Den store liberalisme-tråden - Diskusjon rundt liberale ideer

[Shruggie]

Lite sannsynlig? Er du klar over hvor mange store firmaer som går til retten i nøyaktig den jurisdiksjonen de forventer best behandling av dommeren? Dette gjelder ikke bare i Norge og USA, men internasjonalt. Japanske firmaer blir saksøkt av amerikanske firmaer i england bare fordi den dommeren det gjelder har en historie om å finne i favør av saksøker i denne typen saker.

[Gjest Slettet+9871234]

5. At taperen betaler dommeren

 

1. Forutsetter det at dommeren ikke kan kjøpes?
2. Hva om taperen ikke har penger?
3. Hvem skal sikre dommerens upartiskhet?

6. At partene betaler 50/50

 

1. Hvem ville da ta en sak til retten?
2. Vil ikke det prise noen ut av markedet?
3. Favoriserer ikke det de pengesterke?
4. Indirekte kan man da kjøpe dommere. Det som er en formue for meg er lommepenger for Kjell Inge Røkke.

PS. Ditt alternativ nr.4 er dagens situasjon

 

Hvor? Forklar og utdyp.

 

Endret 4. mars 2015 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Om noen angiper deg, eller forsøker å stjele noe fra deg idag er det ikke nødvendig å vente på dommeren. I ett fritt samfunn vil der ikke være noen tidsbegrensing på denne retten til selvforsvar.

 

Hvem skal avgjøre hva som er selvforsvar?

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg skal nå se om jeg greier å løse følgende oppgave.

 

Før vi er ferdige med denne tråden skal jeg bevise at noen her inne er pratmakere.

 

Det er ikke tull, jeg mener virkelig bevise så vel i logisk som i sannsynlighetsteoretisk forstand.

[Skatteflyktning]

 

Lite sannsynlig? Er du klar over hvor mange store firmaer som går til retten i nøyaktig den jurisdiksjonen de forventer best behandling av dommeren? Dette gjelder ikke bare i Norge og USA, men internasjonalt. Japanske firmaer blir saksøkt av amerikanske firmaer i england bare fordi den dommeren det gjelder har en historie om å finne i favør av saksøker i denne typen saker.

Du beskriver systemer som tillater at man ikke enes om en dommer for å påstå at det er sannsynlig at man ikke vil enes om en dommer?

 

Dine eksempler er vel heller beskrivende for problematikken rundt systemer der man ikke trenger å enes om noen dommer, eller?

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

 

 

 

5. At taperen betaler dommeren

[*]Forutsetter det at dommeren ikke kan kjøpes?

Nei, det problemet ved dagens system gjenstår å løse. Ett fritt samfunn er intet Nirvana eller Utopia som løser absolutt alle dagens problemer, men det løser kun noen av dagens problemer men desverre ikke dette.

 

 

[*]Hva om taperen ikke har penger?

Da får han jobbe for å betale for seg

 

[*]Hvem skal sikre dommerens upartiskhet?

I motsettning til dagens system der den ene part, staten, påstår å sikre dommerens upartiskhet i rettsaker som staten selv er part i tvisten, så vil upartiskhet sikres ved at begge parter enes om en dommer som begge anser som upartiske. (Ingen part vil vel frivillig godta en dommer som de ser på som partisk til den andre part i en tvist, eller?)

 

 

 

 

 

6. At partene betaler 50/50

[*]Hvem ville da ta en sak til retten?

Den som er misfornøyd med hva som har hendt vil jeg tro

 

 

[*]Vil ikke det prise noen ut av markedet?

Konkurranse innen dommertjenester vil vel heller føre til bedre kvalitet og lavere priser, samt større variasjon på type tjenester.

 

 

[*]Favoriserer ikke det de pengesterke?

Nei, jeg forespeiler meg at regningen deles om avgjørelsen ikke går i noens favør.

 

 

 

[*]Indirekte kan man da kjøpe dommere. Det som er en formue for meg er lommepenger for Kjell Inge Røkke.

Da er det mer penger å hente ved å saksøke Røkke, enn å saksøke deg. Og for dommeren muligens høyere fortjeneste ved å dømme Røkke enn ved å dømme deg. Det kan dermed kanskje sies at systemet er noe ugunstigere for de rike, men det er jo noe man liker i Norge.

 

 

 

 

PS. Ditt alternativ nr.4 er dagens situasjon

Hvor? Forklar og utdyp.

"All makt i denne sal!" Norge følger ikke maktfordelingsprinsippet, man har parlamentarisme i Norge.

 

Fra din egen side (nice job )

 

 

Mange har trodd at vår Grunnlov ble inspirert av Montesquieu. Denne oppfatningen korrigeres av Eirik Holmøyvik i hans doktoravhandling.

Fra linken til sammendraget av doktoravhandling til Eirik Holmøyvik.

 

 

Sist, men ikkje minst: Når vi snakkar om maktfordelinga i Eidsvollgrunnlova er det vanleg å knyte den til den franske filosofen Charles de Montesquieu og verket De lesprit des lois. Avhandlinga viser at det ikkje er riktig. Tvert om må grunnlova lesast som ei avvising av den maktfordelingsmodellen Montesquieu føreslo. Grunnen er at modellen var i strid med det i 1814 grunnleggjande idealet om folkesuverenitet.

 

 

 

Om noen angiper deg, eller forsøker å stjele noe fra deg idag er det ikke nødvendig å vente på dommeren. I ett fritt samfunn vil der ikke være noen tidsbegrensing på denne retten til selvforsvar.

 

Hvem skal avgjøre hva som er selvforsvar?

Akkurat som idag er det noe du selv må finne ut av, samt ta konsekvensene av om du tar feil. Endret 4. mars 2015 av Skatteflyktning

[Shruggie]

 

Lite sannsynlig? Er du klar over hvor mange store firmaer som går til retten i nøyaktig den jurisdiksjonen de forventer best behandling av dommeren? Dette gjelder ikke bare i Norge og USA, men internasjonalt. Japanske firmaer blir saksøkt av amerikanske firmaer i england bare fordi den dommeren det gjelder har en historie om å finne i favør av saksøker i denne typen saker.

Du beskriver systemer som tillater at man ikke enes om en dommer for å påstå at det er sannsynlig at man ikke vil enes om en dommer?

 

Dine eksempler er vel heller beskrivende for problematikken rundt systemer der man ikke trenger å enes om noen dommer, eller?

Nei, eksempelet beskriver problematikken rundt at de mektige gjør som de vil med de svake og ingen kan gjøre noe med det.

Du vet, det du prøver å få til.

[Skatteflyktning]

 

Nei, eksempelet beskriver problematikken rundt at de mektige gjør som de vil med de svake og ingen kan gjøre noe med det.

Du vet, det du prøver å få til.

Stemmer, jeg prøver å gjøre noe med det ved å foreslå endringer som vil bedre situasjonen, og du tror du kritiserer mine endringer ved å påpeke de problemer som dagens system innehar.

 

Selvmål!

[Shruggie]

 

Nei, eksempelet beskriver problematikken rundt at de mektige gjør som de vil med de svake og ingen kan gjøre noe med det.

Du vet, det du prøver å få til.

Stemmer, jeg prøver å gjøre noe med det ved å foreslå endringer som vil bedre situasjonen, og du tror du kritiserer mine endringer ved å påpeke de problemer som dagens system innehar.

 

Selvmål!

 

Så du mener du har et system som verner om de små bedre enn i dag. Greit, bevis det.

Endret 4. mars 2015 av Shruggie

[Amoralsk]

Hvorfor ber du om beviser når det sier seg selv at han ikke kan oppdrive det?

 

Det sier seg selv at folk vil få det bedre med mer frihet, jo færre folk som kan forhindre deg i å gjøre hva du vil, jo bedre er det. At folk plutselig skal få en mer usympatisk side med en gang de får mer frihet er spedbarns-logikk.

Endret 4. mars 2015 av LimeCanes

[Shruggie]

De får ikke en usympatisk side, de HAR en usympatisk side! Tror dere det aldri var vold i verden før staten ble oppfunnet?

[Amoralsk]

Jo, men det ble sporentreks langt mer vold og tvang med en gang staten begynte å gi folk rasjonelle grunner til å være drittsekk.

[Shruggie]

Det er en ekstraordinær uttalelse som krever ekstraordinært bevis.

[Skatteflyktning]

Hvorfor ber du om beviser når det sier seg selv at han ikke kan oppdrive det?

 

Det stemmer ikke nødvendigvis, medmindre man med bevis kun referer til empiri, og ikke er villig til å akseptere logikk (eller inkludere tvister med staten blandt de problemene som dagens system har).

 

Spørsmålet er nå hva Shruggie vil anse som akseptabelt bevis, men klart det vil ikke overraske om han ber om noe som er umulig å oppdrive samt nekte for at det skal være mulig å gjøre forsøk som kan skaffe bevis.

Endret 4. mars 2015 av Skatteflyktning

[Shruggie]

Empiri på et teoretisk system vil selvsagt være utrolig vanskelig å skaffe, med mindre Minecraft utvikler seg kraftig ;p

 

Neida, negativt bevis er nok det enkleste - bevis at problemene som er i dag er på grunn av at staten eksisterer, og du vil være langt på vei mot bevis på at problemene forsvinner med staten. Det er ikke 100%, men bedre enn ingenting.

Logikk har ingenting i samfunnsfag å gjøre ;p

 

Edit: Evt. kan du gjerne komme med forslag til strategi for bevisføring selv. Det er jo greit å bli enige om premissene før vi kaster bort masse tid og energi på å snakke forbi hverandre :|

Endret 4. mars 2015 av Shruggie

[тurbonєℓℓo]

 

Det forklares godt her:

http://forskning.no/biologi-politikk-psykologi-sosiale-relasjoner-sosiologi/2013/06/patologisk-altruisme

Tar et ørlite utdrag:

"Problemet, skriver Oakley, er at en slange har snodd seg inn i altruismens paradis. Den frister oss med søte forestillinger om egen fortreffelig godhet. Narscisismen, egenkjærligheten, er snillismens beste venn, mener hun, og knyter koblingen sammen helt ned i biokjemien. Oxytocin er på sett og vis fariseerhormonet. Det gir oss belønning når føler oss edle og gode. Men oxitocin øker også misunnelse, selvgodhet og skadefryd, ifølge Oakley. "

Det åpenbare spørsmålet da er: Kan ikke også egoister være narsissister, og dermed få nøyaktig det samme slangebesøket som altruistene? (Edit: Se det uthevede i sitatet.)

 

Hvis de oppfatter seg selv på samme måte.

En rasjonell egoist vil neppe se på seg selv som overmåtelig god person. Det er det altruister som gjør.

Altruister som ser på seg selv som godhetens selv. Og det kan bli litt mye av og til. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Problemet oppstår når altruisten tror han vet hva som er best for andre. Egoisten vil først og fremst sørge for seg selv og sitt eget liv, for selv å ha det bra. Ta utgangspunkt i det. Så vil han hjelpe folk fordi han da vil bli godt likt, og dette vil få gode resultater.

 

Altså den rasjonelle egoisten handler ikke ut i fra pliktetikk. Han handler ut i fra egeninteresse. Det er snakk om at han er bevisst på det han gjør. En altruist vil jo mene at sitt eget liv nærmest er av sekundær verdi: Andres liv er mer verd enn sitt eget. Et politisk system burde ikke basere seg på altruisme. Det burde basere seg på at alle har lik verdi og hvert enkelt individs liv er av høyeste verdi. Altruismen er åpen for å ofre folk for det felles gode. Innen kommunistisk tankegang så gikk det for eksempel ut på å ofre de rike (ved å tilintetgjøre dem) slik at arbeiderne kunne få det bedre, altså massene.

 

Og Hitler mente at alt ville bli så mye bedre uten jødene, og var villig til å ofre dem. Dette er altruismens idealer i praksis. Intensjonen var helt sikkert i utgangspunktet god i begynnelsen for alle despoter, men så blir de så høye på sin egen godhet, at de ser seg blind på den, og da kommer slangen snikende inn i altruismens paradis. Rasjonelle egoister har et annerledes utgangspunkt, som er mye mer bevisst enn altruistenes. Altruistene vil ha svært høye tanker om seg selv og sin egen varme og godhet. Mens de rasjonelle egoistene vil sannsynligvis ha et mye mer objektivt og nøktern oppfatning av seg selv. Og et mye mer virkelighetsnært.

 

 

Det spørs det da. Det endte opp med at han skøyt seg selv, sin egen kone (...)[/size][/background]

Spørs om dette lå i hans rasjonelle egeninteresse...

Siden alt var tapt, så kanskje det, siden det åpenbare alternativet var krigsrett og henrettelse i alle fall. (Edit: Han skjøt ikke sin kone, hun tok gift.)

 

Ja det er sant. Liten detaljefeil der, men poenget er det samme.

Det er ikke rasjonelt og det ligger ikke i egeninteressen, å bli en narkoman sinnatagg av en diktator.

Det er ikke rasjonelt å se på seg selv som en far (slik som mange på vårt eget storting også gjør) som skal rettlede befolkningen som nasjonen var barna. Det som er rasjonelt er å være langsiktig, og som fremmer et godt liv. Han fikk ikke noe godt liv: Han levde et voldsomt liv, brukte narkotika, gikk til krig mot verden. Han kunne umulig ha det godt med seg selv heller. Det som blir sagt om han, er at han ville handle til Tysklands beste. Han skulle redde den ariske rasen, osv. Dette er altruistisk. Altruisme er her å handle til det beste for andre (...) i alle fall det man TROR er det beste for andre. Egoismen tar utgangspunkt i egen velferd, man kjenner seg selv best. Sine egne behov best osv. Derfor vil et etisk system basert på rasjonell egoisme fungere bedre det totalt motsatte.

 

 

 

Poenget er at han [Hitler] i utgangspunktet ville handle til det beste for sitt folk, og dette innebar å fjerne det han mente var problemet i Tyskland.

Men han [Pol Pot] mente det var nødvendig for å oppnå målet: et fantastisk kommunistisk samfunn der alle levde i sus og dus. Målet helliger midlene. Han handlet i altruistisk tro. Som sagt er det negativ og positiv egoisme.

Nei. Dette er påstander, og kontroversielle sådanne. Kanskje var de bare maktsyke diktatorer. Og slike har vi hatt på den andre siden også: Pinochet var vel i utgangspunktet en nyliberalist som i tilhengernes øyne bare grep til diktatorisk makt for å redde folk og land fra en verre skjebne.

 

Ja Pinochet handlet her altruistisk: Han ville redde folk og land fra en verre skjebne...

Kanskje de var bare maktsyke sier du. Det kan godt være. Men altruismen la grunnlaget for dette.

Da mener jeg ikke nestekjærlighet, jeg mener altruismen. Altruisme er altruisme, mens nestekjærlighet er nestekjærlighet. Nå kan man vel bli litt for nestekjærlig også, og ønske å bestemme på vegne av folk til folks beste, mot deres vilje.

 

 

Var han en reell altruist eller maktsyk og grep sjansen...? Edit: Var han en rasjonell egoist, kanskje, som satte seg selv først?

Din egen beskrivelse motsier det du sier her.

Du skrev at han "Han var vel i utgangspunktet en nyliberalist (...) som grep diktatorisk makt for å redde folk. De fleste diktatorer jeg har hørt om, er beskrevet som mennesker som har forsøkt å "redde" folket sitt fra noe. Når man skal redde et folk, ved å bruke sånne metoder, så handler man sterkt irrasjonelt, og altruistisk. Handlet de altruistisk slik du tolker altruismen? Neppe. Men jeg siterer følgende siden den samme diskusjonen som vi har her, er blitt diskutert før:

 

It does not matter what it means "for most". The term altruism is defined by Comte: period. Altruism sets the standard of value: others. Nobody can live by the morality of altruism completely, because it would soon mean death for any living organism. You are not supposed to be a consistent altruist, because the proponents intend to cash in on your guilt.

 

(...)

 

og:

Rand did not make up the definition of altruism. "The term altruism was coined by the French philosopher and sociologist Auguste Comte (1798–1857). Derived from the Italian word altrui, meaning "to others" or "of others," "altruism" was introduced as an antonym for "egoism"." Altruism literally means "other-ism", a philosophy based upon anyone other than *self*.

 

 

 

Du kan si det sånn at Hitler var en irrasjonell egoist som forlangte total lydighet. Befolkningen var altruistiske, og handlet i mot sine egne interesser. De følte seg pliktige til å adlyde føreren, og handlet på hans vegne. Det er altruistisk. Hitler så på seg selv som en Far, og på sitt folk som barn som han måtte rettlede. Han ville jo innføre paradis på jord. Han ville felleskapets beste. Altså det felleskapet som han anså som sitt folk: Det germanske folket.

Igjen, dette er påstander om Hitlers motiver. Du kan selvsagt si det sånn, jeg gjør det ikke. Og nei, den tyske befolkningen handlet ikke altruistisk, da hadde de hjulpet jøder og andre forfulgte selv om det gikk ut over dem selv. De handlet derimot rasjonelt og egoistisk for å redde sitt eget liv og i den tro at de bedret sin egen velstand, selv om det var på andres bekostning. (Edit: Ikke bare jøder, men også politiske motstandere av eget "folk".)

 

Nei, de gjorde sin plikt, fordi det var deres plikt.

Flertallet var influert av de samme ideene som Hitler.

De mente at verden ville bli et bedre sted uten jøder, akkurat som enkelte venstreradikale i dag mener at verden ville vært bedre uten Israel, og de mest ekstreme: Jødene. Om dette vil gå ut over jødene, om jødene blir slaktet ned som et resultat av at de trekker seg osv. det bryr de ofte seg katta om: Målet helliger midlene. Jeg har sett at ekstremistiske muslimer i venstreorienterte demonstrasjoner skrek: Vi vil ha hitler tilbake; Død over jødene. Hvis en islamistisk diktator dukker opp, og han vil handle til sitt "folks" beste selv om dette kan koste ham livet, så vil han nødvendigvis handle altruistisk.

 

 

 

 

Nei. Den er ikke gal. Vi forholder oss til en annen begrepsteori enn deg dvs. en teori om sammenhengen mellom det som eksisterer i virkeligheten og våre abstraksjoner fra det som er observert.

Og det er den begrepsteorien - i hvert fall slik du fremstiller den - jeg ikke kjøper.

 

Og jeg kjøper ikke din begrepsteori.

 

Jeg vil sitere følgende til den akkurat det:

You can look up one concept in three different sources and get three definitions for that concept. THAT is why defining one's terms is so important. It's for the sake of clarity in communicating an idea. There are a lot of subjective definitions floating around out there. "Cucumber" has an entirely different meaning, to a porn star...

 

 

 

 

Altruisme: Handle ut i fra andres interesser.

Egoisme: Handle ut i fra sine egne interesser.

Fortell meg hva som er feil med dette..

Ingenting.

 

Geir

 

Nettopp.

Altruisme er det stikk motsatte fra egoisme.

 

Det Jesus preker i Bergprekenen er altruisme: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham.» (Matt 5,39-41.)

 

 

Altruisme er altså å handle i mot sine egne interesser for å fremme andres interesser.

Den krever offer. Noe man kan se fra historien ikke har sett så veldig pent ut. Kan oversettes slik: Selv om Hitler gjør noe ondt mot dere [jøder] så skal dere ikke sette dere i mot ham... (...) <

 

Islam og kristendommen er basert på altruisme: Du skal underkaste deg Gud og religionen, og handle ut i fra gudens og de religiøse ledernes vilje. Dette er otherism, altså altruisme, som da handler om at man skal tjene andre primært, fremfor seg selv og egen velferd. Tjener man seg selv og sin egen felferd, så handler man ut i fra rasjonell egeninteresse.

Endret 4. mars 2015 av тurbonєℓℓo

[Skatteflyktning]

Neida, negativt bevis er nok det enkleste - bevis at problemene som er i dag er på grunn av at staten eksisterer, og du vil være langt på vei mot bevis på at problemene forsvinner med staten. Det er ikke 100%, men bedre enn ingenting.

 

Ett av problemene som har blitt nevnt gjentatte ganger er om en av partene velger og lønner domstolene.

 

I tvister med Staten er dette ett problem idag, i tillegg til at Staten selv skriver lovene, hvilket gjør at de iblandt reverserer bevisbyrden når det passer dem (skattesaker), eller velger å holde sine bevis hemmelige for den tiltalte (terrorsaker).

 

Om du eliminerer Staten vil disse problemene forsvinne naturlig nok, de kan selvsagt også elimineres ved å følge Montesquieus maktfordelingsprinsipp isteden for det norske "All makt i denne sal!"

 

Dog der er andre problemer som den manglende likhet for loven mellom Kongens menn og Jørgen Hattemaker, som man selvsagt kan rette opp ved lovendringer, men da vil selve maktmonopolet kollapse om man innfører likhet for loven (i betydningen av at de samme handlinger er straffbare uansett HVEM som gjør de, eller hvem vedkommende jobber for).

 

Klart vanskeligheten som jeg og andre som foretrekker ett fritt samfunn er ikke så mye å påpeke de problemene som man blir kvitt, som å kunne bevise at de problemene endel inbiller seg at vil oppstå ikke er vil skje, eller i det minste ikke vil være værre en de eksisterende (Hobbesian fear).

[Shruggie]

Det argumentet godtar jeg umiddelbart når du beviser at dommere nødvendigvis blir påvirket av forholdet til staten. Og det har ingenting med det jeg snakket om, som er forholdet mellom de mektige og de svake.

[Amoralsk]

Det er en ekstraordinær uttalelse som krever ekstraordinært bevis.

Enkelt.

 

- en stat åpner for at jeg kan sleike nok ræv og lyge nok til å få en posisjon i politikken. Der kan jeg med nok trynefaktor, litt små bestikkelser her og der og litt pynting på statistikker få gjennomslag på forslag som begrenser andres frihet dersom det er til fordel for meg

- jeg trenger heller ikke være politiker. Jeg kan med min stemme bidra til å ødelegge for andre. Jeg kan utnytte demokratiet til å stemme mot folk jeg ikke liker, for eksempel stemme på partier som hater homser og narkomane

- er jeg uteligger som bruker alle pengene mine på heroin, er det rasjonelt og fornuftig av meg å drepe en unge. Med lang fengselsstraff er jeg sikret statlig velferd i mange år, fremfor å behandles som en hund sammen med resten av nærkisene

- jeg kan søke om pressestøtte for å spre propaganda

- jeg kan mobbe en jeg ikke liker uten å straffes for det, loven beskytter meg

- jeg kan nave mens jeg selger dop til barn, Nav-pengene finansierer varekostnaden og overskuddet vil aldri bokføres

- jeg kan som politiker stemme for økt alkoholavgift og samtidig selge hjemmebrent på fritiden. Vinn-vinn

Endret 4. mars 2015 av LimeCanes

[тurbonєℓℓo]

 

 

Jeg har laget dette lange blogginnlegget som forklarer hvorfor jeg mener som jeg gjør.

Forøvrig er hele bloggen min her en forklaring for hva jeg mener og hvorfor:

 

http://turbonelloliberalismen.blogg.no/1404392822_hvorfor_stemme_p_et_k.html

Siden du er tilhenger av den klassiske liberalismen, vil jeg gjerne ha ditt syn på det Wikipedia skriver om

• Utilitarianism
• Political economy (Har du lest noe av eller om Oskar Lange, for eksempel boken Political Economy?)
• Free trade and world peace og i den relasjon dette temaet

Mitt syn på utiltarisme?

Jeg er usikker på hvordan jeg forholder meg til det.

Det er en form for altruisme der flertallets gode blir vektlagt og ikke individet.

Det er flertallets nytelse eller vell being som er viktigst. Jeg er ikke enig i det.

På det mest ekstreme vil utilitarismen si at det er greit at en kvinne voldtas dersom flertallet får det godt som et resultat. La oss si at ti mannfolk voldtar en kvinne, og de nyter dette alle sammen, mens kvinnen ikke, så vil det ut i fra et utiltaristisk syn være greit. Jeg er som sagt tilhenger av rasjonell egoisme. Altså egoismen, som et samfunnsystem så vektlegger det individets rettigheter. Det er ikke flertallets beste som er det helt sentrale, men det er individets rettigheter og friheter.

 

Dets rett til å leve i fred, og frihet fra vold, så lenge en da selv respekterer andres rett til det samme. Altså er jeg for et sterkt individualistisk samfunn der det enkelte individ står sterkt, og får bestemme over sitt eget liv, sine egne penger, og sin egen eiendom. Jeg mener at det vil føre til at folk får det bra. Jeg er på flere måter altruist/utiltarist etter TWFAs definisjon - men tar avstand fra den filosofiske standpunktet som sier at ens eget liv bare er verd noe om man tjener andres interesser, eller flertallets beste i utiltarismen.

 

Jeg har ikke lest noe fra Oskar Lange. Tenkte å lese litt på wikipedia etter å ha svart deg nå.

Får så mange boktips om dagen, at jeg klarer umulig å lese alt. Jeg har også litt vansker med å sette meg ned å lese en bok så lenge jeg har internett, men har lyst til det.

 

 

Dernest håper jeg du kan svare på dette:

• Vet du hva en nyttefunksjon er og hvordan konsumentene tilpasser seg i en markedsøkonomi?
• Hva en velferdsfunksjon er og hvordan individenes nyttefunksjon inngår i velferdsfunksjonen?
• Hva paretoptimalitet er og hvordan det er relatert til velferdsmaksimum?

Det meste av dette bør du som klassisk liberalist kunne svare godt på.

 

Kan hende at jeg bør det. Jeg antar at det er mulig å finne det ut i alle fall

Kan du forklare det?

 

 

Fortsettelse. Kommenter følgende utsagn:

 

 

 

Marginalists and the roots of neoclassical economics

 

Augustin Cournot and Léon Walras built the tools of the discipline axiomatically around utility, arguing that individuals sought to maximize their utility across choices in a way that could be described mathematically.[17] At the time, it was thought that utility was quantifiable, in units known as utils.[18] Cournot, Walras and Francis Ysidro Edgeworth are considered the precursors to modern mathematical economics.[19]

 

Kilde: Mathematical Economics.

 

Litteratur på matematisk økonomi for de som ønsker det:

 

http://www.amazon.com/Mathematical-Economics-Akira-Takayama/dp/0521314984/

 

http://www.amazon.com/Mathematical-Economics-Jeffrey-Baldani/dp/0324183321/

 

Mer...

 

Så et spørsmål til slutt: Mener du matematisk økonomi er objektiv eller ikke?

 

Jeg har ikke noen mening om det. I alle fall ikke enda.

Skal sjekke ut lenkene dine.