Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Å miste jomfrudommen


olsen_1

Anbefalte innlegg

Hovedsaklig et spørsmål til kvinner, men menn kan vel svare også.

 

Hva betydde det for deg å miste jomfrudommen, og hvordan har det påvirket deg i ettertid?

 

Ettersom jeg har blitt eldre, har jeg blitt mer klar over verdien i å beholde den til ..."senere", i og med det at uskyld aldri er en egentlig negativ ting (er ikke en moralpoliti sak for meg).

 

Hva menes om dette?

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tenker ikke på det i det hele tatt. Fordelen med å "miste" den tidligere er jo at man får nyte mer sex i løpet av sitt liv, og sex er fantastisk!

 

Det med at jenter blir såret har mer med at gutter er duster å gjøre enn det at de "mistet" jomfrudommen. Noen gutter later som de vil ha mer enn det de egentlig vil, og hadde derfor såret jentene uansett. Men etter som man opplever dette mer vil ikke ramafikasjonene være like alvårlige (altså mindre "sårende")

Lenke til kommentar

Er faktisk litt uenig med deg der. Og dessuten tror jeg at svært få jenter vil gi bort jomfrudommen sin for ingenting, med mindre at det er et sosialt press, at man er litt taper om man ikke er en suksessful ligger. I tillegg kan man jo alltids spørre om en gutt fra 14-19 (ikke ekskluderende andre aldre) tenker noe særlig lengre frem enn rundt neste hjørne, så uansett hvor godt en sånn gutt mener det, jenta blir til slutt såret.

 

Som du sier, vil ikke en person bli såret like eller mer alvorlig etter mann/kvinne nr 10, men at den er der til å begynne med kan unngås totalt om man venter, og faktisk lever opp til hverandre. Prater mest teoretisk, siden det uansett er for sent for de fleste her, inkludert meg.

 

Om man ikke har hatt, savner man ikke heller, ikke sant? Uansett så vil jeg tro at å fordype seg i sex, fysisk og spirituelt med en person gjennom et livsforløp (selv om det starter i en alder av 25) er et bedre sex liv enn til sammenligning et overflatisk sexliv der man beveger seg fra den ene til den andre som starter når man er 14.

 

I prinsippet, er å være lykkelig av høyere rang enn nytelse. Man vil heller være lykkelig uten sexuell nytelse, i stedet for å ha sexuell nytelse, men være ulykkelig. Det er selvfølgelig ikke sort hvitt, men det kommer vel frem hva man burde prioritere. Selvsagt er jo disiplinen i den ene mye vanskeligere enn den andre.

 

Det er det som slår meg. Uten at det kanskje er bevisst, så virker jenter som fortsatt har uskylden sin lettere for å være lykkelige, med moderat såret i midten, mens ekstremt sårede jenter har vanskeligst for å være lykkelig. Det gjelder både menn og kvinner, og ikke bare i kategorien sex.

 

Mulig jeg tar feil, derfor jeg spør.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Altså, det virker som du sier det er umulig å være lykkelig selv om man har XX antall sexpartnere. Jeg er selv på et litt for høyt tall, men jeg er lykkelig hver eneste dag. Jeg får den tilfredsstillelsen jeg trenger seksuelt og kan derfor fokusere på andre aspekter ved livet mitt samt trenger aldri å bry meg om sex (siden det er en så naturlig del av den jeg er, det er ikke ukjent).

 

Jeg tror det å være seksuelt aktiv fra man er 16-18 er utrolig godt for mennesker av den grunn, altså, av den grunn at man slipper å være ukomfortabel med sex.

Lenke til kommentar

For meg betydde det veeeldig, veldig mye. Jeg havnet i xxx antall situasjoner hvor jeg lett kunne blitt kvitt den i mine tidligere tenår, ofte i fylla, men var sta som ett beist og var fast bestemt på at ihvertfall min aller første skulle bli spesiell. Jeg skulle ikke ha sex med en random kar i fylla eller la noen presse meg til noe jeg ikke ville..

 

Jeg er glad for at jeg ventet på ''en rett''. Jeg angrer ikke på når og med hvem jeg mistet den til. Mange blir veldig overrasket over at jeg ventet så lenge som jeg gjorde, og mange ville ikke tro at jeg var jomfru når jeg fortalte det, inkludert min mor til og med, men dette var noe jeg gjorde for meg selv, ingen andre.

 

Jeg se ingen ''moral'' eller ''renhet'' i å være jomfru. Det hele er i ditt eget hode, og samsvarer ikke nødvendigvis med virkeligheten.

 

Jeg hadde venner som mistet den flere år før meg, og ved ingen tidspunkt var det snakk om å fordømme dem. De er mennesker, jeg er ett menneske, vi er alle mennesker og burde gjøre det som føles rett for oss selv, ikke hva folk forteller deg at man burde gjøre.

 

PS!:

 

Og jo.. man kan jævla godt ''savne'' sex selv om man ikke har hatt det.

Endret av BuffyAnneSummers
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hmm mulig jeg overfokuserer på en gruppe og underfokuserer på en annen.

 

@Nittutt, mulig det høres slik ut, men jeg mener ikke det. Det jeg derimot mener forhindrer å være lykkelig, er ignoranse. Tenk på det du, neste gang du er ulykkelig, i stedet for å jakte på nytelsen du tror er svaret ;)

 

@Buffy, du kan ikke savne sex før du har hatt det, du kan kun savne det du innbiller deg sex er. En av opplysningstidens filosofer skrev om en gutt som vokste opp i naturen, uten påvirkning fra samfunnet. Ville han ha savnet sex?

 

 

Er enig med at det ikke er et moralsk spørsmål, men hvordan vet du hva som er hva i ditt eget hode? Er enig med deg, men om du tar "renhet" som et eksempel, er det da at du er ren som jomfru eller at du ikke er uren som ikke-jomfru som er i ditt eget hode, er det et tredje alternativ, eller er hodet ute av stand til å samsvare med virkeligheten, men allikevel kommer opp med en alt for ofte verbalisert forståelse basert på vokabular og vilje?

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar

Hva tenker dere om en gutt på 17 som er jomfru? Bør hjulene begynne å spinne snart, eller er ikke dette noe unormalt?

Var jomfru til jeg var 23 >.< så tror ikke du skal være så urolig for å fortsatt være jomfru som 17.

 

Til trådstarter, så vil jeg helst glemme min første. Ikke veldig minneverdig i det hele tatt, følte det ble bare for å miste den. Det letta veldig på det "presset" jeg fikk etter jeg passerte 20 og var fortsatt jomfru. Det gjorde meg også litt mer komfortabel rundt jenter.

Lenke til kommentar

Var jomfru til jeg var 23 >.< så tror ikke du skal være så urolig for å fortsatt være jomfru som 17.

 

Til trådstarter, så vil jeg helst glemme min første. Ikke veldig minneverdig i det hele tatt, følte det ble bare for å miste den. Det letta veldig på det "presset" jeg fikk etter jeg passerte 20 og var fortsatt jomfru. Det gjorde meg også litt mer komfortabel rundt jenter.

 

Den ser jeg, det med presset. Takk for svar.

Lenke til kommentar

@Buffy, du kan ikke savne sex før du har hatt det, du kan kun savne det du innbiller deg sex er. En av opplysningstidens filosofer skrev om en gutt som vokste opp i naturen, uten påvirkning fra samfunnet. Ville han ha savnet sex?

 

Jeg hadde grådig lyst på pikk ihvertfall. Hvordan du ønsker å tolke det blir din sak, men det var ett 'savn' etter sex i den grad hvor man lengter etter det.

 

En gutt som vokser opp i naturen uten påvirkning vil uansett ha lysten på sex. Finner han seg ikke noe menneske så vil han pule noe annet.

Det er slik vi er, det ligger i vårt blod å bli opphisset og ha sex. Det er ikke noe som er samfunnsstyrt, selv om press og forventninger kan ha mye med hvor, når og hvem vi har sex med.

 

Er enig med at det ikke er et moralsk spørsmål, men hvordan vet du hva som er hva i ditt eget hode? Er enig med deg, men om du tar "renhet" som et eksempel, er det da at du er ren som jomfru eller at du ikke er uren som ikke-jomfru som er i ditt eget hode, er det et tredje alternativ, eller er hodet ute av stand til å samsvare med virkeligheten, men allikevel kommer opp med en alt for ofte verbalisert forståelse basert på vokabular og vilje?

 

Hva mener du? Man blir ikke uren selv om man har sex. Man kan få en smittbar kjønnssykdom men da blir saken en annen, man blir en smittebærer, ikke uren for all fremtid.

 

Denne ideen om at man må være jomfru for å være ''ren'' er jo en nylig ''oppfinnelse'' som stammer fra da vi ikke hadde noen annen mulighet for å sikre oss om at avkommet faktisk var vårt avkom. At mange religioner har adoptert denne tankegangen og forandret på det for sin egen del sier vel sitt.. det er deres egne tanker og formeninger om samtaleemnet, og som sagt samsvarer ikke nødvendigvis med virkeligheten.

 

For å sette ett eksempel: vil du si at ett kvinnfolk som har hatt 6 sexpartnere gjennom sitt liv men har ingen form for kjønnssykdommer o.l. som har vasket seg nedentil for 5 min siden er mindre ren enn en jomfru som ikke har vasket skrittet sitt på en måned? Det er sånn jeg ser på det. 'Renhet' i denne forstand finnes ikke. Vår vagina er utsatt for xx antall ting gjennom livet vårt, selv før vi har sex.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg var vel ganske sent ute med å miste jomfrudommen min.

For meg betydde det en god del, og jeg ventet til jeg fant en jeg stolte på.

Angrer ikke, men ble ganske lei meg da han ikke var interessert i noe mer. Litt skuffende at han ikke la så mye i det, som det jeg gjorde. Det plaget meg litt i ettertid. Men var jo ikke så mye å gjøre med det.. Anonym poster: d0961e8852a707a2d5e64cdf152d6880

Lenke til kommentar

Angrer ikke i det heletatt på hvem, hvor og når jeg mistet jomfrudommen.

 

Det var mye gruppepress i skolemiljøet og blant vennekretsen til sex, men ga aldri etter. De fleste er overrasket over at jeg startet så sent, da de fleste startet nede i 13-14 års alderen.

 

Til tross for at jeg ventet så lenge, har jeg ikke fokusert spesielt på at det skal være veldig spesielt og med "den riktige". Å vente med sex til ekteskap har for min del alltid vært uaktuelt. Jeg vil vite at jeg klaffer seksuelt med partneren, før jeg inngår noen forpliktelse, da sex er veldig viktig for meg i et forhold.

Om vi ikke klaffer seksuelt, hva gjør man da sammen? Sex er det som skiller forhold fra et vennskap.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...