BSU - Hjelper det egentlig oss unge?

[Scriptgutten]

Jeg og en kompis hadde en diskusjon her for en stund siden hvor vi diskuterte om BSU faktisk hjelper oss unge inn på boligmarkedet, eller om det bare er en bremsekloss som virker flott på overflaten.

Det er jo klart at å ha en høyrente sparekonto med skattefordeler virker flott ved første øyekast, men hvilken effekt har det totalt sett når alle skal spare, og alle får de samme fordelene? Resultatet må jo bli at alle igjen stiller likt etter sparingen, og man er tilbake til utgangspunktet. Jo mere penger alle ungdommer har totalt sett, jo mer har de å by i en budkrig, slik at salgssummen blir høyere, og de oppsparte pengene går rett i dragsuget.

Resultatet da er at BSUen bare blir en byrde for dem som har trang økonomi tidlig i livet, fordi man blir forpliktet til å spare for å stå like sterkt som de andre, og man bør også spare så tidlig som mulig slik at man lengst mulig får benyttet seg av de høye rentene.

Videre er det slik at den dagen man kommer så langt at man faktisk skal kjøpe sin første bolig, så anbefales det jo at man IKKE bruker BSU-kontoen hvis man kan unngå det, nettopp fordi renten på BSU ofte er høyere enn boliglånsrenten. Jeg vet til og med om folk som har ventet med å kjøpe bolig, og har spart opp enda mere egenkapital enn de hadde trengt ved siden av BSUen for å slippe å bruke den. Når BSUen skal "misbrukes" slik, så forsvinner kanskje litt av hensikten?

Jeg stiller også spørsmålstegn ved egenkapitalkravet på 15%, som på mange måter fører til de samme tilstandene som jeg nevner om BSU. Her burde man kanskje også tenke seg om to ganger?

Jeg skal på ingen måte si at jeg har god greie på økonomi, og det kan godt være at mye av det jeg skriver bare er tull og tøys, og synsing uten noe fakta i bunn, men hvis jeg skal få lov til å mene og synse enda litt til, så tror jeg at problemet alene er at det er for få boliger egnet for førstegangskjøpere. Da kan man vri og vende så mye på regnestykket man bare ønsker, men det løser ikke problemet som ligger i bunn. Man har fortsatt like mange unge, og like få boliger, og dermed samme etterspørsel som før.

Enn så lenge er jeg en av dem som ikke er inne i boligmarkedet, og benytter meg av BSU-løsningen siden jeg må det når den først finnes, men jeg er skeptisk til opplegget, og ikke den første som skriker ut om at den bør utvides uten å tenke meg om to ganger. Er det kanskje like greit at grensen ligger der den er, og at man da selv sørger for å spare ekstra utenom? Det er jo det ekstra man selv sparer som avgjør hvor godt man kommer ut sammenlignet med resten.

Jeg setter pris på om noen med mer kunnskap om økonomi hadde hatt noe å si om saken, for det er jo ikke sikkert at jeg har rett. Jeg er bare en sjel som ytrer min skepsis, men tar imot fakta som både beviser eller motbeviser det jeg sier med åpne armer.

[hean]

 

Jeg og en kompis hadde en diskusjon her for en stund siden hvor vi diskuterte om BSU faktisk hjelper oss unge inn på boligmarkedet, eller om det bare er en bremsekloss som virker flott på overflaten.

 

Skjønner ikke hvordan du tenker egentlig....

 

BSU er kjempebra og bør utvides... høy rente + skattefordel.

 

De som kan spare masse... de sparer masse og mer en det BSU tillater. De som sparer lite, de sparer lit og de som ikke kan spare i det hele tatt sparer ikke noe.

 

BSU forandrer INGENTING... det gir KUN fordel for de som kan spare.

 

Hvis de med trang økonomi sparer fordi de førler det som en byrde er vel dette en velsignelse... en ordning som får noen til å spare som egentlig ikke ville ha gjort det.

 

BSU er først å fremst til for å gi en drahjelp til for å komme over egenkapitalen noe som er viktig for mange. I tillegg låses de oppsarte midlene til bolig slik at terskelen for å bruke de på noe annet er høyere.

 

Egenkapita MÅ til... enkelt å greit for å sikre både banker og kunder mot konkurs, om 15% er rett nivå kan diskuteres.

Endret 19. august 2013 av Dysfunctional
Fjernet lang quote

[Scriptgutten]

Det jeg sier er, tenk deg at du har 10 sultne mennesker, og en baker som bare har 3 rundstykker til salgs. Av disse menneskene har de rikeste 20kr, 10kr og 5kr, mens de resten bare har 1kr. Siden det er stor etterspørsel hos bakeren, sier han at de tre som byr høyest for rundstykkene vil få kjøpe. Siden alle er veldig sultne, blir det budkrig, og de 3 med mest penger stikker av med rundstykkene.

Men så finner noen politikere ut at "Oi, stakkars disse sultne menneskene, det er jo klart at vi må gjøre noe med denne matkrisen. Vi låner bort 50kr til hver av dem, slik at de får råd til å kjøpe seg mat". Alle blir glade, fordi de endelig får nok penger til å konkurrere mot de rikere. Men, så reiser de til bakeren neste morgen, og situasjonen er fortsatt den samme, fordi alle har lånt 50kr, og det er fortsatt bare 3 rundstykker til salgs. Det blir budkrig igjen, og det er fortsatt de 3 som hadde mest i utgangspunktet som vinner. Forskjellen er bare at de nå også må slite med å betale tilbake 50kr som de har lånt. Bakeren, som forlengst er mett, og har en flott villa, stikker av med hele gevinsten, og matkrisen er den samme som før.

Det eneste som ville ha hjulpet i denne krisen hadde vært å skaffe mer mel til bakeren slik at han kunne laget rundstykker til hele gjengen. Det samme går for boligkrisen, det eneste som hjelper er å få bygget flere boliger.

Husk at for at noen skal være rike, må noen andre være fattige, og så lenge det er krise, er det alltid de rike som kommer best ut.

[Spartapus]

Videre er det slik at den dagen man kommer så langt at man faktisk skal kjøpe sin første bolig, så anbefales det jo at man IKKE bruker BSU-kontoen hvis man kan unngå det, nettopp fordi renten på BSU ofte er høyere enn boliglånsrenten. Jeg vet til og med om folk som har ventet med å kjøpe bolig, og har spart opp enda mere egenkapital enn de hadde trengt ved siden av BSUen for å slippe å bruke den. Når BSUen skal "misbrukes" slik, så forsvinner kanskje litt av hensikten?

 

Meget godt poeng her. Jeg har opplevd akkurat det samme og kjøpte bolig uten å røre BSU-kontoen, som fortsatt står og renter seg i påvente av at jeg fyller 34, da den vil bli brukt til å nedbetale lån. Men det forutsetter at man har nok penger utenom BSU til å kjøpe en bolig uten å bruke hele BSU-kontoen, og det er det kanskje ikke så mange som har? Ikke vet jeg. Et annet argument for BSU er at man faktisk får bedre rente på lånet og der er det store summer å spare på sikt.

 

Foruten den gunstige renten på BSU-lånet er det ingen grunn til at man ikke like godt kan ha en ordinær sparekonto. Forskjellen er at pengene på BSU-kontoen kun kan brukes til bolig, noe som nok er ment å hjelpe korttenkte ungdommer som fort kunne tømt en vanlig sparekonto på diverse innfallskjøp.

[dopus]

Beste med BSUen er at den låser pengene mot boligformål. Vet hvor fristende det kan være å bruke pengene på andre "nødvendinge" ting, slik som bil eller lignende. Ja..du kan få ut pengne uten å kjøpe bolig, men da må du betale tilbake skattefordelene du har hatt med å sette inn penger på BSUen. Terskelen blir VELDIG mye høyere for å bruke pengene enn hvis det for eksempel hadde stått på vanlig høyrentekonto.

 

Må i tillegg nenve at renten på BSU kontoer stort sett er ganske mye bedre enn høyrentekontoer.

[Hjemlengsel]

Det har alltid vært den som har penger (eller andre goder det er knapphet på) som kommer best ut, og slik vil det forbli inntil man lager Nord-Korea. Trolig lengre, det ser endelig ut som tilgang på knappe goder sørger for at en kommer best ut der også, sjøl om knapphetsgodet der ikke heter "penger".

BSU blir ingen medisin mot dette, men den hjelper på den måten at det er ikke bare "sulten ungdom" som konkurrerer om boligene. Gjennom BSU-ordningen tilføres derimot disse økt tilgang på midler, en tilgang f eks investoren på 65 som for lengst har sin egen bolig, men gjerne kunne tenke seg en utleiebolig for å sikre litt ekstra pensjonsinntekt ikke får. Altså er ungdommen som har mulighet for "subsidiert sparing" vinnere i forhold til slike konkurrenter. Innbyrdes ungdom imellom som alle nyter godt av BSU-godet gjelder derimot samme regel som alltid: Den som har penger kommer best ut.

Så ja BSU hjelper uten tvil "oss unge" - men det hjelper ikke i innbyrdes kamp så lenge dere alle kan bruke samme verktøy. Bare husk at "oss unge" er ikke de eneste mulige kunder til en bolig.

Egenkapitalkrav på 15 % for mye? Nei, altfor lite etter min vurdering. Det er mindre enn i ganske mange andre land, ganske vanlig er både 20, 25 og 30 % - og se f eks til Danmark hvor man reelt sett må ha minst 33 % i dag, ganske ofte 40-50 %! Jeg er sjøl gammel nok til å huske et Norge rundt 1975. Da var kravet til egenkapital i en bolig reelt sett 46-49 % for de fleste - man fikk maks låne 60 % av "lånetakst" (som var 85-90 % av reell pris) som "1. pri". Man kunne kanskje klare å få et "2. pri"-lån som reelt sett dekket 17-18 % av kjøpesummen i tillegg, det skulle i tilfelle tilbakebetales i løpet av ti år og til temmelig mye høyere rente. Før man i det heile tatt behøvde ta seg bryet med å søke om noe slikt skulle man ha ei inntekt godt over gjennomsnittet, dokumentere et fast og trygt arbeid man hadde hatt en del år og så dokumentere åtte-ti års heilt systematisk oppsparing av minst 20 % av brutto inntekt, hver eneste måned. Bortsett fra noen totalt håpløse regler som forbød en å selge boligen til høystbydende, men til ikke-reell "takstpris" og som forårsaket en svartebørshandel uten like, var boligmarkedet langt sunnere da enn i dag.

Etter mi meining burde man innføre regler om at a) ikke 25 øre kan gis i boliglån før man har vært fem år sammenhengende i fulltidsarbeid etter avsluttet utdanning og b) i løpet av den tida har spart systematisk opp 20 eller 30 % av sin brutto månedsinntekt hver eneste måned. Etter det lån på inntil 3 X oppspart sum ved 20 % og inntil 4 X oppspart sum ved 30 % dersom tilbakebetalingsevnen tilsa det, men ikke mer enn 70 % av total kjøpepris (og lånesummen krone for krone avkortet mot enhver annen gjeld man måtte ha utover studielån, hadde man annen gjeld over f eks 50000 kr blei det intet boliglån før den var under, og tapte man boliglånet om den kom over). 80 % mulig å låne, men da først minst åtte års sparing av 30 % av brutto inntekt eller minst 12 års sparing av 20 % av brutto inntekt, og igjen - maks 3 eller 4 ganger oppspart sum inkl rente. Sparepengene (og renter) sjølsagt bundet og låst for uttak til ei avtalt tid var var omme og "rykk tilbake til start" om sparing av avtalt sum blei forsømt en måned. Urealistisk? Neida! De fleste skal betale klart mer enn det i renter og avdrag etter at de har tatt opp et huslån, og i lengre tid også. "Sette tæring etter næring" er en dyd Ola Nordmann trenger å vekke til live igjen. Det er den dyden som er grunnlag for norsk velstand i dag. Forsvinner den er det snart ute med velstanden.

 

Det eneste som ville ha hjulpet i denne krisen hadde vært å skaffe mer mel til bakeren slik at han kunne laget rundstykker til hele gjengen. Det samme går for boligkrisen, det eneste som hjelper er å få bygget flere boliger.

Husk at for at noen skal være rike, må noen andre være fattige, og så lenge det er krise, er det alltid de rike som kommer best ut.

 

 

 

Hvorfor skulle det uten videre hjelpe med flere boliger som bygges?

 

Noen steder kan nok politikere ha en jobb å gjøre her gjennom å sørge for at det er mulighet for å klargjøre byggetomter nok til alle som ønsker å bygge, men normalt i Norge er ikke problemet tomtemangel. Problemet er mest at det er tomter nok, men ikke bygging nok. Det har i tilfelle noe å gjøre med at det ikke er lønnsomt å bygge de boligene, for mulige kunder vil ikke betale prisen det koster å bygge dem. (Akkurat som bakeren ikke vil bake de rundstykkene så lenge han mener det ikke lønner seg for ham, med stor etterspørsel ville derimot det være lønnsom butikk og da ble det nok baking om han hadde mulighet for å bake!) Mener noen noe annet står ham/henne jo heilt fritt til sjøl å starte et byggeprosjekt i egen regi. Forutsatt da altså at politikerne har gjort hva de skal på området og sørget for nok tilgjengelig tomteland. Siden det er de som bestemmer hvor det kan bygges kan ingen andre løse det problemet.

[Andrull]

Det er klart at det må bygges mer for at markedet skal bedre seg, og du flytter litt av den store makten boligeiere har, til selve kjøperen og da spesielt førstegangskjøperen.

 

BSU blir et ekstra skyts som også vil hjelpe stort. Uansett hvordan man bruker det, så vil det tjene. At noen utnytter seg av det på litt tvilsomt vis er til en viss grad noe man bare må godta. På samme måte at du alltids får noen svarte får på NAV også.

[Maxie10]

Nå er det jo ikke slik at alle prioriterer å fylle opp bsu heller. Jeg har fylt opp de siste tre årene, men har venner som f.eks setter inn 200 i måneden og heller prioriterer å reise, f.eks. Hvis jeg havner i budkrig med disse vil nok jeg vinne, ikke fordi jeg har vokst opp med mer penger men fordi jeg har prioritert annerledes. Og så vil jeg ha mindre penger enn de som har fyllt opp kontoen hvert år, ettersom jeg kom i gang litt sent. Fint at folk kan velge å spare mye til bolig hvis de vil, men at det betyr at "alle" velger dette stemmer nok ikke.

[hean]

 

Det jeg sier er, tenk deg at du har 10 sultne mennesker, og en baker som bare har 3 rundstykker til salgs. Av disse menneskene har de rikeste 20kr, 10kr og 5kr, mens de resten bare har 1kr. Siden det er stor etterspørsel hos bakeren, sier han at de tre som byr høyest for rundstykkene vil få kjøpe. Siden alle er veldig sultne, blir det budkrig, og de 3 med mest penger stikker av med rundstykkene.

Men så finner noen politikere ut at "Oi, stakkars disse sultne menneskene, det er jo klart at vi må gjøre noe med denne matkrisen. Vi låner bort 50kr til hver av dem, slik at de får råd til å kjøpe seg mat". Alle blir glade, fordi de endelig får nok penger til å konkurrere mot de rikere. Men, så reiser de til bakeren neste morgen, og situasjonen er fortsatt den samme, fordi alle har lånt 50kr, og det er fortsatt bare 3 rundstykker til salgs. Det blir budkrig igjen, og det er fortsatt de 3 som hadde mest i utgangspunktet som vinner. Forskjellen er bare at de nå også må slite med å betale tilbake 50kr som de har lånt. Bakeren, som forlengst er mett, og har en flott villa, stikker av med hele gevinsten, og matkrisen er den samme som før.

Det eneste som ville ha hjulpet i denne krisen hadde vært å skaffe mer mel til bakeren slik at han kunne laget rundstykker til hele gjengen. Det samme går for boligkrisen, det eneste som hjelper er å få bygget flere boliger.

Husk at for at noen skal være rike, må noen andre være fattige, og så lenge det er krise, er det alltid de rike som kommer best ut.

 

 

Sammenligningen din gir ikke mening!!

 

Staten låner ikke penger til folk for å spare i BSU noe du antyder i sammenligningen din. BSU skal spares av egne midler og er kun en oppmuntring til sparing, og det er de med minst som trenger mest oppmuntring. De med mye penger driter vel egentlig i småsummer som BSU-en representerer av skattefordeler.

 

Da er vel saken slik... at de med mye bryr seg lite for de får kjøpt uansett.

 

Mange av de med lite penger som kjøper bolig med BSU som egenkapital hadde ikke hatt en sjanse å få kjøpt uten den ordningen.

 

Med andre ord så er det ingen tvil om at BSU er til stor hjelp!!

[Spartapus]

Jeg er enig med at egenkapitalkravet på 15% er helt rimelig. Det er viktig å huske på at lavere krav til egenkapital ikke bare gjør det lettere for unge førstegangskjøpere men også alle andre, inkludert spekulanter, hvilket vil føre til at boliger blir solgt lettere, at det blir lagt inn flere bud per bolig og dermed at prisene blir høyere og ikke motsatt. Unge i etableringsfasen har ingenting å tjene på det og samfunnet løper en stor risiko med kombinasjonen av økt boligspekulering blant de rike og store mengder unge med lån de ikke kan betjene. Å ville fjerne egenkapitalkravet bare fordi "jeg vil ha bolig nå!" er toppen av korttenkthet og det er urovekkende at enkelte partier gambler med å fjerne kravet for å vinne velgere.

[hean]

Jeg er enig med at egenkapitalkravet på 15% er helt rimelig. Det er viktig å huske på at lavere krav til egenkapital ikke bare gjør det lettere for unge førstegangskjøpere men også alle andre, inkludert spekulanter, hvilket vil føre til at boliger blir solgt lettere, at det blir lagt inn flere bud per bolig og dermed at prisene blir høyere og ikke motsatt. Unge i etableringsfasen har ingenting å tjene på det og samfunnet løper en stor risiko med kombinasjonen av økt boligspekulering blant de rike og store mengder unge med lån de ikke kan betjene. Å ville fjerne egenkapitalkravet bare fordi "jeg vil ha bolig nå!" er toppen av korttenkthet og det er urovekkende at enkelte partier gambler med å fjerne kravet for å vinne velgere.

 

 

Er ikke enig i det... de 5%-ene forskjell betyr mye mer for unge på boligmarkedet enn det gjør for spekulanter som kjøper boliger i hopetall for å videreselge eller leie ut.

 

Så lenge bankene ikke hadde gitt mer lån enn det man kan betjene med ett stort rentepåslag ser jeg ingen grunn til å nesten ha EK i det hele tatt.... den kunne ihvertfall vært på 5% uten problemer!! EK er for å dekke over dårlig jobb fra utlånsvillige banker, hadde de gjort jobben sin i den grad de burde hadde det ikke vært behov for EK.

[Spartapus]

Vel, det er nettopp problemet. EK er ikke først og fremst for å kontrollere lånetakerne men bankene. Bankene får pengene sine til slutt uansett, om det så betyr at lånetaker står igjen som ei ribba høne på sosialen, og uten krav til EK er det fritt frem for bankene å tjene penger på idioter som tar opp lån de ikke klarer. Det er kun bankene og spekulanter som tjener på lavere krav til boliglån, ikke individet og ikke samfunnet.

[Wisd0m]

Up

Uten BSU står vi i punkt P1, Q1. Etterspørselsenkurven endres (den røde) ved å gi innbyggerene tilgang til mer kapital som kan brukes til bolig (skattelette og høyere rente). Dermed står vi med BSU i punkt P2, Q2. Prisen på bolig har økt, men det har også antallet.

 

Edit:

Merk at det ikke er sikkert at pris-etterspørsel-kurven ser slik ut for bolig.

 

Når det kommer til baker eksempelet vil klart også det bakes flere boller (eller hva det nå enn var), slik at flere får mat.

Endret 19. august 2013 av Wisd0m

[aklla]

 

Det jeg sier er, tenk deg at du har 10 sultne mennesker, og en baker som bare har 3 rundstykker til salgs. Av disse menneskene har de rikeste 20kr, 10kr og 5kr, mens de resten bare har 1kr. Siden det er stor etterspørsel hos bakeren, sier han at de tre som byr høyest for rundstykkene vil få kjøpe. Siden alle er veldig sultne, blir det budkrig, og de 3 med mest penger stikker av med rundstykkene.

Men så finner noen politikere ut at "Oi, stakkars disse sultne menneskene, det er jo klart at vi må gjøre noe med denne matkrisen. Vi låner bort 50kr til hver av dem, slik at de får råd til å kjøpe seg mat". Alle blir glade, fordi de endelig får nok penger til å konkurrere mot de rikere. Men, så reiser de til bakeren neste morgen, og situasjonen er fortsatt den samme, fordi alle har lånt 50kr, og det er fortsatt bare 3 rundstykker til salgs. Det blir budkrig igjen, og det er fortsatt de 3 som hadde mest i utgangspunktet som vinner. Forskjellen er bare at de nå også må slite med å betale tilbake 50kr som de har lånt. Bakeren, som forlengst er mett, og har en flott villa, stikker av med hele gevinsten, og matkrisen er den samme som før.

Det eneste som ville ha hjulpet i denne krisen hadde vært å skaffe mer mel til bakeren slik at han kunne laget rundstykker til hele gjengen. Det samme går for boligkrisen, det eneste som hjelper er å få bygget flere boliger.

Husk at for at noen skal være rike, må noen andre være fattige, og så lenge det er krise, er det alltid de rike som kommer best ut.

 

Eksempelet her forutsetter at alle får samme "lån", mens ett mer riktig eksempel er at man låner litt til de fattigste(førstegangs-kjøper) og ingenting til de rikeste(de som har bolig fra før)

BSU hadde fungert sånn du beskriver om det var ett lukket marked for de som ikke har bolig fra før, samt om man ikke hadde krav til egenkapital.

 

BSU er for å hjelpe de som skal ha sin første bolig til å konkurere mot de som har bolig fra før.

Så klart, BSU er jo også for å hjelpe førstegangskjøpere til å klare egenkapitalkravet.

 

 

Tenk at 3 av de sultne har en egen bolle de skal selge, for så kjøpe en ny, bedre bolle hos bakeren.

[Hjemlengsel]

Vel, det er nettopp problemet. EK er ikke først og fremst for å kontrollere lånetakerne men bankene. Bankene får pengene sine til slutt uansett, om det så betyr at lånetaker står igjen som ei ribba høne på sosialen, og uten krav til EK er det fritt frem for bankene å tjene penger på idioter som tar opp lån de ikke klarer. Det er kun bankene og spekulanter som tjener på lavere krav til boliglån, ikke individet og ikke samfunnet.

 

Får pengene sine til slutt uansett gjør ikke nødvendigvis bankene, nei, og akkurat det var f eks årsaken til problemet i to ikke heilt små boligkredittinstitusjoner i USA kalt Freddie Mac og Fannie Mae. Et problem som var veldig god "hjelp" til å utløse en økonomisk krise i halve verden.

 

Krav om en solid porsjon EK er en særdeles god måte til mane så vel individ som låntaker til edruelighet. Det er fremmende for drift av sunne kredittinstitusjoner som samfunnet er opptatt av, men det er begrensende for slike institusjoners grådighetsbehov. Det er derfor de grådigste bankene ikke kan fordra slik "forstyrrelse", men for edruelige banker merkes ikke slike krav. De ville satt kravet til låntaker uansatt plikt eller ikke plikt for å mane låntaker til edruelighet.

[Knut Lavngard]

 

Meget godt poeng her. Jeg har opplevd akkurat det samme og kjøpte bolig uten å røre BSU-kontoen, som fortsatt står og renter seg i påvente av at jeg fyller 34, da den vil bli brukt til å nedbetale lån.

 

Du treng ikkje røra BSU-kontoen før saldo på bustadlånet er lik saldo på BSU-kontoen. Nokon bankar kuttar den gode renta då ein når 34 år, men ikkje alle, så om ein har BSU i slik ein ussel bank som kuttar renta er det berre å flytta.

[nojac]

BSU er en gavepakke fra Staten som det er dumt ikke å benytte seg av.

Men om det er fornuftig av Staten å dele ut skattelette på denne måten er mer enn tvilsomt....

[Ideic]

Up

Uten BSU står vi i punkt P1, Q1. Etterspørselsenkurven endres (den røde) ved å gi innbyggerene tilgang til mer kapital som kan brukes til bolig (skattelette og høyere rente). Dermed står vi med BSU i punkt P2, Q2. Prisen på bolig har økt, men det har også antallet.

 

Edit:

Merk at det ikke er sikkert at pris-etterspørsel-kurven ser slik ut for bolig.

 

Når det kommer til baker eksempelet vil klart også det bakes flere boller (eller hva det nå enn var), slik at flere får mat.

 

Det er vel heller sånn at tilbudskurven ikke ser sånn ut for bolig.

Boligmarkedet er ikke et fritt marked, det er masse reguleringer.

På kort sikt er tilbudskurven nærmest helt vertikal. Et positivt skift i etterpørselskurven i dag vil bare i begrenset grad føre til økt tilbud på kort sikt, fordi det tar lang tid å bygge.

Resultatet blir derfor at prisene øker mye (på kort sikt), ikke tilbudet.

Det er jo dette vi har sett i Norge de siste årene, pga for lite bygging.

 

Riktignok kan man argumentere for at noen flere vil legge ut sine boliger for salg ved økte priser, men de skal jo gjerne kjøpe i det samme markedet, så dette er begrenset.

Endret 28. august 2013 av Ideic

[Ideic]

 

Jeg og en kompis hadde en diskusjon her for en stund siden hvor vi diskuterte om BSU faktisk hjelper oss unge inn på boligmarkedet, eller om det bare er en bremsekloss som virker flott på overflaten.

Det er jo klart at å ha en høyrente sparekonto med skattefordeler virker flott ved første øyekast, men hvilken effekt har det totalt sett når alle skal spare, og alle får de samme fordelene? Resultatet må jo bli at alle igjen stiller likt etter sparingen, og man er tilbake til utgangspunktet. Jo mere penger alle ungdommer har totalt sett, jo mer har de å by i en budkrig, slik at salgssummen blir høyere, og de oppsparte pengene går rett i dragsuget.

Resultatet da er at BSUen bare blir en byrde for dem som har trang økonomi tidlig i livet, fordi man blir forpliktet til å spare for å stå like sterkt som de andre, og man bør også spare så tidlig som mulig slik at man lengst mulig får benyttet seg av de høye rentene.

Videre er det slik at den dagen man kommer så langt at man faktisk skal kjøpe sin første bolig, så anbefales det jo at man IKKE bruker BSU-kontoen hvis man kan unngå det, nettopp fordi renten på BSU ofte er høyere enn boliglånsrenten. Jeg vet til og med om folk som har ventet med å kjøpe bolig, og har spart opp enda mere egenkapital enn de hadde trengt ved siden av BSUen for å slippe å bruke den. Når BSUen skal "misbrukes" slik, så forsvinner kanskje litt av hensikten?

Jeg stiller også spørsmålstegn ved egenkapitalkravet på 15%, som på mange måter fører til de samme tilstandene som jeg nevner om BSU. Her burde man kanskje også tenke seg om to ganger?

Jeg skal på ingen måte si at jeg har god greie på økonomi, og det kan godt være at mye av det jeg skriver bare er tull og tøys, og synsing uten noe fakta i bunn, men hvis jeg skal få lov til å mene og synse enda litt til, så tror jeg at problemet alene er at det er for få boliger egnet for førstegangskjøpere. Da kan man vri og vende så mye på regnestykket man bare ønsker, men det løser ikke problemet som ligger i bunn. Man har fortsatt like mange unge, og like få boliger, og dermed samme etterspørsel som før.

Enn så lenge er jeg en av dem som ikke er inne i boligmarkedet, og benytter meg av BSU-løsningen siden jeg må det når den først finnes, men jeg er skeptisk til opplegget, og ikke den første som skriker ut om at den bør utvides uten å tenke meg om to ganger. Er det kanskje like greit at grensen ligger der den er, og at man da selv sørger for å spare ekstra utenom? Det er jo det ekstra man selv sparer som avgjør hvor godt man kommer ut sammenlignet med resten.

Jeg setter pris på om noen med mer kunnskap om økonomi hadde hatt noe å si om saken, for det er jo ikke sikkert at jeg har rett. Jeg er bare en sjel som ytrer min skepsis, men tar imot fakta som både beviser eller motbeviser det jeg sier med åpne armer.

 

 

Det er ikke så dumt det du tenker.

 

BSU er til dels en hype. Selvfølgelig er det bra sparing, men det er ikke så bra for boligkjøp - som du er inne på. Dessuten er det vel ikke helt sånn at BSU hjelper de som trenger det mest.

 

Du har rett i at BSU løfter alle de unge som bruker spareordningen, og at det derfor ikke hjelper den enkelte av dem. Imidlertid er jo BSU ment å hjelpe gruppen unge kontra eldre, så det er disse gruppene du må sette opp mot hverandre. BSU styrker unges økonomi, relativt til eldre.

 

Imidlertid er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor bra dette faktisk er:

En 25 åring som klarer å spare 20 000 kroner pr år på BSU hvert år, har antakelig langt bedre fremtidsutsikter enn en 35 åring som enda ikke har klart å kjøpe seg bolig, men som likevel er utestengt fra BSU ordningen. Det må føles ganske bittert for sistnevnte.

 

Når det gjelder de konkrete betingelsene ved BSU:

- Renten er god, men forskjellen mellom rente på BSU og rente på en vanlig god spare- eller høyrentekonto er svært liten, og det er helt usannsynlig at dette vil ha noe å si for mulighetene til å kjøpe bolig. Det er ca 1 % forskjell i sparerente mellom BSU og de beste sparekontoene. Dersom du har fullt oppspart BSU (150 000) vil dette i løpet av 10 år gi deg ca 12 000 kr mer enn om du hadde hatt pengene på en høyrentekonto. Med regelen om 15 % EK vil dette gi deg 80 000 kr mer i lån. Det har svært lite å si i dagens boligmarked.

- Rent investeringsmessig er BSU riktignok likevel gunstig, spesielt det første året. Skattefradraget er på 4000, og ettersom det også er 28 % skatt på finansavkastning er denne reelle brutto avkastningen på 5555 kroner. I tillegg får du vanligvis rente på oppunder 5 %, noe som gir total avkastning på rundt 33 % på de 20 000 du setter inn, så og si uten risiko. Du får det ikke bedre.

 

-Paradokset med BSU er imidlertid at man har tre grupper unge:

1. De som ikke har råd til å spare opp 20 000 i året

2. De som har råd til å spare opp BSU, men som må bruke BSU til boligkjøp.

3. De som kan spare fullt BSU, men kan kjøpe bolig uten å bruke kontoen.

 

Gruppe 1 er de fattigste unge, og de.stiller relativt sett enda svakere vs andre jevnaldrede pga BSU.

Gruppe 3 er de rikeste unge (med rike foreldere). De trenger egentlig ikke BSU, og for dem blir det bare en bonusordning, som stiller dem enda sterkere ifht gruppe 1 og 2. Gruppe 3 vil antakelig også tjene enda mer på dette i fremtiden, fordi det er svært sannsynlig at både sparebeløp og skattefradrag vil øke i fremtiden. Det sistnevnte innebærer, som du sier, at det er en enda dårligere idé å bruke BSU til å kjøpe bolig i dag. I hvert fall hvis den ikke er fullt oppspart slik at det fremdeles er mer skattefradrag å hente.

 

Jeg er selv i den situasjonen. Har 120 000 på BSU og skal kjøpe, men det blir nok til at jeg tar ut igjen de 20 jeg har satt inn i år, og skaffer de 100 000 på annen måte. Dette illustrerer at det ofte kan lønne seg å vente til etter at man har kjøpt bolig med å begynne å spare i BSU.

Så man kan jo begynne å lure på hvor bra BSU egentlig er når det er en spareform som lønner seg mest etter at du 1) Tjener minst 60 000 kroner i året; 2) Har spart opp nok egenkapital og kjøpt bolig.

 

Og som jeg har vært inne på: fordelingsmessig er det jo en ganske kvalm ordning - tenk følgende eksempel:

Person 1 er 29 år, har høy inntekt og rike foreldre, og får hjelp til å kjøpe bolig uten å bruke BSU. Vedkommende kan derfor spare opp fullt beløp og få høy rente på dette i mange år fremover.

Person 2 er 35 år, har lav inntekt og har slitt økonomisk hele livet av ulike grunner. Vedkommende får ikke en gang lov til å spare i BSU.

 

Alle fordelaktige ordninger innebærer diskriminering. Positiv diskriminering er alltid det motsatte for noen andre.

 

Det som kanskje er best med BSU er vel at det gir motivasjon og tydelige mål, og at pengene blir låst.

Men det beste for en ung boligkjøper er likevel å ha en rik mamma eller pappa.

Endret 28. august 2013 av Ideic

[blackbrrd]

 

Meget godt poeng her. Jeg har opplevd akkurat det samme og kjøpte bolig uten å røre BSU-kontoen, som fortsatt står og renter seg i påvente av at jeg fyller 34, da den vil bli brukt til å nedbetale lån.

Hvorfor skal du brukte opp BSU-kontoen på huslånet når du blir 34? Kontoen blir ikke sagt opp av banken og du får fortsatt 4,5% rente. Som er ca 1% høyere enn det du betaler i huslån.

 

Jeg er over 34 og har en BSU-konto med nærmere 200k på og pga forskjellen i rente der og på huslånet, så tjener jeg nesten 2000kr årlig på å ikke bruke den på huslånet. Det er sjelden man får "gratis" penger av denne typen.

Endret 13. oktober 2013 av blackbrrd