Er jeg spillavhengig, eller er jeg spillentusiast?

[ZealD]

Heisann. Jeg hører støtt og stadig om folk som er spillavhengige (her snakker vi da om dataspill). Synonymt med spillavhengige er ofte at de bruke svært mye tid på spill, og at dette gjerne går ut over familie og venner. Jeg er selv en stor spillentusiast, og kan bruke mange mange timer om dagen på å spille dataspill. I helgene kan jeg sitte fra jeg står opp til jeg legger meg uten problemer om humøret tilsier dette. Betyr det at jeg er spillavhengig? Nei, jeg er ikke spillavhengig. Jeg er lei av å bli satt i bås som "spillavhengig". Selv om en person bruker mye tid på å spille betyr ikke det at vedkommende er avhengig. Jeg elsker å spille dataspill, jeg kan fordype meg i en spillhistorie, jeg kan bli livredd av skrekkspill eller jeg kan gå for gode resulateter i et online multiplayer spill. Jeg finner glede, sorg og skrekk i dataspill, jeg spiller med venner og ukjente. Skaper bekjentskaper med fremmede jeg aldri ville møtt andre steder, samt lærer lagspill og lagkommunikasjon både på norsk og engelsk.

 

Hvor setter man grense mellom spillavhengig og spillentusiast? Hva er forskjellen? Har man et problem om man elsker dataspill?

 

/ ZealD

[trygvan]

Leste en definisjon på avhengighet her om dagen. Avhengighet er noe vi har i forhold til mange ting og som vi ikke kan regne som sykelig uten videre. Sykelig er det først når avhengigheten fører til en destruktiv atferd (ikke alltid like lett å avdekke på egen hånd vil jeg tro), og man fortsetter med atferden selv om man skulle merke at den skaper problemer.

 

Jeg vil vel tro at sykelig spillavhengighet lett kan oppstå i den grad det ville vært sunnere på ulike vis å drive med andre ting. Men om man skal problematisere det i særlig grad vet jeg ikke. For de aller fleste utvikler det seg jo ikke til å bli noe særlig problem.

[Pixma]

Spilleavhengighet, medisinsk, er ikke en diagnose. Det nærmeste man kommer er "pathological gambling", jf. DSM-IV 312.31 og ICD-10 F63.0. Dette er en diagnose for spilling med en viss innsats, hvor man også kan vinne penger (poker, spilleautomater o.l.), men selvsagt er behandlingen ganske lik. Som kuriosum, støttet opprinnelig American Psychiatric Association inklusjonen av videospillavhengighet som en diagnose i neste versjon av DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), DSM-V, men dette har de siden sagt nei til.

 

Altså er spilleavhengighet ikke et medisinsk begrep. Mest hensiktsmessig, dog ikke uproblematisk, kan grensen settes slik at man er spilleavhengig når dette går ut over livet ellers - som nevnt i min post i en annen tråd: Familie, venner, studier og jobb. Jeg sier at denne grensen ikke er uten problemer, fordi "gå ut over" er dårlig definert. Den timen man bruker på å spille, kunne man brukt sammen med venner, selv om sannsynligvis ingen vil betegne en som ikke føler behov for å spille mer enn én time i uken som spilleavhengig.

 

Lingvistisk beskrives avhengig som "bundet, ufri, som ikke kan greie seg selv". Denne definisjonen er nok heller ikke helt problemfri med tanke på trådstartes spørsmål.

[Skandinav]

Som med alle avhengighetsskapende aktiviteter; det er ikke mengden som definerer missbruket, men om du kan slutte når du vil.

[ZealD]

Jeg føler bare at man blir stemplet som spillavhengig selv om man kun spiller fordi man elsker å spille. Jeg har alltid elsket å spille dataspill, og til og med gjort yrke ut av det. Kan man ikke spille dataspill i mange timer i uka uten å være spillavhengig? Skal man stemples som fotballavhengig om man er på ballbanen å spiller 4-5 timer hver dag? Man kan argumentere med at da er man sosial. Er man ikke det i dataspill? Man kommuniserer ofte over Skype, Ventrilo, Teamspeak etc. Man samarbeider, ler og har det moro. Hva er forskjellen sett bort fra den fysiske treningen man får ved å spille ball?

Alle er ikke like, dette gjelder både barn og voksne. Noen liker ballspill andre liker dataspill. Så lenge man driver med noe man selv liker, og det ikke kommer noe skadelig ut av det (jeg ser selvfølgelig problematikken med FOR mye spilling).

 

Som med alle avhengighetsskapende aktiviteter; det er ikke mengden som definerer missbruket, men om du kan slutte når du vil.

 

Men hva om man ikke vil? Hva om du har det så utrolig gøy når du spiller at du rett og slett bare vil sitte inne en hel helg å sammen med guild-mates for å spille. Er man da avhengig, eller en spillentusiast?

[Skandinav]

Spørsmålet er ikke om du vil eller ikke, men om du kan.

Er svaret: Ja, jeg kan, men vil ikke = Entusiast

Er svaret: Nei, men bare fordi blablaBSblabla = Avhengig

[trygvan]

Nå skal du ikke kimse av den fysiske treningen ved å trille ball. Den er en ganske betydelig forskjell, er den ikke?

 

"Jeg har alltid elsket å spille dataspill" sier du. Vel, det kunne en som var rusavhengig si om å ruse seg også. Om du er avhengig eller ikke er vel kun opp til deg å gi svar på. Det virker jo som du har evne til refleksjon, så det går nok helt sikkert bra.

[Dr. Brodsky]

En trenger ikke være avhengig for at det skal bli et problem.

[Realzi]

Spørsmålet er ikke om du vil eller ikke, men om du kan.

Er svaret: Ja, jeg kan, men vil ikke = Entusiast

Er svaret: Nei, men bare fordi blablaBSblabla = Avhengig

Dette er ikke alkahol vi snakker om, trur du ovedriver litt, jeg vil ikke at du skal fucke personen opp , når han selv ikke har peiling på hva han gjør, jeg synes han bare er helt frisk, det er en stor forskjell og vere dependent on faking life istedet for og gjøre noe ut av livet,

[Bruker-97420]

Som de fleste avhengiheter tror jeg grensa går når det går ut over ditt "vanlige" sosiale liv. Når du blir egoistisk og kun tenker på din egen "hobby" og ikke har det bra en dag uten å spille har det gått for langt....

Endret 18. juli 2012 av Moie

[Sexylubb1]

Hva om man aldri hadde et sosialt liv i utgangspunktet?

 

Jeg mener grensa går når du ikke lengre klarer å opprettholde dine plikter overfor samfunnet. Dvs den dagen du ikke lengre klarer å gjøre jobben din og må bytte til NAV fordi du heller vil sitte og spille. Den dagen dama flytter ut fordi du ikke har fått med deg at du kanskje burde spilt mindre. Den dagen du prioriterer spilling foran barnet ditt.

[Bruker-97420]

Hva om man aldri hadde et sosialt liv i utgangspunktet?

 

Jeg mener grensa går når du ikke lengre klarer å opprettholde dine plikter overfor samfunnet. Dvs den dagen du ikke lengre klarer å gjøre jobben din og må bytte til NAV fordi du heller vil sitte og spille. Den dagen dama flytter ut fordi du ikke har fått med deg at du kanskje burde spilt mindre. Den dagen du prioriterer spilling foran barnet ditt.

 

Syns du ikke det har gått over grensa til å være avhengighet før den tid?

[Sexylubb1]

Om man klarer å opprettholde de sosiale og samfunnsrettede "kontraktene" en har på det tidspunktet en begynner å spille mer? Nei.

[Akinakes]

Slik jeg ser det er det på tide å ta en ukes pause for å se om du virkelig klarer å slutte og spille når f.eks:

- Du velger å utsette noe som får konsekvenser fordi du heller vil spille.

- Du velger å spille når du egentlig ikke har lyst, f.eks. pga forpliktelser til guildet eller at du trenger first win of the day, daily quest etc.

- Du lyver til venner og familie om hvor mye du spiller.

- Du spiller absolutt hele tiden bortsett fra den tiden du virkelig må gjøre andre ting.

 

Listen kan helt sikkert utvides

[Tmz]

Hvis man bruker all ledig fritid til å spille vil jeg si at man er spillavhengi. Gjerne går det også utover andre ting som, f.eks ved at man dropper sosiale ting for å heller sitte å spille osv. Tenk deg at man har fri en helg også blir man invitert med på hyttetur med gode venner, så dropper man det fordi hadde planlagt å bruke helgen på å sitte hjemme å spille. Da mener jeg ihvertfall at man har et problem.

 

Argumentet med at man ikke spiller fordi man er avhengi, men fordi man synes det er gøy synes ikke jeg holder mål ihvertfall, det jeg legger i ordet spillavhengi er ihvertfall det at man blir såpass oppslukt av spill at andre ting blir mindre intressant enn å spille. Hvorfor tror du folk ruser seg? Ikke i absolutt alle tilfeller, men for det meste fordi det er gøy.

[jaxawier]

Siden det stod her i tråden at spillegalskap og dataspillegalskap har fellesnevnere så kan jeg nok kommentere litt på det.

 

Når man konstant tenker på hestene,og vel så viktig vilken hest som ska hjelpe på kassen din er man ute å kjøre.

Herunder lesing av allt av travtidninger,komme seg på stallbacken for å få "insider-tips",møter opp på kveldstravet sånn kl 16 da de åpner,notere som en gal bra eller dårligt på varmingen,febrilskt snakke med trav-venner for at muligens få et siste tips,for at sen stresse til totomat-luka med gale øyene,da er det spillegalskap ute å går.

 

Behandlig finnes det,i nabolandet siden sent 80-tal,tidlig 90-tal,jeg var 91-92 på behandlingshjem faktiskt,

Er 2 ting som klarte å få meg ut av det,dels en psykolog som tegnet en firkant og drog masse linjer omkring den firkanten, denne firkanten repressenterte "normal" liv innen for lover og regler,og uten den vanvittige risikoen det innebær at være hekta på trav. Vanligt folk er generellt langt innafør grensene.

 

Det andre er at jeg flyttet,kutta ut allt av spill på noe som helst.

Har faktiskt diagnose som spillegal,omtrent som alkoholisme etc,bare det at jeg er "edru" spillegal men det følger meg resten av livet.

 

Spiller en det spill og,hyggelig det,men jeg sier hvis her: En greie du holder på med tar over din tankeverden totalt,og nedprioriterer familie,venner,skole etc så er du på god vei at virkelig bli avhengig.

-lykke til

[Cerasus]

Jeg er ps3/dataspillentusiast. Spiller gjerne en hel natt, eller helg i strekk hvis jeg har tid og energi. Men, jeg er f.eks. også i stand til å gå ei uke uten spilling uten at det gjør meg noenting...

 

Jeg vil si dette er ganske gode kriterier for når man kan regnes som avhengig: (Har fritt tilpasset listen til denne typen avhengighet.)

* Hvis man tenker svært ofte på at man ønsker å spille når man ikke har mulighet til det

* Hvis spillingen ofte går utover sosialt liv, familieliv, jobb og/eller studier

* Hvis man føler svært sterkt ubehag når man ikke har mulighet til å spille

* Hvis spillingen hyppig går utover søvn, hygiene og matinntak

Endret 27. juli 2012 av Cerasus

[Skandinav]

Jeg er ps3/dataspillentusiast. Spiller gjerne en hel natt, eller helg i strekk hvis jeg har tid og energi. Men, jeg er f.eks. også i stand til å gå ei uke uten spilling uten at det gjør meg noenting...

 

Jeg vil si dette er ganske gode kriterier for når man kan regnes som avhengig: (Har fritt tilpasset listen til denne typen avhengighet.)

* Hvis man tenker svært ofte på at man ønsker å spille når man ikke har mulighet til det

* Hvis spillingen ofte går utover sosialt liv, familieliv, jobb og/eller studier

* Hvis man føler svært sterkt ubehag når man ikke har mulighet til å spille

* Hvis spillingen hyppig går utover søvn, hygiene og matinntak

 

Hvis du bytter ut ordet "spill" mot ordet "sex", betyr det at alle 15-20 år gamle menn er avhengige?

[festen]

Hvor setter man grense mellom spillavhengig og spillentusiast? Hva er forskjellen? Har man et problem om man elsker dataspill?

 

/ ZealD

 

Hva var det Ikea grunderen sa? Alkohol smaker så forbannet godt. Klart du er avhengig. Det er jeg nærmest 100 % sikker på.

[festen]

Jeg har visse tanker om sånn avhengighet. Jeg tror det kan ha en klar sammenheng med dette trekket:

http://en.wikipedia.org/wiki/Novelty_seeking

Konsekvensen er at en er understimulert og søker seg mot den aktiviteten som gir nok stimuli, ved at en nedprioriterer "svakere" aktiviteter.