Gå til innhold

Innlegg.no - Siste ordet 1

fargoth

Av fargoth
i Sosialt

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
teletubbiekid

teletubbiekid

Skrevet
Skrevet (endret)
KL. 6 i dag tar jeg farvel med folk jeg har møtt hver dag i 10 år. Flere av dem kommer jeg kanskje aldri til å møte igjen. Blir litt trist :(
Forbered deg på rennende sminke og krokodilletårer. Til og med mine værste "fiender" ville ha klem og kos og det var ikke måte på. Hadde et fantastisk klassemiljø da, læreren vår var en vanvittig sympatisk hippie-feminist fra den delen av Norge hvor de snakker Nynorsk ^^'

 

Har forresten kontakt med nesten alle vennene og venninnene fra ungdomsskolen. Er lett å holde kontakten når alle bor i en liten by som Drøbak vett:3

Endret av teletubbiekid
Lenke til kommentar
Vistula Uhlan

Vistula Uhlan

Skrevet
Skrevet
KL. 6 i dag tar jeg farvel med folk jeg har møtt hver dag i 10 år. Flere av dem kommer jeg kanskje aldri til å møte igjen. Blir litt trist :(
Forbered deg på rennende sminke og krokodilletårer. Til og med mine værste "fiender" ville ha klem og kos og det var ikke måte på. Hadde et fantastisk klassemiljø da, læreren vår var en vanvittig sympatisk hippie-feminist fra den delen av Norge hvor de snakker Nynorsk ^^'

 

Har forresten kontakt med nesten alle vennene og venninnene fra ungdomsskolen. Er lett å holde kontakten når alle bor i en liten by som Drøbak vett:3

 

Ingen snakkar nynorsk! Nynorsk er eit skriftspråk-.-

Lenke til kommentar
Kiro

Kiro

Skrevet
Skrevet

Nå fikk jeg plutselig en liten trang til å quote vår kjære Snorre.

Skjul
Først og fremst, bokmål og nynorsk er målformer, ikke språk. Man kan vel si at bokmål og nynorsk er to underkategorier eller subnivåer av det norske skriftspråket, hvilket bringer oss til andre punktet. Under ingen omstendigheter skal bokmål og nynorsk betraktes som talespråk. Man kan dermed heller ikke si at "Subjektiv snakker bokmål/nynorsk". Østlandsk er like lite bokmål som bergensk. De er begge dialekter som ikke har noe å gjøre med skriftspråk. Man kan si at skriftspråket nynorsk er et forsøk på å tekstliggjøre de vestlandske og midtnorske dialektene, men der går også grensen. Vestlandske dialekter er på ingen måte nynorsk, akkurat som nynorsk ikke er vestlandske dialekter. Det er viktig å skille disse slik at desillusjonerte østlendinger (jeg er født østlending selv), skal få det for seg at folk vest i landet "snakker nynorsk", og derfor er så glad i skriftspråket.

 

Fram mot slutten av 1300-tallet var det noenlunde offisielle skriftspråket i Norge en form for gammelnorsk. Denne var på mange måter en ung slektning av norrønt. Dette skriftspråket var relativt stabilt så lenge Norge var uavhengig. På slutten av 1300-tallet gikk Norge inn i Kalmarunionen. Denne ble skapt av Margrete Valdemarsdotter. Norge hadde ingen konge, og dronning Margrete fikk satt inn sønnen som tronearving i Danmark, og forente dermed også Norge og Danmark. Sverige ble også med som følge av uenigheter mellom kongen og adelen. Sverige gjorde senere opprør og ble uavhengig i 1523. Norge forble imidlertid i union med Danmark frem til 1814.

 

Det var i denne perioden under Danmark, det nye norske skriftspråket skulle begynne å utvikle seg. Boktrykkerkunsten ble oppfunnet i 1400-tallet og hadde stor betydning for utviklingen av et nytt norsk skriftspråk. Biblene i Norge var nemlig danske da det ikke fantes norske oversettelser. Om dette var med viten å vilje vites ikke. Uansett, dåpsopplæring og skoleundervisning ble dermed lenge gitt på dansk. Det danske skriftspråket var utviklet med de danske dialektene rundt København som grunnlag, og var følgelig også ganske forskjellig fra det tidligere norske skriftspråket. Mens Norges første universitet, Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811, hadde Danmark sitt første universitet allerede på slutten av 1400-tallet. "Finfolket" måtte dermed reise til Københavns Universitet for å få utdannelsen sin. Utenlandsk litteratur og underholdning ble også oversatt til dansk. Adelen og familier med høy sosial status i Norge fikk med andre ord dansk inn med t-skje fra fødselen av. Det var kanskje ikke så rart da at det norske språket i de finere kretsene utviklet seg til å formes mer mot dansk.

 

Rundt 1600-tallet og utover mot 1800-tallet utviklet det seg etterhvert to distinkte språkformer (i tillegg til dialektene rundt på vestlandet og i Nord-Norge), høytidsspråket og dagligtalen. La meg presisere at dagligtalespråket også var en form for skriftspråk, om enn ikke et formelt ett. Høyttidsspråket var naturlig nok svært påvirket av dansk, mens dagligtalen lignet noe mer på det tradisjonelle norske språket, om enn ikke mye. Det var først utover mot 1800-tallet at nordmenn skulle begynne å ta språkarven sin på alvor. Kampen tok plass på teaterscenen og i det litterære landskapet hvor det var en kamp om hvorvidt man skulle bruke høyttidsspråket (nærmest dansk) eller dagligtale. Første seieren kom i form av at Bjørnstjerne Bjørnson ble teatersjef i Oslo i 1865. Etter dette har nevnte person og Knud Knudsen stått i bresjen for riksmålforbundet, og Knud Knudsen regnes gjerne som "grunnleggeren" av riksmålet (også kjent som bokmål). Riksmålet var imidlertid ikke et forsøk på å tekstliggjøre talespråket eller dagligspråket. Det var heller et forsøk på å gjøre det danske riksmålet (eller høytidsspråket om du vil) mer norsk. Riskmål ble innført som reformasjoner av språket i flere trinn, og bokmål har stadig utviklet seg mer i retning av det norske dagligspråket.

 

Fra historien forstår man at bokmål er sterkt influert av det danske riksmålet og det fordanskede norske dagligspråket. Bokmålet er akkurat like ungt som nynorsk, og har dermed ikke noen historisk presedens over nynorskmålet. En nasjonalist ville sågar kunne hevde at bokmål er et resultat av dansk påvirkning som følge av unionen, og dermed ikke et ekte norsk skriftspråk. Nynorsk bygger i motsetning til bokmål på de vestlandske og midt-norske dialekter, og er i så måte mer inspirert av de gamle norske taledialekter. Dialekter som i mindre grad enn de østlandske har blitt påvirket av det danske språket. Det er viktig å huske på at infrastrukturen mellom 1500 og 1800-tallet fortsatt var ganske dårlig, og at det ikke var vanlig for folk i de vestlandske traktene å besøke eller få besøk fra utlendinger.

 

Skal man først argumentere for at en av målformene er den norske, må man nesten argumentere for at det er den nynorske. Bokmål var og er fortsatt den som har hentet mest fra dansk. At et stort flertall i Norge skriver bokmål er i så måte et urrelevant argument. La oss nå tenke oss at Russland hadde tvunget Norge inn i en union, og innført russisk som det offisielle skrift- og talespråket. Selv om 90% av befolkningen etterhvert hadde benyttet det nye språket betyr ikke dette at det nye skrift- og talespråket er det mest norske. Det er ikke hvor mange som bruker språket som teller, det er hvilke mennesker, dialekter, innflytelser og andre historiske egenskaper av betydning språket er bygget på. Selv om flertallet av samene benytter seg av norsk bokmål betyr ikke dette at bokmål er mer samisk enn det samiske skriftspråket. Jeg trenger vel knapt å komme med flere argumenter for å underbygge argumentet. Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil hen. Det er overhodet ingen tvil om at nynorsk ubestrident kan regnes som den mest norske av de to målformene, men hva betyr egentlig det for oss idag?

 

Først av alt er det viktig å ta vare på kulturarven. Nynorsk er en del av kulturarven vår, og vi bør ta vare på den. Jeg sier ikke med det at bokmål ikke er en del av vår kulturarv, men den lever da også i beste velgående. Nynorsk er imidlertid på vei ned! I 2002 var det 89 679 norske elever ved grunnskoler i Norge som hadde nynorsk som sitt valgte skriftmål. I 2005 var det 85 697, og i 2008 var tallet nede i 82 335. (Kilde: SSB). Vi har med andre ord hatt en jevn nedgang i norske elever som har nynorsk som sitt offisielle skriftmål. Dette er kanskje en gledelig nyhet for dere som er arge motstandere av skriftmålet, men slett ingen god nyhet for vår kulturarv. Jeg er ingen tilhenger av å kunstig holde gamle tradisjoner i live. Men det er vel heller ikke poenget. På den måten nynorsk blir uglesett blant dagens unge mennesker er det ikke rart færre elever (og dere foreldre) velger å ha nynorsk som skriftmål i skolen. For hvis man skriver på nynorsk vil halve klassen visstnok ikke forstå deg. Noe må altså gjøres med dagens holdninger. Jeg er lei av østlendinger som klager over å måtte ha nynorsk på skolen. Unge høyre-medlemmer får heller ingen sympati, noe som gjelder for vestlendinger, nordlendinger og søringer også. Kun ved å bedre holdningene mot nynorsk vil man kunne unngå denne nedgangen.

 

Jeg er ikke udelt for at elever skal tvinges til å lære seg å skrive nynorsk, og få karakterer i faget. Dette virker kun demotiverende på elevenes ønske om å lære nynorsk. Jeg ser ingen grunn til at elever med bokmål som sitt hovedmål skulle måtte lære seg å skrive nynorsk. Det viktigste er at de lærer seg å forstå og verdsette målformen. Hvis ikke vil de gå glipp av en hel del fin litteratur. Øystein Furevik sine artikler på Gamer.no er nettopp et eksempel på dette. Han skriver kanskje noen av de beste artiklene på Gamer.no. Alikevel er det brukere som velger å ikke lese artiklene hans, enten fordi de ikke forstår nynorsk, eller fordi de har en negativ eller fiendtlig holdning til målformen. Andre velger til og med å kritisere nettstedet og skribenten for bruken av denne målformen. Jeg er heller ikke en til å velge side. Like lite som bokmålselever skal måtte lære seg nynorsk skal nynorskelever måtte lære seg bokmål. Bokmålselever blir dermed nødt til å finne seg i at hver tiende nordmann vil skrive på nynorsk. Det krever minimalt med innsats å lære seg å lese nynorsk. Jeg leste en skjønnlitterær fantasy-bok skrevet på nynorsk i tolvårsalderen. Dette var før ungdomskolen og før vi for alvor hadde begynt med nynorsk. Klart, det var en del ord jeg ikke forstod her og der, men ikke noe mer enn at jeg forstod dem ut fra konteksten. For så store forskjeller er det altså ikke. Det mest skueverdige eksempelet er vel, "for eksempel" versus "til dømes". Ellers bytter man som oftest bare "het" om til "leik". Om man ikke klarer å mestre dette, ja da prøver man ikke engang. Dyslektikere kan selvsagt unnskyldes, da de har vanskeligheter nok ved å lære seg sitt hovedmål. Innvandrere skal også få slippe å lære seg to nye skriftspråk på en gang.

 

Jeg tror jeg skal stoppe her, og heller svare på eventuelle kommentarer som kommer og utdype eventuelle synspunkter.

Lenke til kommentar
Lakus

Lakus

Skrevet
Skrevet

Go, go idrettsdag! :D

 

I dag har det altså vært idrettsdag på skolen og vi har spilt slåball siden morgentimene. Nydelig vær sikret for godt humør, noen lokale råneres biler sikret for høy og klar musikk og laget vårt på fire stykker (!) sørget for overtramp. Vi var nemlig ikke flere enn fire stykker på laget, men likevel sørget vi for å vinne med ikke bare 10-20 eller 30 poeng, men med 40-50 hver runde, mot lag på mellom 10-15 personer. Vi vant 65-7, 65-18 osv. You get the picture. Men selv om vi var overlegne i samme grad som spartanerne var overlegne perserne i Frank Millers "300" måtte vi også, lik spartanerne, gi etter for overtallet. Når det andre laget, i finalen, begynte å nærme seg over fire mann per hode på vårt eget lag begynte seieren å glippe. Vi løp og vi slo, vi tok pol og vi skled og vi slang oss. Men de var for mange. For hver pol vi tok kom 3-4 av deres personer inn, og tallene ble for store. Vi samlet opp all vår siste energi når vi egentlig ikke engang klarte å stå oppreist(seriøst), og klinte til med en skikkelig avsluttende homerun som vil synge i Rud Videregående Skoles ganger mange idrettsdager inn i fremtiden.

 

This. is. 2OTA!

Lenke til kommentar
sfRoyal_InnleggNO

sfRoyal_InnleggNO

Skrevet
Skrevet
@HCG: 128 men det kommer vel ikke før om en ganske god stund. 64 bit er det nyeste og det beste.

 

128, W7?

 

Nei, Win7 kommer i 32- og 64-bitsutgaver, 64-bits OS er strengt tatt ikke nødvendig da mange av begrensningene til 32-bits arkitektur har blitt løst på andre måter. Allikevel vil 64-bits arkitektur føre med seg en del forbedringer, blant annet hastighet og støtte for mer minne. Dagens 32-bits OS støtter teoretisk opptil 4gb minne, men i praksis mellom 2,8 og 3,5gb som nevnt tidligere i tråden. Med 64-bits operativsystemer og 64-bits arkitektur er den teoretiske minnebegrensningen flyttet til 128GB minne, som burde holde en stund fremover. Husk at det er ikke bare OS'et som sier hvor mange bits systemet ditt kjører på, det er hovedsaklig snakk om busbredden til CPU'en. Først må hardwaren være basert på 64-bits arkitektur, så må OS'et støtte dette i tillegg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...