Ditt beste spillminne?

[medlem-308354]

Hei alle gamere! La meg introdusere meg selv, jeg heter Theodor Karlsen og jeg og noen venner holder på å utvikle en ny nettside. Nettsiden går ut på at man kan lese de beste historiene fra personer som virkelig er glad i spilling. Vi har brukt mye tid ( og penger ) på å utvikle siden, og det vi mangler er historier. Hvis du har lyst til å få din historie på nettsiden, kan du:

- Poste historien her på forumet, husk å få med ditt fulle navn. ( Du kan også velge å være anonym, bruke bare fornavnet ditt eller et kallenavn )

- Eller sende historien på mail til [email protected]

Krav:

Historien må være på norsk.

Det var alt, håper på noen hode bidrag

[Skipstrixy]

Sier bare GTA - San Andreas!

[medlem-308354]

Forstod nå at du liker spillet GTA - San Andreas, men vil helst ha en god historie.

[Skjeggape]

Ikke akkurat det beste spillminnet, men er det jeg kommer på i farta.

 

Vanilla WoW, raidgruppa skulle for første gang ta BWL.

Etter mange timer når vi omsider Nefarian, og jeg som paladin skal være med å heale maintanken.

 

Helsa til Nef går sakte men sikkert ned, og ved 10-15% gjør jeg den gedigne feiltakelsen og tar DI (Divine Intervention) på maintanken så han mister all aggro og hele raidgruppa blir wipa.

 

Enden på visa var jo at vi knerta Nef på andre forsøk, og jeg mot alle odds stikker av med hodet hams

[Radford]

Beste spillminne.. den er ikke lett, da jeg har mange minner som kjemper om tittelen. Men jeg kan jo ta et av dem:

 

 

ADVARSEL: Små, til store spoilers for Mass Effect 1

 

Forord:

 

Har alltid vært veldig glad i sci-fi filmer og spill, og kombinert med en ganske livlig fantasi lever jeg meg som oftest veldig inn i spill jeg liker, som mange andre.

 

Mass Effect var en av de virkelig store åpenbaringene for meg personlig da det ble gitt ut i 2007 (?), tonnevis med lore og informasjon for de som var interessert, noe jeg i aller høyeste grad var. Alt stemte, fra musikken til teknologien, det var et rikt og engasjerende univers med et godt persongalleri.

 

Jeg spilte meg igjennom oppdrag på oppdrag, utforsket alt på min vei, jeg fikk ikke nok av dette universet, jeg ville ha mer!

 

Alt dette var med på å underbygge en stemning jeg ikke har opplevd maken til hverken før eller siden.

 

Det beste spillminnet:

 

Når du kjemper deg gjennom prothean ruinene på Ilos, musikken, mystikken, det øyeblikket du kjører gjennom den ødelagte byen og passerer rader på rader med "stasis pods" som en gang i tiden var en rase sitt siste håp om overlevelse.

 

Det hele føles mektig og stort, du får en følelse av æresfrykt, det var her livets lys sluknet da rasen til slutt måtte gi tapt for universets utrydningssyklus.

 

Om ikke det er nok klarer Bioware og gi meg et av de vakreste musikkstykkene jeg har hørt i perfekt unison med øyeblikket man møter på "Vigil"; en kunstig intelligens som har som oppgave å forhindre at utrydnuingssyklusen fortsetter. Dialogen er perfekt, lydsporet passer så godt inn... dette er mitt beste spillminne. I alle spill etter dette har jeg søkt etter samme følelse, jeg har ennå ikke funnet den.

 

Musikken jeg siktet til:

Endret 7. juni 2013 av Radford

[Gjest Slettet+412]

Definitivt Dark Cloud.

[medlem-308354]

[Helt fantastisk innlegg, fikk lyst til å prøve Mass Effectselv nå!

[Skipstrixy]

Forstod nå at du liker spillet GTA - San Andreas, men vil helst ha en god historie.

 

spillet i seg selv er en god historie...

 

Er ikke så intressert i spill at jeg liksom sitter å forteller historier av hva jeg har gjort i spillene..

[herzeleid]

Første gangen jeg spilte Medal of Honor Allied Assault, og ble satt i land på Omaha Beach. Syntes det var helt utrolig at det gikk ann å lage sånne spill

[EryMax]

Mitt beste spillminne er det å drive å fly rundt i helikoptere og fly som en tulling i Battlefield Vietnam. Da mener jeg å fly under broer, gjøre stunt og ødelegge helikopteret med å snurre for mye i en spesiell vinkel. Å så å hoppe opp på tankser å drepe de som sitter oppi med kniv eller machete.

[Nizzen]

Mitt beste spillminne var vel da jeg kom på en ufortjent 2 plass i en quake2 turnering på et Utopia Lan i Tvedestrand for MANGE år siden

Det var deathmatch med 8 spillere i hver match eller.no

[Bahamut]

Nordisk Mesterskap i BF2 Inf, kapret 3 plass 5v5

[Linaria1]

Mitt aller beste spillminne er fra jeg var liten og satt på fanget til pappa mens hans spilte det første spillet i Diablo-serien.

 

Vi fikk egentlig ikke lov av mamma fordi hun syntes ikke at ei lita jente skulle få se på et så skummelt spill, men jeg syntes det var så spennende at hver gang pappa spilte snek jeg meg inn på datarommet og fikk sitte på fanget hans. Jeg må ha vært 6 - 7 år gammel og glemmer aldri vår felles glede da han fant et nytt våpen eller oppnådde et nytt nivå.

 

Etter å ha spilt en stund orket ikke pappa mer og ville at jeg skulle spille alene, men jeg turte aldri. Det var en utrolig skummel verden, men sammen med pappa følte jeg meg trygg. Det var fantastisk å oppleve en slik spillverden sammen.

 

I dag er jeg 22 år gammel og jeg tør fremdeles ikke spille det første Diablo-spillet alene.

 

Hilsen Trine

[fox]

Det må være Zelda: Ocarina of Time

 

Per idag har jeg fortsatt ikke glemt disse små øyeblikkene jeg opplevde med spillet, det finnes ikke noen spill som er større enn dette. Kanskje Final Fantasy VII, men ellers nei. Jeg satt der sammen med storebroren min som tolket ofte for meg, denne gangen var jeg ikke særlig god i engelsk. Så han tolket når jeg ikke forstod. Vi spilte der sammen i dag og natt, vi nøt hver eneste øyeblikk.

 

Men da vi klarte endelig samle de alle tre spiritual stones, var vi på vei til slottet for å trekke opp sverdet og bli voksen. På en eller annen grunn visste vi at Link skulle bli voksen etter disse tre steinene og vi så virkelig fram til det, så vi skyndte oss til slottet. På vei dit var stemning mørkere, noe var annerledes! Plutselig kom det opp en scene med Zelda i flukt og kastet en ting i vannet.

 

 

 

Der da var stemningen HELT MAGISK. Jeg kunne ha solgt sjelen min for å oppleve det igjen!

[Vice]

Mitt aller beste spillminne er fra jeg var liten og satt på fanget til pappa mens hans spilte det første spillet i Diablo-serien.

 

Vi fikk egentlig ikke lov av mamma fordi hun syntes ikke at ei lita jente skulle få se på et så skummelt spill, men jeg syntes det var så spennende at hver gang pappa spilte snek jeg meg inn på datarommet og fikk sitte på fanget hans. Jeg må ha vært 6 - 7 år gammel og glemmer aldri vår felles glede da han fant et nytt våpen eller oppnådde et nytt nivå.

 

Etter å ha spilt en stund orket ikke pappa mer og ville at jeg skulle spille alene, men jeg turte aldri. Det var en utrolig skummel verden, men sammen med pappa følte jeg meg trygg. Det var fantastisk å oppleve en slik spillverden sammen.

 

I dag er jeg 22 år gammel og jeg tør fremdeles ikke spille det første Diablo-spillet alene.

 

Hilsen Trine

Flott minne Men er du sikker på at det ikke var Diablo 2 dere spilte?

[Linaria1]

Flott minne Men er du sikker på at det ikke var Diablo 2 dere spilte?

Helt sikker.

[Gilatar]

Selv har jeg så mange minner fra spill at det er vanskelig å plukke ut én, men la gå:

 

GTA IV,

Liberty City Airport

Oktober 2011:

 

På Liberty City's flyplass har jeg og en gjeng med andre venner opplevd utallige morsomheter opp igjennom årene. En gang i oktober 2011 var det bare to av oss. Min venn satt på en motorsykkel han stjal fra meg, mens jeg hadde kapret en nesten identisk sykkel fra trafikken. Vi visste ikke helt hva vi skulle finne på, ettersom det hadde blitt tamt å bare kjøre rundt etter hverandre uten mål og mening.

 

Ut av det blå joinet en helt tilfeldig spiller matchen vår. Han sa ingenting til oss, og vi sa ingenting til ham. Vi kjørte mot ikonet hans, et sted utenfor flyplassen. Han hadde en bil, og kommer rasende i vår retning med pistolen siktet mot oss. Vi snur raskt, for å unngå å bli skutt. Han skyter, vi begge blir truffet.

 

Igjen joiner en person matchen vår. Det ble fort tydelig at dette var en venn av desperadoen som nettopp skjøt mot oss. "Faen," mumler kameraten min når han skjønner det. Det hele utvikler seg raskt til en intens bil- og motorsykkeljakt.

 

De følger oss langs flystripa, hele veien til enden. Mens jeg prøver å riste av meg en av dem, prøver vennen min å unngå å bli truffet av bilen som ligger tett inntil ham. Vi går ulike veier. Bilen bak kameraten min akselererer og treffer bakhjulet på motorsykkelen. Vennen min blir slengt mot et hopp, og prøver seg på en backflip i lufta.

 

Han treffer imidlertidig bakken, og faller dermed av sykkelen. Desperadoen flyr ut av bilen og prøver å komme seg på sykkelen. I bakgrunnen nærmer jeg meg, etter å ha ristet av den andre bilen. Jeg kjører mot han i det han står ved sykkelen, og vennen min kommer seg på igjen. Kanten av rullebanen er rett foran meg, og jeg treffer den. Sykkelen min blir sendt i lufta, og jeg gir gass slik at jeg kan opprettholde balansen.

 

Bakhjulet mitt treffer desperadoens hode og sender han rett i bakken. Vi råkjører nedover rullebanen mens han avfyrer et par skudd fra rocketlauncheren mot oss. Ingen av dem treffer.

 

Aldri før, eller etter, har jeg følt meg så badass i et spill som når jeg slo ned en spiller med bakhjulet av motorsykkelen min. Det beste av alt; jeg har videobevis:

 

http://www.youtube.com/watch?v=SCNO3PN_mWc

Endret 19. juni 2013 av Gilatar

[Abellen]

Åhh, har flere gode minner, men her er to av dem

 

Vanilla wow:

"Tanken" døde når vi hadde Nefarian på rundt 10%, jeg spilte da rollen som DPS warrior og den følelsen når Nefarian snudde seg mot meg glemmer jeg aldri. Jeg reagerte med å slenge på meg skjoldet og snudde henne kjapt vekk ifra raidet samt jeg hamret løs på tastaturet med en puls på 200, men jaggu faen gikk det. Det ble vårt første kill etter flere uker med raiding i BWL og jeg ble hyllet som helten, fin følelse.

 

Ikke fullt så morsomt at etter uendelig forsøk så ville hun fremdeles ikke gi meg ashkandi, så jeg sluttet faktisk i frustrasjon, det ironiske var at hun droppet ashkandi uken etter....

 

CS 1.6:

En kamerat av meg var skribent for Nesc og klarte å arrangere en kamp imot SK. Ble rimelig "starstruck" når jeg så fisker, spawn osv komme inn på våres server. Kampen endte forøvrig 16-6, men de lekte seg en del med oss

[Unquale]

I Battlefield 2 hvor vi deltok i turneringen Up North. Hele turneringen var ordentlig kos. God stemning på Ventrilo

[Bahamut]

Resident Evil 1 må være det skummelste spillet jeg har spilt med tanke på alderen jeg var når det kom ut, FEAR 1 var også bra men var litt mindre skremt i den alderen. Nå skal det mye til før jeg blir skremt dessverre (film/spill vel å merke) noe som er litt kjedelig.