Gå til innhold

  

49 stemmer

  1. 1. Hvem beskytter arbeideren?

    • Fagforeningene
      25
    • Staten
      10
    • Markedet
      6
    • Ingen
      8
  2. 2. Hva mener du om arbeidernes rettigheter?

    • Arbeidernes rettigheter bør styrkes
      17
    • Fornøyd med slik det er idag
      14
    • Det bør være en viss regulering av arbeidsmarkedet, men mindre enn idag
      11
    • Alle arbeidernes rettigheter må fjernes
      7


Anbefalte innlegg

I en årrekke har sosialister og andre kjempet for reguleringer som skal beskytte arbeideren. Ikke bare har kampen for arbeidernes rettigheter vært fullstendig bortkastet, den har også vært direkte skadelig og ført til mindre velstand for folk flest.

 

I det frie marked konkurrerer bedriftene om arbeiderne, dvs. bedriftene prøver å tilby så bra arbeidsvilkår som mulig. Bedriftene overbyr hverandre for å tiltrekke seg de beste hodene. Samme hvor mye kapitalisten ønsker å utnytte arbeideren har han ingen mulighet til dette i et fritt marked.

 

Idag er det en så stor risiko knyttet til en ansettelse at en arbeidsgiver nødvendigvis må ha noe margin på lønningene for at det skal lønne seg å ansette. Han risikerer å ansette en som ikke gjør en bra jobb, og det er med dagens stillingsvern svært vanskelig å si opp vedkommende selv om han ikke skaper verdier tilsvarende lønna.

 

Eksempel:

En arbeidsgiver antar at en arbeideren skaper verdier tilsvarende 500.000 per år.

 

Uten stillingsvern: Arbeidsgiveren ansetter arbeideren med denne lønna. Hvis det skulle vise seg at arbeideren ikke skaper verdier for 500.000, kan arbeidsgiveren bare si arbeideren opp eller reforhandle lønna.

 

Med stillingsvern: Arbeidsgiveren antar at arbeideren skaper verdier for 500.000 per år, men må ha en margin/risikorente fordi det er så stor risiko knyttet til ansettelsen. Han betaler derfor 400.000 i lønn. Dersom arbeideren skaper verdier for 500.000, som antatt, vil arbeideren tape 100.000 i året på stillingsvernet. Det kan jo hende bedriften gjør en dårlig ansettelse og at arbeideren bare skaper verdier for 350.000. Bedriften vil da tape 50.000 per år arbeideren jobber der.

 

Hvis arbeidsmiljøloven hadde blitt fjernet, hadde skillet mellom "arbeider" og "kapitalist" blitt mindre. Det ville blitt langt lettere å starte opp bedrifter og få ny jobb. Arbeidsmiljøloven bygger en mur rundt arbeidslivet, som kanskje er greit for de som har en jobb de er fornøyd med, men ikke like greit for de innvandrerne som jobber som taxisjåfører eller renholdere til tross for at de har høyere utdanning. Også mange nyutdannede har problemer med å slippe innenfor fagforeningenes murer.

 

Det er

som beskytter arbeideren. Arbeidernes rettigheter er både unødvendige og skadelige!
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I det frie marked konkurrerer bedriftene om arbeiderne, dvs. bedriftene prøver å tilby så bra arbeidsvilkår som mulig. Bedriftene overbyr hverandre for å tiltrekke seg de beste hodene. Samme hvor mye kapitalisten ønsker å utnytte arbeideren har han ingen mulighet til dette i et fritt marked.

 

Jeg sluttet egentlig å lese her. Jeg har selv jobbet både heltid og deltid i butikk, hvor man, i henhold til norsk lov, bl.a. har null rett på overtidsbetalt, eller ekstra betalt på søn- og helligdager. Jeg jobbet 8-12 timer, som oftest alene, hver eneste søndag i halvannet år, og ingen brydde seg, heller ikke regionssjefen for NorgesGruppen, som visste om de elendige arbeidsforholdene. Jeg hadde ikke en eneste pause så lenge jeg jobbet der. En ekstrahjelp fikk sparken på dagen fordi han etter et halvt år forlangte en egen uniform og en arbeidskontrakt, og vaskehjelpen fikk sparken fordi hun sykemeldte seg. Selv sluttet jeg fordi jeg ble nektet å ta ut ferie. Dette er hverdagen i mange norske bedrifter. Se på nylige oppslag om Ryanair eller de såkalte asfaltbandene, så ser du at mange har det mye, mye verre. Den norske arbeidsmiljøloven er en vits, hvis kapitalisten ønsker å utnytte arbeideren, så har han enhver mulighet til det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det har du helt rett i, men poenget blir likevel det samme: Reguleringene fører til et mindre fleksibelt arbeidsliv med større skille mellom arbeider og kapitalist.

 

Eg har vore tillitsvalgt i 22 år. Eg har sett og opplevd så mye i løpet av de 22 årene at eg heilt trygt kan sei at du ikkje har noen som helst peiling på kva du snakker om her.

 

Både lover og avtaler er der fordi de er heilt nødvendige. I noen tilfeller tror eg at eg har reddet liv når eg har slått i bordet overfor arbeidsgiver.

 

Eg har problemer med å ta den første posten seriøst. Eg tror du er en eller annen BI-broiler eller noe slikt fullstendig uten erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Du kommer til å få en skikkelig brutal wakeupcall om du noensinne må jobbe for noen andre enn pappaen din.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det har du helt rett i, men poenget blir likevel det samme: Reguleringene fører til et mindre fleksibelt arbeidsliv med større skille mellom arbeider og kapitalist.

 

Har du hørt om sosial dumping... det er det som skjer uten lover å regulering.

 

Kanskje du kan prøve å tenke deg hva fri flyt av arbeidskraft mellom land med ekstreme lønnsforskjeller så skjønner du kanskje at det du sier er tull.

 

Merk at dette kun var en av grunnene til at ett fritt arbeidsmarked uten regulering eller lover vil gjøre at det ville ha blitt EKSTREME forskjeller mellom arbeidere og kapitalister... som du kaller det.

 

Edit:

Ett bevis på at det er slik at det skjer til tross for alle lover å reguleringer som prøver å hindre/forebygge at slikt skjer...

Endret av Nasciboy
Lenke til kommentar

Det har du helt rett i, men poenget blir likevel det samme: Reguleringene fører til et mindre fleksibelt arbeidsliv med større skille mellom arbeider og kapitalist.

 

Indeed. Men det er flere hensyn som skal tas i vurderingen av om et arbeidsmarked skal reguleres og i så fall hvor mye enn likheten mellom arbeider og kapitalist og størrelsen på arbeidskraftmarginalkostnaden.

 

Friheten til å sulte er ingen frihet. Sett i relative termer vil en oppsigelse få mye større betydning for en arbeidstaker enn en arbeidsgiver. I ditt andre eksempel vil arbeidsgiveren tape 50 000 per år arbeidstakeren er ansatt, mens arbeidstakeren vil tape 400 000 per år på å bli sagt opp.

 

Spørsmålet ender til syvende og sist opp som hvem som bør bære risikoen for et kontraktsforhold som innebærer arbeid mot penger. Det er åpenbart at du mener arbeidstaker bør bære all risikoen. Jeg vil tippe at du mener mye det samme innen andre rettsområder, såsom husleie, forbrukervern, og offentlig administrasjon - det er individet som må bære risikoen. Hvorfor skal én part bære risikoen alene?

 

For øvrig har den store "at-will"-staten i den vestlige verden, USA, en føderal arbeidsrettssaksratio på 0,18 saker per hundre tusen innbyggere. I tillegg kommer saker under den enkelte delstat som naturlig nok utgjør den store hovedtyngden gitt den konstitusjonelle arbeidsdelingen mellom føderalstaten og delstatene. Norge ligger på 0,18. I den "arbeidsgiver taper 50 000", har du da tatt med kostnadene ved en potensiell rettssak for feilaktig oppsigelse?

Lenke til kommentar

I en årrekke har sosialister og andre kjempet for reguleringer som skal beskytte arbeideren. Ikke bare har kampen for arbeidernes rettigheter vært fullstendig bortkastet, den har også vært direkte skadelig og ført til mindre velstand for folk flest.

 

 

Sosialistene har ikke kjempet for å beskytte noen.

 

De har kjempet for å regulere og kontrollere, for gjennom det å styrke sin egen makt og øke sin egen rikdom, på bekostning av alle de arbeiderne de hevder å kjempe for.

 

Dette er til hinder for både arbeiderne selv, arbeidsgiverne, samfunnet og landet som helhet. De eneste som har tjent, og som tjener på dette er sosialistene selv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har både USA (på føderalt nivå) og Norge 0,18 per 100 000?

 

En ting er sikker, med regjeringsskifte kan folk flest kysse farvel til muligheten til å få faste stillinger. Prøv å få bolig, bil eller forbrukslån med kun vikarstilling.

 

Lettere tilgang til vikarbruk = misbruk, social dumping og enda mer fattigdom.

For noe pisspreik.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Om man skaper verdier for 500k, er det ikke slik at man får betalt 500k, av den grunn. Logisk nok vil arbeidsgiver prøve å få jobben gjort med høyest mulig fortjeneste.

 

Er det en lett jobb, med mange søkere, kan han sikkert ansette folk villige til å gjøre jobben for langt mindre enn 500k. - Er det vanskelig å få tak i ansatte, vil han måtte øke lønnen.

 

Lønninger må også økes dersom det er konkurrenter villig til å betale mer for de bedre arbeiderne.

 

En annen fordel er at dette balanserer arbeidskraften til hvor det er mest verdiskapning, og man finner en balanse på hvor mange som kan gjøre hva, dette reguleres av markedet, er det et stort marked for et produkt eller en tjeneste, vil ansatte bli godt betalt, blir de ikke det, vil andre konkurrenter dukke opp for å få sin del av kaken, de konkurrerer så på produkt pris, og de ansattes lønninger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...