Gå til innhold

Koreaner har gått langt for å få en lydløs PC


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

 

 

Edit: *Klapper med en hånd*

 

mest mongo tingen jeg har hørt, seff lager det lyd. Om en båt kjører til danmark nå men du ikke hører den lager den jo lyd. Sier du at alt du ikke hører ikke lager lyd?

Det refererers til denne filosofiske problemstillingen: http://en.wikipedia.org/wiki/If_a_tree_falls_in_a_forest

 

Siden lyd defineres som hjernens tolkning av vibrasjoner av deler i øret pga endringer i lufttrykk lager et tre som faller uten at noen er der til å høre det lydløst.

 

Det er med andre ord en definisjonssak.

 

teiteste jeg har hørt i mitt liv.

 

Du blir ingen god filosof men en slik innstilling unge mann.

Etter x enheter Whisky er det utrolig hvor mye teit som blir kult.

Lenke til kommentar

Er det sikkert at han skal fylle rørene med noe i det hele tatt? Kan være en grunn til at rørene er korte på inntaket og lange i toppen. Da får varmluften stor fart og ny lyft blir dratt inn i røret i bunn.

 

http://www.solaripedia.com/13/371/5041/solar_updraft_tower_schematic_from_enviromission.html

Som denne i mikro skala..

Ikke dumt poeng. Ja, kan godt hende han har planlagt konveksjon av luft inne i rørene. Det ville forklart det snodige designet i alle fall. Da trenger man vel knapt en ekstra kjøleribbe, men det er nå så. :)

Lenke til kommentar

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

 

Stort verre er det ikke.

Men det er feil. Med mindre du har en løsning på induksjonsproblemet er svaret på det samme spørsmålet "tja". Det er faktisk ikke engang ulogisk å anta at et tre ikke vil lage noen lyd når det treffer bakken, dette fordi hvis man gjør det trekker man automatisk en induktiv slutning, dvs. en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.

Lenke til kommentar

 

Er det sikkert at han skal fylle rørene med noe i det hele tatt? Kan være en grunn til at rørene er korte på inntaket og lange i toppen. Da får varmluften stor fart og ny lyft blir dratt inn i røret i bunn.

 

http://www.solaripedia.com/13/371/5041/solar_updraft_tower_schematic_from_enviromission.html

Som denne i mikro skala..

Ikke dumt poeng. Ja, kan godt hende han har planlagt konveksjon av luft inne i rørene. Det ville forklart det snodige designet i alle fall. Da trenger man vel knapt en ekstra kjøleribbe, men det er nå så. :)

 

Helt sikkert, men det er jo gleden med å teste nye ting ;) Finner fort ut om det hadde fungert om det er hva han prøver på. Jeg tror det å sveise disse rørene i toppen sammen til et stort endestykke, og en lydløs vifte på toppen for å raskt dra luften ut hadde gjort seg som grei kjøling. Overflaten til kjølingen er jo ganske stor i så mange rør.

 

Men men, just mho :D

Lenke til kommentar

 

Er det sikkert at han skal fylle rørene med noe i det hele tatt? Kan være en grunn til at rørene er korte på inntaket og lange i toppen. Da får varmluften stor fart og ny lyft blir dratt inn i røret i bunn.

 

http://www.solaripedia.com/13/371/5041/solar_updraft_tower_schematic_from_enviromission.html

Som denne i mikro skala..

Ikke dumt poeng. Ja, kan godt hende han har planlagt konveksjon av luft inne i rørene. Det ville forklart det snodige designet i alle fall. Da trenger man vel knapt en ekstra kjøleribbe, men det er nå så. :)

 

 

Jeg sitter her enda og lurer på hvorfor "smartingen" ikke har skrapet bort gradene som rørkutter-verktøyet laget, før han koblet rørene i klynge. (i endene av rørene)

 

post-30484-0-18953600-1392814580.jpg

Endret av G
Lenke til kommentar

Ja, tenkte over det selv, men siden oppsettet så langt fra ferdig ut, så lot jeg tvilen gå i hans favør. :)

 

Slik jeg sliper ned de kantene (med en drill samt et koneformet slipe-verktøy) så ville det bare vært praktisk å ha de ferdig satt opp slik de er nå. :)

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

De mener ikke at menneske må være tilstedet, men at hvis INGENTING observerer treet, fra maur til rev til w/e, hvordan kan du vite at det da lagde lyd?

 

Ok. Men hvorfor stoppe der? Selv om det var et eller flere mennesker til stede da treet falt, hvordan kan man vite at treet laget lyd under fallet, og at de ikke bare hallusinerte? Når alt kommer til alt, kan vi aldri vite noe som helst. Man kan godt konkludere med det, og samtidig ikke har kommet noe som helst lenger i å forstå noe som helst. Av den grunn synes jeg ikke den typen problemstilling er fryktelig interessant å dvele ved.

Lenke til kommentar

 

 

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

 

Stort verre er det ikke.

Men det er feil. Med mindre du har en løsning på induksjonsproblemet er svaret på det samme spørsmålet "tja". Det er faktisk ikke engang ulogisk å anta at et tre ikke vil lage noen lyd når det treffer bakken, dette fordi hvis man gjør det trekker man automatisk en induktiv slutning, dvs. en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Lenke til kommentar

 

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

 

Stort verre er det ikke.

Men det er feil. Med mindre du har en løsning på induksjonsproblemet er svaret på det samme spørsmålet "tja".

 

 

Hvis jeg stiller spørsmålet på nytt, og jeg erstatter ordet "falle" med ordet "ellaf", hvor ordet "ellaf" peker til at et tre faller og bråker/lager lyd, altså:

 

Om et tre ellafer i skogen, men ingen hører det, lager det lyd?

Har jeg da løst induksjonsproblemet?

Lenke til kommentar

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

Lenke til kommentar

Hvis jeg stiller spørsmålet på nytt, og jeg erstatter ordet "falle" med ordet "ellaf", hvor ordet "ellaf" peker til at et tre faller og bråker/lager lyd, altså:

 

Om et tre ellafer i skogen, men ingen hører det, lager det lyd?

Har jeg da løst induksjonsproblemet?

Nei, du definerer "ellaf" til å være "et tre som faller og bråker/lager lyd". Per din egen definisjon vil er tre som "ellaf" dermed både bråke og lage lyd. Induksjonsproblemet sier bare at vi ikke kan være sikre på at noe som alltid har skjedd tidligere vil skje i fremtiden.

Lenke til kommentar

 

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

 

Argumentet forutsetter for eksempel rasjonalitet og logikk.

Lenke til kommentar

 

Hvis jeg stiller spørsmålet på nytt, og jeg erstatter ordet "falle" med ordet "ellaf", hvor ordet "ellaf" peker til at et tre faller og bråker/lager lyd, altså:

 

Om et tre ellafer i skogen, men ingen hører det, lager det lyd?

Har jeg da løst induksjonsproblemet?

Nei, du definerer "ellaf" til å være "et tre som faller og bråker/lager lyd". Per din egen definisjon vil er tre som "ellaf" dermed både bråke og lage lyd. Induksjonsproblemet sier bare at vi ikke kan være sikre på at noe som alltid har skjedd tidligere vil skje i fremtiden.

 

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

Lenke til kommentar

 

 

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

 

Argumentet forutsetter for eksempel rasjonalitet og logikk.

 

Hvilket argument?

 

 

(Ellers vil jeg presisere at induksjonsproblemet du rereferer til uansett bommer, all den tid lyd blir definert på en slik måte at den kun kan oppstå hvis kilden har en mottaker i form av et øre og et nervesystem. Svaret på spørsmålet er dermed "nei", ikke "tja".)

Det er jeg ikke uenig i. Dersom man definerer lyd som "kun de trykkbølgene i et medium som registreres av et biologisk hørselsorgan/hørselssystem" så følger det av definisjonen at lyd ikke finnes fraværet av et slikt biologisk hørselsorgan/hørselssystem. En slik definisjon av lyd er derimot veldig snever, og de fleste vil nok fremholde definisjonen av lyd som Andrull postet på side 2 som en bedre definisjon:

 

"Alle former for trykkbøler gjennom et medium er en form for lyd."

Endret av vikingarna
Lenke til kommentar

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

 

Selvsagt, alle deduktive slutninger omgår per definisjon induksjonsproblemet. Det er induksjon som er problemet her, ikke deduksjon. Man kan også lage et evig antall logiske slutninger der premissene er sanne og konklusjonen av nødvendighet er sann. Jeg kan komme med en selv:

 

premiss: Alle fallende trær lager lyd (oversetning)

premiss: Et tre falt (undersetning)

Konklusjon: Treet som falt laget lyd.

 

Aristoteles ville nok vert fornøyd, men som du ser sier ikke dette oss noe om virkeligheten. Det første premisset, at fallende trær lager lyd, er ikke riktig ovenfor den virkelige verden. Dette vet vi på grunn av induksjonsproblemet.

Endret av vikingarna
Lenke til kommentar

 

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

 

Selvsagt. Man kan lage et evig antall logiske slutninger der premissene er sanne og konklusjonen av nødvendighet er sann. Jeg kan komme med en selv:

 

premiss: Alle fallende trær lager lyd (oversetning)

premiss: Et tre falt (undersetning)

Konklusjon: Treet som falt laget lyd.

 

Aristoteles ville nok vert fornøyd, men som du ser sier ikke dette oss noe om virkeligheten. Det første premisset, at fallende trær lager lyd, er ikke riktig ovenfor den virkelige verden. Dette vet vi på grunn av induksjonsproblemet.

 

 

 

 

 

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

 

Argumentet forutsetter for eksempel rasjonalitet og logikk.

 

Hvilket argument?

 

 

(Ellers vil jeg presisere at induksjonsproblemet du rereferer til uansett bommer, all den tid lyd blir definert på en slik måte at den kun kan oppstå hvis kilden har en mottaker i form av et øre og et nervesystem. Svaret på spørsmålet er dermed "nei", ikke "tja".)

Det er jeg ikke uenig i. Dersom man definerer lyd som "kun de trykkbølgene i et medium som registreres av et biologisk hørselsorgan/hørselssystem" så følger det av definisjonen at lyd ikke finnes fraværet av et slikt biologisk hørselsorgan/hørselssystem. En slik definisjon av lyd er derimot veldig snever, og de fleste vil nok fremholde definisjonen av lyd som Andrull postet på side 2 som en bedre definisjon:

 

"Alle former for trykkbøler gjennom et medium er en form for lyd."

 

Det gir ikke særlig mening å snakke om lyd hvis det ikke fantes sanseorganer som kunne plukket det opp, på lik linje med at det ikke gir mening å snakke om smerter hvis det ikke fantes vesner med evne til å føle dette. Hvis alle former for trykkbølger gjennom et medium er en form for lyd, så overflødiggjør det ordet "lyd", for da har vi allerede et ord for det (trykkbølger).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...