Gå til innhold

Hvordan har FRP planer om å opprettholde velferdsstaten?


Anbefalte innlegg

Så mange faktafeil på en gang....

 

1. Det har også vært en del borgerlige regjeringer, og de gjorde ingenting.

En god del mer enn hva du har fått med deg i alle fall... Blant annet var det jo borgerlig regjering som innførte folketrygden. Det er veldig mye de har gjort ellers også, men dette var en ting...

 

2. Bondevik hadde muligheten i de 9 årene å bekjempe fattigdommen. Det er 1 år mer enn de rødgrønne har hatt til disposisjon.

Hvor lenge har de røde styrt og hvor lenge har de blå styrt totalt sett?

De rødgrønne skulle fjerne fattigdommen med et pennestrøk. Men fattigdommen har bare økt under de rødgrønne. I de kommunene som er Høyre og Venstre-styrt så er det mindre barnefattigdom enn i AP-styrte kommuner.

 

3. Så om Ap hadde snudd når det gjelder OPS-prosjekter som dere borgerlige prater så varmt om, så blir disse plutselig fy-fy?

Hva har dette med det vi snakker om å gjøre?

 

4. Det er kun Høyre-styrte kommuner som gjør det bra, mens Frp-kommunene sliter mest og er til og med truet av konkurs.

Feil det.

Ta en titt på denne:

http://www.dagbladet.no/2011/09/04/nyheter/kommuneborsen/valg11/stranda_kommune/frp/17962371/

 

Bare for å ta det med FrP-kommuner.- Sitat: "Frp overtar ofte kommuner der økonomien er svært svak, folk er lei og Frp er et alternativ til det bestående. Austevoll kommune var nesten slått konkurs da Frp overtok makta. Her er vi fortsatt på ROBEK-lista, men får vi en periode til, kan vi komme ute av den. Det går rett vei og det er det viktigste, sier han."

 

Så leser vi på slutten av artikkelen følgende:

 

Små og oversiktlige

I Dagbladets kåring kommer Venstre-kommuner best ut. Dette til tross for at de har nest flest av sine kommuner på ROBEK-lista.

- Det er en gammel liberal tradisjon å ha økonomisk forvaltning hvor en ikke bruker mer enn hva man har. Venstre styrer også en del små kommuner. Her der det oversiktlig, og vanskelig å skjule skjeletter i skapet. Jeg tror ikke en blir mer populær politiker jo mer penger en bruker. Folk verdsetter at man tar vare på økonomien, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Senterpartiet er det nest beste partiet totalt. De har bare to av sine 82 kommuner under statens styring.

- Vi har ordførerer som forvalter lokalsamfunnets ressurser på en god måte, og er styringsdyktige. Det er jordnære folk, og ofte er ordførerene privat næringsdrivende som er gode til å styre med penger, sier Liv Signe Navarsete.

Høyre tar storeslem i konkurransen om å holde orden på økonomien i byer og de største kommunene. På Dagbladets liste over disse kommunene styrer Høyre i de seks kommunene som topper lista.

 

5. De rødgrønne har skapt langt mer vekst og arbeidsplasser i deres 8 år i administrasjon enn de borgerlige har klart med Bondevik i spissen. Herav en klar majoritet i privat sektor og ikke i offentlig sektor slik det blir feilaktig påstått av de borgerlige. Flere i arbeid betyr mindre fattigdom.

Sånn trenger det uansett ikke være i fremtiden... Jeg tror en regjering bestående av Venstre, Høyre og KrF ville sørget for like mange eller flere arbeidsplasser med den politikken de har i dag...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En god del mer enn hva du har fått med deg i alle fall... Blant annet var det jo borgerlig regjering som innførte folketrygden. Det er veldig mye de har gjort ellers også, men dette var en ting...

 

 

Hvor lenge har de røde styrt og hvor lenge har de blå styrt totalt sett?

De rødgrønne skulle fjerne fattigdommen med et pennestrøk. Men fattigdommen har bare økt under de rødgrønne. I de kommunene som er Høyre og Venstre-styrt så er det mindre barnefattigdom enn i AP-styrte kommuner.

 

 

Hva har dette med det vi snakker om å gjøre?

 

 

Feil det.

Ta en titt på denne:

http://www.dagbladet...e/frp/17962371/

 

Bare for å ta det med FrP-kommuner.- Sitat: "Frp overtar ofte kommuner der økonomien er svært svak, folk er lei og Frp er et alternativ til det bestående. Austevoll kommune var nesten slått konkurs da Frp overtok makta. Her er vi fortsatt på ROBEK-lista, men får vi en periode til, kan vi komme ute av den. Det går rett vei og det er det viktigste, sier han."

 

Så leser vi på slutten av artikkelen følgende:

 

 

 

Små og oversiktlige

I Dagbladets kåring kommer Venstre-kommuner best ut. Dette til tross for at de har nest flest av sine kommuner på ROBEK-lista.

- Det er en gammel liberal tradisjon å ha økonomisk forvaltning hvor en ikke bruker mer enn hva man har. Venstre styrer også en del små kommuner. Her der det oversiktlig, og vanskelig å skjule skjeletter i skapet. Jeg tror ikke en blir mer populær politiker jo mer penger en bruker. Folk verdsetter at man tar vare på økonomien, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Senterpartiet er det nest beste partiet totalt. De har bare to av sine 82 kommuner under statens styring.

- Vi har ordførerer som forvalter lokalsamfunnets ressurser på en god måte, og er styringsdyktige. Det er jordnære folk, og ofte er ordførerene privat næringsdrivende som er gode til å styre med penger, sier Liv Signe Navarsete.

Høyre tar storeslem i konkurransen om å holde orden på økonomien i byer og de største kommunene. På Dagbladets liste over disse kommunene styrer Høyre i de seks kommunene som topper lista.

 

 

Sånn trenger det uansett ikke være i fremtiden... Jeg tror en regjering bestående av Venstre, Høyre og KrF ville sørget for like mange eller flere arbeidsplasser med den politikken de har i dag...

 

Om 1: Var det ikke også de borgerlige som skapte NAV? :p

 

Om 2: De rødgrønne: 2005 - 2013. Bondevik: 1996 - 2005 (med liten 1 års pause etter kabinettspørsmål i 2000). Å fjerne fattigdommen med en pennestrøk kom ikke før Soria Moria I, og husker jeg riktig var det ikke en lovnad men en målsetning. I tillegg hadde vi en finanskrise fra 2008 til 2010 som har bidratt med fattigdomøkningen, og denne krisen ble forårsaket i USA med Lehmann-konkurset. Dette kan ikke de rødgrønne lastes for.

 

Om 3: Det har dermed å gjøre at det er selve resultat som er viktig. Privatisering medfører ikke nødvendigvis forbedring, pluss at mange risikerer å bli en økonomisk byrde for staten når de mister jobbene deres.

 

Om 4: Det finnes noen overraskelser, og det skal de få ros for.

 

Om 5: En regjering bestående av H, V og KrF kan jeg leve med. Frp, derimot, stoler jeg ikke på fem flate øre. Faktisk mener jeg at Frp aldri bør sitte i noe regjering, men dessverre ser det ut som dette kommer til å bli realitet i år.

Endret av Tollari
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om 1: Var det ikke også de borgerlige som skapte NAV? :p

Jo... Bondevik ll regjeringa...

 

Om 2: De rødgrønne: 2005 - 2013. Bondevik: 1996 - 2005 (med liten 1 års pause etter kabinettspørsmål i 2000). Å fjerne fattigdommen med en pennestrøk kom ikke før Soria Moria I, og husker jeg riktig var det ikke en lovnad men en målsetning. I tillegg hadde vi en finanskrise fra 2008 til 2010 som har bidratt med fattigdomøkningen, og denne krisen ble forårsaket i USA med Lehmann-konkurset. Dette kan ikke de rødgrønne lastes for.

De rødgrønne har ikke det som skal til for å fjerne fattigdommen. Eneste de vil er å bekjempe rikdom.

Det har blitt flere fattige i Norge etter seks år med de rødgrønne. Stoltenberg er nok mer opptatt av at det blir færre rike enn at det blir færre fattige. Venstre foreslår nå 25 ulike fattigdomstiltak.

 

I følge SSB er det nå 74.000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6.500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Regjeringens innsats for de fattige er en gedigen skuffelse.

 

 

Venstres førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv.

 

Venstre vil ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

 

 

Under Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen skal Stortinget behandle 25 konkrete forslag fra Venstres Borghild Tenden om bekjemping av fattigdom:

Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold.

 

 

Stortinget ber regjeringen omorganisere Husbanken til en "sosialbank" som først og fremst gir startlån/boliglån til økonomisk vanskeligstilte som ikke er kredittverdige i "vanlige" kredittinstitusjoner.”

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning (etter dansk modell) for hjemkjøp av boliger, hvor en leid kommunal bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Stortinget ber videre regjeringen bidra til bygging av flere leieboliger, hvor en andel av dem blir hjemkjøpsboliger.

 

 

Stortinget ber regjeringen opprettholde barnetrygden som en universell ordning, men differensiere den på bakgrunn av inntekt slik at barnetrygden blir mer målrettet, rettferdig og omfordelende slik at de med lav inntekt få økt barnetrygd mens de med høyest inntekt får mindre netto barnetrygd.

 

Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring fastslå at forsørgere med lav inntekt skal betale gradert sats av maksimal oppholdsbetaling når det gjelder barnehager og SFO.

 

 

Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis kjernetid for barn i barnehager i områder med relativt sett overrepresentasjon av ”fattige barn”.

 

Stortinget ber regjeringen styrke det kommunale barnevernet og heve kvaliteten på barnevernsutdanningene.

 

 

Stortinget ber regjeringen styrke skolehelsetjenesten.

Stortinget ber regjeringen trappe opp tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner som yter fritidstilbud til fattige og vanskeligstilte barn.

 

 

Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med omsorgslønn for foreldre med syke/funksjonshemmede barn.

 

Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis helsehjelp inklusive tannhelse for barn fra 16 til 18 år.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd.

 

Stortinget ber regjeringen styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet.

Stortinget ber regjeringen styrke ordningen med traineeplasser i offentlig forvaltning for personer med nedsatt funksjonsevne.

 

Stortinget ber regjeringen snarest gjennom forskrifter legge fram en tidsplan for oppgradering til universell utforming av ulike kategorier bygg i en prioritert rekkefølge, hvor grunnskoler har førsteprioritet.

 

 

Stortinget ber regjeringen innføre en modell som sikrer at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter avrusning.

 

Stortinget ber regjeringen avvikle den lovpålagte ordningen med leksehjelp i 1.– 4. klassetrinn og heller tilby leksehjelp på trinn og mot elevgrupper hvor den har større effekt, og utføres av kvalifiserte lærere.

Stortinget ber regjeringen forenkle ordningen med utplassering i yrkeslivet slik at elever med behov for alternativ opplæring kan få det.

 

Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å legge om undervisningen på de yrkesfaglige linjene, slik at den blir mindre teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpasset.

Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som medfører at eiendeler som tilhører barn som skyldneren forsørger ikke skal regnes med under gjeldsordning.

Stortinget ber regjeringen utrede bedringer i regelverket i forhold til selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet.

 

 

Stortinget ber regjeringen utvide dekningsområdene for fri rettshjelp, slik at flere får fri rettshjelp.

Stortinget ber regjeringen styrke den økonomiske rådgivningstjenesten i NAV.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå kvalifiseringsprogrammet med sikte på å gjøre det mindre vilkårlig og mer målrettet mot utsatte grupper.

 

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2013 legge fram en jobbstrategi for de som står langt fra arbeidslivet av sosiale årsaker.

 

 

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2012 innebar en samlet satsing på fattigdomsbekjempelse og målrettet fordelingspolitikk på over 2,3 mrd kroner.

 

 

 

 

Denne lenken er ganske interessant:

http://www.venstre.no/artikkel/46250

 

Utdrag:

"Lovnader om å fjerne fattigdom

Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, lovet de å avskaffe fattigdom. Etter over sju år med rødgrønt styre kan vi fastslå at det er av de løftene regjeringen er lengst fra å innfri. Men hva verre er – er at regjeringen heller ikke viser vilje til å prioritere fattigdomsbekjempelse." (...)

 

 

Om 3: Det har dermed å gjøre at det er selve resultat som er viktig. Privatisering medfører ikke nødvendigvis forbedring, pluss at mange risikerer å bli en økonomisk byrde for staten når de mister jobbene deres.

Jeg har jo ikke laget punkter? Har jeg sagt at privatisering medfører noe som helst?

Det samme kan sies om offentliggjøring. Offentliggjøring medfører ikke nødvendigvis noen forbedring, pluss at mange risikerer å bli en økonomisk byrde for staten (...)

 

Om 4: Det finnes noen overraskelser, og det skal de få ros for.

?

 

Om 5: En regjering bestående av H, V og KrF kan jeg leve med. Frp, derimot, stoler jeg ikke på fem flate øre. Faktisk mener jeg at Frp aldri bør sitte i noe regjering, men dessverre ser det ut som dette kommer til å bli realitet i år.

Jo større Venstre blir, desto bedre. :)

Et større Venstre gjør at de blir mer styringsdyktige, og får igjennom mer... Et mindre Venstre vil sørge for mer makt til FrP. Man sørger for å styrke FrP ved å stemme på partier som uansett ikke blir med i et borgerlig samarbeid, som for eksempel AP... Sjansene for at det blir rødgrønn regjering neste valg er ikke til stede...

Lenke til kommentar

Det er ikke poenget, men kulturbudsjettene dekker svært mye og det skal være vanskelig å ikke bli påvirket. Jeg kan også finne ting som kunne blitt kuttet uten at jeg (tror) jeg hadde blitt mye påvirket av det, men noen hadde blitt påvirket.

Jeg mener at kultur ikke er statens ansvar...

Jeg mener at det er galt å tvangsfinansiere dette med påbudt spleiselag.

Endret av turbonello
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jo... Bondevik ll regjeringa...

 

 

De rødgrønne har ikke det som skal til for å fjerne fattigdommen. Eneste de vil er å bekjempe rikdom.

Det har blitt flere fattige i Norge etter seks år med de rødgrønne. Stoltenberg er nok mer opptatt av at det blir færre rike enn at det blir færre fattige. Venstre foreslår nå 25 ulike fattigdomstiltak.

 

I følge SSB er det nå 74.000 barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6.500 flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Regjeringens innsats for de fattige er en gedigen skuffelse.

 

 

Venstres førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv.

 

Venstre vil ha en målrettet satsing for å få personer med nedsatt funksjons- og arbeidsevne ut i arbeidslivet bl.a. gjennom økte bevilgninger til universell utforming, traineeplasser i offentlig sektor, redusert uføregrad (for å kombinere uførhet og arbeid) og omprioritering av tiltaksplasser fra ordinære plasser til plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

 

 

I motsetning til Erna og Siv er Stoltenberg opptatt av at det ikke blir noen null-skatteytere blant de rike. H og Frp er partier for rikmannsklubben, mens vanlige folk får regningen.

 

Dette støttenivået som dere i V vil bygge opp er en positiv målsetning og støtter det fullt ut, men jeg har mine sterke tvil at dere vil få gehør av H og Frp som er mer opptatt i å kutte enn alt annet.

Lenke til kommentar

Jeg mener at kultur ikke er statens ansvar...

Jeg mener at det er galt å tvangsfinansiere dette med påbudt spleiselag.

Alt i staten er tvangsfinansiert, ok? Om alt kunne eksistert (i dagens kapitalistiske system) i kommersiell drift, så hadde ikke staten trengt å gjort noe, men det er ikke slik det er. Derfor finansierer staten mye rart gjennom tvangsinnsamling av skatt, da dette ikke kan eksistere ved kommersiell drift, eller det kan ikke drives på en måte som er mest fordelaktig for befolkningen(alle og ikke kun noen få/de som har råd).

Lenke til kommentar

I motsetning til Erna og Siv er Stoltenberg opptatt av at det ikke blir noen null-skatteytere blant de rike.

Du er en løgnhals vet du det? Er det du som finner på løgnene eller bare videreformidler du dem?

 

Her er for eksempel en nyhet som står i direkte kontradiksjon med din påstand:

http://www.vg.no/nyh...?artid=10071275

 

FrP har til og med gått ut på denne måten for å illustrere at det ikke blir nullskatteytere med FrPs politikk:

http://www.vg.no/nyh...?artid=10048290

 

Så langt gikk altså FrP for å formidle sitt budskap....

Så det du sier er løgn, og tilbakevist for lenge siden.

Har du mer løgnaktig AP-propaganda på lur?

 

H og Frp er partier for rikmannsklubben, mens vanlige folk får regningen.

Jens Stoltenberg og den gutteklubben han er med i er vel rikere enn de fleste av oss de også.

De gir skattelettelser til sine egne, i det skjulte .. Her er det mye snusk. Det er dessuten en maktarroganse der som er veldig irriterende.

 

Det er bare en gammel myte det du snakker om her.

Høyre og FrP er også for den vanlige mannen i gata...

 

Dette støttenivået som dere i V vil bygge opp er en positiv målsetning og støtter det fullt ut, men jeg har mine sterke tvil at dere vil få gehør av H og Frp som er mer opptatt i å kutte enn alt annet.

Det kommer jo an på styrkeforholdet. Jo sterkere Venstre blir, desto mer gjenomslagskraft får de. Stemmer man på partier som ikke blir med i regjering neste gang i stedet, så vel, da har man styrket FrPs makt i posisjon enn den politikken man ønsker... Endret av turbonello
Lenke til kommentar

Alt i staten er tvangsfinansiert, ok?

Ja, og noe burde være det, andre ting ikke...

 

Om alt kunne eksistert (i dagens kapitalistiske system) i kommersiell drift, så hadde ikke staten trengt å gjort noe, men det er ikke slik det er. Derfor finansierer staten mye rart gjennom tvangsinnsamling av skatt, da dette ikke kan eksistere ved kommersiell drift, eller det kan ikke drives på en måte som er mest fordelaktig for befolkningen(alle og ikke kun noen få/de som har råd).

Selvsagt eksisterer det ved kommersiell drift... Konkurranse vil dessuten presse prisene ned, og de fleste vil få råd...

Lenke til kommentar

Alt i staten er tvangsfinansiert, ok?

Nei, ikke OK
Om alt kunne eksistert (i dagens kapitalistiske system) i kommersiell drift, så hadde ikke staten trengt å gjort noe, men det er ikke slik det er.
Stemmer, det Kapitalistiske systeme vil KUN produsere de ting folk ønsker/har behov for, ikke de ting folk ikke vil ha (til den prisen Staten produserer det for).
Derfor finansierer staten mye rart gjennom tvangsinnsamling av skatt, da dette ikke kan eksistere ved kommersiell drift, eller det kan ikke drives på en måte som er mest fordelaktig for befolkningen(alle og ikke kun noen få/de som har råd).

F.eks. Operahuset ville trolig aldri kunnet eksistere i det Kapitalistiske systemet.

Lenke til kommentar

Ja, og noe burde være det, andre ting ikke...

 

 

Selvsagt eksisterer det ved kommersiell drift... Konkurranse vil dessuten presse prisene ned, og de fleste vil få råd...

Om man skal drive kommersiellt betyr det at man er avhengig av et overskudd. Om man mottar store driftstilskudd betyr det vanligvis at det ikke kan eksistere som i dag om man kutter i tilskuddene, og dermed vil det ikke eksistere hverken kommersiell drift eller konkurranse fordi ingen har råd til å drive.

Lenke til kommentar

Om man skal drive kommersiellt betyr det at man er avhengig av et overskudd. Om man mottar store driftstilskudd betyr det vanligvis at det ikke kan eksistere som i dag om man kutter i tilskuddene, og dermed vil det ikke eksistere hverken kommersiell drift eller konkurranse fordi ingen har råd til å drive.

Da er det ikke populært nok. Alt det folk ikke trenger blir borte av seg selv. Hvis folk ikke er villige til å betale det, hvorfor i helvete skal man pålegge dem å betale det gjennom skatten?
Lenke til kommentar

Du klarte ikke å svare på ett eneste av spørsmålene som ble stilt. Om du ikke vet hva du mener med ordene du bruker er det vel best å finne andre, enklere, ord?

Hva er ett velfungerende samfunn? Jo, ett samfunn der alle har rett til skolegang, medisinsk tilsyn og alle de andre grunnlegende rettighetene som ytringsfrihet, religionsfrihet. Og hva mener du er ett velfungerende samfunn?

 

Hva er velferdsstaten? Det ligger jo litt i ordet. Velferd, att alle skal ha dekket de grunnleggende behovene og leve ett godt liv uten bekymringer, selv om det kanskje er noen her i Norge som ikke får det, men det er de færreste. Bekymringer (Da snakker jeg ikke om bekymringer som att biltilsynet ikke er på nettet, eller att det er høye avgifter på alkohol) Hvis du ikke vet hva velferdsstaten er: søk på Google.....

 

Hvorfor det er nødvendig? Jo, det er fordi ett velfungerende samfunn er avhengig av att alle deltar. Ett samfunn er ikke tjent med analfabeter fordi folk ikke kan gå på skole eller hundrevis av folk som dør fordi de ikke har sykeforsikring, bare fordi de rike skal ha mer......

Endret av thepill
Lenke til kommentar

Nei, ikke OK

Ok, mer som, aksepterer du virkeligheten?

Stemmer, det Kapitalistiske systeme vil KUN produsere de ting folk ønsker/har behov for, ikke de ting folk ikke vil ha (til den prisen Staten produserer det for).

Nei, det vil produsere ting og tang som er lønnsomme og som skaper profitt. Svært mange ting er selvsagt skuffefyll(søppel), som man lurer folk til å kjøpe gjennom massive propagandakampanjer("reklame").

 

F.eks. Operahuset ville trolig aldri kunnet eksistere i det Kapitalistiske systemet.

Riktig, på samme måte som at det kapitalistiske systemet aldri kunne eksistert i vår verden.

Lenke til kommentar

Da er det ikke populært nok. Alt det folk ikke trenger blir borte av seg selv. Hvis folk ikke er villige til å betale det, hvorfor i helvete skal man pålegge dem å betale det gjennom skatten?

Nei, det passer ikke inn i den økonomiske verdensorden. Men igjen er det vel mye folk ikke er villig til å betale for som tvangsfinansieres.

Lenke til kommentar

Hva med å sørge for at folk har penger selv som de kan bruke på det de måtte ønske av kultur? :)

Uten at jeg klarer å finne noen kilder, vil jeg tro at mye av det som får mest tilskudd er rettet mot barn og unge. Det kan være alt fra forskjellige konserter, festivaler, kulturskoler, forskjellige museum, gallerier, forskjellige fritidsaktiviteter og sikkert mye mer(med forbehold om at gallerier og museum vanligvis blir brukt av voksne). Og det er jo unge som vanligvis har dårligst råd, enten de er 10 eller 25. Men en oversikt over hva som får hva hadde vært interessant. Og mye er jo allerede drevet av frivillige, og får kun tilskudd til andre driftskostnader.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...