Gå til innhold

BSU sparing straffer seg?


Anbefalte innlegg

Men hva taper staten på at jeg jobber ekstra ved siden av? Slik jeg ser det er det jo strengt tatt bare positivt om en student tjener ekstra mye penger på siden og skatter av disse. Nå blir det jo slik at man nærmest tvinges til å jobbe lite som student, og spare lite før man blir student.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Godt spørsmål, usikker på hvordan mengden skatt du betaler på arbeid ifht til hvor mye du får fra lånekassen går opp i opp. Men hvis du tjener ekstra mye, skal du få mindre støtte, så lenge du går over grensene da. Enig at det er noe oppfordring til å arbeide mindre og spare mer (og holde seg under grensen). Men selv med 10% renter, hvis man har 100.000 på konto får man bare 10.000 i renter, kan fremdeles jobbe og tjene ca 140.000 før jeg er over grensa.

Endret av kiwinazgul
Lenke til kommentar

Men hvis du tjener ekstra mye, skal du få mindre støtte, så lenge du går over grensene da.

Hvorfor det? Viss du jobber ekstra mye, betaler du tilsvarende ekstra i skatt. Å lage et komplisert system virker bare meningsløst og vil i tillegg lage ekstra byråkratijobb.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner hva du sier, og det store økonomiske bildet blir litt for komplisert for min del. Hvis du betaler mer skatt får jo staten mer penger, men bare en liten prosent av det går til lånekasseutbetalinger, men vil staten fremdeles ha netto profitt da, hvis vi tenker oss at lånekassen betaler samme uansett? Det er noe som skurrer for min del, men klarer ikke sette ord på det.. Hva er "vitsen" med å gi noen studiestøtte hvis de har mer enn nok penger til å klare seg uten den støtten? Det ligger jo tydelige forsøk på forminsking av klasseskille, gjennom å gjøre utdanning tilnærmet gratis i norge (mtp semesteravgift og liknende).

Selve endringen de har gjort er ikke mer enn å gjøre at renter telles som inntekt. For min del betyr det et par tusen kroner mer på inntekt, og jeg har ganske mye egenkapital, var rett under grensen selv for å få mindre støtte.

Synes at hvis du jobber så mye ved siden av at du går over grensa, kan heller den skatten du tjener brukes på andre ting enn lånekassen. Alt stipendet du får av lånekassen tilbakebetales jo gjennom skatt.

 

Uff, ble litt for mye undring her, men ser bare ikke hvorfor det skal være så store overskrifter av en endring som ikke er spesielt stor i praksis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Såvidt jeg kan se her: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/Eksempler-pa-utregninger/

Ser det ut til at de betaler ut samme mengde penger, men forskjellen er at du betaler mer tilbake som lån, i motsetning til stipend som tilbakebetales gjennom skatt. Altså, eneste forskjellen når du krysser grensa er når du betaler tilbake (også er det jo rente på lånet i tillegg).

Så du må bare jobbe alt du vil, men du vil måtte betale mer som direkte lån og ikke indirekte gjennom skatt. Men de endringene de har gjort gjør egentlig bare at de som tjener godt på disse tingene: alle kapitalinntekter (kapitalinntekter er renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig)

Vil nå bli litt mer påvirket av det. Samtidig har formuen du kan ha steget Betraktelig nå: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er jo stipendet det går utover. Altså at de 40% i stipend per år blir stående som lån som må tilbakebetales.

Er det ikke urettferdig at de som velger å bruke deler av fritiden sin gjennom skoleåret, eller store deler av sommeren sin på å tjene penger -som de kanske senere kan bruke for å investere i egen bolig- i praksis taper penger på den innsatsen de legger inn?

Man leser jo stadig regnskap som tilsier at om du jobber over en viss mengde vil du tape penger per innlagte time.

Og grensen de har satt for tillatt inntekt før det går på stipendet løs er så lav at hvem som helst med en grei sommerjobb kan klare å karre seg over om man ikke er forsiktig.

Jeg synes det er urettferdig og demotiverende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Såvidt jeg kan se her: http://www.lanekasse...pa-utregninger/

Ser det ut til at de betaler ut samme mengde penger, men forskjellen er at du betaler mer tilbake som lån, i motsetning til stipend som tilbakebetales gjennom skatt. Altså, eneste forskjellen når du krysser grensa er når du betaler tilbake (også er det jo rente på lånet i tillegg).

Ja, det er en stor forskjell å betale tilbake penger som lån enn å få pengene. Dette vil demotivere folk fra å jobbe som igjen vil føre til at staten får mindre penger igjen i form av skatt. Det beste er viss studenten betaler sin egen stipend i form av skatter han selv betaler til staten, dermed vil andre skattebetalere i samfunnet slippe å betale denne stipendene og samfunnet vil tjene på det.

Endret av autmek
Lenke til kommentar

Ja, det er jo det det går utover, og er relativt fort også, tjener man 70.000 over er det omtrent ingenting igjen av stipendet.

Det er jo kjipt for dem ja, men si at man klarer seg på støtten man får, og tjener opp til grensen (145400 for øyeblikket), og sparer ALT dette. Da har man etter ett år nok egenkapital til en bolig til en mill, to år 2 mill, 3 år 3mill, cirka.. Dette burde da holde i massevis med tanke på hvor mye man egentlig må jobbe for å tjene såpass mye?

Bare lurer, hvis man har en sommerjobb i dagligvarebutikk og jobber omtrent konstant i 2 mnd, si at du jobber 6dager uken i 8 uker, og tjener 140kr timen, da har man fremdeles bare tjent i overkant av 50.000? Du har en jævla grei sommerjobb til å tjene bortimot 150k! Og hvem som helst kan få en slik jobb til og med..?

 

Såvidt jeg kan se her: http://www.lanekasse...pa-utregninger/

Ser det ut til at de betaler ut samme mengde penger, men forskjellen er at du betaler mer tilbake som lån, i motsetning til stipend som tilbakebetales gjennom skatt. Altså, eneste forskjellen når du krysser grensa er når du betaler tilbake (også er det jo rente på lånet i tillegg).

Ja, det er en stor forskjell å betale tilbake penger som lån enn å få pengene. Dette vil demotivere folk fra å jobbe som igjen vil føre til at staten får mindre penger igjen i form av skatt. Det er beste er viss studenten betaler sin egen stipend i form av skatter han selv betaler til staten, dermed vil andre skattebetalere i samfunnet slippe å betale denne stipendene og samfunnet vil tjene på det.

Så studenten betaler kun det han selv har fått i støtte? Eneste praktiske måten å gjøre det er vel at alt betales tilbake som lån da? Ellers må en viss prosent av skatt du betaler gå til lånekassen, men mtp forskjeller i hva folk betaler i skatt blir det muligens noe byråkratisk hodebry?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, det er jo det det går utover, og er relativt fort også, tjener man 70.000 over er det omtrent ingenting igjen av stipendet.

Det er jo kjipt for dem ja, men si at man klarer seg på støtten man får, og tjener opp til grensen (145400 for øyeblikket), og sparer ALT dette. Da har man etter ett år nok egenkapital til en bolig til en mill, to år 2 mill, 3 år 3mill, cirka.. Dette burde da holde i massevis med tanke på hvor mye man egentlig må jobbe for å tjene såpass mye?

Bare lurer, hvis man har en sommerjobb i dagligvarebutikk og jobber omtrent konstant i 2 mnd, si at du jobber 6dager uken i 8 uker, og tjener 140kr timen, da har man fremdeles bare tjent i overkant av 50.000? Du har en jævla grei sommerjobb til å tjene bortimot 150k! Og hvem som helst kan få en slik jobb til og med..?

Du får kanskje utbetalt 50K hvis du jobber så mye i 8 uker... Du har helt glemt tilleggene man får hvis man jobber etter klokka 6 på hverdager samt etter klokka 1 på lørdager. Og tilleggene som er på søndager hvis man jobber de dagene. Samt at jeg tror du får overtidsbetaling hvis du jobber 6 dager i uka i 8 uker.

 

Så klart det kan jo være at denne personen er så heldig at han jobber 8-16 hver dag 6 dager i uka. Da blir tilleggene minimale.

Lenke til kommentar

Folkens... Jeg skal være helt ærlig, jeg har ikke det gram peiling på politikk, men hvem må jeg stemme på ved neste valg for å slippe denne idiotien med et snev av kommunisme regjeringa Har drevet med i det siste?

 

Må vel bli høyre/FrP lignende. Da ville de nesten garantert ikke regnet aksjeutbytte som inntekt (de er trossalt "rikfolk-vennlige"), men du ville nok fått en del mindre støtte, mer av det som lån (siden de sier de skal senke skatter) og hvis skolen du gikk på var privat (som de vil ha flere av) ville du måtte betalt mye mye mer i semesteravgift (nå er den tilnærmet 0). Altså, de med mer ressurser har lettere for å ta utdanning siden man ikke nødvendigvis får all den støtten man trenger, men må kanskje ta opp mindre gunstige lån utenom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Du får kanskje utbetalt 50K hvis du jobber så mye i 8 uker... Du har helt glemt tilleggene man får hvis man jobber etter klokka 6 på hverdager samt etter klokka 1 på lørdager. Og tilleggene som er på søndager hvis man jobber de dagene. Samt at jeg tror du får overtidsbetaling hvis du jobber 6 dager i uka i 8 uker.

 

Så klart det kan jo være at denne personen er så heldig at han jobber 8-16 hver dag 6 dager i uka. Da blir tilleggene minimale.

 

Du har sikkert helt rett, jobber selv hjemme hos foreldrene mine på en gård og blir betalt opp til frikort, så har fint lite peiling på slikt :p

Men selv med en del tillegg er det fremdeles ikke pytt pytt å tjene over beløpet som lånekassen har satt, og det er egentlig det hele diskusjonen handler om. Hvor fort man når denne grensen, og med nye endringer vil det inntreffe noe fortere enn tidligere, men går fremdeles fint ann å tjene mye utenom støtten (i mine øyne), og spare mye penger uten å krysse grensen.

 

Poor Leno: De linkene sa ikke mer enn at de partiene mener, men ikke lover, at BSU burde være mer gunstig og den nåværende regjeringen burde fikse opp i dette? Men hadde selvsagt vært fint med det de foreslår, for all del. Det er også viktig for disse partiene, spesielt høyre, å fremstå som mindre elite parti, noe de i stor grad gjør. Men jeg tror de fremdeles kommer til å gjøre mye endringer mot større klasseskiller og privatisering hvis de kommer til makten, uansett hvor mye de skal være for folk flest.. De som mener dette er en god ting, får mene det, så får jeg mene noe annet :)

Lenke til kommentar

Blir så dumt. Studenter som vil jobbe straffes og studenter som vil spare straffes. Dette kaller AP god politikk, god fordeling og rettferdig. Ser ikke logikken.

 

Se på grensene iallefall: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/

Man har en del å gå på før man "straffes" ved at stipend (som tilbakebetales indirekte gjennom skatt av hele samfunnet) heller betales som lån direkte av deg. "god politikk, god fordeling og rettferdig" er ganske mye forskjellige ting. Men hvis du ser på fordeling, at de som har mye formue/tjener mye ikke får heelt like gunstige betingelser som andre gir vel mening? Det blir iallfall mer gjevnt, uavhengig av om du er for eller i mot det

Lenke til kommentar

Du har sikkert helt rett, jobber selv hjemme hos foreldrene mine på en gård og blir betalt opp til frikort, så har fint lite peiling på slikt :p

Men selv med en del tillegg er det fremdeles ikke pytt pytt å tjene over beløpet som lånekassen har satt, og det er egentlig det hele diskusjonen handler om. Hvor fort man når denne grensen, og med nye endringer vil det inntreffe noe fortere enn tidligere, men går fremdeles fint ann å tjene mye utenom støtten (i mine øyne), og spare mye penger uten å krysse grensen.

 

Tja... Klarer man å jobbe 2 dager i uka året igjennom så når du grensen, går litt over. Kommer an på lønnstrinnet ditt. Trinn 1 så når du vel grensen akkurat, mens trinn 6 går du et godt stykke over.

Jobber selv i butikk så kan litt der. :p

Lenke til kommentar

Se på grensene iallefall: http://www.lanekasse...ekt-og-formue-/

Man har en del å gå på før man "straffes" ved at stipend (som tilbakebetales indirekte gjennom skatt av hele samfunnet) heller betales som lån direkte av deg. "god politikk, god fordeling og rettferdig" er ganske mye forskjellige ting. Men hvis du ser på fordeling, at de som har mye formue/tjener mye ikke får heelt like gunstige betingelser som andre gir vel mening? Det blir iallfall mer gjevnt, uavhengig av om du er for eller i mot det

Det å skape mer likhet ved å «hindre» studenter i å jobbe over visse grense eller å oppfordre til å ikke spare penger virker på meg som en dårlig politikk. Jobber folk mye så skal det lønne seg og når dette skaper ulikheter så mener jeg det er rettferdig, de har tross alt jobbet for det.

Lenke til kommentar

Synes det er morsomt hvordan mange av studentene jeg har snakket med er jævlig irritert når de selv straffes for å ha spart opp noen kroner, og at det går utover stipendet, men med en gang noen i full jobb klager over høye avgifter og skatter så er de samme folka helt i hundre over hvor viktig det er å bidra til felleskapet, velferdsstaten osv.

 

Sier ikke at dere er slik, men det er bare en tanke jeg har gjort meg.

Endret av Apox
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...