Gå til innhold

LO vil hjelpe unge inn på boligmarkedet


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Er den beste måten å dempe prisveksten i boligmarkedet på. Jeg er sikker på at mange boliger står tomme som spekulasjonsobjekter. La oss anta at 1/10 til 1/20 av boliger står tomme som følge av boligspekulasjon (rentesubisdiering som følge av rentefradraget etc.).

 

Høres mye ut at 5-10% av boligene står tomme, men du har kanskje noe å backe det opp med?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9871234

Gå på finn.no og søk på kriterier som:

 

ny pris

 

under takst

 

Overrasker det deg:

 

http://www.finn.no/finn/realestate/newbuildings/browse1

 

Søk på

 

ny pris

 

586 av 2323 nye boliger for salg.

 

Det bygger også på en analyse og intuisjon om det er ekstremt gunstig å spekulere i boliginvesteringer i Norge, ikke minst på grunn av rentefradraget hvis begrunnelse for innføring en gang var solidaritet. Nå er det blitt det motsatte, usolidaritet og spekulasjons økonomi med tilhørende boligboble.

 

Det ser ut til å være et aksiom i økonomi:

 

Det er lettere å innføre et virkemiddel enn å avskaffe det når det er utgått på dato.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Ja det er en mulighet, men jeg ser du ikke faren ved at hver person i familien får egen bolig, dvs at en famile på 6 kjøper bolig til mor, far og alle barna. Igjen favoriserer det de med en tykk lommebok.

 

Jeg vil tro at det er bedre å

  1. fjerne rentefradraget nå med historisk lav rente over en viss tidsperiode
  2. og heve laveste skattbare inntekt
  3. og eventuelt innslaget for toppskatt i den grad det rammer vanlige inntekter.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Hvordan i alle dager skal en 15-åring få rentefradrag? Avisrute?

 

Geldslave som følge av vill mobil surfing og bruk av mobiltelefon :hm: .

 

Det vil med andre ord si en utsettelse av rentefradrag til vedkommende får høyere lønn. Noe av det mest fundamentale i økonomi er tidsdimensjonen.

 

Men om boligen kjøpes av en rik far / mor og settes på 15 åringen er jeg utsikker på hvordan det beskattes (subsidieres - subidie er en negativ skatt).

 

Mitt poeng er at unntak som regel omgås på en eller annen måte og det skapes ofte glidende overganger og et unødig byråkrati.

 

Så mitt forslag er: Fjern rentefradraget og senk skatten til lavinntektsgrupper.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Ingen av de jeg kjenner som er på min alder ( 20 år ) har fått seg bolig/leilighet , alle jobber og tjener greit og de har spart penger men prisene er aaaaalt for høye for de av oss som ikke har mor og far i ryggen. Om Folk krever alt for mye av de som har alt for lite

 

??

Du mener at boligprisene er altfor høye fordi 20åringer ikke kan kjøpe seg sine egene leiligheter?

Så ved å fullføre skolen når man er 18, fullføre militæret (for de som gjør det) når man er 19, og begynne å studere/jobbe når man er 19/20, så burde det være helt naturlig å kunne kjøpe seg sin egen leilighet?

 

Våkn opp.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvordan i alle dager skal en 15-åring få rentefradrag? Avisrute?

 

Geldslave som følge av vill mobil surfing og bruk av mobiltelefon :hm: .

 

Det vil med andre ord si en utsettelse av rentefradrag til vedkommende får høyere lønn. Noe av det mest fundamentale i økonomi er tidsdimensjonen.

 

Men om boligen kjøpes av en rik far / mor og settes på 15 åringen er jeg utsikker på hvordan det beskattes (subsidieres - subidie er en negativ skatt).

 

Mitt poeng er at unntak som regel omgås på en eller annen måte og det skapes ofte glidende overganger og et unødig byråkrati.

 

Så mitt forslag er: Fjern rentefradraget og senk skatten til lavinntektsgrupper.

 

You make zero sense. Vi skal ikke endre skatten i Norge, vi skal gjøre det billigere å bo.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

En fjerning av rentefradraget vil legge en sterk demper på boligprisutviklingen. Det kan endog hende at den boligprisboblen som så magne snakker om sprekker. Fjerning av rentefradraget har altså følgende effekter:

  1. Demper prisutviklingen på boliger. Boliger er ikke lenger like attraktive som spekulasjonsobjekter.
  2. Boligprisboblen kan sprekke.
  3. Det gjør at ferre blir nullskatteytere.

Nå er det noen som hevder at den enes renteutgifter er en annens renteinntekter og symmetri gjør at nettoen er lik null. Så enkelt er det ikke. Renteinntektene tilfaller som regel banker og finansinstitusjoner og de beskattes som bedrifter.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Hva er din plan for de som allerede er helt avhengig av nevnte fradrag for å få det til å gå rundt? Skal disse ruineres fordi man vil straffe spekulantene?

 

Nei:

  1. Renten er historisk lav så det smerter mindre nå enn senere.
  2. Det må bli en overgangsperiode. Rentefradraget må dermed fjernes i etapper.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det er selvsagt ikke noe bevis.

 

I dag lanserer i følge dagsrevyen regjeringen en ny boligportal, men jeg finner ikke nettstedet. Noen som kjenner det?

Lenke til kommentar

Dette er kanskje ikke helt relevant til Roar Flåtens forslag, men jeg har lest at det på 1960 tallet var vanlig at en bolig kostet rundt en årslønn. I dag må mange betale over 6 ganger årslønnen sin for en bolig/leilighet. Jeg sliter med å finne noen konkrete kilder på dette da det var noe jeg leste i en bok. At det var såpass mye billigere kan nok ha noe med at man gjorde mer selv, billigere tomter, mindre hus, færre reguleringer/krav til boligen. Likevel har jeg vanskelig for å tro at det er realistisk at dagens boliger er verdt flere ganger mer enn boliger den gangen, særlig da lønningene har økt iforhold til konsumprisindeksen.

 

Det er litt trist å se at man egentlig få leie inn fagfolk for å gjøre mindre ting i hjemmet, og at mange ikke klarer å gjøre selv den minste ting. Det er også trist å se at man går bort fra en politikk hvor folk skal eie sitt eget hus, til en politikk hvor folk stues inn på hybler og leier istedet for å eie.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En fjerning av rentefradraget vil legge en sterk demper på boligprisutviklingen. Det kan endog hende at den boligprisboblen som så magne snakker om sprekker. Fjerning av rentefradraget har altså følgende effekter:

  1. Demper prisutviklingen på boliger. Boliger er ikke lenger like attraktive som spekulasjonsobjekter.
  2. Boligprisboblen kan sprekke.
  3. Det gjør at ferre blir nullskatteytere.

Nå er det noen som hevder at den enes renteutgifter er en annens renteinntekter og symmetri gjør at nettoen er lik null. Så enkelt er det ikke. Renteinntektene tilfaller som regel banker og finansinstitusjoner og de beskattes som bedrifter.

 

...og da er det symmetri. Fradraget for renteutgifter er på 28%, samme som renteinntekter beskattes.

Lenke til kommentar

Skatt og bolig

Ser det er flere som argumenterer for å fjerne rentefradraget, og ihvertfall for bolig nummer 2. Samtidig er salg av bolig nummer 2 skattepliktig i motsetning til salg av bolig nummer 1 (så lenge man minimum har bodd der ett av de to siste årene). En fjerning av rentefradraget for bolig nummer to vil således bare skape ytterligere skjevhet i skattesystemet. I tillegg vil en naturlig konsekvens være at tilbudet av utleieboliger vil falle dramatisk ettersom det blir særdeles ulønnsomt å kjøpe bolig for utleie. Dette vil sannsynlig redusere boligprisen noe, men til gjengjeld vil det være meget problematisk for de som ikke kan eller vil kjøpe bolig, og er avhengig av leiemarkedet.

 

Slik skattesystemet er lagt opp i dag er ett av grunnprinsippene av kapitalinntekter som hovedregel beskattes med 28%, mens kapitalutgifter gir fradrag med 28%. Bolig havner i denne kategorien. Dette innebærer at:

 

Hovedregel:

1. Overskudd ved salg av bolig beskattes med 28%

2. Tap ved salg av bolig gir fradrag på 28%

3. Renteinntekter beskattes med 28%

4. Renteutgifter gir fradrag med 28%

 

Således gir hovedprinsippet relativt rettferdighet i forhold til beskatning og fradrag. Det som reduserer denne symmetrien er:

1. Har du bodd i boligen i ett av to siste årene er overskudd skattefritt og tap ikke fradragsberettiget

2. Leieinntekter er som hovedregel skattepliktig, leiekostnader er ikke fradragsberettiget (for privatpersoner)

3. Leieinntekter er skattefritt hvis du bor i minst 50% av boligen selv.

 

Skal man gjøre noe med skattesystemet for å redusere prisen på boliger ligger det følgelig nærmest å fjerne regelen vedrørende fritak for skatteplikt hvis man har bodd i boligen ett av de to siste årene. Dette vil medføre at bolig i større grad behandles som andre investeringsobjekter. Hvis man begynner å endre symmentri i forhold til rentefradrag får man en situasjon hvor man i tillegg rammer alle andre former for kapitalinvesteringer som er delvis finansiert via lån, eller så får man ett meget komplisert system å håndtere, noe som vil øke kostnaden for samfunnet som helhet.

 

Hva driver boligprisen

I forhold til boligpriser så må man nesten spørre seg hva som er årsaken til at boligprisene stiger mye, og da spesielt sentralt i større byer i Norge. Er det slik at spekulanter kjøper bolig for å la dem stå tomme. Dette er tvilsomt, da dette gir meget dårlig avkastning og høy risiko, ettersom man er utelukkende avhengig av prisstigning. Minimum så må man leie ut, og selv dette gir begrenset avkastning i forhold til risiko gitt dagens leienivå og priser.

 

En annen årsak kan være at prisøkningen er primært drevet av høyere reallønn. Ser man på inntektsutvikling siste 20 årene ser vi en kraftig økning i reallønnen. samtidig har ikke prisene på andre nødvendighetsvarer økt tilsvarende, noe som gjør at midler for å betjene lån (for å kjøpe bolig) generelt sett har økt. Eksempelvis hadde en familie på 70 tallet lavere levestandard og mindre midler disponibel til finansiering av boligformål enn det vi ser i dag. Dette er også noe av årsaken til at boliger koster mer i andel av årslønn i dag, enn for 40 år siden.

 

En tredje årsak som kan ha betydning er forholdet tilbud/etterspørsel. Ser vi i større byer i dag er det begrenset vilje til å tillate bygging av mange små leiligheter (I tillegg medfører krav om universell utforming at dette er blitt vanskeligere og betydelig dyrere). Ettersom vi blir betydelig flere her i landet vært år, og det er en netto flyttestrøm til de større byene, medfører dette at det er flere som vil ha de samme sentrale leilighetene. Spesielt gjelder dette de yngre. Begrenset tilbud samtidig med økt etterspørsel blir dermed en prisdrivende faktor. Ved å heller ikke tillate bygging i høyden får vi lavere utnyttelsesgrad av sentrale tomter, som som medfører at utbyggingen av nye boliger sannsynligvis ikke er tilstrekkelig til å dekke den økte etterspørselen ved netto tilflytning.

 

Selv mener jeg at alternativ sannsynligvis er hovedforklaringen på boligprisøkning, mens alternativ to er delforklaring på hvordan man har råd til det. Jeg har ikke noe tro på at mange boliger holdes kunstig tomme av spekulanter ettersom dette gir minimal avkastning (og som hovedregel negativ i forhold til alternative investeringer) gitt risikoen.

 

Vil man dempe boligprisveksten så tror jeg man må lempe på kravene i forhold til bygging i høyden, lempe på tekniske krav (universell utforming for eksempel), redusere klageadgangen på nye prosjekter (det er utrolig hvor lenge man kan trenere ett prosjekt ved klager), lempe betydelig på kravene i forhold til hvor mange boliger som kan være av en viss størrelese og bygge ut kollektivnettet slik at det blir enklere å bo utenfor bykjernen uten at man må bruke uforholdsmessig mye tid på transport. På sikt vil det likevel være utopi at de fleste kan kjøpe seg bolig sentralt i byer i Norge. Vi blir flere her i landet (og verden) og på sikt vil uannsett kun de mest bemidlede ha råd til å kjøpe sentrumsnære boliger.

Lenke til kommentar

Man kunne jo gjort som USA gjorde på 50-tallet hvor utbygging av forstedene var omfattende, og hvor man hadde store og gode transportsystemer inn til sentrum av byene, hovedsaklig store motorveier noe som også tjente bilindustrien godt(og ofte ble kjempet frem gjennom lobbyisme). Et alternativ kan jo være å bygge omfattende kollektivsystemer sammen med motorveier og gjøre bruken av kollektivtrafikk gratis. Da for hensyn til mijø. Jeg vet ikke hvor effektivt dette hadde vært i Oslo, men vil tro det hadde vært gode muligheter for slike prosjekter i flere av de andre store byene hvor boligprisene er skyhøye. Dette vil jo være for å dempe prisene på eiendommer og boliger sentralt, mens man bygger ut i områdene rundt.

 

Det vil også føre til at man kan fastholde på en politikk hvor alle skal ha mulighet til å eie bolig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Suburbanization

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...