jeg kjøper heller ikke "Se og Hør" på fast basis.

[Thoto79]

Flott og befriende ærlig førstepost! Selv har jeg hatt Facebook siden starten men brukern mindre og mindre jo eldre jeg blir. Var viktig å "følge med" på alt som skjedde før, nå syntes jeg det mest bare er mas.

 

På en annen side så kan man jo gjøre det enklere for seg selv ved å bare slette alle som ikke faktisk er venner (er vel ikke alene om å ha 95% bekjente og 5 % venner på fjesboka), men har ikke kommet så langt selv enda. Lar foreløpig andres middager og nye biler bare skure å gå der uten å engasjere meg så mye mer i det

[Reoro]

Bra gjort å slutte facebook. Gir deg en high five for den. Hele Facebook er kun idioti og dumskap, bare herlig å ikke være avhengig av noe slikt.

Endret 26. juni 2014 av Reoro

[MoonLight]

Har ikke Facebook jeg...:-D

[Battaman]

Min Facebook er fylt av intresante artikler, morsomme bilder, politisk debatt og litt oppdateringer i noen folks liv. Dere må lære dere å bruke Facebook hvis dere skal bruke Facebook.

[Skurupu]

Er jeg den eneste personen i Norge som aldri har registrert en bruker på facebook? Ser ikke helt poenget.

 

Det finnes mange, mye bedre måter å holde kontakt med vennnene sine på. Hva skjedde med den gode gamle telefonsamtalen? Jeg har ikke engang en smart phone. min telefon kostet 11 kroner, og kan kun brukes til å ringe og sende sms. Resten tas rett og slett ansikt til ansikt.

 

Jeg er egentlig litt redd for hva en smart phone ville gjort med mitt daglige liv. Jeg trur det hadde blitt forandret til det negative. Jeg blir redd av tanken på å ALLTID være tilgjengelig.

Endret 28. juni 2014 av Skurupu

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Har du noen gang latt deg påvirke av andres facebook-status eller bilder på facebook/instagram?

 

Ja, det har jeg, men problemet løste seg når jeg tenkte over det som er uthevd - etter det så ble facebook bare facebook ..

[Skipstrixy]

Anbefaler alle å se denne videoen: http://www.dagbladet.no/2014/06/25/kultur/dbtv/facebook/34031846/

 

 

Jeg deaktiverte min facebook-bruker for 1 år siden nettopp på grunn av dette. Jeg satt i mitt miserable liv mens alle la ut bilder av den fine bilen sin og kroppene sine, den fine middagen, løpeturen de hadde vært på og egentlig akkurat det samme som var i filmen. Folk la ut bilder av dem selv fra offshore-jobbene sine og skrev hvor fint de hadde det. Jeg forsøkte å få det perfekte liv, akkurat som alle de andre vennene mine. Jeg begynte å ta solarium fordi venner og bekjente la ut bilde av den solbrune kroppen sin, jeg tok opp lån til en dyr bil fordi folk la ut bilder av de fine bilene sine og skrøyt "Nypolert bil. Deilig!" osv. Jeg dro faktisk ut på fest kun for å ta bilde av folk jeg var sammen med og deretter legge det ut på facebook. For å skryte av hvor sosial jeg var.

 

 

Er det noen som har latt seg påvirke av facebook eller kjenner seg igjen i denne filmen? Jeg synes den virkelig får frem budskapet og det er påtide folk setter spørsmålstegn til hvordan facebook, instagram og lignende tjenester er med på å påvirke livene våre.

 

Jeg ble så mentalt sliten av å prøve å fremstå som en perfekt person hele tiden at jeg måtte deaktivere hele greia. Men i ettertid får jeg fortsatt mange spørsmål av bekjente om hvorfor jeg ikke er på facebook. De rynker på nesa og tenker sitt når jeg forteller hvorfor jeg ikke er på facebook lengre. Samtidig er det utrolig befriende å ikke behøve å tenke på å måtte legge ut det fineste portrett-bildet man greier å ta av seg selv. Man slipper å tenke på å lage den perfekte middagen og deretter legge bilde ut på facebook.

 

Jeg er i begynnelsen av tjueårene, og når selv jeg klarer å la meg påvirke av facebook i denne grad så blir jeg bekymret for disse tenåringene som vokser opp med dette idag. Kroppsfokuset når nye høyder, aldri før har treningsstudioene vært så stappfulle av tenåringer som prøver fortvilt å få den perfekte kroppen. Flere unger får facebook allerede når de er 10 år gamle, noe som for meg er helt sykt å tenke på. De tar til seg mange forskjellige inntrykk fra intagram og facebook og prøver selv å bli perfekt.

 

Jeg skal ikke virke som en gammel gubbe som sier at alt var bedre før, men når jeg vokste opp var det nesten ingen som hadde internett. Og ja, det var bedre før. Facebook hørte vi ikke om før i 2005. Vi gikk i akkurat de klærne vi hadde lyst å gå i uten at noen dømte oss eller kommenterte det. Var vi feit eller lubben var det ingen big deal. Vi fikk være venner med hverandre uten at utseende skulle bestemme hvem vi fikk være venn med.

 

Mange tenker ikke over at facebook påvirker dem, det skjer i ubevisstheten. Husker dere denne "Hopp i havet"-trenden? Det er egentlig et godt eksempel på hvordan vi prøver å kopiere hverandre. Om det er en bra ting eller ikke får andre diskutere.

 

 

Har du noen gang latt deg påvirke av andres facebook-status eller bilder på facebook/instagram?

 

http://jdrch.wordpress.com/2013/04/18/ignore-facebook-messengers-active-now-or-online-presence-info-its-inaccurate/

 

_____________________________________________________________________________

 

Hei Dette er et veldig viktig tema vi diskuterer nå, bra iniativ!

Jeg har også smålige problemer med sosiale nettverk, og folk som fremstiller sine perfekte liv. Jeg er selv oppvokst i denne "sosiale nettverksperioden" - som du og sikkert er.. Først Blink, Nettby så Facebook.

Mitt største problem er vel likevel dette...

Etter en diskusjon med en kompis begynte vi å lure på hva som egentlig trigger "Sist aktiv" funksjonen i Facebook Messenger (mobil). Grunnen for diskusjonen var at jeg ikke hadde vert pålogget Facebook Messenger en hel dag, men likevel når jeg sjekket fra kompis sin mobil sto det at jeg hadde vert "sist aktiv" for 13 minutter siden.

Og ja, helt ærlig - dette plager meg.

Desverre er Facebook blitt en så stor del av hverdagen at man nermest kan stemples som "overlegen" om man ikke svarer på chatten.

Da plager det meg at Facebook feil-informerer mine venner om når jeg er aktiv på chatten og ikke - uten at det finnes en måte å slå av dette på. Det plager meg også om jeg skriver til noen å ser dem har vert "aktiv for 3 minutter siden" uten at dem har svart meg (spesielt om jeg i tilleg ser at dem har sett meldingen..). Tanker som:

- Hvorfor har dem ikke svart?

- Blir jeg oversett?

- Hva driver dem med?

Først begynte jeg å lure på om jeg var helt tullete som lot dette gå innpå meg. Men når jeg begynte å søke rundt på nettet etter svar, ble jeg nermest skremt av hvor mange mennesker som sliter med det samme som meg, uvissheten og følelsen av å bli oversett - på grunnlag av informasjon som man ikke en gang vet om stemmer eller ikke. Og igjen.... Den enorme kontrollen vi må ha, om hva andre mennesker driver med...

Jeg irriterer meg over at dette faktisk går innpå meg, men ja - det gjør det. Facebook har desverre blitt så stort at det nekter deg alle mulige former for privatliv. Etter min mening er det helt tullete at folk skal se sist du var aktiv på chatten (selv om det ikke en gang er riktig informasjon).

Det er og tullete at andre skal kunne se når man har lest en melding og ikke.

Det er tullete at man skal føle seg oversett om man skriver til noen, personen har lest beskjeden - men ikke svart.

Men jeg må innrømme at jeg er litt overasket når jeg leste lenken over, hvor mange mennekser som lar dette gå innpå seg. Desverre er jeg en av dem.

Jeg føler likevel dette er et litt tabubelagt tema, om hvordan sosiale nettverker faktisk påvirker våres evner til å leve et normalt menneskeliv, hvor man ikke nødvendig vis trenger å ha kontroll hele tiden.

"I know that it seems silly to those of you who say that letting this "last active" feature cause relationship problems is immature, but sometimes when relationships are new and you are still learning about the other person little things like this are not little at all. I can totally understand how it can make someone question the honesty of another person when they say “I didn’t call you cause I went to bed at ten”, and then the Facebook time stamp proves they were actually active on facebook at 10:30, then again at 11, then maybe 11:15. I get it, and I’ve been there. All I can say is take it for what it is, a piece of technology that is relatively accurate, but obviously not perfect."

Hentet fra vedlagt lenke, og det beskriver vel egentlig kanskje en problemstilling vedrørende emnet, som igjen burde være noe å tenke over.

Et annet poeng er hvor tabubelagt dette temaet egentlig er. Om hvem og hvordan man blir påvirket av sosiale nettverk. Jeg ble overasket over at så mange andre opplever lignende problemstillinger som meg selv.

Jeg tror etter hvert at jeg selv må ta grep om dette. Desverre jobber jeg ofte, og langt vekke fra familien så Facebook blir en viktig måte å holde kontakten på. Et alternativ kan jo være å slette de 95% av folk jeg har der som egentlig ikke er nære venner av meg.

Jeg må vel gjerne slette FB messenger også.

Endret 28. juni 2014 av Skipstrixy

[Tormedspikeren]

Men jeg må innrømme at jeg er litt overasket når jeg leste lenken over, hvor mange mennekser som lar dette gå innpå seg. Desverre er jeg en av dem.

Jeg føler likevel dette er et litt tabubelagt tema, om hvordan sosiale nettverker faktisk påvirker våres evner til å leve et normalt menneskeliv, hvor man ikke nødvendig vis trenger å ha kontroll hele tiden.

 

Greia er at ungdom som vokser opp nå er de første menneskene i verdenshistorien som opplever å leve så til de grader med sosiale medier. De er på en måte ufrivillige forsøkspersoner. Jeg er bombesikker på at det gjør noe folk. Mer usikkerhet, frykt for hva folk tror om en, streben etter å bli godt likt, det konstante stresset om å sjekke oppdateringer, "aldri være helt av" osv. osv. Senvirkningene får vi ikke vite før senere.

 

En ting er ihvertfall sikkert: Facebook er godt nytt for psykologbransjen! Kundegrunnlaget kommer ihvertfall ikke til å bli mindre enn det har vært før.

Endret 28. juni 2014 av Tormedspikeren

[Skipstrixy]

 

Men jeg må innrømme at jeg er litt overasket når jeg leste lenken over, hvor mange mennekser som lar dette gå innpå seg. Desverre er jeg en av dem.

Jeg føler likevel dette er et litt tabubelagt tema, om hvordan sosiale nettverker faktisk påvirker våres evner til å leve et normalt menneskeliv, hvor man ikke nødvendig vis trenger å ha kontroll hele tiden.

 

Greia er at ungdom som vokser opp nå er de første menneskene i verdenshistorien som opplever å leve så til de grader med sosiale medier. De er på en måte ufrivillige forsøkspersoner. Jeg er bombesikker på at det gjør noe folk. Mer usikkerhet, frykt for hva folk tror om en, streben etter å bli godt likt, det konstante stresset om å sjekke oppdateringer, "aldri være helt av" osv. osv. Senvirkningene får vi ikke vite før senere.

 

En ting er ihvertfall sikkert: Facebook er godt nytt for psykologbransjen! Kundegrunnlaget kommer ihvertfall ikke til å bli mindre enn det har vært før.

 

 

Jeg kunne ikke vert mer enig med deg. Det er en skremmende utvikling. Barn blir jo lagt ut på Facebook allerede i det de ligger i magen til mor, i form av ultralydbilder,.

 

Som lenken min viste er det flere personer som faktisk lager krangler ut av at man står som "aktiv nå" på Facebook Messenger, selv om realiteten kanskje er en helt annen. Så ille påvirket er likevel ikke jeg, men jeg blir skremt når jeg leser ting som dette:

 

Same here, I’ve had the same problem with my girlfriend. She says she goes to bed around 12 am, but ill go on an hour later and it says she is active. And it periodically jumps from last active 20 minutes ago, or 40 minutes ago, then it says active again, and it continues to do that all through the night. But it is clearly innacurate, and it will still say that they are online even when they are not if they do not log out of facebook on their phone or computer, or if she has apps that are linked with facebook and she gets notifications, it will say she’s online, but it doesn’t neccessarily mean that she is online. I got into so many arguments over it, but don’t ruin your realtionship over something so little, and if she tells you that she is not online and you trust her, then don’t worry about it, a key factor in a relationship is trust.

 

Facebook og det konstante presset om å være tilgjengelig gjør noe med oss - og evnen våres til å stole på hverandre, og jeg tror ikke det er til det positive. I hvert fall ikke for alle av oss.

Endret 28. juni 2014 av Skipstrixy

[Rex96]

I en artikkel jeg nylig leste om teknologi som introduseres i store mengder til mennesker, beskrev forfatteren hvordan sjakk ble kritisert på attenhundretallet. Ungdommen tilbrakte fritiden sin på å sitte inne og stirre på et sjakkbrett uten å snakke med hverandre.

 

Hva var gevinsten av dette? Ikke ga det bedre intellektuelle evner i skolen, ikke ga det noen bedre fysiske evner, ikke ga det noen bedre sosiale evner og hva skulle man egentlig med bedre konsentrasjonsevne? På den tiden var ikke konsentrasjonsevne særlig viktig og heller ikke nødvendig i de fleste arbeidssammenhenger. Den dyktige personen var den som tilbrakte fritiden sin ute i naturen med venner.

 

Lignende kritikk dukket opp da datamaskinen ble masseprodusert. Hva skulle man med en evne til å sitte i konsentrert i flere timer foran et operativsystem?

 

Mennesker er sosiale vesener, og kan anvende sosiale medier for å dele hverandres opplevelser, på en mye mer effektiv måte enn ved å snakke i telefonen. Det er ingen selvsagt sannhet at dagens måte å presentere seg som perfekte i sosiale medier vil vedvare, faktisk vil jeg anta at niåringer som har brukt dette i flere år har et mer avslappet forhold enn de som startet å bruke facebook da de var i tenårene.

 

Så hva skal man egentlig med applikasjoner som gjør det lettere å kommunisere og dele opplevelser med hverandre? Det kan bare framtiden fortelle oss, men jeg har en anelse om at de som har vokst opp med sosiale medier vil kritisere en annen teknologi, eller væremåte, med tilsvarende argumenter.

Endret 28. juni 2014 av Rex96