Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Liker en gutt, men jeg har ikke noe liv...flaut


Gjest jente21

Anbefalte innlegg

Gjest jente21

Tittelen sier det meste. Jeg har blitt mobbet mye gjennom oppveksten, og har derfor ikke så mange venner. Jeg har et par gode venninner, men de har flyttet til en annen kant av landet og derfor har jeg ikke så mye kontakt med dem lenger. Jeg kjenner noen gutter som jeg henger litt med, men ellers er jeg mye for meg selv. Jeg sliter med å få meg venner. Jeg er ikke en person som fester så mye, derfor havner jeg litt utenfor. Egentlig syns jeg det er litt deilig og, det er ikke sånn at jeg ønsker meg masse venner.

 

Nå har jeg møtt en gutt som jeg har fått følelser for, han er herlig :) Men jeg føler at min sosiale situasjon er så flau. I dag ser jeg over gjennomsnittet bra ut, i motsetning til hva jeg gjorde da jeg ble mobbet. Utdad virker jeg litt som en sosial jente som har mange venner, selv om jeg aldri snakker om det da selvfølgelig, men folk tror at jeg er noe som jeg ikke er, uten at jeg vil det selv...

 

Jeg bare lurer, hva syns gutter om jenter som ikke har så mange venner? Jeg føler meg som en taper, og jeg er litt redd for å fortelle denne gutten om min situasjon, han får jo vite det hvis det blir seriøst. Virker som at alle er sånn sex- og singelliv jenter med stort nettverk, mens jeg er den lille muldvarpen som gikk på barne-TV før. Han som bodde under jorda alene og gravde tunneler; en som går sin egen vei...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er ikke noe å bry seg om! Jeg hadde aldri i verden brydd meg om hvis ei jente ikke hadde et stort nettverk av venner. Kan vel generalisere det, og si at hvis gutten bryr seg om noe så bagatelliserende er han ikke verdt å være med heller. Dette er ihvertfall min mening; samt at jeg vil påstå at så lenge du har humør og ser bra ut vil de fleste gutter ikke bry seg om noe slikt.

 

For å korte det ned litt; ikke la dette hindre deg for å komme nærmere han. Du må ha lykke til videre.

Lenke til kommentar

mhm eg siter i samme situasjon, forskjellen er at eg er gutt og liker jenter men eg kjener meg så godt igjen i det du skriver, ser alltid ut som eg har sykelig med venner og eg er alltid "high" men har egentig ikke så mange "BESTEVENER" altså, eg kjener jo en hel del folk som eg kan vere med, men de er ikke sånne "venner".

Lenke til kommentar

mhm eg siter i samme situasjon, forskjellen er at eg er gutt og liker jenter men eg kjener meg så godt igjen i det du skriver, ser alltid ut som eg har sykelig med venner og eg er alltid "high" men har egentig ikke så mange "BESTEVENER" altså, eg kjener jo en hel del folk som eg kan vere med, men de er ikke sånne "venner".

 

Tror dette egentlig er ganske mye verre for oss gutter ja. Virker som ut i fra min oppfatning at jenter legger langt mye større vekt på at gutten må ha et sosialt liv og en del venner rundt seg, kontra vår mening om at jenter må ha godt sosialt liv. Men for all del, om kjemien stemmer og begge to har det godt sammen er vel ikke dette noe deal breaker; med mindre det går ut over forholdet på den måten at en ikke klarer å være borte fra den andre i det hele tatt. Det kan nok bli litt vel klengete i lengden kanskje.

Endret av Vibe89
Lenke til kommentar

Tittelen sier det meste. Jeg har blitt mobbet mye gjennom oppveksten, og har derfor ikke så mange venner. Jeg har et par gode venninner, men de har flyttet til en annen kant av landet og derfor har jeg ikke så mye kontakt med dem lenger. Jeg kjenner noen gutter som jeg henger litt med, men ellers er jeg mye for meg selv. Jeg sliter med å få meg venner. Jeg er ikke en person som fester så mye, derfor havner jeg litt utenfor. Egentlig syns jeg det er litt deilig og, det er ikke sånn at jeg ønsker meg masse venner.

 

Nå har jeg møtt en gutt som jeg har fått følelser for, han er herlig :) Men jeg føler at min sosiale situasjon er så flau. I dag ser jeg over gjennomsnittet bra ut, i motsetning til hva jeg gjorde da jeg ble mobbet. Utdad virker jeg litt som en sosial jente som har mange venner, selv om jeg aldri snakker om det da selvfølgelig, men folk tror at jeg er noe som jeg ikke er, uten at jeg vil det selv...

 

Jeg bare lurer, hva syns gutter om jenter som ikke har så mange venner? Jeg føler meg som en taper, og jeg er litt redd for å fortelle denne gutten om min situasjon, han får jo vite det hvis det blir seriøst. Virker som at alle er sånn sex- og singelliv jenter med stort nettverk, mens jeg er den lille muldvarpen som gikk på barne-TV før. Han som bodde under jorda alene og gravde tunneler; en som går sin egen vei...

 

 

er gutt og er litt lignende situasjon, har ikke noe liv og er redd for å vise det, derfor er jeg innesluttet. Har hatt kjærester før men de har slått opp med meg, ikke på grunn av meg, men på grunn av at de synes det er flaut overfor sine venninner at typen ikke har noe særlig til venner og at han ikke er hypersosial og at han ikke har facebook. Hvis jeg hadde funnet en jente som var like laidback og sosialt "dum" som meg hadde jeg blitt glad :D

 

Og forresten tror jeg at flest gutter ikke bryr seg, jenter bryr seg nok mer. Gutten er sikkert glad for at han slipper en gjeng med masete venninner :D

Lenke til kommentar

Heisann du.

 

Begynner bare med å si meg enig med flokken, synes du det stemmer, så prøv. det er alltid bedre å angre på at man turde prøve, enn å angre på at man ikke turde.

 

Du fortsetter med å si at du sliter med å få deg venner og siden du ikke fester, så føler du deg litt utafor.. så har vi spørsmålet om hvordan å ha få venner påvirker hvordan folk ser på deg..

 

her følger masse synsing, gjetting og formaninger.. :

 

har du tenkt over om det at du ikke har masse venner, ikke nødvendigvis er fordi du er upopulær? kanskje du er en av oss som har lært oss begrepet med å velge sine venner, om enn ubevisst? :)

 

innholdet i posten din slår meg som litt forvirrende tbh.

du har bakkekontakt nok til å skrive på et offentlig forum at du synes du ser over gjennomsnittet bra ut, jeg forstår det sånn at du har venner, men ikke grusomt mange, du liker en gutt men har tanker om at den sosiale statusen kan være turnoff for han?

 

først kudos med at du kan si at du ser bra ut! :)

vær stolt over hva du har oppnådd, jeg gjetter på at du har jobba hardt for det, da fortjener du å være stolt.

 

"remember the compliments, forget the insults" sannere ord blir ikke sagt ofte.

 

samtidig som det er viktig å godta og verdsette personen man ser i speilet, er det viktig at man gjør det samme for innsiden.

Veldig mange sliter hardt med å godta at de faktisk er vakre.. janteloven prøver hardt å være gjeldende enda, desverre.

 

dette gjelder ikke bare utseende heller.

 

om man tar den tiden det trengs for å bli trygg på seg selv, så skjønner man fort at utseende, sosial status, venner, penger, bil og egentlig det meste blir veldig lite viktig i forhold til hvor fascinerende fantastisk en person kan være når de ikke lengre trenger å ta hensyn til sånt og lever i øyeblikket:)

Vær ærlig med deg selv, tenk ut positive ord som beskriver deg som person.. alle har masse positivt ved seg, og fra hva jeg har lest i posten din, så er du over gjennomsnittet pen å se på, du skriver veldig bra, og jeg tror du er smartere enn du kanskje gir deg selv cred for.

dette bare for å hjelpe deg litt igang om det skulle trengs. ^^

 

Du skriver at du oppfattes som en sosial jente, selv om du egentlig ikke er det..

 

hva\hvem er du da?

 

alle har vel hørt frasen med "vær deg selv, så ordner det seg"

dette er en sannhet med modifikasjoner.. hvem er egentlig denne "deg selv" alle snakker om? oO

hvordan kan jeg være den personen om jeg ikke vet hvem han\hun er?

 

Det jeg synes var litt forvirrende først, er at innholdet i teksten ikke stemte helt overens med følelsen jeg fikk av å lese det, imho.. kan det bare være den sosiale maska du nevnte eller kan det være at du egentlig er mye tryggere på deg selv enn du selv er klar over? det kan nemlig skje :)

 

dette er selvfølgelig bare subjektiv sysning fra meg her, men jeg skal når som helst skrive under på at det er en mye mer omfattende jobb å rydde opp i psyken, enn det er er å bygge kropp fra slapp nerd til adonis :)

til gjengjeld, så er det så mye bedre belønning når man kommer over kneika.

 

Men ang Topic (lol, jeg gikk heeeelt offtopic her)

 

du har et liv, med mindre du skriver fra den andre siden. ( o.O )

hva du gjør med det er derimot kanskje en annen diskusjon.

 

føler du at livet ditt inneholder lite av noe? da har du hvertfall mye å velge imellom hva du velger å fylle det med :) veldig få opplever at andre gjør den jobben for seg.

 

personlig er jeg veldig fornøyd med at jeg får gjøre valgene mine. om dem er bra eller dårlig er det kun opp til meg selv å definere ^^

 

Nå har jeg gått utover wall of text og vel så det, så jeg bare avslutter her..

 

lykke til videre på ferden, og husk å stoppe opp å lukte på blomstene av og til :D

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Gjest jente21

Heisann du.

 

Begynner bare med å si meg enig med flokken, synes du det stemmer, så prøv. det er alltid bedre å angre på at man turde prøve, enn å angre på at man ikke turde.

 

Du fortsetter med å si at du sliter med å få deg venner og siden du ikke fester, så føler du deg litt utafor.. så har vi spørsmålet om hvordan å ha få venner påvirker hvordan folk ser på deg..

 

her følger masse synsing, gjetting og formaninger.. :

 

.

.

.

.

 

 

Jeg vet at jeg kunne fått mange venner hvis jeg gikk inn for det, men jeg har problemer med å møte folk som jeg virkelig har lyst til å bli venner med. Jeg gidder ikke kaste bort tiden på folk jeg ikke trives med.

 

Grunnen til at jeg skrev det med utseendet er fordi jeg ble mobbet og kalt stygg i flere år, og

da havnet jeg i en bås på en måte. Så i løpet av videregående så forandret jeg meg veldig, og når

jeg begynte å studere så fikk jeg plutselig masse oppmerksomhet, og da ble jeg automatisk satt i

en annen bås. Jeg er den samme jenta som jeg alltid har vært, men folk har et annet syn på meg nå

og andre forventninger til hvem jeg er. Det er faktisk en litt vanskelig situasjon, men jeg er bare meg selv uansett hva andre tror om meg. Men denne gutten liker jeg så utrolig godt bare, og det gjør meg sårbar og usikker. Jeg er egentlig veldig trygg på meg selv som person.

 

Takk til alle som har svart:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ville bare si at jeg synes at trådstarter hadde en veldig flott førstepost. Likte virkeligheten og ærligheten.

 

For å svare da, jeg personlig hadde nok blitt utrolig sjarmert hvis du hadde hvert ærlig og fortalt meg ansikt til ansikt akkurat det du tenker på, fortalt at du kanksje ikke hadde så mange venner. Det sier virkelig noe.

Jeg liker ikke perfekte mennesker :)

Endret av chris
Lenke til kommentar
Gjest jente21

Jeg tror du bare legger kunstige barrierer mellom deg selv og ham, fordi du er nervøs. Dvs.: Du "finner opp" ting som kan være problemer. Slutt med dette, og go for it!

 

Takk for svar.

 

Nei, det er seriøst et problem fordi jeg føler at det flaut.

 

Men når er det greit å kysse? Jeg har så lyst til å gjøre det, men så er den hard to get greia. Burde jeg vente til han tar initiativet?

Lenke til kommentar

Tittelen sier det meste. Jeg har blitt mobbet mye gjennom oppveksten, og har derfor ikke så mange venner. Jeg har et par gode venninner, men de har flyttet til en annen kant av landet og derfor har jeg ikke så mye kontakt med dem lenger. Jeg kjenner noen gutter som jeg henger litt med, men ellers er jeg mye for meg selv. Jeg sliter med å få meg venner. Jeg er ikke en person som fester så mye, derfor havner jeg litt utenfor. Egentlig syns jeg det er litt deilig og, det er ikke sånn at jeg ønsker meg masse venner.

 

Nå har jeg møtt en gutt som jeg har fått følelser for, han er herlig :) Men jeg føler at min sosiale situasjon er så flau. I dag ser jeg over gjennomsnittet bra ut, i motsetning til hva jeg gjorde da jeg ble mobbet. Utdad virker jeg litt som en sosial jente som har mange venner, selv om jeg aldri snakker om det da selvfølgelig, men folk tror at jeg er noe som jeg ikke er, uten at jeg vil det selv...

 

Jeg bare lurer, hva syns gutter om jenter som ikke har så mange venner? Jeg føler meg som en taper, og jeg er litt redd for å fortelle denne gutten om min situasjon, han får jo vite det hvis det blir seriøst. Virker som at alle er sånn sex- og singelliv jenter med stort nettverk, mens jeg er den lille muldvarpen som gikk på barne-TV før. Han som bodde under jorda alene og gravde tunneler; en som går sin egen vei...

ey, du er meg bare jente:P...

 

Jeg kan si fra mitt eget perspektiv at om en jente har venner eller ikke er irellevant, så lenge hun er koslig med meg og har god personlig hygene, så er alt annet bagateller. Sannheten er at til og med disse "sex og singelliv"-jentene har mange BEKJENTE og er på hils med halve byen (dette fordi de har hatt sex mad dem:P), de har gjerne en eller to BFF-er og that's it. Sjekk opp gutten, og ikke la din vennekrets være et tema, bryr han seg om det er han ikke verd å samle på.

 

BTW:

"jeg burde ikke få lov til å gi folk samlivsråd"

 

-frank

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...