Irriterende ting i spill V 1.0

[Coraxx]

Hva irriterer deg når du spiller? Kan være ting i spillet, hvordan spillet er laget, bugs eller feil.

 

Jeg kan begynne. Spiller for tiden Swat 4. Skyter en skurk i hodet 5(!) ganger med ei hagle. Han står og kikker litt på meg før han dreper meg. Herregud. Vet da søren hva hodet hans er laget av

[Brian]

Test drive unlimited er i utgangspunktet et bra konsept og har stort potensiale. Problemet er at atari voldtar hele spillet med ufattelig teit historie, og en million bugs. Husker jeg la det på hylla, fordi det var som å apille yatzy om jeg kom på nett eller ikke. Random crash var heller ikke uvanlig, bare for å nevne noen. Det som er enda mer irriterende ved det er at det er like mye bugs i 2ern også.

 

atari- all titles are released incomplete er en så utrolig passende beskrivelse.

 

Når jeg allerede er inne på bugs som generelt irriterer trynet av meg, så er jeg fristet til å nevne s.t.a.l.k.e.r.

 

Igjen, genialt spill, og har stort potensiale, men igjen rævpuler utviklerne spillet med bugs som aldri blir fikset.

 

Jeg har flere ganger bare blitt stuck i spillet uten at historen går videre (clear sky).

 

Strikkmotstandere i bilspill ødelegger hele opplevelsen, slik at kvisete fjortisser uten talent kan vinne også. Hvis jeg moser noen av veien i 200, og jeg selv fortsetter i 300 i et min, så går det kort tid før de er i ræva på meg igjen. Samma med hvis jeg krasjer skikkelig, så tar det ikke lang tid før jeg har tatt igjen motstanderne. Dette er ufattelig irriterende, krasjer du bør du få svi, og omvendt.

 

For ikke å glemme hjernedøde fjortisser i skytespill, aka Battefield etc, som nekter å sammarbeide og bare oppfører seg som idioter.

 

Sånn, bare for å nevne noen av utrolig mange

Endret 3. mars 2011 av Brian

[2ball_]

Jeg høyner med:

 

Counter Strike: Source

 

Spillet er fullspekket med usynlige kanter, men det mest irriterende med hele spillet er møblerigen. De har av ukjente grunner plassert kasser, stoler, skap, brannslukningsaparat og lignende rundt og kring. Det hjelper lite at disse totalt overser fysikkens lover og regler.

 

Gothic 3

 

Dette spillet har jeg prøvd å runde 3 ganger. Hver gang har jeg blitt stoppet av bugs som gjør det umulig å fullføre hovedoppdraget i spillet. Det har i tillegg vært ulike bugs hver gang.

Endret 3. mars 2011 av 2ball(s)

[Hansien]

Skytespill hvor man har et oppdrag/objekt å følge og en haug med folk som spiller for å få en god k/d ratio.

 

Det finnes ikke noe mer irriterendes enn dette.

[chokke]

Dårlig AI.

Å gå fra FEAR til FEAR 2 var en skuffelse uten like. AI-en dytter ned potteplanter for så å løpe et par sirkler og dukke bak der det ikke er noe.

 

Umodne folk.

Som skriker og hyler, bruker stats (K/D) som argument for sin sak.

De med mikrofon er de verste.

 

Campere.

Forskjell på en camper og en taktisk stillestående spiller. En som høster kills er camper, mens en som rapporterer slagmarken via en strategisk posisjon er takstisk stillestående .

 

At hver eneste gang jeg havner i en nærkamp i et spill med kniv eller whatnot, så taper jeg alltid. Selv om jeg vil anse meg selv som bedre enn motparten .

Spesielt frustrerende i Mount & Blade: Warband. Jeg treffer veggen med mitt lille sverd, mens hans store øks har ingen problemer med å svinge gjennom veggen og treffe meg.

 

Gode SP-titler som ødelegges av en etterfølger som gjerne har med en idiotisk multiplayer. Titler som Bioshock, Dead Space og FEAR kommer fort til minne.

 

Konsollifisering. Ødelegger spill ved multiplatform, som gjør det latterlig lett på PC. Gjerne fjerner og forenkler muligheter som ellers lagde nivåer i de tidligere titlene.

FEAR 2, BC2, MoH, CoD, Crysis 2 kommer fort til sinns.

 

 

Det er da noen irriterende ting.

[Lumpness]

Unødvendig vanskelige , men likevel opplagte oppgaver og gåter i adventurespill

[Kjetil..]

Fiender som "autoleveler".. altså at du kan bli bedre og bedre uten at det har noen verdens ting å si ettersom fiendene også blir bedre og bedre..

[Senitel]

Jeg blir irritert av å tape.

[Matsemann]

- Puslespill som ikke er artige / umulige. Zelda har løst dette bra, men i enkelte spill føles veldig mye helt tilfeldig. Åjaaa, jeg skal dra spakene slik og slik og slik og slik og slik og så kommer jeg videre, burde jeg sett...

 

- Cinematics med sugen interaksjon. Typisk slossespill der man er på vei til å drepe fienden, så zoomer spillet inn, pauser og så får du valget "trykk x for å drepe". Hvorfor ikke la det være en del av spillopplevelsen? Hele flyten forsvinner jo.

 

- Artige spillkonsepter som er gøy nok uten en historie som får påklistret en cheesi historie. Trenger ikke akkurat lage verdens beste plot til Pac-Man eller Super Mario 64, liksom, spillene er artige uansett.

 

- Sære savefunksjoner. Om jeg vil slutte å spille nå, vil jeg gjøre det _nå_. Ikke vente til neste checkpoint om 20 minutter. Spesielt Zelda: Majoras Mask var helt horribelt på det. Måtte save ved slike ugler, ellers ble man sendt tilbake til day1.

 

- Overkompliserte ting. Spesielt en del RPG spill er helt umulig å sette seg inn i. 10 000 spells, uendelig mye equipment med forskjellige typer stats osv.

Virker som det bare er autogenerert utrolig mye piss for at det skal virke "dypt".

 

- Cut-scenes mang ikke kan hoppe over!!!!!

[Brian]

- Cut-scenes mang ikke kan hoppe over!!!!!

 

Jaaaaaaa! Dæven, akkurat det er det jammen meg ikke mye som slår. Snakk om waste of time.

 

En annen ting jeg også kom på i farten er spill som loader hele tiden. Jeg spilte litt GT4 hos en kompis, og jeg må si at all loadinga ødela spillet på et vis. Bare man trykket feil så måtte man vente 10sek på at den skulle loade ferdig menyen, for så å trykke tilbake til nye 10sek loading, før man igjen gikk inn på rett meny etterfulgt av nye 10sek loading. Legger man sammen dette i løpet av flere menyer, så blir det fort et usaklig stort irritasjonsmoment. I tillegg måtte man trykke fire eller fem ganger på ok/yes spørsmål for å kjøpe trimming til bilen, på hver bidige del, satan det er irriterende. Vil du kjøpe denne ja/nei, ferdig med det, og ikke femten underspørsmål.

[Jason P. C.]

Når kabalen ikke går opp

[Hansien]

Campere.

Forskjell på en camper og en taktisk stillestående spiller. En som høster kills er camper, mens en som rapporterer slagmarken via en strategisk posisjon er takstisk stillestående .

 

+1

Og de folkene som whiner over en som faktisk er taktisk stilleståendes persjon fordi han har blitt drept to ganger av samme fyr.

[Rata101]

Små kanter som gjør at jeg bråstopper og Facebook-hype.

[Xiphac]

Intro/ cutscenes hvor det ikke er mulighet for å klikke seg forbi. Veldig unødvendig og veldig irriterende.

[vikingkylling]

Hva irriterer deg når du spiller? Kan være ting i spillet, hvordan spillet er laget, bugs eller feil.

 

Jeg kan begynne. Spiller for tiden Swat 4. Skyter en skurk i hodet 5(!) ganger med ei hagle. Han står og kikker litt på meg før han dreper meg. Herregud. Vet da søren hva hodet hans er laget av

 

Vil tro han er politiker. Hoder hans er bare til pynt.

 

On-topic er det mye som irriterer meg. Litt for mye, i grunnen.

 

* On-rail biter. Når jeg spiller et FPS vil jeg spille et FPS. Jeg vil ikke dra i en tidsmaskin tilbake til 80-tallet og spille lyspistolspill jeg gikk lei av allerede da. Jeg har til dags dato aldri sett et eneste on-rail innslag som var morsomt.

 

* Quick-time events. I gode, gamle God of War fikk vi episke bosskamper der vi klatret opp på ham, rev ut et øyne eller to, spiddet ham og så videre. Alt ble kontrollert med enkle tastetrykk, så vi fikk mer eller mindre full fokus på det som skjedde på skjermen i stedet for kontrollene. Men fordi det ble så bra tiltet hele spillbransjen, og vi fikk QTE i alt fra World of Warcraft til kabalen i windows. Eller kanskje litt overdrevent, men sånn føles det til tider. At det ikke passer inn i spillet i det hele tatt har ingenting å si.

 

* Bullet time. Man kjører en bil i 250km/t mot en skarp sving... og slår på slow motion? Trenger jeg si mer?

 

* Spill med identitetskrise. Dere vet hva jeg mener. Man holdt på med et ganske interessant actionspill satt til Spania der en fyr skulle redde en jente. Men fordi ingen ville kjøpt et spansk spill kalte de det like greit Resident Evil. At det ikke har noe som helst med forgjengerne å gjøre har ingenting å si. Lara introduserte tredjepersons adventurespill, og med litt strev klarte hun å perfeksjonere hele greia i Tomb Raider 3 og 4. Deretter gikk de lei hele konseptet og lage noe helt annet ingen helt ante hva var for noe (Angel of Dorkness), og logisk nok var det ingen som likte det. Da de skiftet utviklere prøvde de seg med et rent actionspill i stedet. Det ble ikke direkte dårlig, men manglet fullstenidg Tomb Raider-følelsen. Det var ikke før i Underworld de endelig forstod at de burde holde seg til det originale konseptet, og resultatet ble et av de beste spillene i serien. Deretter prøvde de å endre hele greia igjen i Guardian of Light, men fordi det ble så likt orignalen med ny kameravinkel endte det opp som nesten like bra som Underworld. Med andre ord: Lag serien du skal! Bare fordi bullet time fungerte helt fint i Max Paybe betyr det ikke at det fungerer i et jækla bilspill! Klarte du ikke å score i Fifa? Trist, men det betyr ikke at du kan spole tiden tilbake og prøve igjen. Hva blir det neste? Quick Time Events for å starte windows? Jeg brukte å lelske FPSer før, men det begynner å bli mange år siden jeg koste meg med et. Tror det siste jeg spilte gjennom var Doom 3, og stort sett fordi det var "old-school" nok til å droppe Quick Time Events, on-rail biter og sånt tull. Det var et rent FPS fra start til slutt, akkurat sånn det skal være. Hvorfor er det så få som klarer å holde seg til en enkelt sjanger?

 

* Varierende vanskelighetsgrad. Stor synder, i grunnen. Man spiller et spill og tror man holder på med en tutorial, men det har ikke kommet noen hjelpemeldinger på lenge. Så går man over til et nytt oppdrag... og plutselig møter man veggen. Bokstavelig talt, bare at veggen er en hær av tankser, raketter, flammer og så videre. Man sliter noe sinnsykt før man endelig klarer å komme seg gjennom det, og man regner med at neste brett blir enda verre. Men neida, nå er det tilbake til så enkle brett at du nesten må streve for å ikke klare det. Det er et tegn på latskap fra utviklerne.

 

* Konsollifiserte PC-spill. Kan egentlig gå under identitetskrise, men tar det med som eget punkt. Elder Scrolls: Arena kom til PC og ble svært bra mottatt. Deretter fikk vi Daggerfall, Battlespire, RedGuard og Morrowind på rekke og rad. (Battlespire og RedGuard var spin-offs, btw.) Stort sett alle ble svært bra mottatt, skjønt Morrowind og Daggerfall mer enn de to andre. Så når de annonserte Oblivion var det mange som gledet seg... helt til vi fikk vite at de gav blaffen i all den trofaste fansen og fokuserte på konsollspillere. Jeg nekter å gå inn på om konsoll-RPG er bedre eller dårligere enn PC-RPGer, men de er svært forskjellige. PC-spill har tilgang til langt flere knapper, mus, gamepad osv, så de kan være langt mer avanserte teknisk. På konsoll må alt strømlinjeformes for å kunne spilles så enkelt som mulig å sofaen med en gamepad, og det gjelder også selve gameplayet. Å overføre et komplisert PC-spill til konsoll vil aldri fungere, så å overføre det andre veien fungerer heller ikke. Igjen, jeg gidder ikke diskutere om PC-spill eller konsoll-spill er best, men de er forskjellige nok til at en port svært sjelden fungerer.

 

* DLC: Selve konseptet er svært bra, imho. Likte du spillet og vil ha mer? Du skal ikke se bort ifra at utviklerne takker deg med å lage litt mer. I stedet for en hel oppfølger, eller en stor expansion for den saks skyld, lager de noe mindre du kan laste ned for en billig penge. Var det for få områder i Fallout? De kan lage noen nye. For lite kart til multiplayer? Lag noen nye. Så konseptet er bra nok. Problemet er selve utførelsen. I dag er det svært sjelden ingen annonserer DLC til et nytt spill kort tid etter at det er kommet ut, og mange gjør det faktisk før spillet er ute. Det er ingen grunn til å ikke utsette spillet noen uker for å slenge DLCen med på platen, og de kan gi oss en gratis kode for å la oss hente ned tingene de ikke rakk å ta med. Men neida, her skal vi pent betale for å få alt mulig til spillet som kom ut dagen før.

 

* Arrogante utviklere. Jeg skal ikke nevne navn, men dere har garantert møtt dem. Hvor mange utviklere har 'oppfunnet' slow-motion på ny? Hvor ofte har du blir lovet revolusjonerende ting i spill du har sett femti ganger før? Alt for mange.

 

* Lite gjennomtenkte spill. Aner ikke hvorfor, men det er en overdose av dem nå for tiden. Mange ganger virker det som om utviklerne har hatt en glimrende idé og tatt seg god tid til å lage et spill basert rundt iden uten egentlig å bry seg med om det vil fungere i praksis. For eksempel spilte jeg et rollespill på PC for en del år siden. Tror det var Pool of Radiance 2, men kan ta feil. Uansett, det minnet mye om Baldur's Gate med en gruppe og hele pakken. Alt var svært bra laget, og det kunne fint ha blitt et av favorittspillene mine gjennom tidene. Det var bare et problem: Det var noe inni helv... med menyer for alt. Vil du kaste en ildkule? Først tar du en meny for å velge angrep, så en til å velge magi, så til ildmagi, så ildkulen og til slutt monsteret du vil angripe. Hver. Jævla. Gang. For hver eneste karakter. Gjennom hele spillet. Greit, alle menyene gjorde det svært oversiktlig og lett å finne nøyaktig det man ville ha, men i praktisk fungerte det ikke i det hele tatt. Selv om det gikk raskt å åpne menyene ble det et sinnsvakr virrvarr av menyer og alt for langtekkelig. Might & Magic 6 er også et så-nært-klassiker. For all del, jeg gikk nesten helt gjennom det. Jeg slet på slutten og kom aldri helt gjennom, men det var ikke langt unna. Det var i grunnen bare et problem med selve spillet. Man måtte holde nede Shift for å løpe. Vi kunne jo gå, men det gikk utrolig sakte, og vi måtte krysse lange avstander. Med andre ord satt jeg og holdt nede Shift stort sett hele spillet. Hva tenkte de egentlig da de lagde disse to spillene? Var det ingen som testet spillene over tid?

[PolarCow]

For å nevne 1 av mange ting:

 

Cutscenes uten undertekst, der utviklerne har valgt å bruke stemmeskuespillere med enten snøvlete uttale eller lagt på en "morsom" aksent, slik at det er umulig å få med seg hva som blir sagt.

 

Kommer sikkert mer fra meg etterhvert, dette var det første jeg kom på.

[chokke]

Du kan også legge til:

 

Regenerende helse i multiplayer. Og gjerne i SP også. Når du trenger å dukke i to sek så er du plutselig klar igjen? Fy faen, hvem fant på den teite ideen?! Samme med SP og.

Har ikke noe imot treeeg regenering, men det må skje utenfor kamp og sakte, men for å unngå å drite seg ut, bare dropp å ta det med.

 

Achivements er generelt teit. "Klar verden en" Woooooo, nå føler jeg meg skikkelig stolt som kan vise til alle vennene mine at jeg har spilt spillet. Achivements skal være noe som en ikke utfører daglig, og som egentlig ikke kan jobbes for. Som en slags bonus/bevis på at en har fått til noe ved hjelp av flaks og sine egne ferdigheter. 25 000 kills er ikke imponerende, det tar kun tid.

Eneste positive er at achivements kan avgjøre om communitiet til et spill er rævkjørt, ved å se på navnene til achivements.

 

DRM. Trenger jeg å si mer?

Gamespy/GFWL/EA Online/Rockstar Social. Selv føler jeg en viss tilhørlighet til Steam, og ønsker ikke å ha 20 brukere til diverse ustabile klienter når jeg er fornøyd med min ene. Jeg forstår at noen føler det slik med Steam og, men siden jeg er egoistisk som alle andre så bryr jeg meg ikke om det .

 

Spill hvor fiender skalerer med levler, og gjerne låser steder til levler første gang du besøker de. I hvilket hode gir dette mening?

 

At det er null standarder på hvordan QTE skal gjøres. Kan de ikke innføre at escape hopper over videoen, mens space pauser den? Et eller annet slikt, slik at jeg kan lett ta med samme system inn i neste spill.

 

Spill som har standard kontroller som virker til å være plassert av en med null sans for tastatur. Hvem putter viktige ting en kan ha i et fps på P (antagelse: WASD er til bevegelse) som standard? Det gir jo null mening. Ja, jeg vet det kan byttes, men hadde det vært for eksempel på T eller noe, som en kan nå med venstre hånd hadde det gått fint.

 

 

 

Ikke helt "i spill", men veldig spillrelatert. At en ikke har lov til å kritisere utviklere for veier de velger å gå iforhold til forfølgere. Se bare på Crysis 2 og Dragon Age 2. En har ikke lov til å si at en ikke liker stilen de velger, eller fjerning av diverse muligheter. Mens en derimot har lov til å nikke og smile og si at "ny ting A eller fjerneing av ting B" er det beste som har skjedd spillet.

Nei, fanboys, dere kan alle sammen dø.

 

Relatert til det over. At DLC er noe som er fint for spillet. At utviklere velger å gi mer innhold til spillet for en liten sum. Prinsippet er greit, men måten det gjøres på er forkastelig. Før så kom det gratis innhold med patcher lenge etter spillet var gitt ut, mens idag så må en nesten betale for en patch. Det er ikke det verste, men det forsvares av tilhengere. Det er ikke nødvendig for historien, ikke på noe måte, men det gjør verdenen mer levende og fyller ut mer.

Jeg venter i spenning på den dagen vi kan kjøpe et spill for 50/60€ og så betale 10€ ekstra for bedre grafikk, så 10€ for støtte for mus og tastatur osv. Fordi akkurat den samme argumentasjonen kan brukes videre. Ingenting kreves for å drive historien, så hvorfor skal de gi det gratis?

#%)=%#")= /( U

Endret 7. mars 2011 av chokke

[Kaymeerah]

Sette seg fast, feks. hoppe bak en stein, så du må reloade en halvtime tilbake for å komme deg ut.

 

Checkpoint-basert saving system er også irriterende. Hva er poenget med å ikke ha mulighet for å save før du har kommet til ett checkpoint 10 min unna? Skal de absolutt innføre slike systemer kan de ha checkpoints oftere.

 

Dårlig slutt er irriterende, selve spillet er bra, men slutten ødelegger replayability helt.

[Gjest Slettet+981287349]

Baseraping i Bad Company 2 på Playstation 3 er noe av det mest irriterende jeg vet.

Folk som er egoister når man kan dele på kjøretøy.

Folk som ikke samarbeider for å vinne.

Folk som bare skal campe og ikke delta i selve matchen.

Juksere.

[vikingkylling]

Noen flere:

 

* Bosser som regenerer helse. Jeg liker vanskelige bosser, men når jeg sliter med en boss i lengre tid, nesten klarer å drepe ham og han plutselig sitter der med full helse igjen skal det ikke mye til for å slette spillet igjen.

 

* Interaktive cut-scenes: Å ikke kunne hoppe over en cutscene er ille nok, men å bli nødt til å trykke en og annen tast fra tid til annen er helt idiotisk. Kommer det en cutscene på flere minutter vi har sett før kan vi jo vanligvis bare se på tv eller noe mens den ruller i bakgrunnen, men det er for jævlig når den stopper fra tid til annen og venter på at vi skal trykke en tast.

 

* Steam. Greit, det er bra å ha mange spill samlet på ett sted, og det er jo kjekt å kunne laste ned spill igjen om man har mistet platen. Jeg er stor tilhenger av GamersGate, Impulse og Direct2Drive nettopp av den grunnen. Men Steam er styrt av maktsyke idioter som driter i oss forbrukere, men gjør alt de kan for å få monopol. For eksempel har jeg til dags dato aldri klart å starte SupCom 2 fordi Steam nekter å la meg laste ned patchene eller starte uten å oppdatere først. Og jeg har fysisk kopi. Jeg var interessert i Magicka en stund og kjøpte det via GamersGate, men da jeg skulle installere det dukket Steam opp og krevde å få full kontroll. Hadde Steam vært valgfritt hadde jeg ikke sagt noe, men at de er så maktsyke at det grenser mot loven blir noe helt annet. Microsoft fikk en saftig bot fordi de prøvde å la MS Office bli så integreert i Windows at de fikk monopol, og så vidt jeg ser gjør Steam mye av det samme uten at det får noen konsekvenser for dem. Tvert imot er det mange som liker faenskapen. Folk er rare. Selv Games for Windwos er bedre enn det mølet.

 

* Spillmatiseringer: X-Men: Legends, Marvel: UItimate Alliance, Batman: Arkham Asylum, Chronicles of Riddick osv beviste noe en gang for alle: Det er fullt mulig å lage et svært bra spill basert på en filmfranchise. Riktignok er X-Men og Marvel først og fremst tegneserier, men X-Men Legends kom ikke så lenge etter den andre filmen, og M:UA er bare en naturlig videreføring av det samme konseptet. Riddick dukket først opp i filmen Pitch Black, så i filmen Chronicles of Riddick. Og Batman vet vel alle hvem er. Likevel er det svært sjelden slike spill dukker opp. I stedet tenker utviklerne at folk har glemt en film en måned etter den er kommet på kino, altså må spillet være ute senest samme dag som premieren. Det gjør at de får et stort tidspress, lite budsjett og ikke kjenner historien noe særlig, så vi ender opp med noe møl svært få gidder spille. På mange måter ble Batman: Arkham Asylum en bittersøt opplevelse. Joda, det er utrolig bra, og jeg kjøper Arkham City på releasedagen. Men tenk om utviklere faktisk hadde lært av det? Vi kunne sittet med alt fra Spider-man til Ringenes Herre til Watchmen til Kick-Ass i spillform, alle minst like bra som Arkham Asylum. I stedet tenker utviklerne at Arkham Asylum var et resultat av flaks og nekter å prøvde å gjøre det samme. Null tidspress og større budsjett er alt som skal til for å lage en klassiker, men neida. Superman: The Man of Steel er bekreftet, så hva om de hadde begynt å lage et Superman-spill nå med minst like stort budsjett som Arkham City og null tidspress? I stedet får vi vel bare et nytt spill alá Superman Returns. Jippi...For den saks skyld prøvde de å etterligne Arkham Asylum i Spider-man: Shattered Dimensions, og resultatet ble det beste Spider-man spillet noensinne. Nå var det ikke helt klassiker, men det var svært bra.