Feature: – Jeg hæler ikke Final Fantasy

[Realzi]

FF 7 var episk og atmosfæren blandet med musikken var himmelsk.

 

Derfor alle elsker det spillet.

 

Få som har klart skapt 4 timer med bare gode sanger til et spill, og så igjen gjøre det samme 2 ganger til, i samme konsoll generasjon.

Nobuo Uematsu er helt konge.

 

Vil heller si at de som ikke liker Jrpg rett og slett har en ukultur måte og tenke på.

Eller rett og slett ikke gidder og åpne seg for andre kulturer.

Kom med en forklaring neste gang istedet for (alt Asia lager er dritt), da er det ingen som tar dere seriøse.

 

Hvor mange ganger hører vi ikke om spiky hair og hentai porno, de mest uvitende kommentarene er hvor de slanger alle Jrpg spillet i samme bås, jeg må le. snakk og og være trangsynt.

 

Glemte og si genial Feature! XO elsker disse tingene.

Endret 18. mars 2014 av Realzi

[Husam]

 

Vil heller si at de som ikke liker Jrpg rett og slett har en rasistisk måte og tenke på.

 

Haha! God natt.

[Realzi]

 

 

Vil heller si at de som ikke liker Jrpg rett og slett har en rasistisk måte og tenke på.

 

Haha! God natt.

 

Hadde du noe meningsfullt og si?

Selvfølgelig har man problemer når man setter alle asiatiske spill i bås og sier det er dritt uten og forklare seg engang, de har sikkert ikke prøvd spillene engang.

[Husam]

 

Hadde du noe meningsfullt og si?

 

Selvfølgelig har man problemer når man setter alle asiatiske spill i bås og sier det er dritt uten og forklare seg engang, de har sikkert ikke prøvd spillene engang.

 

 

 

Det å si at alle som misliker JRPG er rasister er så idiotisk at jeg ikke klarte å la være å kommentere det. Jeg er en av de som synes JRPG-historier som regel er enten kjedelige eller direkte pinlige, men det er selvsagt ikke på grunn av en "rasistisk tankegang," som du beskylder meg for. De siste to innleggene dine er for øvrig langt mer fordumsfulle enn noen andre innlegg jeg har lest i denne tråden, så det er på tide å legge merke til bjelken i ditt eget øye. Og siden det er sånn tålelig on topic kan jeg skrive ned de hovedpunktene jeg kommer på som jeg misliker med historiene i japanske rollespill:

 

- Historiefortellingen er som regel ekstremt lite effektiv og superkjedelig. Det meste fortelles ofte gjennom lange, pinlige samtaler.

- Historiene i seg selv klarer veldig ofte det kunststykket å være både banale og helt uforståelige på samme tid.

- Figurene i spillene (som regel monstre eller "mennesker" som ser ut som dukker) klarer jeg stort sett aldri å identifisere meg med. De få unntakene jeg kan komme på fra JRPG's består kun av figurer som ikke ytrer et ord gjennom hele spillet. Karakterene er som regel ekstremt endimensjonale, og sier generelt altfor mye med tanke på hvor forutsigbare de er.

 

Når det er sagt hender det jeg spiller JRPG's for gameplayets skyld, for jeg er veldig glad i taktisk, turbasert kamp. Spillbarheten i for eksempel Golden Sun-spillene synes jeg var så god at den kjedelige historien faktisk ikke plaget meg nevneverdig.

[Realzi]

 

 

Hadde du noe meningsfullt og si?

 

Selvfølgelig har man problemer når man setter alle asiatiske spill i bås og sier det er dritt uten og forklare seg engang, de har sikkert ikke prøvd spillene engang.

 

 

 

Det å si at alle som misliker JRPG er rasister er så idiotisk at jeg ikke klarte å la være å kommentere det. Jeg er en av de som synes JRPG-historier som regel er enten kjedelige eller direkte pinlige, men det er selvsagt ikke på grunn av en "rasistisk tankegang," som du beskylder meg for. De siste to innleggene dine er for øvrig langt mer fordumsfulle enn noen andre innlegg jeg har lest i denne tråden, så det er på tide å legge merke til bjelken i ditt eget øye. Og siden det er sånn tålelig on topic kan jeg skrive ned de hovedpunktene jeg kommer på som jeg misliker med historiene i japanske rollespill:

 

- Historiefortellingen er som regel ekstremt lite effektiv og superkjedelig. Det meste fortelles ofte gjennom lange, pinlige samtaler.

- Historiene i seg selv klarer veldig ofte det kunststykket å være både banale og helt uforståelige på samme tid.

- Figurene i spillene (som regel monstre eller "mennesker" som ser ut som dukker) klarer jeg stort sett aldri å identifisere meg med. De få unntakene jeg kan komme på fra JRPG's består kun av figurer som ikke ytrer et ord gjennom hele spillet. Karakterene er som regel ekstremt endimensjonale, og sier generelt altfor mye med tanke på hvor forutsigbare de er.

 

Når det er sagt hender det jeg spiller JRPG's for gameplayets skyld, for jeg er veldig glad i taktisk, turbasert kamp. Spillbarheten i for eksempel Golden Sun-spillene synes jeg var så god at den kjedelige historien faktisk ikke plaget meg nevneverdig.

 

Jeg prøvde og få fram, selv om man ikke liker noen Jrpg spill betyr ikke at Asia kun lager samme spillene og at det er dårlige spill.

 

Det er snakk om Kulturelle forskjeller, og noen av de som skriver slikt har gang på gang skrevet det samme, tilogmed gått så langt som og si at Japan betyr ingenting i gaming bransjen .

 

Når det har blitt vanlig og klage om japanske spill i Gamer, da er det litt rasisme ute og går.

En stor del av Norge er veldig naiv når det gjelder land utenfor vesten, Asia er det horer, og Muslimer er terrorister, selv om det er bare en liten bagatell som spill, så er det mange inkludert meg som har hørt dette siden jeg var liten, og begynner og bli lei av disse trangsynte folkene.

 

Visst man ikke liker et spill så liker man det ikke. men jeg ser lett når det ikke handler om spillet og mer om et hat for ukjente land.

Jeg ser ikke på deg som noen trangsynt person med måten du skriver, tror jeg skulle ventet med rasist ordet, bruker som regel skape mye dabatt.

Endret 18. mars 2014 av Realzi

[Biamor]

Musikk er vel det mest subjektive som fins. Ingen kan fortelle hva som er "bra" musikk. Det er opp til hver enkelt.

 

 

Det samme gjelder vel også spill, bøker, filmer osv. Alle har forskjellig opplevelser av hva som er bra eller dårlig.

 

FF serien for meg er kreativitet og nettopp fantasi.

Historien kan kanskje være både tynn, sprø og til dels uforståelig innimellom men er et deilig avbrekk fra hverdagen når man skal "koble ut".

 

Viktigste er vel opplevelsen man selv sitter igjen med, ikke hva andre syntes og mener.

 

[Spartapus]

Det som fascinerte meg mest med Final Fantasy 7 var den innviklede historien. Det var også min første opplevelse med den type spill, og det kan godt hende det ikke var det "første" noe som helst. Det driter jeg egentlig i også, historien var så fascinerende, innviklet og spennende at man bare ble sugd inn. Fortsatt i dag er det få spill som tør gjøre slike vågale vendinger når det kommer til historiefortelling.

 

Jeg mener, jeg skjønner fortsatt ikke om Jenova tok over Sephiroth, eller om det var motsatt. Men det jeg vet er at Jenova var som et virus som prøvde å ta over verden. Og med det, klarte indirekte å få Shinra til å pumpe mako, for å svekke planeten så den var lettere å overta. Sephiroth befinner seg også i Northern Crater gjennom hele spillet, og styrer Cloud, og de andre klonene (Jenova reunion) mot seg (northern crater). Det at Jenova er den egentlige "bad guyen" i spillet, kommer ikke direkte frem som sådan. Man må lese litt mellom linjene, spillet forteller det ikke til deg direkte på den måten. Og det er det jeg liker med det. FF7 holdt deg overhodet ikke i hånda, og det overlot mye mer til fantasien enn det spill gjør i dag

 

Fortsatt tror jeg svært mange ikke forstår historien til FF7 helt riktig. For den er temmelig komplisert. Den grad FF8 og 9 ikke var i nærheten av. Dog var kanskje FF10 litt mer i nærheten.

 

En god oppsummering av hva som gjør at historiefortellingen i Final Fantasy har ligget på et nivå de færreste spill har vært i nærheten av. Når kritikere sier at FF7 har en banal historie om å redde verden fra Sephiroth, tenker jeg at de ikke kan ha brukt særlig mye tid på å sette seg inn i spillet, eventuelt rett og slett ikke har forstått historien.

 

Allikevel er ikke FF7 (eller 8, 9 eller 10) noe grunnlag for å si at JRPGer har bedre historier enn andre spill, da FF bare utgjør en liten promille av sjangeren og det finnes dessverre en del JRPGer som har lite ambisiøse historier, og enkelte (jeg tenker da særlig på FFXIII og XIII-2) har historier som kun fremstår som kompliserte fordi de blir presentert på en forvirrende måte og da heller ender opp som pretensiøse. Jeg vil påstå at 9/10 JRPGer har enkle, klisjepregede og forutsigbare historier (i tidligere generasjoner var det heller ikke noe mål å ha en storslagen historie), men så er det den gjenværende tiendedelen som har noen av de beste historiene som er fortalt gjennom spillmediet og som rettferdiggjør hele sjangeren. Til denne generasjonen vil det være spill som Lost Odyssey og Xenoblade.

[Jaybug]

Artig artikkel.

 

FF7 var en barndomsfavoritt, men vet ikke om jeg hadde fått noe bedre inntrykk selv, i voksen alder. Tror noen folk må ta litt avstand fra nostalgien og innse at ikke alle spill tåler tidens test. (Eller simpelthen ikke er for hver enn person)

 

FF7 har heller ikke det samme favorittstempelet for meg som for mange andre, da jeg spilte FF8 før den. FF6, dog var mitt første FF, og er fortsatt mitt favorittspill gjennom tidene.

[g.i.r.l.]

Kjenner jeg er litt over den der "hei, nå skal jeg fortelle deg hvor mye jeg hater noe du liker, på en måte som får deg til føle at du er ganske teit som liker dette."

 

Blir derfor mest oppgitt av slike tekster som bygger på at skribenten inntar en forutinntatt holdning.

 

Jeg skal ikke si jeg liker alt, men jeg synes det er viktigere å se etter det jeg kan like, og bry meg mindre om alt det andre.

[Onkel Kompost]

Jeg sitter vel igjen med et inntrykk av at det er det som kalles å utfordre sin egen komfortsone. Gjøre noe en ellers ikke ville ha gjort. Som i dette tilfellet: skribenten har fordommer mot en spillserie. De kan være berettigede eller ikke, men han er fremdeles villig til å la fordommene utfordres, og gjør dette gjennom å prøve et av de spillene som har fått best omtale innenfor den sjangeren han ikke liker. Det vil jeg si er en grei strategi. Han kunne gått etter noe av det verste innen sjangeren, og så bruke en hel artikkel på å slenge feces om sjangeren og folkene som liker den. Jeg hadde en periode som skribent ved spot.no, og jeg må si at det som var enklest å skrive var slakt. Spesielt om det var noe innen en sjanger som ikke hørte til det jeg satt pris på. Jeg er verken JRPG fan eller en som virkelig hater og avskyr sjangeren, jeg er ikke sikker på om jeg har spilt noe innen sjangeren før, så for meg var dette en interessant artikkel.

 

Nå er jeg langt ute på sidelinjene her, men poenget mitt kan jeg forsøke å summere til sist "Det finnes de som ikke faller for måten ting blir presentert i japansk tradisjon, det seg være spill eller tegneserier eller alt annet, men om de prøver seg på noe kritikerrost fra den sjangeren så bør de æres for det. Så er det opp til enhver å se om de føler at kritikken er urettferdig eller urettmessig. Personlig mener jeg at denne artikkelen virket balansert"

 

Nå er det jo ofte slik at vi får et personlig "eierforhold" til ting vi liker. Jeg ble tidligere litt lei meg (og de som snakket) om de drev og rakket ned på den musikksjangeren jeg på den tiden hørte mest på (svartmetall). Jeg følte liksom at de ikke forsto den sjangeren, og at de rakket ned på det med bunn i feile premisser. Men dette var faktisk mennesker som ikke hadde interesse av sjangeren og egentlig bare tøffet seg. Igjen så føler JEG ikke (som nøytral tilskuer) at det var spesielt mye nedrakking på de som liker JRPGer.

 

Når det gjelder argumentet om at "alle de som ikke liker JRPG er rasister fordi at den eneste grunnen til at de ikke kan like det er at de ikke liker ting som blir gjort i Asia" (min parafrase) så faller den på steingrunn på samme måte som de som sier at det finnes folk som har følgende instilling: "Alt som blir laget i Japan er konge. Japanere er best i verden, de er kjempetøffe & superkule og totally awesome. Japan må i sannhet være paradis på jord." Ja, det finnes japophiles på lik linje som det finnes anglophiles, men etter hvert som de får vokst seg litt til så utvikler de ofte en noe større kritisk sans. Det er samme som mange jeg vet om i svartmetall-miljøet som mente at det eneste som var verdt å høre på var underproduserte enmannsband fra statene som var erklært sataniske og mannevonde og var trve kvlt.

[g.i.r.l.]

Jeg sitter vel igjen med et inntrykk av at det er det som kalles å utfordre sin egen komfortsone. Gjøre noe en ellers ikke ville ha gjort. Som i dette tilfellet: skribenten har fordommer mot en spillserie. De kan være berettigede eller ikke, men han er fremdeles villig til å la fordommene utfordres, og gjør dette gjennom å prøve et av de spillene som har fått best omtale innenfor den sjangeren han ikke liker. Det vil jeg si er en grei strategi. Han kunne gått etter noe av det verste innen sjangeren, og så bruke en hel artikkel på å slenge feces om sjangeren og folkene som liker den.

 

Vel, skribenten liker da gjentatte ganger å påpeke at det estetiske/kulturelle aspektet er en oppskrift på dårlig smak. Det er en hersketeknikk som tråkker på andre sin smak uten at det finnes noe godt forsvar eller motargument, helt unødvendig hvis poenget kun er å "utfordre sin egen komfortsone".

 

Artikkelen er ikke fullt så ensidig som den om GTAV, hvor det var mye mer åpenbart at artikkelforfatteren skulle prøve et spill man allerede visste at personen neppe ville ha mye positivt å si om.

Saken er likevel fortsatt den at en setter en person en vet er svært forutinntatt, og hvor hele grunnlaget for artikkelen er at skribenten skal la en negativ holdning skinne igjennom. At artikkelforfatteren denne gangen også sitter igjen med enkelte positive inntrykk forandringer ikke på dette utgangpunktet.

 

Slik jeg ser det blir det ekstremt lite fruktbart, og legger grunnlag for en sur debatt. Heldigvis er gamer et såpass lite nettsted, og heldigvis er brukerne såpass o.k. at det i dette tilfelle ikke har sklidd ut med drittkasting.

 

Nei, jeg er fortsatt av den oppfatning at den beste måten å utfordre sin egen smak er å prøve ut, trekke ut det positive, og la det en ikke liker ligge i bakgrunnen. Det motsatte av denne artikkelserien m.a.o. Hvis de negative aspektene går helt på tvers av hva en oppfatter som god moral, må det jo være greit "to speak up", men det virker ikke å være tilfelle i denne artikkelen (det var kanskje tilfelle med GTAV?).

[Onkel Kompost]

Vel, skribenten liker da gjentatte ganger å påpeke at det estetiske/kulturelle aspektet er en oppskrift på dårlig smak. Det er en hersketeknikk som tråkker på andre sin smak uten at det finnes noe godt forsvar eller motargument, helt unødvendig hvis poenget kun er å "utfordre sin egen komfortsone".

 

Jeg skumleste det, men fikk ikke det samme inntrykket. Har du eksempler du tenker på? Bare så jeg kan se hva du reagerer på?

[Husam]

 

Vel, skribenten liker da gjentatte ganger å påpeke at det estetiske/kulturelle aspektet er en oppskrift på dårlig smak. Det er en hersketeknikk som tråkker på andre sin smak uten at det finnes noe godt forsvar eller motargument, helt unødvendig hvis poenget kun er å "utfordre sin egen komfortsone".

 

Artikkelen er ikke fullt så ensidig som den om GTAV, hvor det var mye mer åpenbart at artikkelforfatteren skulle prøve et spill man allerede visste at personen neppe ville ha mye positivt å si om.

Saken er likevel fortsatt den at en setter en person en vet er svært forutinntatt, og hvor hele grunnlaget for artikkelen er at skribenten skal la en negativ holdning skinne igjennom. At artikkelforfatteren denne gangen også sitter igjen med enkelte positive inntrykk forandringer ikke på dette utgangpunktet.

 

Slik jeg ser det blir det ekstremt lite fruktbart, og legger grunnlag for en sur debatt. Heldigvis er gamer et såpass lite nettsted, og heldigvis er brukerne såpass o.k. at det i dette tilfelle ikke har sklidd ut med drittkasting.

 

Nei, jeg er fortsatt av den oppfatning at den beste måten å utfordre sin egen smak er å prøve ut, trekke ut det positive, og la det en ikke liker ligge i bakgrunnen. Det motsatte av denne artikkelserien m.a.o. Hvis de negative aspektene går helt på tvers av hva en oppfatter som god moral, må det jo være greit "to speak up", men det virker ikke å være tilfelle i denne artikkelen (det var kanskje tilfelle med GTAV?).

 

 

Jeg skjønner ikke problemet. I en artikkel av denne typen må forfatteren selvsagt få uttrykke sin personlige mening, om den så er positiv eller negativ. Sterke, subjektive meninger er utelukkende positivt dersom de blir begrunnet. Kommentarfelt-trollene som sørger for den "sure debatten" du nevner skal ikke styre agendaen. Det eneste ankepunktet mitt (og det gjelder generelt for mange av gamer.no's artikler) er at på et såpass diskusjonsdrevet nettsted, som Gamer er en del av, burde man kunne forvente at artikkelforfatteren deltar mer i diskusjonen i etterkant. Spesielt når diskusjonene er så siviliserte og oppegående som de ofte er her. Jeg har flere ganger savnet respons på god kritikk av skribentenes meninger.

[TST]

Vi er veldig opptatt av at skribentene skal følge med i kommentarfelt i etterkant av publisering hos oss. Spesielt ved meningsbærende artikler. Dette er ikke alltid like lett å opprettholde av mange naturlige grunner, men god kommunikasjon mot leserne skal fortsatt være et av kjennetegnene til Gamer.no.

 

Dersom noen føler at vi har blitt svakere her så skal vi selvsagt se på rutinene. For meg er det viktig at skribentene ikke sier seg ferdig med en sak i det den er ute.

[Spartapus]

Jeg har aldri oppfattet denne artikkelserien som spesielt høytidelig og jeg synes det blir fullstendig bom å ta den så på alvor at man blir provosert av kritikken. Noe av det interessante med at noen "spiller spill de ikke liker" er nettopp et utenfra-og-inn-blikk på sjangere man selv liker, der man trekker frem absurde aspekter ved disse spillene som man som fan kanskje ikke tenker over at virker merkelige på utenforstående, alt i en humørfylt og harselerende tone. Slik sett synes jeg denne artikkelen treffer på alle punkter og det samme kan jeg si om Øystein Fureviks GTA5-artikkel.

 

Men jeg kan være enig i at det hadde vært interessant om skribentene selv deltok mer i debatten. Etter min mening er selve artiklene bare halve poenget med Gamer; den påfølgende diskusjonen er minst like interessant.

[Bruker-104685]

Jeg hæler Final Fantasy konstant. Spiller en rekke av disse titlene enda, deriblant FFX HD på PS3.

 

Ser fremover mot FFXV nå!

[Spartapus]

Jeg hæler Final Fantasy konstant. Spiller en rekke av disse titlene enda, deriblant FFX HD på PS3.

 

Fikk det også i posten på onsdag?

[Bruker-104685]

 

 

Jeg hæler Final Fantasy konstant. Spiller en rekke av disse titlene enda, deriblant FFX HD på PS3.

Fikk det også i posten på onsdag?

Jepp gjorde det

[Realzi]

 

Jeg hæler Final Fantasy konstant. Spiller en rekke av disse titlene enda, deriblant FFX HD på PS3.

 

Fikk det også i posten på onsdag?

 

Tester FF X HD etter mange 7 år, pokker ta så deilig spillet ser ut på Vita skjermen o,O

[Husam]

Vi er veldig opptatt av at skribentene skal følge med i kommentarfelt i etterkant av publisering hos oss. Spesielt ved meningsbærende artikler. Dette er ikke alltid like lett å opprettholde av mange naturlige grunner, men god kommunikasjon mot leserne skal fortsatt være et av kjennetegnene til Gamer.no.

 

Dersom noen føler at vi har blitt svakere her så skal vi selvsagt se på rutinene. For meg er det viktig at skribentene ikke sier seg ferdig med en sak i det den er ute.

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å opprettholde, og jeg mener for så vidt ikke at den generelle tilstanden på dette punktet er veldig ille fra deres side. Det er noen skribenter som alltid er veldig flinke til å møte kritikk eller spørsmål i diskusjonene i etterkant. Men det blir veldig synlig de gangene forfattere av subjektive artikler ikke svarer på hovedspørsmålene som dukker opp, selv når tonen i debatten er veldig saklig. Det er tross alt meningsutvekslingene som er det mest givende med "sosiale" nettsteder av denne typen.