Gå til innhold

Kan man som kristen be om om at Satan skal omvende seg?


Anbefalte innlegg

Jeg bad enten om dette, eller om at det skulle skje hvis Gud vil, eller noe annet. Det er riktignok i strid med hva som står i Bibelen, men jeg tenker at Gud kan endre sin plan, slik han gjorde med Ninives befolkning:

 

Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så: 2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og tal for den! For deres ondskap er steget op og er kommet for mitt åsyn. 3 Men Jonas stod op og vilde fly til Tarsis, bort fra Herrens åsyn; og han drog ned til Joppe og fant der et skib som skulde gå til Tarsis, og han betalte frakten og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. 4 Men Herren sendte en sterk vind ut over havet, og det blev en stor storm på havet, og skibet var i ferd med å knuses. 5 Da blev skibsfolkene redde og ropte hver til sin gud, og de kastet de ting som var i skibet, ut i havet for å lette skibet. Men Jonas var steget ned i skibets nederste rum og lå i fast søvn. 6 Skibsføreren gikk da til ham og sa: Hvorledes kan du sove så fast? Stå op og rop til din gud! Kanskje den gud vil tenke på råd for oss, så vi ikke går under. 7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jonas. 8 Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Hvad er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvad land er du fra, og hvad folk hører du til? 9 Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, ham som har gjort havet og det tørre land. 10 Da blev mennene grepet av en stor frykt, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For de visste at han flydde fra Herrens åsyn; det hadde han fortalt dem. 11 Og de sa til ham: Hvad skal vi gjøre med dig, forat havet kan legge sig for oss? For havet blev mere og mere oprørt. 12 Han svarte: Ta mig og kast mig i havet! Så vil havet legge sig for eder; for jeg vet at det er for min skyld denne store storm er kommet over eder. 13 Mennene prøvde nu å ro tilbake til land, men de maktet det ikke; for sjøen slo sterkere og sterkere mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa: Å Herre, la oss ikke gå under fordi denne mann skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vilde. 15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet; da holdt havet op å rase. 16 Og mennene blev grepet av stor frykt for Herren, og de ofret takkoffer til Herren og gjorde løfter.

 

Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter. 2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk 3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. 4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. 5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. 6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, 7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! 8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. 9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet. / 10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. 11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.

 

Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så: 2 Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig! 3 Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang. 4 Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet. 5 Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små. 6 Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken. 7 Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann! 8 Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender. 9 Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår. 10 Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

 

Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes. 2 Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde. 3 Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. 4 Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt? 5 Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. 6 Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet. 7 Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet. 8 Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve. 9 Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden. 10 Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt; 11 og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg bad enten om dette, eller om at det skulle skje hvis Gud vil, eller noe annet.

 

Du vet vel strengt tatt hva du ba om?

 

Spørsmålet mitt er: Spør du som troende kristen, eller som ikke troende? I sistnevnte tilfelle, hvorfor?

 

Geir :)

 

Jeg spør som troende kristen. Ditt siste spørsmål kan jeg ikke svare på.

Lenke til kommentar

Hvorfor ber du? Det er helt meningsløst. Det gir absolutt ingen effekt.

 

Eller, det gir jo ikke mening å be til din gud. Men jeg ba til gud om at han måtte la seg drepe av Satan. Og det funket.

Kan du forklare hva du mener med setningen "Og det funket."?

Hvis du er troende kristen, hvorfor ber du? Det gir jo ingen mening.

Jeg har empiri på at det gir mening.

Lenke til kommentar

Du kan be om alt, men jeg tror siden satan har fått sin straff vil himmelen og jorden bli ett og satan være med dem :)Men ikke på samme vis som før ;) Vi har allerede kommet inn i Guds rike:)

 

Takk Herren Din Gud

Endret av Sabell
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis du er troende kristen, hvorfor ber du? Det gir jo ingen mening.

Jeg har empiri på at det gir mening.

 

Hvis jeg hadde ett sett med uendelig kloke guder og gudinner som visste alt, også hva jeg tenkte. Da har de sin plan, sin mening, sin agenda. Og alt jeg er, tenker og ber om er kalkulert med i den planen. Alle mine bønner er tatt med i betraktning lenge før jeg engang var født. Det vil si at å be om noe er meningsløst. Du trenger ikke si noe, tenke noe, ønske noe. Alt du gjør og er vet disse gudene og gudinnene om allerede.

 

Så da gjenstår spørsmålet, hvorfor be? Er ditt ønske noe gudene og gudinnene ikke visste på forhånd?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ett empiripunkt: Jeg ba i et bønnemøte før irene stemte nei til Lisboa-traktaten 12. juni 2008, om at disse måtte få visdom til å fatte den riktige avgjørelse (fritt etter hukommelsen). Dessverre bad jeg ikke om det samme før folkeavstemningen 2. oktober 2009. Et annet empiripunkt: bedt om at det skulle gå bra på prøver. Et tredje empiripunkt: bedt å få tegn slik som Hiskia (han var riktignok veiledet av en profet), for å få bekreftet at jeg er et av de to vitner i Johannes' Åpenbaring.

 

Red. 20.11.16: Ad. det sistnevnte punktet her tar jeg sterk avstand fra dette og dementerer enhver slik påstand på det kraftigste. Antagelsen skriver seg fra en hendelse i 2011 der jeg forledet meg til å tro at jeg kunne teste en vill og søkt hypotese om dette med samme fremgangsmåte som Hiskia (Esekias) og apostlene som bad Gud om tegn på gitte hendelser og tok utfallene som svar på Gud. Men her var forholdene annerledes: I Hiskias tilfelle var utfallet han fikk, det klart minst sannsynlige (2 Kong 20,10), og angikk "bare" et spørsmål om hans levetid. I apostlenes tilfelle (Apg 1,20ff) så man seg nødt til å velge en erstatning for Judas, og utfallene Mattias kontra Justus er "symmetriske" på en helt annen måte enn en fantastisk hypotese som "Jeg er et av de to vitner" (1) kontra "Jeg er ikke et av de to vitner" (2). Et viktig tegn på at noe er fra Gud, er vel at man får en fred for noe, ikke bare et tegn. I en form er dette en stor synd (3 Mos 19,23), men her søkte jeg det fra Gud med et oppriktig hjerte med tanke på "Hiskia-logikken". Men Gud gav meg aldri noen varig fred for dette; tvert om førte både hendelsen i 2011 og gjenopptagelsen av hele denne historien i 2014 til store problemer for meg. Min dementi av dette må altså formelt forstås som "ikke grunnlag for å hevde (1)", men vi kan vel legge til at det statistisk er meget lite sannsynlig ...

 

Red. red: 19.12.16: Litt mer utfyllende om tankegangen: http://hermeneutics.stackexchange.com/questions/631/was-it-typical-to-cast-lots-like-in-acts-126. Men jeg har bedt til Gud angående dette etter den gudsopplevelsen jeg mener å ha hatt der jeg mener Gud gav meg det svar på mitt spørsmål at jeg er et av de to vitner i Johannes' åpenbaring, og det kan hende at jeg har bedt om å bli frasagt et eventuelt profetkall. Derfor er svaret på spørsmålet om hvorvidt (1) stemmer, "jeg vet ikke", men det var jo svaret før hele denne historien dukket opp også. Men la meg virkelig gjenta at hele denne fremgangsmåten slik jeg ser det nå, ikke har noen plass i den nye pakt, som også svaret på Hermeneutics Stackexchange indikerer. Konsekvensene av om (1) skulle være riktig, vil jo for egen del være ganske dramatiske, så jeg tenker vi lar det være med dette i denne omgang.

 

Red. red. red. 03.03.17: Jeg dementerer den fikse ideen i tittelen på forumtråden. Den var naiv.

Endret av 29989
Lenke til kommentar

Om jeg ber om at sola skal stå opp imorgen og sola imorgen står opp, er det empiri?

 

Om jeg ber om at det skal regne imorgen, og det regner, er det empiri?

 

Hva om jeg ber om at det skal regne imorgen, også blir det sol istedenfor. Er det empiri?

 

Det har gått bra for meg på mange eksamener uten at jeg har bedt. Er det empiri?

 

Hva hvis det regner imorgen uten at jeg har bedt om det, er det empiri?

 

Er det empiri kun dersom det du ber om skjer? Er det empiri dersom det du ber om ikke skjer?

 

Dette er kritiske spørsmål som vil knekke overtroen din i biter. Hvis du er så ærlig å svare på dem.

 

Hvis du heller vil beholde den irrasjonelle troen din kan du jo ignorere kritiske spørsmål og unnskylde deg med flåsete sitater fra en eller annen religiøs bok.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Dersom du med fri vilje kan be fordi dine guder og gudinner ikke kjenner dine tanker, så vil bønnen kun ha effekt for deg selv. Du ber kun for deg selv. En uendelig klok gud eller gudinne har allerede kalkulert alle mulige alternative hendelsesforløp og vet det beste utfallet av alt. Hva du ber om vil ikke endre dette. Men det kan endre ditt forhold til deg selv.

 

Det paradokset høres ut som on noen vil ha i pose og sekk. "Guden min skal både være allmektig men også gjøre endringer basert på hva jeg ønsker".

Lenke til kommentar

Om jeg ber om at sola skal stå opp imorgen og sola imorgen står opp, er det empiri?

 

Om jeg ber om at det skal regne imorgen, og det regner, er det empiri?

 

Hva om jeg ber om at det skal regne imorgen, også blir det sol istedenfor. Er det empiri?

 

Det har gått bra for meg på mange eksamener uten at jeg har bedt. Er det empiri?

 

Hva hvis det regner imorgen uten at jeg har bedt om det, er det empiri?

 

Er det empiri kun dersom det du ber om skjer? Er det empiri dersom det du ber om ikke skjer?

 

Dette er kritiske spørsmål som vil knekke overtroen din i biter. Hvis du er så ærlig å svare på dem.

 

Hvis du heller vil beholde den irrasjonelle troen din kan du jo ignorere kritiske spørsmål og unnskylde deg med flåsete sitater fra en eller annen religiøs bok.

Hvis bønnene motsier seg selv, får jeg ikke svar.

Lenke til kommentar

Hvis bønnene motsier seg selv, får jeg ikke svar.

Det er ikke svar på noe av det jeg spurte om. Hvilke eksempler har jeg gitt som motsier seg selv?

 

Hva er en profeti?

 

Hvordan vet man at en profeti er en profeti?

 

Hva skiller en profeti fra gjetning?

 

Om jeg ber om at sola skal stå opp imorgen og sola imorgen står opp, er det empiri?

 

Om jeg ber om at det skal regne imorgen, og det regner, er det empiri?

 

Hva om jeg ber om at det skal regne imorgen, også blir det sol istedenfor. Er det empiri?

 

Det har gått bra for meg på mange eksamener uten at jeg har bedt. Er det empiri?

 

Hva hvis det regner imorgen uten at jeg har bedt om det, er det empiri?

 

Er det empiri kun dersom det du ber om skjer? Er det empiri dersom det du ber om ikke skjer?

 

Jeg forstår veldig godt om du ikke ønsker å svare på disse spørsmålene. Kritisk tenkning tar knekken på irrasjonell overtro. Men jeg ser veldig gjerne at du utfordrer meg og svarer ærlig på spørsmålene.

Endret av Abigor
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva er en profeti?

Profeti, forutsigelse; spådom.

Hvordan vet man at en profeti er en profeti?

Hukommelsen kan være en kilde til visshet om dette. [ufullført] (I)

Hva skiller en profeti fra gjetning?

Hypotese, en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.

Om jeg ber om at sola skal stå opp imorgen og sola imorgen står opp, er det empiri?

Jeg har aldri (? (?)) bedt om dette, så det får du spørre noen andre om.

Om jeg ber om at det skal regne imorgen, og det regner, er det empiri?

Samme svar som ovenfor.

Hva om jeg ber om at det skal regne imorgen, også blir det sol istedenfor. Er det empiri?

Hvis jeg har motsagt meg selv i mine bønner, er det empiri ((kanskje internalisert)). (II)

Det har gått bra for meg på mange eksamener uten at jeg har bedt. Er det empiri?

Ja.

Hva hvis det regner imorgen uten at jeg har bedt om det, er det empiri?
(I)

Er det empiri kun dersom det du ber om skjer? Er det empiri dersom det du ber om ikke skjer?

(I)-(II)

Lenke til kommentar

Jeg har aldri (? (?)) bedt om dette, så det får du spørre noen andre om.

Men om du hadde bedt om det? Spørsmålet som ble stilt forutsetter ikke at du hadde spurt om dette. Spørsmålet var dersomom jeg hadde bedt om dette.

 

For du sier at hendelser du ber om som inntreffer er empiri.

 

Du er en person p. Du ber om en hendelse h. Hendelse h kan enten gå i oppfyllelse eller ikke. Så da er jo naturligvis spørsmålet knyttet til:

 

Om en person p ber om en hendelse h, er det empiri hvis hendelsen inntreffer? Er det empiri hvis hendelsen ikke inntreffer? Er det empiri uavhengig av p? Er det empiri uavhengig av h? Er det empiri uavhengig om h inntreffer eller ikke?

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...