Gå til innhold
Trenger du hjelp med internett og nettverk? Still spørsmål her ×

Forskjellen på router og switch?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Svitsj: En svitsj brukes til å koble sammen flere nettverkssegmenter, ofte av forskjellige hastigheter (10/100/1000). En svitsj kan, i et belastet nettverk, gi en stor ytelsesforbedring i båndbredden.

 

Ruter: En ruter filtrerer trafikken over nettverket og er derfor ikke like rask som en svitsj, men den gir administrator større kontroll over flyten i nettverket. Ofte brukes rutere for å koble et nettverk opp mot Internett.

 

Fra hw.no sine ordforklaringer.

Router staves annerledes.....

 

nei... Router er feil (anglifisering) ruter er riktig, men who cares? Alle skjønnet hva du mener

 

Uansett, routere pakker opp pakker opp tcp-pakker ett nivå høyere enn en switch. Altså switch er raskere. Routere har derimot mer kontroll/admin funksjoner enn en switch.

Kortversjonen

Uansett, routere pakker opp pakker opp tcp-pakker ett nivå høyere enn en switch. Altså switch er raskere. Routere har derimot mer kontroll/admin funksjoner enn en switch.

Kortversjonen

 

Vel.. en router(ruter for de med norwenglish alergi) ser aldri på tcp-pakker, men ip-pakker.

 

Synes definisjonen for router/ruter i hw.no's ordforklaringer er feil også.

En ruter tar imot en ip-pakke, ser på til-adressen og finner ut hvilket interface den bør sende ip-pakken ut på igjen for å nå til-adressen. Den filtrerer heller lite.

hub tar imot et signal, forsterker det, og sender det ut på alle linjeg - en switch pakker opp pakken, ser hvilken ip det skal til og seder den videre på riktig linje. Switcher reduserer altså nett-trafikken betraktlig i forhold til hub

igjen, kortversjonen

 

Hmm... Hvis du snakker om en Layer 3 switch, så ser den på ip-pakker ja. Men de mest vanlige switchene ser kun på lag 2 adressen, altså MAC-adressen.

Den bygger seg en tabell med MAC-til-port mapping og sender kun data ut på porten den har observert til-MAC'en på. Om MAC'en er ukjent så sender pakken til alle portene.

For å være litt mer nøyaktig, en switch kontrollere hvilken MAC adresse en IP pakke skal til. Hvis den den finnes i tabllen til switchen, sender den pakken direkte til en porten MAC adressen er. Hvis ikke den finner adressen, sendes det ut et broadcast til alle portene på switchen (nå har selvfølgelig ruteren sendt pakken til riktig subnett), hvor den deretter finner MAC adressen og sender den videre. De fleste billige switcher (som opererer på lag 2 i OSI modellen), har et minne som lagrer MAC adressene i et minne, slik at broadcast blir unødvendig når switchen har "lært" alle MAC adressene. Lag 3 switcher opererer på lag 3 (sier seg selv), og kan konfigureres slik at du kan oprette virtuelle subnett, altså flere subnett som er på samme fysiske subnett, men som du deler inn i flere logiske subnett.

 

En ruter (som opererer på lag 3) ser på en pakke (og finner ut at den skal videre) og flytter den videre til et annet subnett. En enkel måte å forklare forskjellen mellom ruter og switch på, er at en switch bruker du på et seperat nettverk (LAN). En ruter trenger du dersom du skal kommunisere med maskiner på et annet nettverk (LAN til LAN, eller LAN til WAN).

 

En hub fungere som en switch, bortsett fra at den ikke har noe intellligens, den sender en pakke videre til alle portene den har og kan dermed skape en større menge broadcast på et segment enn en switch. Har du switch istedenfor huber på et stort nettverk, reduserer du sjangsen for at du får "broadcast storms", der kommunikasjonen blir brutt fullstendig inntil du klarer å stoppe den eller de som sender ut en haug med broadcast.

 

Broadcasts er en ting som bør begrenses så mye som mulig, siden all broadcasts på et Ethernettverk (som de fleste hjemmenettverk og mindre bedrifter i Norge bruker) fører til at trafikken på ett segment stopper inntil broadcastet blir besvart av en maskin eller det blir en timeout. Ethernet baserer seg på at det er bare en maskin av gangen som kan sende ut data på et segment. Har flere maskiner data de skal sende ut, må de vente til førstemann er ferdig.

 

Kort sagt, en switch er nøkkelen til et effektivt nettverk dersom du har er stort nettverk, men på et lite nettverk (mindre enn 10) utgjør det ikke noe særlig (ikke slik at du merker det som vanlig bruker).

 

By the way, en hub forsterker ikke alltid signalet, bare hvis huben er koblet til strø. Strømløse huber har ikke mulighet til å forsterke signalet på, til det trengs det strøm :)

For å være litt mer nøyaktig, en switch kontrollere hvilken MAC adresse en IP pakke skal til. Hvis den den finnes i tabllen til switchen, sender den pakken direkte til en porten MAC adressen er. Hvis ikke den finner adressen, sendes det ut et broadcast til alle portene på switchen (nå har selvfølgelig ruteren sendt pakken til riktig subnett), hvor den deretter finner MAC adressen og sender den videre. De fleste billige switcher (som opererer på lag 2 i OSI modellen), har et minne som lagrer MAC adressene i et minne, slik at broadcast blir unødvendig når switchen har "lært" alle MAC adressene. Lag 3 switcher opererer på lag 3 (sier seg selv), og kan konfigureres slik at du kan oprette virtuelle subnett, altså flere subnett som er på samme fysiske subnett, men som du deler inn i flere logiske subnett.

 

En ruter (som opererer på lag 3) ser på en pakke (og finner ut at den skal videre) og flytter den videre til et annet subnett. En enkel måte å forklare forskjellen mellom ruter og switch på, er at en switch bruker du på et seperat nettverk (LAN). En ruter trenger du dersom du skal kommunisere med maskiner på et annet nettverk (LAN til LAN, eller LAN til WAN).

 

En hub fungere som en switch, bortsett fra at den ikke har noe intellligens, den sender en pakke videre til alle portene den har og kan dermed skape en større menge broadcast på et segment enn en switch. Har du switch istedenfor huber på et stort nettverk, reduserer du sjangsen for at du får "broadcast storms", der kommunikasjonen blir brutt fullstendig inntil du klarer å stoppe den eller de som sender ut en haug med broadcast.

 

Broadcasts er en ting som bør begrenses så mye som mulig, siden all broadcasts på et Ethernettverk (som de fleste hjemmenettverk og mindre bedrifter i Norge bruker) fører til at trafikken på ett segment stopper inntil broadcastet blir besvart av en maskin eller det blir en timeout. Ethernet baserer seg på at det er bare en maskin av gangen som kan sende ut data på et segment. Har flere maskiner data de skal sende ut, må de vente til førstemann er ferdig.

 

Kort sagt, en switch er nøkkelen til et effektivt nettverk dersom du har er stort nettverk, men på et lite nettverk (mindre enn 10) utgjør det ikke noe særlig (ikke slik at du merker det som vanlig bruker).

 

By the way, en hub forsterker ikke alltid signalet, bare hvis huben er koblet til strø. Strømløse huber har ikke mulighet til å forsterke signalet på, til det trengs det strøm :)

 

Du har nesten rett i alt du sier her, bortsett fra det med at HUB ikke alltid forsterker et signal. De forsterker ALDRI et signal. Signalet blir bygget opp på nytt. Om den hadde forsterket det ville den også ha forsterket den støyen som hadde dukket opp underveis, og dette ville tilslutt ha ført til et uleselig signal.

 

BTW: Fordelen med en switch er at du da får et segment pr. port. Noe som gjør at du aldri vil få kolisjoner, og den stopper også broadcast.

 

Det var en her oppe et sted som snakket om at en switch sendte pakken til den rette maskinen ved å se på routing-algoritmen, da vil jeg gjerne vite hvile algoritme det er. For om du skal ha en switch til å gjøre det må den ha en innebygget route-module, noe som vil gjøre den til en ruter (og router er et korekt ord, på engelsk vel og merke, kommer selvsagt av ordet to route).

 

En ruter får inn en pakke, pakker denne opp til så langt den har behov for, dvs. den må pakke den opp til minst lag 3. Deretter ser den på destination ip adress, som forteller den hvor pakken skal. Så ser den over sin routing-table, for å se om den har en rute til det subnettet destination-host hører til. Om den ikke har det, ser den etter om den har en default-route, har den det sender den pakken dit, om den ikke har default-route, sender den en ICMP pakke tilbake til avsenderen om at destination host unreachable. Hva som står i routing tabellen er helt avhengig av hvilken routing protokoll den bruker, om den for eksempel bruker RIP, som er en protokoll som teller hvor mangen hop det er til de ulike ruterene den har kjennskap til, vil se etter hvor mangen hop det er til den ruteren, som har subnettet som destination-host ligger på, direkte tilknyttet. Om den har flere alternaltive ruter velger den den som har færrest hop. RIP er en utrolig enkel protokoll, som ikke tar hensyn til så veldig mangen faktorer, bare hop-count faktisk. Har man et større nettverk med flere rutere og ulike linker med forskjellige hastigheter bør man heller velge en Link-state routing protokoll, som f.eks. OSPF eller EIGRP. Disse tar hensyn til andre faktorer som båndbredde, latency (ping)... tar ikke dette i detalj.

 

Når den da har funnet den rette veien til målmaskinen, forandrer den avsender til seg selv, og sender den til neste hop ved å forandre destination MAC til den MAC adressen naboruteren, som skal sende pakken videre, har. Naboruteren vil da pakke opp igjen, se på destination ip adress som fortsatt er den samme som den var hos den forrige ruteren, og vil da gå gjennom sin routing tabell. Det er ikke sikkert denne er lik her om du bruker en av de mindre inteligente routing protokollene, så vil nok ikke routing tabellen være lik over alt. De beste protokollene preiker en stund ilag til de er sikker på at de sitter og ser på samme tabellen. De mindre inteligente ser på seg selv som sentrum i universet og forventer at alle rundt kan det de skal.

 

På nettet brukes en en annen routing protokoll. De fleste routere bruker en protokoll som har navnet BGP (mener dette stod for Boarder Gateway Protokoll). En router på nettet kan ha flere tusen route-entries i sin tabell, og det er derfor viktig at denne har rask CPU og mye minne. Cisco 12000 serien er nok et meget bra valg om du har tenkt å starte som egen ISP ;-)

 

Kunne sikkert ha skrevet 5 sider bare om en enkel router/ruter her, men det orker jeg ikke.

 

En switch får en pakke tilsendt, pakker den opp, ser på MAC adressen, ser i sin MAC tabell over hvilke segment denne MAC adressen befinner seg. Lager en virtuell link mellom de to portene, og trafikken kan da begynne å strømme på. 8 porter 10/100MBit swich må derfor ha intern båndbredde til å kunne håndtere at alle 8 porter kjører 100MBit Full Duplex hele tiden med 100% load. En HUB har bare 100MBit intern båndbredde, så om 4 maskiner "preiker" samtidig, så har de bare 100MBit delt på 4 til rådighet, i tillegg så kan de ikke kjøre Full Duplex, da dette vil føre til massive collisions, og nettett går i kne. Ethernet eller 802.3 eller CSMA/CD som det også heter, som for øvrig står for Carrier Sense Multiple Access / Collision Detection, har innebygget kolisjons sjekk. Hele tiden blir det kontrollert for kolisjoner. Når 2 pakker koliderer blir de slettet bit for bit, om 1 koliderer med 1 blir dette plutselig 2, og dette vil bli oppdaget, vi snakker selvsagt om strømimpulser her. Når det er oppdaget en kolisjon blir det et opphold i all trafikk, og alle maskiner får en random timer før de kan snakke igjen. Hvert nettverkskort lytter på linjen for å høre om det er klart, og med en gang det er klart så dytter de en pakke inn på segmentet. Av og til så lytter de, tror det er klart, men likevel så er det en pakke der, og bang. Alt dette går selvsagt så fort at man ikke merker en kolisjon noe spesielt. Når man kjører Full duplex, vil man ikke lytte på linjen for å høre om det er klart, da har man motorvei hele veien frem til mottaker (gjennom switchen også selvfølgelig). Dette går fint fordi switchen har en virtuell vei mellom din port og den porten som mottakeren er på. Dette er jo ikke tilfelle på en HUB, og man må derfor ha Half Duplex, som betyr at man snakker som i en Walkie Talkie. En om ganger, over.

 

Skriver jeg enda... jikes.. fikk litt skrivedilla her et øyeblikk.

 

Om det er noe nettverksgreier o.l. så er det bare å spørre.

 

Nå timer jeg ut

 

Request timed out -Chief-

Mye interessant lesing.

 

Kan være greit å poengtere at routeren gjør om avsender til sin egen ip.

 

Hele subnettet bak en router vil med andre ord fortone seg som bare en ip utad. den holder så selv kontroll på hvilke retur-pakker som skal hvor.

 

I disse adsl-dager er det sikkert mange som sitter med nextgentel router som ruter det lokale 10.0.0.0 nettet ut på nextgentels nett for eksempel.

 

10.0.0.0/8 er per def lokale ip'er, disse er det ingen routing tabeller for ute i store verden, så hvis jeg hjemme hos meg vil nå olga mikalsen på ip 10.0.0.3 hjemme i stua hennes, har jeg et problem. Ingen gateways kan fortelle meg veien til henne. Jeg må til hennes router, 80.202.x.x, som da vil holde styr på kontakten mellom oss to.

 

Det er egentlig utinteressant å sammenligne en router og en switch, mer interessant å sammenligne en hub og en switch, det var kanskje det tråd-starter mente?

:lol::lol::lol: en ruter er en dum bro :p

 

jeg ser det er en haug av dyktige mennesker som skriver sine ting om det og jeg skjønte alt og hva folk mente (jobber for harde livet i en ikt avd.) men dere kan gjøre det enkelt da gutter og jenter

 

switch er det samme som en hub bare at den kan håndtere mac addresser og switcher traffiken ditt den skal. (fungerer også som en repeater) her har den enkelte bruker sin båndbrede men den kan ikke bli høyere en det switchen klarer å levere på en 8 porter så vil det si at du har ca 800 mbit for alle (vis det er en 10100) men den kan være høyere les spek for intern båndbredde)

 

hub lik switch kobler opp nettverks segmentene brukes i sprede nett sammen med switch men en hub broadcaster forespørselene og det vil si i praktisk at du har xxx mbit delt på antall brukere og dermed en smule tregere

 

ruter. ruterens oppgave er å koble sammen fler subnett. som ikke kan se hverandre uten en ruter i mellom ruter. ruter rett og slett addressene og gjør dem om slik at du som bruker kan sende informasjonen til ett annet nett.

 

bro (noen trodde ruteren hadde de samme funksjonene) har litt minne slik at den kan cache mac addresser og sende den videre til det bestemte nettverket men er forholds vis dyr og gamel og siden ruteren er billig og egentlig kjappere er ruteren foretrukket. bro ble brukt mest til hub nett for å minske belastningen på nettet mellom nettene

 

håper dette ledet til en avklaring

En helt vanlig ruter kan ikke dele på ADSL'en til telenor, med mindre man har fått flere ekte ip'er fra Telenor.

Jeg kjenner NGT's løsning for ekte og "fake" IP'er.

På jobb har jeg NGTs router som en helt vanlig router, men ingen filtrering eller adresseomgjøring. Den bare videresender data basert på routing info, som er særdeles enkelt med kun 2 interfaces.

 

Hjemme har jeg også NGT, men er her NAT (DNAT, SNAT og PAT for å være nøyaktig) som omgjør source-adresser på vei ut(SNAT), destinasjons-adresser på vei inn(DNAT) og remapper porter (PAT) begge veier.

 

Så oppsummert;

Man må ha en NAT enablet router for å kunne dele ADSL'en uten flere ekte IP'er. En vanlig router vil ikke holde.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...