Gå til innhold

Norske elever presterer dårligere


Gjest medlem-141789

Anbefalte innlegg

Hrodebert har i alle fall helt rett når det gjelder dette med å sammenlikne oss med Finland. De gjør sikkert mye rett i Finland når det gjelder skolen, men de har også svært lite innvandring, i alle fall har hatt, selv om det øker mer der også. Kjenner noen finner gjennom studier, og de mener vel i grunn at den finske skolen er noe oppskrytt og at dette er snakk om gjennomsnitt.

 

Ellers er jeg enig i at det lenge har vært er litt for stort fokus på å bedre de dårligste, mens de flinkeste blir stående noe stille, fordi undervisningen alltid skal legges ut slik at alle forstår. På barneskolen et år fikk jeg mulighet til å ha egne lekser i matte og bruke boka til de på trinnet over, siden jeg allerede kunne alt som stod i den i vår klasse. Dette var på grunn av læreren min som så at det ikke var noe vits at jeg skulle sitte å terpe på ting jeg allerede kunne og forstod. Dette var da veldig fint for meg. Problemet kom da vi byttet lærer de neste årene, og den muligheten fikk jeg ikke igjen. Dette gjorde etter hvert at matte for meg ble kjedelig og lite utfordrene, og jeg ble dritlei. Så da jeg begynte på videregående valgte jeg den enkleste matta for å slippe faget videre, og heller ta samfunnsfaglige fag.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror mye avgrunnen er at vi har fokusert så mye på en "myk" skole og at de tunge fagene som matte og naturfagene blir nedprioritert. Noen av de beste lærerne jeg hadde på skolen var strenge lærere som visste å holde orden, ikke "kompislærerne". Her tror jeg vi har mye å hente. Videre tror jeg det er ett stort problem at vi utdanner så mange til "tøysefagene" på universitetet når vi egentlig trenger realister.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Videre tror jeg det er ett stort problem at vi utdanner så mange til "tøysefagene" på universitetet.

 

Som samfunnsøkonomer? :D

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

[...]

Takk! Jeg skal prøve å ta en titt i boken til Nel Noddings da hun kan være relevant til min egen utdanning. I forhold til den første artikkelen er det mulig jeg misforstod det du skrev om kompetanse, da min første konnotasjon var fag og ikke «subsistence», slik artikkelen formulerer det. I så måte er jeg enig at høyere kompetanse kan gi høyere livskvalitet. Jeg har heller lite å motsi de andre artiklene du lenker til (bortsett fra den siste da den omhandler høyere utdannelse og er derfor ikke relevant).

Endret av Tony Chu
Lenke til kommentar

Det er et land i vesten som gjør det betydelig bedre enn andre på PISA-prøver, det er det landet med minst kontroll ovenfra, høyest utdannede lærere og størst frihet for lærerne til å skreddersy undervisningen til den enkelte elev, nemlig Finland.

 

Du er 3 år for sent. Finland falt kraftig under den siste PISA-undersøkelsen. Det er fordi Finland hadde feil fokus. Finnene hevdet at deres skole var god, fordi den ikke var privat og det var ingen karakterer, men dette eksisterer allerede i Norge. Finland fokus burde ha vært på hva som gjør finsk skole forskjellig fra resten av skandinavia.

 

Det er ikke vanskelig å se hvorfor norske elever gjør det dårlig. Elevene jobber ikke i timen, og det er dårlig arbeidsklima. Finland gjorde det bedre fordi elevene jobbet mer i timen. For å kunne få norske elever til å jobbe i timen må dårlig oppførsel ha seriøse konsekvenser. Det er greit å være svak, det skal derimot ikke vært greit å bråke i timen. Det fører ikke bare til at man lærer mindre selv, men det fører også til en kraftig forverring av arbeidsklimaet.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I Finland så er det slik at læreryrket har veldig høy status, altså på lik linje med f. eks. advokat. Det er vanskelig å komme inn på lærerhøyskolene - som faktisk har opptaksprøver! Jeg sier ikke at dette er noe vi burde hatt i Norge, for hadde vi gjort det over natta - så hadde vi ikke fått lærere i det hele tatt.

 

Jeg synes det er viktig å heve statusen til lærere, slik at flere ønsker å utdanne seg til å bli det.

Endret av Quote
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De fleste mennesker er ikke i stand til å forstå viktigheten av en utdannelse før de er godt inne i arbeidslivet -- og de som forstår dette først er dem som ikke fikk en god utdannelse.

Mange barn arbeider flittig, men det er nok mest fordi foreldrene og lærerene forventer det -- og ikke fordi de faktisk har FORSTÅTT viktigheten; de forstår bare at de voksne synes at det er viktig, og har blitt lært opp til å ha god arbeidsmoral.

 

Problemet slik jeg ser det er nettopp oppdragelse -- skapelsen av gode atferdsmønstre i barn som gjør at de opplever mestring (glede) av å gjøre et godt arbeid.

 

Mange opplever det motsatte; Foreldre og skolen bryr seg ikke når de gjør noe godt og bra, og gir kritikk når barna har gjort noe dårlig -- og da opplever barna at det å gjøre en innsats er et tap netto (innsats + tid fører til de samme resultatene som lek + morro) -- og da vil ikke disse barna MAKTE å gjøre en god jobb, fordi de har blitt lært opp (programmert) til at innsats ikke lønner seg.

 

Positiv oppmerksomhet fra lærere og foreldre er svært viktig, da det er det som skaper god arbeidsmoral.

Mangel på oppmerksomhet fra lærere og foreldre dreper elevenes arbeidslyst og evne.

 

-Færre elever i klassene.

-Leksehjelp på skolen eller enda bedre: Ingen lekser; barna lærer alt på skolen, men har timer uten lærere, av og til, hvor de lærer å jobbe selvstendig.

Lenke til kommentar

'-Færre elever i klassene.

-Leksehjelp på skolen eller enda bedre: Ingen lekser; barna lærer alt på skolen, men har timer uten lærere, av og til, hvor de lærer å jobbe selvstendig.

De skolene med færrest elever per lærer er Luxemburg, Russland og Hellas. Alle tre gjorde det dårligere enn Norge, spesielt Hellas.

 

De tre landene med flest elever per lærer var China, Korea og Japan. Trekker jeg fra land som jeg ikke har tall for som Singapore, så tar de topp 3. 'Det tyder ikke på at løsningen er flere lærere, spesielt ikke når de lærerene vi har ikke er gode nok.

 

Du sier at vi trenger bedre oppdragelse, men det er ikke noe vi kan forandre enkelt. Vi kan derimot forandre skolesystemet. Det er faktisk ikke så vanskelig, men vi må begynne å vurdere løsninger som faktisk fungerer og slutte å prøve de samme løsnignene om og om igjen.

 

Jeg har sagt tidligere at den største problemet i norsk skole er mangel på arbeidsro. Det sier seg selv at elevene ikke kan gjøre mye når det er masse bråk. Jeg vil tippe at arbeidsro vil føre til at resultatene stige med minimum 50 poeng, noe som vil gjøre norsk skole like god som Canada. Med arbeidsro vil også flere lærere være interesert i å undervise og lærerene vil få høyere kvalitet. Det eneste problemet er at for å få arbeidsro så må dårlig oppførsel ha seriøse konsekvenser, og det er altfor mange som mener vi kan kose oss til bedre karakterer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du er 3 år for sent. Finland falt kraftig under den siste PISA-undersøkelsen. Det er fordi Finland hadde feil fokus. Finnene hevdet at deres skole var god, fordi den ikke var privat og det var ingen karakterer, men dette eksisterer allerede i Norge. Finland fokus burde ha vært på hva som gjør finsk skole forskjellig fra resten av skandinavia.

 

Fallet er såvidt målbart. De er fortsatt best i Europa og fortsatt milevis foran Norge, derfor bør de fortsatt være forbildet vårt. Du har rett i at skolen i Finland har visse likhetstrekk med den norske. Det er bra, men vi bør ha søkelyset på hvordan vi kan gjøre om på de tingene som er annerledes, slik som skjemavelde, kontrollregime og kort lærerutdanning.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

 

Fallet er såvidt målbart. De er fortsatt best i Europa og fortsatt milevis foran Norge, derfor bør de fortsatt være forbildet vårt. Du har rett i at skolen i Finland har visse likhetstrekk med den norske. Det er bra, men vi bør ha søkelyset på hvordan vi kan gjøre om på de tingene som er annerledes, slik som skjemavelde, kontrollregime og kort lærerutdanning.

Såvidt målbart? De falt fra nummer 2 til nummer 7. Og selv om de var best i Europa, så gjorde fattige Estonia det nesten like godt. Faktisk om vi ser på poeng så ligger Finland midt imellom Norge og Singapore. Finland slo Singspore i 2009.

 

Jeg tror ikke noe på å øke lengden på lærerutdanningen. Det vil ikke føre til noe som helst når det allerede er mangel på lærere. Man trenger heller ikke en mastergrad for å være en god lærer. Det viktigste er å gjøre det attraktivt å være lærer og da må læreren få mer respekt i klasserommet.

 

Shanghai-China  588
Singapore       555
Hong Kong-China 554
Korea           543
Japan           540
Chinese Taipei  535
Finland         529
Estonia         526
...
Norway          496

http://www.telegraph.co.uk/education/leaguetables/10488555/OECD-education-report-subject-results-in-full.html

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Jeg har sagt tidligere at den største problemet i norsk skole er mangel på arbeidsro. Det sier seg selv at elevene ikke kan gjøre mye når det er masse bråk. Jeg vil tippe at arbeidsro vil føre til at resultatene stige med minimum 50 poeng, noe som vil gjøre norsk skole like god som Canada. Med arbeidsro vil også flere lærere være interesert i å undervise og lærerene vil få høyere kvalitet. Det eneste problemet er at for å få arbeidsro så må dårlig oppførsel ha seriøse konsekvenser, og det er altfor mange som mener vi kan kose oss til bedre karakterer.

Når barn er rundt 4-5 år gamle så begynner de å leke med hverandre og denne leken kan i lang tid være preget av uenighet, krangel og i noen tilfeller slosskamper. Denne perioden er veldig viktig for at et barn skal kunne utvikle seg emosjonelt og kognitivt, og denne utviklingen kan skje raskt hos noen og sakte hos andre. Uenigheter kan eksempelvis oppstå når barn ikke klarer å inngå et kompromiss om hva som faktisk skal lekes, om hva som er den beste leken, og kan resultere i at et eller flere barn blir fryst ut av gruppen. I neste omgang vil de derimot kanskje ha lært seg at et kompromiss lønner seg, og de vil da være et steg nærmere en emosjonell og kognitiv modenhet.

 

Videre blir det etablert objektive regler for leken, og leken kan være både konkuranserettet og lagbasert. Denne formen for lek oppstår vanligvis når barn er 6-7 år gamle, og kan også kalles for dramatisk eller dramatisert lek. Den kjennetegnes ved at lekens helhetlige dramaturgi blir nøye planlagt på forhånd gjennom dialog og samarbeid, før leken i det hele tatt blir iverksatt. For de som kjenner til improteater, så bærer dette store likhetstrekk.

 

Lek er ikke bare en viktig måte å tilegne seg sosiale egenskaper, det er også barnets måte å fortolke og erkjenne sine opplevelser. Leken kan være en symbolsk handling hvor barnet utforsker en erfaring fra flere ulike perspektiver. Et eksempel kan være barnet som inntar en voksen rolle som trøster f.eks. en dukke, hvor dukken er den symbolske representasjonen av barnet selv. Å dele en erfaring er også viktig for et barn, og kan være med å sette premisset for en lek, eller det kan testamentere seg igjennom et bilde som barnet har laget for å utrykke en erfaring der ord kanskje ikke strekker til.

 

På en måte kan man si at barnet inntar rollen som en kunstner og at barnets lek har samme funksjon som kunst: mimesis - å etterligne virkeligheten. Begge har de et behov for å forklare det uforklarlige, og det kan gjøre oss mer skikket til å håndtere alt fra lett motgang til dype traumer. For å perfeksjonere leken må barn samarbeide og gjennom leken kan de sammen erfare og erkjenne ny kunnskap. «Because it offers the opportunity to experience real feelings and situations in a safe and imaginary environment, play becomes the rehersal for life», så hvordan i huleste er det logiske neste steget i et barns utvikling å plassere det alene bak en pult og be det om å holde kjeft?

 

(Kilde: Sally Bailey, 2010, Barrier-Free Theatre)

Endret av Tony Chu
  • Liker 2
Lenke til kommentar

På en måte kan man si at barnet inntar rollen som en kunstner og at barnets lek har samme funksjon som kunst: mimesis - å etterligne virkeligheten. Begge har de et behov for å forklare det uforklarlige, og det kan gjøre oss mer skikket til å håndtere alt fra lett motgang til dype traumer. For å perfeksjonere leken må barn samarbeide og gjennom leken kan de sammen erfare og erkjenne ny kunnskap. «Because it offers the opportunity to experience real feelings and situations in a safe and imaginary environment, play becomes the rehersal for life», så hvordan i huleste er det logiske neste steget i et barns utvikling å plassere det alene bak en pult og be det om å holde kjeft?

 

(Kilde: Sally Bailey, 2010, Barrier-Free Theatre)

Fordi hele livet er ikke en lek. Mye av det vi ønsker her i livet kommer av hardt arbeid. Uten arbeid så hadde vi vært et uland.

 

Vi trenger folk som kan gjøre den jobben de har blitt spurt om å gjøre i arbeidstiden. Hvis det er helt greit å kunne gjøre ingenting i timen og man kan bråke istedenfor, hvorfor skal de da være klar for arbeidslivet. Tror du det er akseptabelt å prate høyt med personen ved siden av deg i et åpent kontorlandskap?

 

Jeg er helt enig at lek er bra for barn, men det må skje utenom skoledagen eller i pausene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Såvidt målbart? De falt fra nummer 2 til nummer 7. Og selv om de var best i Europa, så gjorde fattige Estonia det nesten like godt. Faktisk om vi ser på poeng så ligger Finland midt imellom Norge og Singapore. Finland slo Singspore i 2009.

 

Jeg tror ikke noe på å øke lengden på lærerutdanningen. Det vil ikke føre til noe som helst når det allerede er mangel på lærere. Man trenger heller ikke en mastergrad for å være en god lærer. Det viktigste er å gjøre det attraktivt å være lærer og da må læreren få mer respekt i klasserommet.

 

Estonia? Estland.

Dessuten antar jeg du vet hvordan Estlands forhold er til Finland.

Lenke til kommentar

 

Estonia? Estland.

Dessuten antar jeg du vet hvordan Estlands forhold er til Finland.

Ja Estonia er Estland. Jeg har vært mye i utlandet, og har dermed blitt svakere i norsk. Jeg trenger litt tid til å forbedre meg i norsk.

 

Jeg ser ikke relevansen til deres forhold. Ja, de har et godt forhold, men de har ikke det samme skolesystemet. Estonias skolesystem er tøffere enn det finske skolesystemet.

 

Jeg er enig i at det finnes bedre metoder enn å presse elevene til å jobbe så hardt som mulig, men vi kan ikke ha en koseskole heller. Det bør være lov å være svak, men dårlig oppførsel bør overhodet ikke være akseptabelt.

Lenke til kommentar

Ja Estonia er Estland. Jeg har vært mye i utlandet, og har dermed blitt svakere i norsk. Jeg trenger litt tid til å forbedre meg i norsk.

 

Jeg ser ikke relevansen til deres forhold. Ja, de har et godt forhold, men de har ikke det samme skolesystemet. Estonias skolesystem er tøffere enn det finske skolesystemet.

 

Jeg er enig i at det finnes bedre metoder enn å presse elevene til å jobbe så hardt som mulig, men vi kan ikke ha en koseskole heller. Det bør være lov å være svak, men dårlig oppførsel bør overhodet ikke være akseptabelt.

 

Tøffere kan det så være, men de har sterke samarbeidslinjer, også innen for utdanning (på alle nivåer). At de da fluktuerer rundt samme nivå bør da være forventet.

Lenke til kommentar

Fordi hele livet er ikke en lek. Mye av det vi ønsker her i livet kommer av hardt arbeid. Uten arbeid så hadde vi vært et uland.

 

Vi trenger folk som kan gjøre den jobben de har blitt spurt om å gjøre i arbeidstiden. Hvis det er helt greit å kunne gjøre ingenting i timen og man kan bråke istedenfor, hvorfor skal de da være klar for arbeidslivet. Tror du det er akseptabelt å prate høyt med personen ved siden av deg i et åpent kontorlandskap?

 

Jeg er helt enig at lek er bra for barn, men det må skje utenom skoledagen eller i pausene.

Vel, forskningen ser ut til å være uenig med deg: DICE.

Lenke til kommentar

Vel, forskningen ser ut til å være uenig med deg: DICE.

Den forskningen du lenker til har null relevanse til hva jeg skrev. Jeg har aldri sagt at det er galt å ha drama i skolen. Folk som deg som trekker helt ville konklusjoner fra rapporter for å støtte opp om din ideologi er delansvarlig for svake norske skoleresultater.

 

Jeg skrev at vi trenger arbeidsro i timene og at det er viktig for elever å lære seg å jobbe, når de blir bedt om å gjøre det. Livet er ikke bare kos, noen ganger så må man jobbe.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...