Gå til innhold

Nå skal alle ha Platinum


Anbefalte innlegg

Antar vel egentlig du snakker om den reaktive delen av strømmen ?
Jeg vet ikke om reaktiv strøm er et vanlig uttrykk, men hvis det er ekvivalent til reaktiv effekt så er det det jeg mener ja.

 

Har ikke satt meg godt nok inn i dette, men hadde det da ikke bare vært å slengt på en kondensator eller spole for å 'eleminere' den reaktive effekten? F. eks en kondensator før AC-spenningen blir omgjort til likestrøm.

 

Eller viser det seg vanskelig i praksis? (eller er bare teorien som er ute å går) :p

Impedans-kompensering er veldig vanlig i kraftnettet (det er faktisk helt nødvendig). Problemet er at størrelsen på kompensasjonen (spolen eller kondensatoren) er avhengig av lasten som kobles på kretsen, altså hvor mye effekt du skal dra ut av PSUen. Så selv om maks effekt er definert er ikke det nok til å kunne kompensere på en god måte. De færreste PSUer kjøres tett opp til maksgrensen.

I tillegg er PSUer et sammensurium av ulineære komponenter (likeretter, spenningsreglatorer, switching, transistorer, osv.), så en lineær/passiv kompensasjon (spole eller kondensator) vil sannsynligvis ikke være nok.

For å etterkomme kravene om en fornuftig pf har derfor alle PSUer i dag aktiv PFC. Jeg har hørt at de uten PFC ville ha ligget rundt 0,4-0,5, så dagens nivå på >0,9 er absolutt bra.

 

Så om jeg forstod det riktig så sier power factoren noe om forholdet mellom reaktiv og aktiv effekt... altså at i dette tilfellet så er reaktiv effekt 10% av den aktive.
pf forteller deg forholdet mellom aktiv effekt (P) og tilsynelatende effekt (S). Tilsynelatende effekt får du ved å multiplisere den målte strømmen og spenningen (RMS-verdi), og er egentlig bare en fiktiv størrelse som brukes i beregningene (derav tilsynelatende).

En annen måte å se på pf på er ved å se på faseforskyvningen (phi) mellom strømmen og spenningen. Det er denne faseforskyvningen som gir opphav til effekt-tullet. Ut i fra geometri finner vi at pf = cos(phi), og den reaktive effektfaktoren blir sin(phi). Da blir det lettere å finne forholdet mellom aktiv og reaktiv effekt. Phi kan finnes ut fra pf (phi = arccos(pf)), og forholdet mellom reaktiv (Q) og aktiv (P) blir Q/P = sin(phi)/cos(phi) = tan(phi) = tan(arccos(pf)).

Så i et tilfelle med pf = 0,9 blir reaktiv effekt 48% av den aktive. Det blir en del finurlige resultater og beregninger pga. geometrien til sinus-signalet, så derfor forenklet jeg det i utgangspunktet til målt strøm og nyttiggjort strøm i første posten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tusen takk for flott svar endrebjo. Det oppklarte en hel del, og når jeg tenker over det så sier det vel nesten seg selv at det trengs noe mer enn en passiv spole/kondensator ja. (f. eks som en aktiv PFC)

 

Ikke minst er det jo veldig greit å koble det du eventuelt lærer på skolen, og det jeg ser og kan i praksis. :)

 

pf forteller deg forholdet mellom aktiv effekt (P) og tilsynelatende effekt (S). Tilsynelatende effekt får du ved å multiplisere den målte strømmen og spenningen (RMS-verdi), og er egentlig bare en fiktiv størrelse som brukes i beregningene (derav tilsynelatende).

En annen måte å se på pf på er ved å se på faseforskyvningen (phi) mellom strømmen og spenningen. Det er denne faseforskyvningen som gir opphav til effekt-tullet. Ut i fra geometri finner vi at pf = cos(phi), og den reaktive effektfaktoren blir sin(phi). Da blir det lettere å finne forholdet mellom aktiv og reaktiv effekt. Phi kan finnes ut fra pf (phi = arccos(pf)), og forholdet mellom reaktiv (Q) og aktiv (P) blir Q/P = sin(phi)/cos(phi) = tan(phi) = tan(arccos(pf)).

Så i et tilfelle med pf = 0,9 blir reaktiv effekt 48% av den aktive. Det blir en del finurlige resultater og beregninger pga. geometrien til sinus-signalet, så derfor forenklet jeg det i utgangspunktet til målt strøm og nyttiggjort strøm i første posten.

 

:) Skjønner.Jeg kan jo forstå hvorfor du forenklet det i første post. Men som den vanskelige personen jeg er, så liker elsker jeg det litt mindre forenklet. :p

 

Så takk igjen for oppklaringen.

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Panzer, platinum betyr ikke høyere W strømforsyning, bare mer effektiv.

Det vil være fult mulig å lage 350W 80+ Platinum strømforsyninger, og det vil holde til 90%+ av alle maskiner der ute.

Selv de fleste gaming PCer trenger ikke over 450-500W strømforsysning, så lenge den er av god kvalitet. Det er først når du drar på high-end gaming og overklokking du trenger mer.

 

Sandy Bridge 2600K overklokket til 4,5Ghz drar ikke mer enn 150-200W fra veggen med 100% load når skjermkortet idler. Så legger du på 100-200W til for skjermkort avhengig av type, så lenge det ikke er til over 3000kr.

Lenke til kommentar

For en vei utviklinga går, snart må vi vel ha egen 10A sikring på pcen..

 

Tja, PCen din har nok allerede i hvert fall en 4-5A sikring. Det kan nok hende at de største PSU'ene har noe rundt 10A sikring også... Så utviklinga har gjort sitt. ;)

 

 

Ble litt spent på hvordan sikring min 1200W strømforsyning har. (ikke at det betyr noe som helst egentlig) Som Gullars nevnte, så har man langt lavere effektforbruk da maskinen min ikke bruker stort mer enn rundt 600-700W ved maks belastning.

 

Det kan jo hende produsenten har stappet i en litt overkill-sikring, da det strengt talt skal en belastning på minst 2300W ca for å ta en 10A sikring. :p

 

 

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

Hvorfor går Enermax bort fra det 100% modlære designet? Er det noen indikasjoner på at den skal bli annerledes til launch?

 

Hva er det panelet til høyre for Geil/Thortec modellen? Ser veldig ut som et "Crystalfontz"-display. Moar info pl0x! :)

 

CM-PSU'en er et artig kosept. Dog har Seasonic sittet på den løsningen over lengere tid allerede AFAIK. Hvorfor er det bare TechBay som har Seasonic inne i Norge? Det er jo nesten blasfemi.. :p

 

Den Cougar-viften lignet veldig på BeQuiet! sin design.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...