Gå til innhold

Kritisk til eliteelever


Anbefalte innlegg

Valgkampen er offisielt i gang, og det debatteres overalt, hele tiden. På skolen vår vikk fi i dag besøk av noen fra Høyre som ga ut vinåpnere (vet ikke helt hva de heter, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) til 15- og 16-åringer, men det er en annen sak :p En av de viktigste politiske sakene for meg er skole. Selv er jeg sterkt imot opplæringsmetoden på skolen, spesielt på grunnskolen. Slik det er nå, følger vi alle arbeiderpartiets ideologi om at alle er like. Grunntanken er flott, men begrepet blir helt fullstendig mistolket i noen sammenhenger. Jeg synes det er feil at alle må lære akkurat det samme og like mye, fordi det resulterer bare i at de ikke så flinke blir hengende etter, og at de flinke ikke får brukt potensialet sitt.

 

NRK la ut en artikkel om det i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7759764

 

Jeg er enig i tanken om at alle er skapt like og at alle skal behandles likt. Men jeg mener ikke at det betyr at alle skal lære det samme, men derimot at alle skal ha muligheten til å lære det samme. Hvis du ikke gidder å jobbe, så bør ikke det påvirke resten av klassen. Det sosialistiske Norge begrunner dette med at slik forskjellsbehandling kan skape problemer, for eksempel at man blir forhåndsstemplet etter hvilken klasse man går i. Altså at det blir lett å se på én klasse som "nerdeklassen" og én som latsabber. Hva synes dere?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sånn er det å bli født i dette landet, desverre. Jeg er helt enig i deg, men her er alle "helt like", selvom dette ikke er sant. Problemet er bare hvordan løse dette. Mener du at man skal gå på forskjellige klasser eller (hoppe i trinn). Det er jo sikkert veldig demotiverende om folk i samme klasse som deg ligger foran i pensum fordi.

Lenke til kommentar

Sånn er det å bli født i dette landet, desverre. Jeg er helt enig i deg, men her er alle "helt like", selvom dette ikke er sant. Problemet er bare hvordan løse dette. Mener du at man skal gå på forskjellige klasser eller (hoppe i trinn). Det er jo sikkert veldig demotiverende om folk i samme klasse som deg ligger foran i pensum fordi.

 

Ja, det mener jeg egentlig. Jeg er ganske sikker på at det ikke vil bli gjennomført, men det er det jeg ønsker. Norge er et av de dårligste landene i Europa når det gjelder skolekarakterer, og med tanke på de ressursene vi har tilgjengelige er det uakseptabelt.

Lenke til kommentar

Er forsåvidt enig jeg også. Synet på utdanninga er en av svært få ting jeg er enig med høyresida generelt i.

 

En løsning på det kunne ha vært på skille elevene tidligere, altså de som skal ta høyere utdanning fra de som sikter til yrkesopplæring. For førstnevnte kunne pensum ha vært mer akademisk og teoretisk mens det bør ha vært mer praktisk for sistnevnte.

 

I tillegg mener jeg at det bør bli mer fokus på programfaga på videregående framfor historie, religion og kroppsøving.

 

Har jeg visst mer om muligheten, hadde jeg tatt IB framfor de siste åra på videregående, men det toget er gått for to år siden.

Lenke til kommentar

Ja, det mener jeg egentlig. Jeg er ganske sikker på at det ikke vil bli gjennomført, men det er det jeg ønsker. Norge er et av de dårligste landene i Europa når det gjelder skolekarakterer, og med tanke på de ressursene vi har tilgjengelige er det uakseptabelt.

 

Skolen er ikke perfekt men vi ligger da litt over OECD gjennomsnittet, i den grad man legger vekt på tester som f.eks PISA.

Endret av Reg2000
Lenke til kommentar

Valgkampen er offisielt i gang, og det debatteres overalt, hele tiden. På skolen vår vikk fi i dag besøk av noen fra Høyre som ga ut vinåpnere (vet ikke helt hva de heter, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) til 15- og 16-åringer, men det er en annen sak :p En av de viktigste politiske sakene for meg er skole. Selv er jeg sterkt imot opplæringsmetoden på skolen, spesielt på grunnskolen. Slik det er nå, følger vi alle arbeiderpartiets ideologi om at alle er like. Grunntanken er flott, men begrepet blir helt fullstendig mistolket i noen sammenhenger. Jeg synes det er feil at alle må lære akkurat det samme og like mye, fordi det resulterer bare i at de ikke så flinke blir hengende etter, og at de flinke ikke får brukt potensialet sitt.

 

NRK la ut en artikkel om det i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7759764

 

Jeg er enig i tanken om at alle er skapt like og at alle skal behandles likt. Men jeg mener ikke at det betyr at alle skal lære det samme, men derimot at alle skal ha muligheten til å lære det samme. Hvis du ikke gidder å jobbe, så bør ikke det påvirke resten av klassen. Det sosialistiske Norge begrunner dette med at slik forskjellsbehandling kan skape problemer, for eksempel at man blir forhåndsstemplet etter hvilken klasse man går i. Altså at det blir lett å se på én klasse som "nerdeklassen" og én som latsabber. Hva synes dere?

 

Kan ikke huske å ha hørt arbeiderpartiet snakke om at alle er like. De sier stadig vekk at alle skal ha like muligheter, som er noe ganske annet. Det er både fordeler og ulemper med å splitte opp. Jeg er mest for slik det er nå, men noe mer fleksibilitet.

F.eks. så bør man lettere kunne gå opp et trinn (spesielt hvis man er født tidlig på året). Har hørt noe om at det skal bli lettere for folk som er født på vårhalvdelen kan starte et år tidligere.

 

Unvervisningen, spesielt på ungdomsskolen er dårlig lagt opp.

I matte er oppgagene typisk puggeoppgvaver, der de kun tester deg i en ting av gangen, og det er 10 like etter hverandre. Oppgavene bør være mer varierte, spesielt ta inn elementer av ting man har lært tidligere. I matte kunne kansje et godt alternativ vært å hatt et ekstra tilbud, der 1-2 timer i uka så kan de elevene som vil komme til en "special" matte gruppe der man går igjennom ting utenfor det som er pensum (men gjerne innenfor samme tema). De andre vil repetere/jobbe videre på oppgavene. Karakterene vil antageligvis gjenspeile hvem som har gått hva (til en viss grad), og på videregående så er jo matta delt.

Å begynne å skille folk tidlig på Ungdomsskolen er veldig tidlig. Man vil holde elevene på et ganske likt nivå, slik at de har tilnærmet like muligheter når de starter på videregående.

 

Jeg tror mye kunne vært gjort for å gjøre undervisningen mer utfordrende samtidig som den får med seg de svake. Et godt eksempel er matteoppgavene som typisk gis på ungdomsskolen. Et annet eksempel er engelsk. Man lærer ikke engelsk av å svare med 3-4 linjer på oppgaver. Man må skrive lengre (ha mange småstiler), ha mer muntlig engelsk og mer utfordrende tekster (faglige tekster fra andre fag er gode eksempler). I tillegg mer lesing av bøker. Krav til å f.eks. lese en bok i semesteret.

Lenke til kommentar

Jeg er enig i tanken om at alle er skapt like og at alle skal behandles likt.

Jeg er enig i mye av det du skriver, men mener at den tanken om at alle er skapt like er veldig misforstått og til dels misbrukt av mange. Vi er overhode ikke skapt like vi er helt forskjellige individer med egne tanker meninger og forutsetninger. Vi har forskjellige ønsker og behov. Vi skal alle få like muligheter til å utvikle oss, men vi skal IKKE presses til å bli like.

 

Det at skolevesenet prøver å kompensere manglende likhet med å forsøke å gjøre oss like er tragisk og gjør det verre for alle. Det er en fin tanke at flinke "ofrer seg" ved å hjepe de svake, men det fungerer ofte bare en stund. Når man kommer opp i ungdomskole og videregående er mange flinke lei av lite utfordringer og folk som ikke forstår enkle ting og blir umotiverte. Man ender da opp med at det gjerne er både de dårligste og de flinkeste som ødelegger en del av læringen for alle. De dårlige gir delvis opp pga at de ikke henger med, mens de flinke gidder ikke følge med pga at de kan det det undervises i og bruker heller tiden på småprat med sidemannen som heller burde fulgt med i timen.

 

Ved å gi elever utfordringer etter evne og behov tror jeg både dårlige og flinke elver kan tjene på dette, og det vil også kunne gi alle bedre motivasjon. Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang mellom det å gi tilpasning til alle og det å skape nerde og taper klasser, men det kan bli mye bedre enn det er nå.

Lenke til kommentar

Valgkampen er offisielt i gang, og det debatteres overalt, hele tiden. På skolen vår vikk fi i dag besøk av noen fra Høyre som ga ut vinåpnere (vet ikke helt hva de heter, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) til 15- og 16-åringer, men det er en annen sak :p En av de viktigste politiske sakene for meg er skole. Selv er jeg sterkt imot opplæringsmetoden på skolen, spesielt på grunnskolen. Slik det er nå, følger vi alle arbeiderpartiets ideologi om at alle er like. Grunntanken er flott, men begrepet blir helt fullstendig mistolket i noen sammenhenger. Jeg synes det er feil at alle må lære akkurat det samme og like mye, fordi det resulterer bare i at de ikke så flinke blir hengende etter, og at de flinke ikke får brukt potensialet sitt.

 

NRK la ut en artikkel om det i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7759764

 

Jeg er enig i tanken om at alle er skapt like og at alle skal behandles likt. Men jeg mener ikke at det betyr at alle skal lære det samme, men derimot at alle skal ha muligheten til å lære det samme. Hvis du ikke gidder å jobbe, så bør ikke det påvirke resten av klassen. Det sosialistiske Norge begrunner dette med at slik forskjellsbehandling kan skape problemer, for eksempel at man blir forhåndsstemplet etter hvilken klasse man går i. Altså at det blir lett å se på én klasse som "nerdeklassen" og én som latsabber. Hva synes dere?

 

Kan ikke huske å ha hørt arbeiderpartiet snakke om at alle er like. De sier stadig vekk at alle skal ha like muligheter, som er noe ganske annet. Det er både fordeler og ulemper med å splitte opp. Jeg er mest for slik det er nå, men noe mer fleksibilitet.

F.eks. så bør man lettere kunne gå opp et trinn (spesielt hvis man er født tidlig på året). Har hørt noe om at det skal bli lettere for folk som er født på vårhalvdelen kan starte et år tidligere.

 

Unvervisningen, spesielt på ungdomsskolen er dårlig lagt opp.

I matte er oppgagene typisk puggeoppgvaver, der de kun tester deg i en ting av gangen, og det er 10 like etter hverandre. Oppgavene bør være mer varierte, spesielt ta inn elementer av ting man har lært tidligere. I matte kunne kansje et godt alternativ vært å hatt et ekstra tilbud, der 1-2 timer i uka så kan de elevene som vil komme til en "special" matte gruppe der man går igjennom ting utenfor det som er pensum (men gjerne innenfor samme tema). De andre vil repetere/jobbe videre på oppgavene. Karakterene vil antageligvis gjenspeile hvem som har gått hva (til en viss grad), og på videregående så er jo matta delt.

Å begynne å skille folk tidlig på Ungdomsskolen er veldig tidlig. Man vil holde elevene på et ganske likt nivå, slik at de har tilnærmet like muligheter når de starter på videregående.

 

Jeg tror mye kunne vært gjort for å gjøre undervisningen mer utfordrende samtidig som den får med seg de svake. Et godt eksempel er matteoppgavene som typisk gis på ungdomsskolen. Et annet eksempel er engelsk. Man lærer ikke engelsk av å svare med 3-4 linjer på oppgaver. Man må skrive lengre (ha mange småstiler), ha mer muntlig engelsk og mer utfordrende tekster (faglige tekster fra andre fag er gode eksempler). I tillegg mer lesing av bøker. Krav til å f.eks. lese en bok i semesteret.

 

Mye av det du sier om skolen er feil. Kanskje det er fordi det er noen år siden du gikk på ungdomsskolen selv, men det var i hvert fall ikke sånn for meg i fjor. Vi hadde mange skriveøkter og innleveringer av stiler i engelsk, norsk og fremmedspråk. Vi hadde også flere bokprosjekter i engelsk og norsk, og det var så mange muntlige fremføringer at jeg ble helt gal! =P Mattetimene er heller ikke lagt opp helt slik du sier, men det er vel mulig at det varierer fra skole til skole. Undervisningen er egentlig grei, men resultatene kunne ha vært mye bedre hvis oppgavene hadde blitt bestemt etter kunnskapsnivået ditt.

Lenke til kommentar

Har dere ikke montessori skoler i Norge?

 

Kan dere forklare hvorfor norske skoler har ingen spesielle undervisning for de flinkeste elevene?

 

Datteren min får undervisning for begavede elever, ellers er skole ganske kjedelig for de flinkeste og skaper uro. Staten her i Ohio krever at hver skole tilbyr spesielle undervisning for topp fem prosent elever.

Lenke til kommentar

Skolene i Norge er ikke bedre enn amerikansk skoler ifølge Pisa undersøkelser selv om Norge er et meget homogent land. Ser du på europeiske amerikaner så er utdanning meget bedre med mindre sosiale problemer enn i lille Norge. Rasisme, store forskeller i inntekt og miljø skaper store utfordringer som Norge nesten ikke har i forhold til USA.

Lenke til kommentar

Skolene i Norge er ikke bedre enn amerikansk skoler ifølge Pisa undersøkelser selv om Norge er et meget homogent land.

 

Korrekt at norsk skole ikke er bedre enn amerikansk i Pisaundersøkelser. Dog er det slik i Norge, at elever med minoritetsbakgrunn (Les: 1. eller 2. generasjonsinnvandrere) er med i undersøkelsen. Der er Norge ganske unike. Dette med at Norge er homogent er en vanlig misforståelse. Jeg aner ikke hvor mange diskusjoner jeg har hatt med amerikanere og briter på det området.

 

Jeg skal gi noen eksempler:

Etnisitet i USA: Hvite amerikanere - 72, resten andre etniske grupper.

 

Etnisitet i UK: Briter - 91%, resten andre etniske grupper.

 

Etnisitet i Australia: Hvite - 90%

 

Etnisitet i Tyskland: Hvite - 81%

 

Etnisitet i Danmark: Hvite - 90,1%

 

Etnisitet i Sverige: Svensker - 81%

Etnisitet i Norge: Nordmenn - 81%

 

Ser du nå at vi ikke er så homogene som du tror? Lær litt om landet før du uttaler deg så bastant. Norge og Sverige tok på et tidspunkt imot flere innvandrere fra Østen enn resten av Europa til sammen. Dette til tross for at Norges og Sveriges samlede populasjon er mindre enn Nederlands.

 

Ser du på europeiske amerikaner så er utdanning meget bedre med mindre sosiale problemer enn i lille Norge. Rasisme, store forskeller i inntekt og miljø skaper store utfordringer som Norge nesten ikke har i forhold til USA.

 

Den første setningen skjønte jeg ikke. Men rasisme hemmer deg ikke i Norge, og inntektsforskjeller er ikke spesielt store. I Norge har vi relativ fattigdom i noen grad, dog har vi ikke absolutt fattigdom. I USA og Storbritannia ser vi fattigdom som gjør at folk sulter. I Norge gjør de ikke det. De fattige i Norge må kanskje til Fretex for å kjøpe klær, de har ikke råd til nye TV-er eller PS3, men de har nok til å stille sine absolutte behov - mat, klær og bolig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Går vel fortsatt på skole, og skal gjøre det en god del år fremover.

 

Barneskolen var elendig, og da jeg endelig nådde 5te klasse så døde omtrent alle lærelysten min. Det var ingenting mer å lære, og vi ble matet med så små teskjer at jeg sultet til døde mens vi ventet.

Ungdomskolen var et lite løft fra barneskolen, men den var fortsatt like dårlig.

Videregående der jeg går er ganske bra, etter min mening, men det er fortsatt mye som mangler i bunn og grunnn.

 

Så her er saken: Noe burde bli gjørt for å fange opp de elevene som kjeder seg til døde over mangel på mer utfordringer, før de mister all motivasjon.

Vi BØR få inn eliteprogrammer, men vi bør ikke overdrive dem.

Lenke til kommentar

Skolene i Norge er ikke bedre enn amerikansk skoler ifølge Pisa undersøkelser selv om Norge er et meget homogent land.

 

Korrekt at norsk skole ikke er bedre enn amerikansk i Pisaundersøkelser. Dog er det slik i Norge, at elever med minoritetsbakgrunn (Les: 1. eller 2. generasjonsinnvandrere) er med i undersøkelsen. Der er Norge ganske unike. Dette med at Norge er homogent er en vanlig misforståelse. Jeg aner ikke hvor mange diskusjoner jeg har hatt med amerikanere og briter på det området.

Dette har jeg bare hørt påstander om, men ingen kilder. Jeg tviler sterkt på at noen land eksluderer minoritetselever, spesielt USA.

 

Jeg skal gi noen eksempler:

Etnisitet i USA: Hvite amerikanere - 72, resten andre etniske grupper.

 

Etnisitet i UK: Briter - 91%, resten andre etniske grupper.

 

Etnisitet i Australia: Hvite - 90%

 

Etnisitet i Tyskland: Hvite - 81%

 

Etnisitet i Danmark: Hvite - 90,1%

 

Etnisitet i Sverige: Svensker - 81%

Etnisitet i Norge: Nordmenn - 81%

Du sammenligner forskjellige tall. For Sverige regner du bare innvandre, men du inkluderer Finner. I Norge så tar du med folk som har hatt en mor fra Sverige og en far fra Norge.

 

Dette vil være andelen hvite personer i ulike land. (Norge, Sverige og Danmark gir ikke ut slik statistikk, så for Norge og Danmark bruker jeg ikke-vestlig innvandring eksludert østeuropa. I Sverige gir de ikke ut nok statistikk, så jeg må gjøre noen antagelser iforholdtil antall andregenerasjonsinnvandre. Jeg beholder Australia og USA, fordi de regner ut etter etnisitet.

 

 

Etnisitet i USA: Hvite 72%

 

Etnisitet i Australia: Hvite - 90%

 

Etnisitet i Sverige: Hvite - 91%

 

Etnisitet i Danmark: Hvite - 93%

 

Etnisitet i Norge: Hvite - 94%

 

Norge er et svært homogent land og har alltid vært det.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Hvor spesialtilpasset skal ting egentlig bli? Grunnopplæringen er med på å sikre at alle i samfunnet har visse kunnskaper til felles slik at vi kan fungere bedre sammen. Alle er forskjellige til en viss grad, men en felles kunnskapsbase bør vi ha. Den største forskjellen jeg kan se for meg i norsk skole er hvor hardt man arbeider. Det er rett og slett slik at i dagens situasjon sliter altfor mange elever med grunnlegende og enkle ting, og jeg tror dette har med mangel på motivasjon å gjøre.

Lenke til kommentar

Det er rett og slett slik at i dagens situasjon sliter altfor mange elever med grunnlegende og enkle ting, og jeg tror dette har med mangel på motivasjon å gjøre.

Tror personlig det går mer på mangel på prioritering for de fleste. Husker hvertfall selv veldig godt stereotypen på "De som ikke gjorde det så bra" på skolen med noen få hederlige unntak.

 

Likte løsningen de snekret sammen selv på ungdomsskolen jeg gikk på.

Norsk og engelsk - vanlig klasse, pluss liten klasse 2 ganger i uken for de som trengte hjelp.

Matte, samfunnsfag og naturfag - vanlig klasse, pluss liten klasse så ofte som mulig (2-4 ganger i uken) for de som ønsket et dypere pensum.

 

Setter så utrolig pris på den eller de som bestemte at det skulle være slik når jeg gikk på den skolen, og faktisk hørte på de som hintet frempå om at timene ganske enkelt var bortkastet for flere. Lærte virkelig mer på en time der, enn en uke i klasserommet.

Endret av Vizla
Lenke til kommentar

Iforholdtil saken. Dette er ikke eliteklasser. Dette er et tilbud å gi elever pa ungdomskolen som kjeder seg, undervisning på videregående. Hva er problemet med det? Jeg tror ikke dårlige elever blir flinkere, om flinke elever kjeder seg.

 

Det er et positivt forslag, men det vil ikke gjøre en stor forskjell.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Ser du nå at vi ikke er så homogene som du tror? Lær litt om landet før du uttaler deg så bastant. Norge og Sverige tok på et tidspunkt imot flere innvandrere fra Østen enn resten av Europa til sammen. Dette til tross for at Norges og Sveriges samlede populasjon er mindre enn Nederlands.

 

Camlons innlegg forklare dette ganske bra.

 

Den første setningen skjønte jeg ikke

 

Når du sammenligner land og tar bort deres minoriteter er USA mye bedre enn Norge, selv når du inkludere fattige hvite amerikaner.

 

So similar to my comparison of GDP levels, let us compare Americans with European ancestry (about 65% of the U.S population, and not some sort of elite) with Europeans in Europe. We remove Asians, Mexicans, African-Americans and other countries that are best compared to their home nations. In Europe, we remove immigrants.

 

The results are astonishing at least to me. Rather than being at the bottom of the class, United States students are 7th best out of 28, and far better than the average of Western European nations where they largely originate from

 

http://super-economy.blogspot.com/2010/12/amazing-truth-about-pisa-scores-usa.html

 

 

Men rasisme hemmer deg ikke i Norge, og inntektsforskjeller er ikke spesielt store. I Norge har vi relativ fattigdom i noen grad, dog har vi ikke absolutt fattigdom. I USA og Storbritannia ser vi fattigdom som gjør at folk sulter. I Norge gjør de ikke det. De fattige i Norge må kanskje til Fretex for å kjøpe klær, de har ikke råd til nye TV-er eller PS3, men de har nok til å stille sine absolutte behov - mat, klær og bolig.

 

Du tar litt feil her, men det er ganske off topic. De fattige er rikere enn de fleste nordmenn tror.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...