Gå til innhold

Kommentar: Lages det ordentlige rollespill lenger?


Anbefalte innlegg

Men la det altså være sagt at artikkelen aldeles ikke handler om kvaliteten på rollespill i 2012, jeg er veldig fornøyd med det som har kommet de siste årene og årets utgivelser ser fryktelig robuste ut. Dette handler simpelthen om utviklingen til vestlige rollespill og hvilke prioriterer sjangeren har til dags dato. Japanske rollespill har tradisjonelt sett ikke hatt fokus på betydningsfulle valg, store dialogtrær eler tunge konsekvenser - derfor er de ikke relevante for denne problemstillingen.

 

Visst man tenker på de turbaserte de er kjent for så ja.

 

Men at noen mener at Rpg ikke tilhører i japan og at det må kalles Jrpg er jo helt uhørt.

Når jeg spiller F,eks, FF så sier jeg * I går spillte jeg rollespillet Final Fantasy *, thats it jeg sier ikke det japanske rolle spillet, gtfo Vestlig haters , Skal jeg kalle det Wrpg nå ??

Endret av Realzi
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Imponerende stykke arbeid, Lasse. Hvis Gamer fortsetter på denne måten, med reflekterte kommentarer som tar spillmediet seriøst hver helg, er det kanskje fortsatt håp for spill-Norge. Synes din og Joachims artikkel står godt til hverandre, begge kan feiltolkes som at alt var bedre før, men nyansene er at mediet opplever voksesmerter det ikke helt har klart å bli kvitt. Simplisitet er dessverre et nøkkelord i veldig mange av dagens spill, og de som ikke er simplistiske biter etter mitt syn over for mye, og ender opp med å bli tamme. De gamle rollespillene gjorde alt fra setting til fortellerteknikk til gameplay riktig, og selv om jeg ikke er noen fan av alle former for turbasert kamp (Heroes 3=bra, Fallout 2=dårlig), hadde disse spillene en måte å formidle spillbarhet på som er veldig annerledes enn den vi ser i dag. Noen har påpekt at det er vanskelig å leve seg inn i spill med representativ grafikk, men jeg mener at disse spillene krever at vi tenker selv, ikke bare rundt dialogvalg, men rundt verdenen som helhet for å skape en fullverdig opplevelse. Det krever definitivt mer å ikke få servert setting på et høyoppløst sølvfat, men resultatet er et helt annet forhold til verdenene som skildres enn det vi ser i moderne spill som Mass Effect, der store ressurser brukes på middelmådig skuespill. Jeg tror dagens rollespillskapere har mye å lære av å se seg bakover, både hva gjelder ambisjoner og gameplay, og av moderne rollespill er det nesten bare Alpha Protocol som lykkes med å skape en verden som har de samme ingrediensene som Interplay-skolen, om enn det foregår på en helt annen måte. Spillet er hermetisk lukket og fokusert, hvor dynamikken ligger i små utfordringer du kan påvirke, ikke verdensbygging. Ikke at dette er en negativ ting, jeg er en stor fiende av at alle spill skal være episke, og skildre menneskers følelser i en kontekst hvor verdens undergang forsterker alle mellommenneskelige dynamikker slik at de blir fullstendig åpenbare, eller hvor det å ha intetsigende samtaler med følgesvennene dine ender opp med å være nødvendig for å få den progresjonen du ønsker. Jeg ønsker meg spill som utfordrer deg til å ta sosiale valg, ikke som tvinger deg gjennom sin egen vilkårlighet. Derfor er systemet i Alpha Protocol så befriende. Du får konkrete og umiddelbare tilbakemeldinger på valgene du tar uten at det kommer i veien for kjerneopplevelsen. Man kan kanskje sågar hevde at valgene er kjerneopplevelsen, fordi de er endelige der mekanikken er plastisk.

 

De klassiske rollespillene var bedre skrevet, hadde større frihet, og gjorde både innlevelse og instrumentell tilnærming til noe naturlig. Jeg håper virkelig at sjangeren får en rennessanse, for selv om Alpha Protocol er bra, er det et veldig annerledes spill enn de spillene jeg vokste opp med. Jeg ønsker meg kort og godt en stor verden jeg kan påvirke igjen. Ikke et prospektkort (Skyrim), en sandkasse med for lite sand (Human Revolution) eller en sosial dramulator (Mass Effect).

 

Skrev akkurat en sak om valg og Alpha Protocol du kan lese her.

Endret av Feskinger
  • Liker 1
Lenke til kommentar

rpg sjangeren døde vel ikke, bare evolvert til den formen den har i dag.

 

vår generasjon er vant til å tenke på isometriske og ofte turbaserte rpg og for oss er de det "ekte" rpg. Derimot de mere oldschool pen&paper spillere ser på isometriske rpg spill som en svært begrensende tabletop og er dermed ikke kan kalles ekte rpg for dem.

 

 

Spørsmålet er: skal rpg fokusere mere på stats til personen i spillet, skal den fokusere mere på interaksjonen med npc, skal den fokusere på valgfriheten?

 

"RPG" er en veldig brei oppfatning og jeg er sikker på at det var debatter for hvordan den skulle være lenge før de første pc spill ble laget.

 

Som artikkelforfatteren er inne på som er det største feilen med dagens såkalte RPGs ; Man blir leiet i hånden og få spill har egentlig frihet , man blir geleidet rundt og holdt å hånda. Dette har ingenting med den grafiske stilen å gjøre,,,

 

Baldur's Gate 1+2 sukk,,,,,, Det hadde vært for tungt å sette seg inn i for dagens unge garde. Disse klassiske spillene er som en lang og god roman. Men i dag skal ting skje fort fort fort , det skal gå unna. Og man skal helst ha gått opp 10 lvls før middag,,,,,

Lenke til kommentar

rpg sjangeren døde vel ikke, bare evolvert til den formen den har i dag. vår generasjon er vant til å tenke på isometriske og ofte turbaserte rpg og for oss er de det "ekte" rpg. Derimot de mere oldschool pen&paper spillere ser på isometriske rpg spill som en svært begrensende tabletop og er dermed ikke kan kalles ekte rpg for dem. Spørsmålet er: skal rpg fokusere mere på stats til personen i spillet, skal den fokusere mere på interaksjonen med npc, skal den fokusere på valgfriheten? "RPG" er en veldig brei oppfatning og jeg er sikker på at det var debatter for hvordan den skulle være lenge før de første pc spill ble laget.

 

Rent praktisk trenger man ikke rå maskinvare for å lage episke rollespill. Lista mi er mye lengre enn det som er summert opp i artikkelen. Mitt store håp er å få se en ny runde med slike spill på nettbrett ("tabletop"-vennlig).

 

Jeg håper på valgfriheten til Planescape: Torment. Det var det desidert beste rollespillet over alle. :)

Lenke til kommentar

Det jeg savner (og dette har nok sammenheng med at jeg har en mørk fortid som penn & papir nisse) er D&D-baserte spill, med samme stats, alignments, klasser og raser. Det kan gjerne være i Forgotten Realms, men det er ikke et must. Isometrisk uttrykk ala BG er også gjeve ting

 

Men dette er nok mer et uttrykk for at jeg er gammel og vanskelig enn noe annet. Ortus så forøvrig interessant ut, så jeg er spent på det ferdige resultatet der. Hva er det andre nye rollespillet Gamer.no har snakket om i det siste? Jeg vet det så bra ut, men jeg kan ikke huske navnet...

Lenke til kommentar
En flott søndagsartikkel!Jeg tok meg til og med en lesepause for å slenge, NWN, Fallout I + II, Planescape: Torment, og BG II i handlekurven hos GOG.
Hva er NWN og GOG?

 

neverwinter night fra Bioware og Goodoldgames. Et kommersielt tiltak som gjør gamle spill spillbare på dagens spillpattform. mao spill fra win95,98,me etc kan og spilles på XP,Vista og Win7.

 

GoG

Lenke til kommentar

Interessant og veldig balansert artikkel!

Dog litt mye pro Obsidian. ;)

 

Til dette med alt var mye bedre før. Så er jeg imponert over at folk greier å glede seg veldig til f.eks dette Ordus prosjektet.

As much as I like Daggerfall, så vil jeg ikke tilbake til VGA-grafikken.

 

Utvikling og dybde må gå hånd i hånd til en hvis grad. Synes det er greit at grafikken på cRPG ligger noe tid bak fps, men helst ikke flere tiår.

Synes isometrisk grafikk har stagnert.

 

Til dere med kjenskap til Mount and Blade. Er det mulig at flere hiver seg på denne vogna. Dvs at vi får flere spill av dette slaget?

 

Hadde også vært spennede å se om noen plukket opp handsken til Gaute Godager på dette med hiving, enten det blir innen MMORPG eller cRPG.

Endret av maanemann
Lenke til kommentar

Som ofte før en god artikkel som tar opp mange av problemene som jeg ser med dagens rollespill. Alt blir og mer strømlinjeformet og fordummet dessverre, ellers har man ting som Bioware sitt "god/ondt" valgsystem som irriter meg hver eneste gang jeg spiller et nyere spill derfra. Gi meg konsekvenser som ikke er utelukkende gode eller onde, kan ikke være så vanskelig.

Lenke til kommentar

Til dette med alt var mye bedre før. Så er jeg imponert over at folk greier å glede seg veldig til f.eks dette Ordus prosjektet.

As much as I like Daggerfall, så vil jeg ikke tilbake til VGA-grafikken.

 

Utvikling og dybde må gå hånd i hånd til en hvis grad. Synes det er greit at grafikken på cRPG ligger noe tid bak fps, men helst ikke flere tiår.

Synes isometrisk grafikk har stagnert.

 

Du må være veldig imponert over de som leser bøker.

 

Isometrisk grafikk? Mener du 2D? Isometrisk overblikk er jo overlegent når man skal ha oversikt i gruppebaserte rollespill er.

 

Jeg vet hva jeg ville valgt av dette:

 

 

 

baldr008lr4.jpg

 

 

 

og dette:

 

 

 

479ac77c0db4ca780a88a3620b7857c5_Reckoning_-_5_1920x1200.f.jpg

 

 

 

Synes seriøst grafikken i BG2 er bedre også, selv om det er 12 år gammelt.

 

Når det gjelder 2D-grafikk i spill generelt.... utklassing.

 

 

 

dsasatinavskettenscreen.jpg

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Litt merkelig at ingen har nevnt http://www.spiderwebsoftware.com/ og hans spill-serier. Alle rpg's.

 

Han har blant annet laget små-legendarise Exile serien (Exile I: Escape from the Pit, Exile II: Crystal Souls, Exile III: Ruined World) og Geneforge serien.

 

Det er ekte, gode gammeldagse isometriske RPG'er, han har holdt på siden 90-tallet, og holder fremdeles på. Hans siste spill, Avadon: The black fortress er til og med tilgjengelig på Steam :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Begynte med Gothic 2 for litt siden, men det handler jo mer om minner egentlig.

 

Jeg tror at spilleren blir emr og mer kravstor. Man forventer at man skal kunne ta absolutt ALLE valg i ENHVER situasjon, og at spillet skal tilpasse seg deretter, slik at man i teorien kan ha uendelig mange slutter i RPG. Dette er jo selvsagt helt urealistisk. Det må være en viss dramaturgi, og visse grenser og en slags rød tråd. Om utvikler fjerner alle muligheter for å styre spilleren totalt, vil det for mange bli et kjedelig spill, mens for andre et fantastisk spill. I tillegg må utvikler legge inn muligheter for alle valg som tenkes kan.

 

De ekstreme linære og filmatiske spillene slår jo godt an (Uncharted) og mange vil nok syntes disse er drit kjedelig. Selv elsker jeg dem. Det å bli båret av sted på et eventyr er fantastisk. Samtidig elsker jeg G2 som virkelig straffer eller belønner deg. Men et rollespill uten grenser,er det mulig da?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Begynte med Gothic 2 for litt siden, men det handler jo mer om minner egentlig.

 

Jeg tror at spilleren blir emr og mer kravstor. Man forventer at man skal kunne ta absolutt ALLE valg i ENHVER situasjon, og at spillet skal tilpasse seg deretter, slik at man i teorien kan ha uendelig mange slutter i RPG. Dette er jo selvsagt helt urealistisk. Det må være en viss dramaturgi, og visse grenser og en slags rød tråd. Om utvikler fjerner alle muligheter for å styre spilleren totalt, vil det for mange bli et kjedelig spill, mens for andre et fantastisk spill. I tillegg må utvikler legge inn muligheter for alle valg som tenkes kan.

 

De ekstreme linære og filmatiske spillene slår jo godt an (Uncharted) og mange vil nok syntes disse er drit kjedelig. Selv elsker jeg dem. Det å bli båret av sted på et eventyr er fantastisk. Samtidig elsker jeg G2 som virkelig straffer eller belønner deg. Men et rollespill uten grenser,er det mulig da?

 

Spilleren har utvilsomt blitt mer kravstor på enkelte punkter, men jeg kjenner meg ikke igjen i at dagens spillere krever flere valg enn tidligere. Utviklingen til serier som Mass Effect, Dragon Age, The Elder Scrolls og flere viser vel tvert imot at konsumentene er strålende fornøyde med at valg tas på deres vegne i strømlinjeformingens navn. Samtidig viser vel den gedigne suksessen til Skyrim at spilleren finner sin egen dramaturgi om spillet ikke tilbyr en. Åpen verden-spill har alltid slitt med å fortelle like kompakte og drevne historier som de lineære, men de gir deg den vel så mektige følelsen av at du skriver ditt eget epos.

 

Det er ikke så farlig for meg om man kan skyte løs enhver stein i omgivelsene, bake brød på kjøkkenet eller kile sisteboss ihjel. Det jeg vil ha er spill som i praksis gir meg flere valg enn den polariserte du er god/du er motbydelig-regla, og gir dem en annen betydning enn at jeg får velge sluttscenen en halvtime før den ruller over skjermen eller gjør det såre åpenbart akkurat hvor jeg preger et lite antall variabler. Det er ingen dramaturgisk, utviklingsmessig eller visjonell urimelighet - se på Fallout New Vegas sammenlignet med Mass Effect.

 

Jeg har aldri etterspurt grenseløshet eller total frihet, og opplever ingen problemer med ganske rigide føringer så lenge jeg får ta meningsfylte belslutninger på veien. Penn og papir-rollespillene vil umulig kunne overgås i frihet med det første, om noen gang, Det er helt glimrende at de digitale rollespillene har funnet sitt eget uttrykk som spiller på andre strenger enn de fysiske, det er likevel svært langt mellom fleksibiliteten til for eksempel Dungeons & Dragons og Fallout 3.

Endret av Odesseiron
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Synes isometrisk grafikk har stagnert.

 

Tja , fugleperspektiv alla Diablo 3 er vertfall ikke gått ut på dato. Kunne lett brukt den grafikken i et "oldschool" rpg-spill

 

Til å komme så mange år etter f.eks D2 er ikke D3 så imponerende, altså synes jeg isometrisk har stagnert.

 

Men, ja, man kunne brukt noe lignende til å lage "Baldurs Gate 3", selvom det ikke kommer ti å skje fra Bioware sin side ihvertfall (nå som de er kvitt lisens utfordringene).

Endret av maanemann
Lenke til kommentar

Du må være veldig imponert over de som leser bøker.

 

Isometrisk grafikk? Mener du 2D? Isometrisk overblikk er jo overlegent når man skal ha oversikt i gruppebaserte rollespill er.

 

Synes ikke det er helt sammenlignbart. I Ordus er det satt hva du skal se. Med bøker får man antakelig mye finere bilder (og ikke minst høyoppløselige ;) ) i hodet.

 

Jeg skjønner dog hva du sier ang. BG til en hvis grad. Er helt enig i at "artisteriet" (altså de pene 2d bidlene) i de spillene er helt rått. Må ikke glemme Icewind Dale heller her (noe som passer bra med at Obsidian får skryt i artikkelen også).

Lenke til kommentar

God artikkel, men det slo meg at du aldri nevnte The Witcher/2. Flott historie, med valg som ofte er både vanskelige å ta, og som får alt fra små til enorme uante konsekvenser senere i spillet.

 

ehh withcher 2 er jo konsolisering på et Pc spill (trodde lenge det var for å gjøre en konvertering rask senere, men har ikke kommet noen så vidt jeg vet) , alt fra hurtighmenyer, a til b spilling, hurtig tast trykk i cutscenes (trykk space - w - d -a osv). Videre var ofte det vanskeligste i Witcher 2 å vite hvor i H**** han angrep, det blir det vansklig på litt feil premisser. Witcher 1 var bedre på samtlige områder...

 

Forøvrig, God artikkel.. Venter spent på Risen 2 om dagen.

 

LarsP

The Witcher-serien er dessverre den eneste kompromissløse (AAA) rollespillserien på markedet.

 

Igjen så synes jeg Wither2 var vansklig på feil premisser, og (igjen) A til B spilling da! ufff ;)

Endret av simalarion
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Totalt enig i alt Simalarion skrev om TW2. Det var et spill som var vanskelig på helt trivielle, idiotiske ting - og som var enkelt der det burde være vanskelig (dvs. det var lite behov for å tenke, og kampsystemet var latterlig dårlig samt at du ble overmektig temmelig kjapt). Fikk nesten tunnel-syn av hvor lineært og begrenset det var også. Dette var et spill jeg hadde store forventninger til, men som ikke innfridde. Skyrim hadde jeg litt mindre forventninger til på grunn av den svake forgjengeren Oblivion, men heller ikke Skryrim innfridde (bortsett fra en flott og levende verden, akkurat her har de lært av Piranha Bytes heldigvis).

 

Gothic 2 hadde en perfekt balanse mellom frihet og regi og er det spillet jeg er mest fornøyd med av alt jeg har spilt gjennom tidene. Særlig med tilleggspakken Night Of The Raven. Spillet har ikke rene svart/hvitt ond/god-valg, det er dårlige epler i alle leire og du får følelsen av å møte mer reelle personligheter.

 

Stemningen er vanvittig bra, og det er selv den dag i dag vanskelig å legge fra seg om jeg henter det opp igjen (selv om jeg har spilt det mange ganger). Kampsystemet er godt og du belønnes for å bli bedre, musikken er fantastisk og det er gode dialoger og dialogvalg og flere måter å løse problemer på. Valgene du tar får reelle konsekvenser, det er ikke som i Skyrim der du kan prøve deg gjennom svar-alternativene selv om du har tabbet deg ut med et spørsmål og motpart burde mistenke deg som f.. og konsekvens burde vært gitt.

 

Jeg kan trygt si at jeg aldri har blitt så mye sugd inn i spill og glemt omverdenen som med Gothic-spillene og Risen. Risen var riktignok for kort i forhold til sine eldre søsken og burde hatt mer valg og konsekvenser som de, men for et kampsystem! Ingen RPG-spill til pc har bedre kampsystem enn det (noen vil kanskje mene et av Gothic-spillen, ok) men av andre utviklere? Njet!!

 

Ser det er mange her som liker fugleperspektiv, og respekterer det selvfølgelig. Men for meg blir det for mye tilbake i tid, og det passer for min del langt bedre til strategispill, der det virkelig hører hjemme. Men jeg er nå heller ikke spesielt glad i å dille med flere NPCer samtidig heller, da jeg synes også det trekker deg ut av stemningen og handlingen. Skal være helten, og helst i 3.person med kameraet slik det står i Gothic-spillene og Risen. Da er jeg tapt for denne verden og slikt sett i fare for å ødelegge relasjoner til familie og venner. Tar likevel sjansen og spiller litt til.. og litt til... :-)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

*snip*

 

Risen var riktignok for kort i forhold til sine eldre søsken og burde hatt mer valg og konsekvenser som de, men for et kampsystem! Ingen RPG-spill til pc har bedre kampsystem enn det (noen vil kanskje mene et av Gothic-spillen, ok) men av andre utviklere? Njet!!

 

*snip

 

Hva er det med dette kampsystemet som er så overlegent? Jeg har spilt Risen, men kan ikke huske at kampsystemet var så veldig annerledes andre ting jeg har spilt. Så vidt jeg husker blokkerer du, slår, blokkerer, slår, hopper unna, slår osv.

 

 

-Deluze

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...