Ny planet - Gliese 581 g

[Justitiarius]

Som endel av dere kanskje har fått med dere, så skal en ny planet med navnet Gliese 581 g være funnet.

Gliese 581 g - VG Nett

 

Dette syns jeg er veldig spennende. Hva tror dere? Vil den kunne brukes som backup for jorden, engang i fremtiden?

[jonskja]

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1535509.ece

 

Den er beboelig, men ligger ca. 20 lysår unna, så det blir veldig lenge til at vi i det hele tatt sender en romrakett eller satelitt dit. Kan jo kanskje være romvesener der da:P Spennende!

[Justitiarius]

20. Lysår ja. Får håpe vi kan utvikle romskip til å reise den lengden, en gang.

[N1ko]

Nå trenger vi bare Warp Speed før 2012 så overlever menneskerasen

[SeaLion]

Dagens aller raskeste menneskeskapte romfartøy, inkludert de ubemannede sondene, oppnår ca 1/17.000 av lyshastigheten. Med en sånn fart ville altså ferden til Gliese 581 g ta ca 340.000 år (én vei). For å sette dette i perspektiv kan vi titte 340.000 år tilbake i historien. Da fantes ikke arten homo sapiens enda ...

 

Gliese 581 g har 3 ganger så stor masse som Jorda, tyngdekraften der er altså nesten så sterk som vi opplever i de kraftigste sugedumpene i de råeste berg- og dalbanene i verden (internasjonal grenseverdi er 4 g). Vi hadde derfor knapt orket å stå oppreist mer enn noen sekunder av gangen hvis vi landet der. Og kanskje finnes det mikrober/virus der som ville utryddet oss straks vi tok av oss romdrakten.

[Fredrik.]

Hvordan klarer de å finne ut hvor lang avstand det er mellom planeten og sola, hvor stor masse planeten har, osv, når den ligger så JÆVLIG langt unna? Kjapp, grov forklaring hadde jeg satt stor pris på!

[Splitter]

Gliese 581 g har 3 ganger så stor masse som Jorda, tyngdekraften der er altså nesten så sterk som vi opplever i de kraftigste sugedumpene i de råeste berg- og dalbanene i verden (internasjonal grenseverdi er 4 g). Vi hadde derfor knapt orket å stå oppreist mer enn noen sekunder av gangen hvis vi landet der.

 

Er ikke sikker på om dette er riktig. Umiddelbart ville jeg være enig med deg, men har sett flere steder som beskriver gravitasjonen som "about the same or slightly higher than Earth's". F. eks på DENNE siden. Hvordan dette er mulig, aner jeg ikke.

 

En annen spennende ting er at planeten er langt eldre enn Jorden ( 7 - 11 mrd år). Noe som betyr at eventuelle livsformer har hatt veldig lang tid på å oppstå og utvikle seg.

[daruu]

Hvordan i det hele tatt finner de ut slike ting?

Hvis lyset bruker sålang tid derifra og hit, har de da isåfall sett hvordan den planeten så ut for så lenge siden som lyset bruker derifra og hit da, eller? (jeg er ikke helt inne i verdensrommet, selv om jeg finner det veldig interessant )

[waddaf]

Er ikke dette old news?

 

http://www.space.com/scienceastronomy/070424_hab_exoplanet.html

datert 2007

[hallgeirl]

Er ikke dette old news?

 

http://www.space.com/scienceastronomy/070424_hab_exoplanet.html

datert 2007

Nei. Dette er om 581g, artikkelen du linker til er om 581c, som bl.a. er større. Forskerne tror g er en bedre kandidat for liv.

http://en.wikipedia.org/wiki/Gliese_581_g

http://en.wikipedia.org/wiki/Gliese_581_c

[SeaLion]

Hvis lyset bruker sålang tid derifra og hit, har de da isåfall sett hvordan den planeten så ut for så lenge siden som lyset bruker derifra og hit da, eller?

Ja, i og med at solsystemet Gliese er 20 lysår unna, så ser vi det nå slik det var der for 20 år siden, altså i 1990. Men det er såpass kort tid siden at vi selvsagt kan anta at dette solsystemet fortsatt eksisterer og ser likedan ut, nå 20 år etter.

 

Hele galaksen vår, Melkeveien, er ca 100.000 lysår i diameter, og vårt eget solsystem er plassert ca 35.000 lysår fra sentrum av galaksen, i ytterkanten av en av galaksens spiralarmer. Her er det forholdsvis langt mellom stjernene, men det er likevel en lokal gruppe på en hel del stjerner innenfor en diameter på ca 200 lysår. Det er rundt mange av disse lokalgruppestjernene det nå er funnet såkalte eksoplaneter, altså planeter i andre solsystem.

 

Vi kan forøvrig ikke se planetene direkte, vi ser de kun som skyggebilder når de passerer foran stjernen sin. Når en planet passerer foran stjernen så vil lyset fra stjernen bli noen promille svakere, avhengig av hvor diger planeten er i forhold til stjernen. Ved å telle antall dager til neste passering kan vi vite hvor fort planeten går rundt moderstjernen, og dermed kan vi med ganske god margin fastslå hvor tung den er. Det er nemlig sånn at omløpsbanens størrelse og hvor fort et objekt beveger seg i denne banen, kan brukes for å beregne planetens masse.

 

Eller vi kan måle stjernens svake rugging når noe beveger seg rundt den og vi kan derav beregne størrelsen og omløpsbanen for planeten. Det er nemlig slik at når et objekt går rundt et annet objekt, så går de begge rundt et felles tyngdepunkt. Moderobjektet rugger dermed litt på seg. Vår egen planet Jorda rugger for eksempel ganske mye på seg i sin bane etterhvert som månen går rundt Jorda. Og sola rugger litt på seg som følge av at planetene i solsystemet påvirker den etter hvert som de beveger seg rundt sola. Jupiter påvirker sola ganske mye, selv om denne planeten er langt unna, mens de andre planetene gir ulike avvik i solas jupiterrugging. Hvis det bor noen astronomer på Gliese g og de observerer vårt solsystem, så kan de ha oppdaget opptil flere av planetene her fordi sola vår rugger litt på seg. Og de ser i tilfelle vårt solsystem slik det så ut for 20 år siden, altså rundt 1990.

Endret 1. oktober 2010 av SeaLion

[SeaLion]

Hvordan klarer de å finne ut hvor lang avstand det er mellom planeten og sola, hvor stor masse planeten har, osv, når den ligger så JÆVLIG langt unna? Kjapp, grov forklaring hadde jeg satt stor pris på!

For forholdsvis nære stjerner (Gliese 581 er en forholdsvis nær stjerne, kun 20,3 lysår unna), så bruker man parallaksemetoden for å måle avstanden. Man måler rett og slett stjernens posisjon i forhold til bakteppet av langt fjernere stjerner med et halvt års mellomrom. Jorda har da kommet til motsatt side i jordbanen rundt sola, noe som betyr at forskerne har en kjent side i en trekant, nemlig dimeteren for Jordas bane rundt sola. Stjernen man måler avstanden til har tilsynelatende flyttet seg litt, forflytingen kan måles til en vinkelforskjell. Resten av beregningen er faktisk ren geometri:

http://en.wikipedia.org/wiki/Parsec

 

En planets bane rundt moderstjerna er både avhengig av planetens hastighet og planetens masse. Tunge planeter rugger dessuten mer på moderstjernen, så alt i alt kan man beregne planetens størrelse og masse. Er planeten diger, men med forholdsvis lite masse i forhold til størrelsen, så er den ganske sikkert en gassplanet. Er den liten og massiv er det sannsynligvis en steinplanet.

 

For fjernere stjerner, og spesielt for fjerne galakser, så er det ikke lengre praktisk mulig å måle avstander med parallaksemetoden, da brukes rødforskyvningen som måleparameter. Rommet mellom galaksene utvider seg og gjør at lyset fra fjerne objekter rødforskyves, dess mer rødforskyvning dess lengre unna er objektene.

 

Med fintfølende instrumenter klarer vi nå å måle endringer i rødforskyvningen for å måle stjernenes rugging med en nøyaktig ned mot vanlig ganghastighet. Dette har gitt svært nøyaktige målinger i jakten på eksoplaneter.

[Fredrik.]

Tusen takk for svaret! Syntes det her er uhyre spennende

 

Det å konstatere med at det faktisk er liv på denne planeten er jo da selvfølgelig langt vanskeligere da vil jeg tro. Selvom forholdene tilsier at det er mulig så er det vel ufattelig lenge til vi faktisk kan "titte" ned på planeten og se hva slags livsformer som er der? Hvor langt frem i tid ligger dette, om du skulle tippe, SeaLion?

[qeamer]

http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1535509.ece

Kan jo kanskje være romvesener der da:P Spennende!

 

Hvem tror du er dagens aliens som sender ut romskip?

[SeaLion]

Det å konstatere med at det faktisk er liv på denne planeten er jo da selvfølgelig langt vanskeligere da vil jeg tro. Selvom forholdene tilsier at det er mulig så er det vel ufattelig lenge til vi faktisk kan "titte" ned på planeten og se hva slags livsformer som er der? Hvor langt frem i tid ligger dette, om du skulle tippe, SeaLion?

Svart langt frem. Selv dagens aller kraftigste teleskop ser andre stjerner kun som lyspunkter. Faktisk har selv de aller kraftigste problemer med å skimte noe særlig på overflaten av dvergdobbeltplaneten Pluto/Charon i vårt eget solsystem. Selv det å se spor etter månelandingene er umulig å se fra Jorda, fra romferga, fra romstasjonen ISS eller fra en satelitt. Det er først når satelitten ferdes rundt månen det er mulig å se sporene etter de 12 menneskene som har vært der.

 

Så å kunne se detaljer på en liten steinplanet rundt en annen stjerne er antagelig umulig innen overskuelig framtid. Kanskje det kunne la seg gjøre hvis man en gang i framtiden kunne spenne ut et slags digert hulspeil i verdensrommet et sted og bruke dette som teleskop. Da må nok speilet være minst noen millioner km i diameter.

 

Eller man kunne rigge f.eks fire speilteleskop i Jordas Lagrangepunkter og deretter synkronisere bildene fra de til ett bilde. I Chile er det bygd opp et Large Array-teleskop oppe på en fjelltopp bestående av nettopp fire speilteleskop koblet sammen til ett, men de er det forholdsvis enkelt å synkronisere, for de står bare noen titalls meter fra hverandre. Å synkronisere bildene fra fire Lagrangepunktplasserte teleskoper vil antagelig være en så godt som umulig oppgave.

http://en.wikipedia.org/wiki/Lagrangian_point

http://www.eso.org/public/teles-instr/vlt.html

[Gjest Slettet+56132]

Jeg håper virkelig at denne planeten ikke har sofistikert intelligent liv, for da kan vi dra dit og bygge bosetninger for menneskeheten, for til slutt så er jorden ødelagt av menneskeheten.

 

En ulempe med dette er at en eventuell utforskning av planeten med signal vil ta over 40år fordi signalet vil bruke 20år frem og 20 år tilbake. Så vi vil ikke få noe radikal informasjon om denne planeten før i 2050.

 

En mulig intuisjon av fremtiden på jorden er kunstige kontinenter, massiv forurensning, store deler av dyrelivet er utryddet mens resten lever i zoo, naturen er jevnet med jorden, bare skyskraper skoger hvor de er kilometerhøye osv.

 

Glimt av fremtiden på jorden. Bare se for at hele jorden ser slik ut til slutt, hvor befolkningen er oppe i 500 milliarder mennesker.

Endret 2. oktober 2010 av Slettet+56132

[Czo]

Her er noen fakta jeg ikke kan/vil forklare hvorfor jeg vet.

 

Gliese 581g er ikke kolonisert av andre aliens, på tross av at de vet om den. Hvorfor vet jeg ikke. Det er liv i form av dyrelivet her på jorden der. Jeg anntar den eventuellt er forbeholdt oss i fremtiden, eller at det er tegn til intelligent utvikling av livet som er der i dag. Da betyr det at den får være i fred, frem til de eventuellt når civilisation class1 eller tilintetgjør seg selv. Mtp hvor "lite egnet" den er for å holde liv der (fryst rotasjon mot sola, høy gravitasjon) er nok dette grunnen til at evolusjonen sliter med å få til noe særlig intelligent liv der, og mulighetene for at vi "får lov" til å kolonisere den i fremtiden er derfor høye.

 

Apropo å tilintetgjøre seg selv, vi mennesker har fått uhyre svært dårlige odds, så vær flink til å sorter søpla, og bruk kollektivtransport om det lar seg gjøre. Vi er veldig nær en klasse 1 sivilisasjon nå (0,78 trur jeg det var) og vi blir fulgt med på med ørneøyne. Klarer vi overgangen til klasse 1, får vi besøk fra "faddersivilisasjonen" og kan etterhvert merge med de andre i melkeveien (da får vi smake litt klasse 2 teknologi, og det er snacks det!)

 

Om jeg er gal og full av sprøyt? Hehe, opp til deg

[WarpX]

Om noen lurer på hvor Czo får klasse-greiene fra:

http://en.wikipedia.org/wiki/Kardashev_scale

[Vizla]

Ja.. Hva det nå enn er du har fått i deg, kan du dele det er du snill?

 

Forstod som så at temperaturen på solsiden antas å være rundt 70 grader, høres ikke så fryktelig beboelig ut akuratt.

Endret 2. oktober 2010 av Vizla

[Thitorkin]

Definer beboelig, tilpassede skapninger har ingen grunn til å ikke eksistere der. Hvis det i det hele tatt har formet sitt liv på den planeten.

 

Midtlinjen vil eg anta uten noen annen info en at solsiden er 70¤, er på rundt 40-30-50c⁰