Chief

En litt underlig test, vil jeg si. For så ulike som disse bilene er, må sammenligningen i så fall være hvor mye ytelse får man i Model 3 Performance, og i så fall, hvor langt foran er en Taycan Turbo S. For jeg kan virkelig ikke se at det er noe annet å sammenligne. Og selv der, er det jo litt rått parti. 0-200 i Taycan Turbo S går unna på 9,6 sekunder, og i Model 3 Performance tar dette 14,1 sekunder. At det er mye krefter i begge er udiskutabelt, men forskjellen merkes spesielt godt når man skal dra på, når man allerede er i grei fart. I Taycanen går det ekstremt godt, selv i høy hastighet. Og selv om Model 3 Performance kan kjøres ganske kjapt på en bane, er kjøringen krengete og ubehagelig. Men med aktive stabilisatorstag, og et understell som er helt i verdensklasse, oppleves Taycan ekstremt mye bedre ut i sving. Den krenger ikke i det hele tatt, og er utrolig stabil i sving. Man kjenner at dette er bygget av noen som kan sportsbil. Model 3 føles mer tilfeldig i sving. Den kommer gjennom, men det føles mer som flaks at det gikk, enn at det er med god kontroll. Styringen er også helt grusom, til sammenligning med den i Taycan. Porsche er kjent for mye, og god styring er en av de. Man får virkelig mye kommunikasjon gjennom rattet. Selv om det er elektronisk servo. Man vet hva som skjer på framhjulene. Så sammenligner man de sportslige egenskapene, vil jeg si at det er svært langt avstand mellom bilene. Også på vanlig vei, med normal bruk. Men for all del. Man klager neppe i en Model 3 Performance heller. Men klasseforskjellen er absolutt merkbar på vanlig vei. Og bare det at Model 3 Performance har bløte seter, nesten uten sidestøtte, gjør at man blir mye mer kastet rundt når man bruker bilen litt aktivt. Den er mye mer slitsom å kjøre aktiv. Og det er der jeg mener man kjenner at den egentlig ikke er bygget for det. Men jeg mener man misforstår bilen om man tenker at Model 3 Performance skal være en sportsbil, for det er det ikke. Og det vil den aldri kunne være. Men den er uhorvelig kjapp for det den er, som er en medium stor familiebil. Taycan derimot defineres av Porsche som en 4-dørs sportsbil. Og det føles den også som. At rekkevidden ikke er like god, er jo langt på vei på grunn av vekt og størrelse på hjul. Taycan 4S, med 19"-hjul går omtrent like langt som Model S Long Range. Så bilen er ikke noe særlig verre på effektivitet. Men med svære hjul påvirkes rekkevidden mye. Det kommer også til å gjelde for PLAID, men PLAID+ skal ha 200kWh-batteripakke, og da har man rikelig, selv med svære hjul. Men nå mener jeg at man har nok rekkevidde, også i Taycan Turbo S. For når man skal langt, kjører man den på en litt annerledes måte, og da går også den ganske langt. Man kommer fint 450km i Taycan Turbo S, om man følger trafikk, og ikke er tung på høyrefoten. Alt kan naturligvis sammenlignes med hverandre, men for meg blir det to helt forskjellige verdener.

Jeg har kjørt elbil lenge nok til å kunne uttale meg om de faktiske forhold. På min Model S P85+ gikk det et sett med bakdekk på en sesong. Det var litt mye, men så var det også helt og holdent min egen feil, som absolutt skulle dra på noe voldsomt fra stillestående hele tiden. Til det skulle bakdekkene vært mye bredere. På min neste elbil, en Model S 100D hadde jeg driv på alle fire. Da holdt dekkene mye lenger. Men med fortsatt ivrig gassfot, var det denne gangen 3 sesonger før dekkene var på tide å bytte. Vi snakker UHP-dekk, så de er en del bløtere enn dekkene som hvermannsen kjører. Så med mer folkelige dekk, hadde de nok holdt et år til. På min nåværende bil, en Porsche Taycan Turbo er jeg spent på hvor lenge dekkene holder. Jeg kjører, ironisk nok, noe roligere nå når jeg har tilgang på enda mer power, så det kan tenkes at disse holder 3-4 år. Vi får se. Rotasjonskraften bakhjulene møter er 12000 Nm, så det er ikke veldig rart at det slites dekk, om man kjører som om bilen er stjelt. Men å kjøre en Model X og å klare å slite ut et helt sett med dekk på en kjøretur til Spania vitner om en alvorlig feil med bilen, eller sjåføren.