Gå til innhold

Jævla bomringen spiser pengene mine


White Fox

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+3165

- Så sånn sett så kan man argumentere for at kollektivt ikke er for dyrt, men at det er altfor billig å kjøre bil.

I forhold til kjøpekraften så er bensinprisene i Norge blant de laveste i verden. Faktisk er de så lave at drivstoffutgifter bare utgjør 20% på en moderne familiebil.

Og i forhold til kjøpskraften, har bensin aldri vært billigere i Norge:

http://www.framtiden.no/201104133218/aktuelt/energi/bensinprisene-har-aldri-vart-lavere-enn-na.html

Lenke til kommentar

Hvor ofte blir skiltet foran sjekket?

Hvis man endrer skilet foran på en eller annen måte slik at det riktige regnr. ikke kan tydes.

Det beste er kansje at det tydes et annet som eksisterer.

Hvor lang tid tror du det vil ta før man blir oppdaget, og hvor vanskelig er det å bortforklare?

(Avhengig av hvordan det er gjort selvfølgelig)

 

Hadde en bil en gang som ikke gikk å tyde ene bokstaven etter at et tilhengerfeste hadde deformert skiltet. Ble stoppet i teknisk uten å få mangel samt glatt i gjennom flere EU-kontroller.

Den bilen var billig i bomringer selv uten abonemang, kom aldri noen faktura.

Lenke til kommentar

Alle de nye autopass-stasjonene tar bilde foran og bak, hvis disse matcher så får du regning automatisk, hvis de ikke matcher går de videre til manuell behandling - så lenge de kan leese ett av skiltene får du regning.

 

Det sitter ganske mange mennesker og bearbeider disse bildene for å finne eieren av bilen. Man skulle tro at en helautomatisk bomstasjon er billigere å drive, men i realiteten så flytter man bare kostnadene fra veien og inn i administrasjonen.

Lenke til kommentar

- Så sånn sett så kan man argumentere for at kollektivt ikke er for dyrt, men at det er altfor billig å kjøre bil.

I forhold til kjøpekraften så er bensinprisene i Norge blant de laveste i verden. Faktisk er de så lave at drivstoffutgifter bare utgjør 20% på en moderne familiebil.

Og i forhold til kjøpskraften, har bensin aldri vært billigere i Norge:

http://www.framtiden.no/201104133218/aktuelt/energi/bensinprisene-har-aldri-vart-lavere-enn-na.html

 

 

Tenker du da på kjøpekraften til dem rike, eller dem som ikke er så rike. Kløften blir stadig større, selv i Norge...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

- Så sånn sett så kan man argumentere for at kollektivt ikke er for dyrt, men at det er altfor billig å kjøre bil.

I forhold til kjøpekraften så er bensinprisene i Norge blant de laveste i verden. Faktisk er de så lave at drivstoffutgifter bare utgjør 20% på en moderne familiebil.

Og i forhold til kjøpskraften, har bensin aldri vært billigere i Norge:

http://www.framtiden.no/201104133218/aktuelt/energi/bensinprisene-har-aldri-vart-lavere-enn-na.html

 

 

Tenker du da på kjøpekraften til dem rike, eller dem som ikke er så rike. Kløften blir stadig større, selv i Norge...

 

Dette gjeller for alle, folk har det generelt mye bedre nå enn før og folk har mere penger. Penger de kan bruke på alt mulig rart.

Lenke til kommentar

Finnes det forresten ei skikkelig versikt over kva dei forskjellige beløpa som bilistane betaler går til?

Eg høyrer at mange argumenterer med at staten får inn meir i skatter og avgifter frå bilførerane enn det koster å vedlikehalde vegane, men eg har ikkje sett noken oversikt over kva andre utgifter som er tatt med. Er utgifter til nybygging inkludert? Kva med kostnad for opprydning etter trafikkulykker? Kva med miljøkostnader?

 

Regjeringen budsjetterte 15 milliarder statlige kroner til veg i 2011 (cirka 100 mil asfalt). Dette er i utgangspunktet statsbudsjettets driftsdel (Stortinget vedtar nybygging av riksveg etter veglova), slik at nybygging ikke er inkludert. Skal påpekes at det meste av vegutgiftene ligger på kommunalt og fylkeskommunalt nivå etter forvaltningsreformen i 2010, slik at man må se på rammeoverføringer til (fylkes)kommunene også - 131 milliarder statlige kroner i 2011 (men her er det mye annet - barnehagetilskuddet, velferdstilbud, osv).

 

Bil- og drivstoffavgiftene i 2011 er budsjettert til cirka 48 milliarder statlige kroner.

Lenke til kommentar

Regjeringen budsjetterte 15 milliarder statlige kroner til veg i 2011 (cirka 100 mil asfalt). Dette er i utgangspunktet statsbudsjettets driftsdel (Stortinget vedtar nybygging av riksveg etter veglova), slik at nybygging ikke er inkludert. Skal påpekes at det meste av vegutgiftene ligger på kommunalt og fylkeskommunalt nivå etter forvaltningsreformen i 2010, slik at man må se på rammeoverføringer til (fylkes)kommunene også - 131 milliarder statlige kroner i 2011 (men her er det mye annet - barnehagetilskuddet, velferdstilbud, osv).

 

Bil- og drivstoffavgiftene i 2011 er budsjettert til cirka 48 milliarder statlige kroner.

 

Så med runde tall så betyr det at dersom 30 miliarder av dei 130 miliardane som blir overført til kommune og fylke går til vedlikehold, nybygging, sikkring og beredskap for trafikkulykker av fylkes og kommunevegane så går alt av bilrelaterte avgifter tilbake til vegrelaterte formål?

 

For min del så er det då ikkje umogleg at dette budsjettet då går såpass i balanse at det ikkje er hold i påstandane om at bil og drivstoffavgiftene er ei statlig melkeku som går til å dekke andre formål enn veg og samferdsel?

Lenke til kommentar

Oslo kommune v/Samferdselsetaten forvalter cirka 1300 km veg (inkludert 40km tidligere riksveg som ble overtatt ifbm forvaltningsreformen 2010) som regnes som både fylkes- og kommunal veg. Til dette formål brukte de 374 millioner kroner i 2010 (hvorav cirka en tredjedel til vintervedlikehold). Dette skulle bli en 300k per kilometer veg. Tallet er pretty much all-inclusive, også iberegnet er støydempende tiltak, miljøtiltak, drift og vedlikehold av holdeplasser m.m; og er hentet fra Samferdselsetatens årsberetning for 2010.

 

Dersom samtlige fylker bruker like mye penger som Oslo på veg snakker vi om 66 000 km veg multiplisert med 300k per km, som skulle bli en rundt 20 milliarder kroner, i tillegg til 15 milliarder statlige kroner, som skulle tilsi at 35 av bilistenes 48 milliarder kroner går til veg (statlig, fylkeskommunal, og kommunal).

 

Tallet er ikke uangripelig, siden presumsjonen min garantert ikke er helt sann. Finnmark fylkeskommune forvalter 1500 km veg og bruker noe over to tredjedeler av det Oslo gjør (iflg. fylkeskommunens samferdselssider).

 

Likevel, legger vi til grunn Finnmarksnivå for alle landets fylker og kommuner, sitter vi igjen med 15 milliarder lokale kroner og 15 milliarder statlige, noe som vil si at 30 av 48 "bilmilliarder" (63 %) går rett tilbake i veg. Med Oslotall blir tilsvarende andel 73 %.

 

(EDIT: Jeg har ikke sett noe nærmere på bompenger i så måte, og "bompengemkroner" er såvidt jeg kan se utelukket i alle mine tall. Siden bompenger er øremerket veg uansett skal det ikke få betydning for innlegget for øvrig.)

Endret av krikkert
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Siden bompenger er øremerket veg uansett skal det ikke få betydning for innlegget for øvrig.)

 

 

Ikke at det betyr stort for resten av innlegget ditt, men at bompenger er øremerket vei er vel faktisk ikke helt riktig. I beste fall litt upresist.

 

Når jeg feks ofte er så heldig å få kjøre gjennom to bommer på rad (som forøvrig står med under 1 km avstand), så går en ikke ubetydelig andel av inntektene fra bom nr.1 til drift og investering i kollektiv-trafikk. Bom nr.2 skal derimot gå uavkortet (sett bort fra ca 300 mill i administrasjon) til vei.

 

Som en kommentar til dette at vi i Norge bare finner oss i ting man hadde protestert høylytt mot i andre land, så er det interessant å merke seg at Fjellinjen i sin 2010 rapport hevder at spørreundersøkelser gjort viser at 70% er for bompenger, forutsatt at man vet hva pengene går til. Så da er det kanskje ikke grunnlag for de helt store opptøyene..?

 

Jeg tipper det vil variere en god del med hvem man spør, og i hvilken grad de selv berøres. Feks fremstår den såkalte "Bærumsringen" som ett av de mest urettferdige bomprosjektene jeg har sett, men ser ikke bort fra at det på landsbasis er mange som anser at det er på sin plass at de rike Bærumsfolka betaler litt ekstra.

 

Til slutt og fortsatt vedrørende mangel på opptøyer og protester, så er jo de nye helautomatiske "inndrivningspunktene" rett og slett geniale! De er svært diskret, enkle å montere opp, krever ikke ombygging av vei, og man merker knapt at man betalte. Jeg tror dette er av stor betydning rent psykologisk, ifht store oppsiktsvekkende barrierer hvor man stopper helt opp, og må fysisk frem med lommeboken for å gi fra seg penger der og da for å komme videre.

Jeg mener å se noe av det samme fenomenet når det gjelder bensinforbruk som så mange i dag er nesten sykelig opptatt av, og om bilen bruker 0,65 eller 0,8 liter pr mil. Sett i forhold til de totale kostnadene med å ha en bil betyr det ikke allverden, men man blir hele tiden minnet på det, og må fysisk frem med lommeboken hver gang de edle dråpene er oppbrukt. Vi liker ikke å ta frem lommebok.

 

Uansett, jeg tipper de nye geniale inndrivningspunktene vil dukke opp som paddehatter fremover, og hvis du ikke allerede har en i nærmiljøet så fortvil ikke, en vil komme til en gate nær deg snart! Det er uimotståelig enkelt å dra igang, og protestene blir kortvarig og lavmælt. ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Synes det er greit at brukerne betaler litt av kaka - det koster å ha et kollektivtilbud også. Det kan være greit at dette synliggjøres for kundene.

Brukerne betaler allerede, i form av skatter og avgifter. For å øke kollektivbruket og gjøre det mer attraktivt enn personlig transport, bør det gjøres gratis.

 

Det er kun staten som er tjent med bompenger. Har dere som er for bompenger, tenkt på hvordan maten kommer seg til Rimi? Alle er berørt av høyere veiavgifter, som bompenger, uansett hvordan du transporterer deg rundt.

Lenke til kommentar

Skal staten dekke godstransport også da? Sånn siden det er viktigere at mat kommer frem, enn at folk i byene kommer seg på jobb?

 

Hvor mye skal staten dekke av kollektivtransporten sa du? Skal de på bygda også få buss 4 ganger i timen? Når pengesekken er bunnløs, kan det være fristene å kjøre buss hele døgnet. Det er jo "gratis"!

 

Jeg mener det er en god løsning at folk betaler noe selv, ettersom det ikke er gratis å drive kollektivtransporten.

 

Det er mye vi kan bruke skattepenger på, og gratis kollektivtrafikk er ikke første sted jeg har lyst til å begynne.

Lenke til kommentar

Godstransport skal ikke dekkes, nei.

 

Jeg mener folk på landsbygda skal få kollektivt tilbud tilnærmet likt som i byene. Ikke hele landsbygda, men 4-5 mil utafor nærmeste by bør være mulig. Jeg kjenner ikke til hvor ofte busser går i byer, men ville være ønskelig en buss i timen ihvertfall. Det skal ikke koste 50 000 i året bare i dieselutgifter for en normal bygdefamilie å komme seg 2 mil til jobb.

 

Hvis gratis kollektiv hadde blitt til, måtte det ha vært en grense for hvor ofte du får kjøre gratis. Eventuelt kunne det vært en fast grense på, si 20 kr. Greia er at det skal være billigere enn å ta bilen, og det skal gå buss så ofte at man fint kan jobbe overtid uten å bekymre seg for å komme seg hjem. Javisst vil det ofte være tomme busser, men i disse tidsrommene kan det i stedet settes inn minibusser e.l. Og selv om profitten til busselskapene vil være dårlig, syns jeg staten skal dekke opp dette og gi støtte.

 

Kort fortalt mener jeg at de direkte utgiftene til å komme seg på jobb, bør være like uansett hvor du bosetter deg.

Lenke til kommentar

Jeg er absolutt ikke for kommunisme, jeg mener det er sunt med forskjeller, også øknomisk. Det jeg er i mot, er at det skal lønnsomt pga. bosted å bo i byene, der de fleste jobber er. Dette fører bare med seg enda flere bosettinger i byer, og dermed også bedre kollektiv her.

 

Jeg bor selv 2 mil fra nærmeste by. Voksenbillett på buss koster 40 kr, og det er omtrent ikke avganger, spesielt ikke på kvelden. Jeg har derfor ikke muligheten til å komme meg hjem for egen maskin etter kl 19. Altså er det komplett umulig for meg både å gå på kino, ta en øl i byen eller jobbe seint, uten bil/kamerater. Busstilbudet er ikke-eksisterende også i nærmeste by på kvelder i helgene, og jeg tror busser i disse tidsrommene hadde bidratt til langt færre piratdrosjer o.l. , men dette er en annen diskusjon.

Lenke til kommentar

Jeg er absolutt ikke for kommunisme, jeg mener det er sunt med forskjeller, også øknomisk. Det jeg er i mot, er at det skal lønnsomt pga. bosted å bo i byene, der de fleste jobber er. Dette fører bare med seg enda flere bosettinger i byer, og dermed også bedre kollektiv her.

 

Det er ein god grunn til at byer er noke som dei fleste større sivilisasjoner har benytta seg av, dei fungerer. Ja det blir trangt, og det blir køer og liknande, men i det store og det heile så er det meir lønnsomt å ha befolkninga buandes så tett som mulig i staden for at dei bur spredt slik at det er vanskelig å kontrollere befolkninga.

 

Det som vi har i dag som balanserer forskjellen mellom å by i byen og bu på landet er at boligprisane er lavare på landet. I snitt så blir dermed utgifter til bolig pluss utgifter til reise omtrent like uavhengig av om du bur på landet eller i byen.

Lenke til kommentar

Vanskelig å kontrollere befolkninga? Er det tidlig bybosettinger på 1200-tallet du sikter til?

 

Mer lønnsomt? På hvilken måte taper staten penger på at bygdefolket bruker dobbelt beløp i bensin- og -bomavgifter? Regjeringa snakker stadig om å stimulere til at flere skal bo i utkantstrøk for å bevare arbeidsplasser, kultur og mijø. Dette gjør de ikke fordi de ønsker flere folk i byene.

 

Boligpriser i byer er dyere pga de er mer ettertraktede av folk som ikke ønsker lang og dyr vei til byen, eller andre årsaker. Jeg tror at hvis disse forskjellene ble mindre, ville langt flere bodd utafor byene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...