Tråden om Førstehjelp: HLR, Hypotermi og Brannskader

[Gjest Slettet+981287349]

I dette innlegger vil jeg forklare diverse metoder for ulykker der det trengs førstehjelp med brannskader, frostskader, hypotermi og lignende.

Kunnskap kombinert med erfaring og øvelser vil øke muligheten for at mennesker fungerer bedre innen skadestedssituasjoner.

 

Innholdsliste:

1. Når ulykken er ute.

2. Gjennopplivning (HLR)

3. Rednings relatert førstehjelp

4. Hypotermi

5. Frostskader

6. Brannskader/Brannteori

7. Nødnummer

8. Øvelse

9. Forklaringer

10. Kilder

 

 

Punkt 1: Når ulykken er ute

Er du førstemann på ett skadested på veien, på gaten eller i hjemmet er det viktig å ha kunnskap om emnet og hvordan du skal håndtere situasjonen.

For noen år tilbake ble det vist en dokumentar på NRK om hvordan mennesker oppførte seg i situasjoner der ulykker hadde forekommet.

10-15% av menneskene tok lederrollen og hjalp personer, 70% ble handlingslammet og klarte ikke å tenke logisk, 10-15% fikk traumatiske skader som gjor at de ikke klarte å reise seg.

I dette innlegget håper jeg at dere får informasjon om emnet Førstehjelp og hvordan dere skal håndtere situasjoner, og hvilke øvelser som hjelper.

 

Punkt 2: Gjennopplivning (HLR)

Teknikken har igjennom tidene fått mange navn; Rescucitering, CPR og HLR. Jeg vil her omtale teknikken HLR som betyr Hjerte Lungeredning.

 

 

2.1: Tidsfaktoren

 

Får ikke hjernen nok oksygen vil den ved normal temperatur bli skadet allerede etter 3-5 minutter.

At vi med vanlig HLR får hjertet i gang igjen er lite sannsynlig. Dette vil kreve avanserte tiltak

som defibrilering og medikamell behandling, men korrekt utført HLR kan holde pasienten kunstig

i live til hjelpen kommer. For at pasienten skal ha en mulighet til å overleve må en starte så

raskt som mulig med HLR. Det haster!!

 

 

2.2: Utvendig Brystkompresjon

 

- Lokaliser brystbeinspissen, 2 finger bredder ovenfor trykkpunktet.

- Legg håndrota mot trykkpunktet.

- Løft fingrene fra brystveggen.

- Trykk brystbenet ned 4-5 cm Ca 80 ganger pr.minutt.

Det er viktig at pasienten ligger på ryggen, helst på ett hardt underlag (gulv og lignende).

Det er lettest å stå på kne ved siden av pasienten. Hold armene strake og bruk overkroppen

til å presse ned brystet 4-5 cm.

 

 

2.3: Kunstig ånderett (munn-til-munn - metoden og utvendig brystkompresjon (HLR))

 

Hvis pasienten fortsatt ikke puster etter at du har etabelert frie luftveier og heller ikke har puls

må du utføre kunstig ånderett ved hjelp av munn-til-munn metoden og utvendig brystkompresjon.

- Klem sammen neseborene med tommel og pekefinger

- Bøy pasientens hode forsiktig bakover

- Foreta to kraftige innblåsninger

- Så 30 kompresjoner

- Så 2 innblåsninger, 30 kompresjoner osv.

 

Skulle det være tvil om pasienten har puls eller ikke så la ikke dette hindre deg i å sette igang.

Det kan ofte være vanskelig for legefolk å bedømme om puls foreligger eller ikke.

Videre vet man at utvendig brystkompresjon på "levende" hjerter ikke kan dokumenteres å være skadelig.

Skulle pasienten derimot være sterkt nedkjøpt kan dette være tilfelle (Se senere om Hypotermi).

 

Illustasjon vist på bilde:

 

 

 

Punkt 3: Rednings relatert førstehjelp

 

Fall ulykker

Under fall ulykker skal en alltid ta hensyn til at personen kan ha alvorlige skader i nakke og rygg.

Fordi om vann føles forholdsvis mykt, er det ikke mykt etter ett fall på en 15-20 meter.

Når en skal hente opp en person som har falt for eksempel ned fra oljerigg eller båt skal man ta hensyn til dette.

Skader en person kan ha:

- Ryggskader

- Nakkeskader

- Kuttskader

- Andre bruddskader (fot eller arm)

- Hodeskader

- Indre skader

 

Det vil være vanskelig å bedømme den forulykkede så lenge han/hun ligger i vannet, ta derfor forhåndsregler

med at pasienten kan være hardt skadet.

Personer som har falt ned skal alltid behandles med forsiktighet.

Når en har fått vedkommede opp, kan en begynne å se etter skader.

- Er personen bevist/bevistløs?

- Hvordan puster pasienten?

- Hvordan føler pasienten seg?

- Synlige skader åpne brudd/sår?

 

A - Frie luftveier

B - Pust

C - Sirkulasjon

Dette er en fin huskeregel, i en hver situasjon.

Transporter personen så skånsomt og stabilt som mulig. Spesielt med tanke på rygg/nakke skader.

- Ingen bevegelighet

Det som er det viktigste er pust og hypotermi. Påse at personen har frie luftveier kontinuerlig (ABC.)

Påse at personen holder seg stabil, sykdomsbildet kan raskt forandre seg. Skulle personen slutte

og puste start opp med vanlig gjennopplivning HLR (Hjerte Lungeredning)

NB:!! Veldig Viktig: GI PSYKISK STØTTE!!

 

 

Punkt 4: Hypotermi

 

Kroppen vår er laget slik at den trenger en viss temperatur konstant.

Dette kan fikses ved å kle oss etter "forholdene" for å opprettholde temperaturen.

Problemet er at vi av og til blir "overrasket" av dårlig vær f.eks: "Skulle bare en liten tur på hytta, men gikk meg vil i tåka".

Når kroppen begynner å bli nedkjølt starter kroppens forsvarsmekaniskmer med muskelarbeid i form av

skjelvninger for å opprettholde temperaturen. Det skjer ved hjelp av en "termostat" i hjernen.

 

Hypotermi deles inn i tre grupper:

- Mild hypotermi 35-33 grader C

- Moderat hypotermi 33-30 grader C

- Alvorlig hypotermi under 30 grader C

 

Mild Hypotermi:

Når vi går i mild hypotermi begynner vi å skjelve, disse skjelvingene kan bli så kraftige at

vi kan ha problemer med å snakke. Personen blir stille, tilbaketrukken og kan samarbeide

dårlig for å bedre sin egen situasjon. Personen kan også få et oksygenbehov 4.6

ganger mer enn normalt, dette skyldes skjelvingene. Personen gisper etter luft.

 

Moderat Hypotermi:

Når vi går inn i denne fasen gir som regel forsvarsmekanismen i kroppen opp.

Det fører til at skjelvingene avtar og personen kan få en varmefølelse som

fører til at personen begynner å kle av seg. Han/hun vil også begynne å miste bevisstheten.

 

Alvorlig Hypotermi:

Nå er nedkjølingen kommet så langt at personen vil være bevisstløs.

Når kroppen blir så nedkjølt vil ikke kroppen trenge så mye oksygen.

Hjernen vil kanskje kreve at en puster 5-6 ganger i løpet av ett minutt.

Pulsen blir også lav 10-12 slag pr. minutt.

På dette stadiet vil det være lett å oppfatte personen som død.

 

 

4.1: Behandling

 

Ved mistanke om hypotermi skal vi behandle vedkommende med varsomhet.

Fjern vedkommende fra de kalde omgivelsene i første rekke.

Ved hypotermi kan en prøve å få på vedkommende tørre/varme klær, men ikke pakk

personer som har våte klær på seg. Husk å ta av personen de våte klærne før en

pakker de inn i ulltepper o.l. Dette pga. fordampingen vil føre til ytterligere varmetap.

Hvis den nedkjølte er våken kan en godt prøve å gi varme til han/henne med bla.

Kroppsvarme, legge seg inntil den nedkjølte. Visst vedkommende er bevisstløs

er den beste førstehjelpen å la vedkommende ligge i ro, pass på frie luftveier og at

vedkommende puster. Her er det ikke nødvendig med noe slag av oppvarming.

Vedkommende er nå så nedkjøpt at han/hun må varmes opp på ett sykehus.

Er vedkommende bevistløs og skulle mist pust og puls skal vi starte vanlig gjennopplivning (HLR)

 

 

 

 

Punkt 5: Frostskader

 

Frostskader begrenser seg til vevet/huden og kan allerede oppstå ved + 10 grader C i vevet.

Kombinasjon kulde, vind og fuktighet er ofte farligere enn streng kulde og vindstille.

Frostskader kan deles inn i to grupper:

- Overfladisk frostskade

- Dyp frostskade

 

De mest utsatte områdene for frostskade er:

- Ører

- Kinn

- Nese

- Fingrer

- Tær

- Kjønnsorgan

 

5.1: Overflatisk frostskade

 

Begrenser seg til huden. De vanligste symptomene er: en prikkende følelse i huden,

moderate smerter samt at huden blir hvit flekkete.

 

Førstehjelp til overflatisk frostskade:

På stedet hvil.

Så snart mulig som en kan, kald hud mot varm hud dette er som oftest effektivt.

En kan putte fingrene under armhulene og hvis en har en varm søt drikke kan en også gi dette.

 

 

5.2: Dyp frostskade

 

Disse trenger dypere ned i vevet/huden.

Huden vil bli følelsesløs, kald og hvit. Det vil også være vanskelig å bevege hud mot underlaget.

Slik som tær og fingre kan beveges fordi sener fryser veldig sent.

 

Førstehjelp til dyp frostskade:

Få vedkommende i ly for kulden slik at omfanget kan begrenses. Dekk til det skadede

området og få vedkommende på sykehus. Disse skadene må behandles på sykehus

fordi opptiningen av disse skadene er så smertefull at personen som er pådratt

slike skader må få smertestillende.

 

 

 

Menneskets antatte levetid i sjø:

 

- Under 2 grader C = mindre enn 45 min

- Under 2-4 grader C = 1 time og 30 min

- Under 4-10 grader C = 3 timer

- Under 10-15 grader C = 6 timer

- Under 15-20 grader C = 12 timer

 

Advarsel:

Antatt levetid er ikke ment å fastsette tiden for når f.eks ett søk skal avsluttes,

men heller for å legge vekt på at det er nødvendig å få folk opp av vannet så tidlig som mulig.

Det har vært tilfeller der mennesker har overskredet forventet levetid, og de overstående

grenser gjelder for personer under beskyttelse av redningsdrakt eller teknisk beskyttelse

 

 

 

Punkt 6: Brannskader/Brannteori

 

En brann er ett kjemisk forløp der oksygenet forener seg med et brennbart stoff.

Det skjer med andre ord en oksydasjon der det utvikles varmeenergi.

For at prosessen skal starte kreves en antennelsestemperatur.

Forenklet kan man forklare forløpet med hjelp av en firkant.

Ett brannforløp krever fire faktorer som er nærværende samtidig i et balansert forhold:

- Brennbart stoff

- Oksygen

- Temperatur

- Kjedereaksjon

 

 

Tar du bort en av disse vil brannen slukke.

 

6.1: Brannskader

 

Kun 1 av 10 skader i brann er skader påført huden av flammer eller varme. Andre faktorer som røyk og giftig gass dreper langt flere. Her noen av de mest vanlige skader som påføres mennesker ved brann:

 

CO-forgiftning

CO-forgiftning er, sammen med oksygenmangel, den største trussel for liv ved branner Den viktigste dødsårsaken

er karbonmonoksyd-forgiftning. CO er en fargeløs, luktfri gass som har 300-400 ganger større evne til å binde

seg til blodets hemoglobin, enn oksygen. Ved CO-forgiftning skjer en indre kveling, ved at CO tar oksygenets

plass i blodet. CO er en snikende og farlig gass. Den merkes ikke, og ved lettere forgiftninger vil vi i tillegg

til den rent fysiske påvirkningen, miste vår vurderingsevne og bli sløvet.

 

Andre branngasser

Disse kan i seg selv være atskillig giftigere enn CO og mangel på oksygen, men vil normalt opptre i mindre mengder.

Selv i små mengder kan de være farlige. Branngassene HCN ("blåsyre"), NO² (nitrogenoksyd), HCI (saltsyredamper),

NH³ (ammoniakk) og S0² (svoveldioksyd) er meget giftige stoffer som nesten alltid finnes i mindre mengder i

brannrøyk. De nevnte branngassene er forbrenningsprosessens sluttprodukter. Det skapes også ofte giftige mellomprodukter,

slik at "giftigheten" i en branngass, må regnes å være noe høyere, enn det sluttproduktene alene skulle tilsi. Likevel

er det mangel på oksygen og innholdet av CO som er den største trussel ved branner.

 

Oksygenmangel

Oksygenmangel medfører at den menneskelige hjerne først mister evnen til konsentrasjon og fører deretter til

bevisstløshet Både CO-forgiftning og oksygenmangel medfører at vurderingsevnen svikter. Mangel på oksygen er

etter karbonmonoksyd-forgiftning, den største trusselen i forbindelse med branner.

 

Varmepåvirkningen

Denne påvirkningen medfører først og fremst at kroppstemperaturen øker, men bidrar også til en økning av kroppens

varmemengde, ved at kroppen ikke får gi fra seg varme når det er for høy temperatur "utenfor". Beskyttelse mot

opphopning av kroppens varmemengde, er god væsketilførsel og hyppige pauser.

 

Grader av forbrenning

Jo større hudområde som er forbrent, desto alvorligere er brannskaden. Størrelsen på håndflaten til den brannskadde

tilsvarer omtrent 1 % av kroppsoverflaten. Brannskader som er større enn 10 % av kroppsoverflaten, er alltid

alvorlige. Brannskader som er større enn 50 % av kroppsoverflaten, er som regel dødelige. Brannskader i huden

finnes i tre forskjellige grader etter hvor dypt ned i huden varmen har trengt.

 

 

Forbrenninger:

 

Førstegradsforbrenning:

Dette er en overflatisk brannskade. Bare det ytterste laget av huden er rammet. Huden er rød og vond. En helt vanlig

solforbrenning er et typisk eksempel på slik forbrenning. Skaden leges som regel raskt.

 

Andregradsforbrenning:

Dette er en middels dyp brannskade. Huden er rød, hoven og vond, og det blir blemmer i den.

 

Tredjegradsforbrenning:

Dette er en dyp brannskade. Huden er hvit, grå, brun eller svart. Huden kan være læraktig og uten følelse. Noen ganger

kan hudlaget være helt forkullet.

 

 

 

6.2: Behandling av brannskader

 

Mindre brannskader

 

Mindre brannskader, inkludert annengrads forbrenning som ikke er større enn 5-7 cm i diameter, behandles på følgende måte:

- Kjøl ned brannskaden. Hold det forbrente området under

rennende kaldt vann i minst 15 minutter. Hvis det er upraktisk, holdes

forbrenningen i kaldt vann eller kjøl det med kalde omslag. Ved å kjøle

ned brannskaden reduseres hevelsen ved at varme fraktes bort fra huden.

 

- Ikke legg is på brannskaden

- Hev armen/benet for å redusere hevelse

- Fjern smykker eller klær som kan bli trange når hevelse kommer

- Legg på en lotion. Så snart brannskaden er helt nedkjølt, påføres en lotion,

f.eks. med aloe vera, eller en fuktighetskrem som hindrer uttørring og

som gjør det behageligere

 

- Dekk brannskaden med en steril gaskompress. Ikke bruk bomull, det vil kunne irritere huden.

- Legg gaskompressen løst på for å unngå trykk mot den brannskadde huden.

- Bandasjering holder luft borte fra området, reduserer smerten og

beskytter huden med blemmer

-Ta et mildt smertestillende middel. F.eks. Paracet, Brufen, Dispril

Forsiktig!

 

Ikke bruk is. Ved å legge is direkte på brannskaden kan det gi frostskade, noe som ytterligere vil skade huden.

Ikke stikk hull på blemmene. Væskefylte blemmer beskytter mot infeksjon. Hvis blærene brister, bør du vaske området med

milde såpe og vann, smør så på en antibiotikasalve (eks. Brulidin) og legg på en gasbandasje. Skift bandasje daglig

 

Observer i de følgende dagene

 

Mindre brannskader tilheler i løpet av 1 til 2 uker uten annen behandling.

De kan tilhele med pigmentforandringer, dvs. det tilhelte området får en annen hudfarge enn den omliggende huden.

Vær på vakt overfor tegn på infeksjon som økende smerter, rødhet, feber, hevelse eller økt væskeutskillelse.

Om det utvikler seg infeksjon, må du søke medisinsk hjelp.

Unngå å skade eller sole området hvis det er mindre enn

ett år siden skaden - ved å gjøre så kan det oppstå mer uttalte

pigmentforandringer. Bruk solkrem med høy solfaktor og dekk området i

minst ett år.

 

 

Større brannskader

 

Ved større forbrenninger ring 113 eller skaff medisinsk nødhjelp snarest.

Inntil ambulansen eller legen kommer, følg disse rådene:

- Ikke fjern brente klær.

- Men forsikre deg om at den skadde ikke lenger er i kontakt med glødende materiale eller er utsatt for sterk røyk eller varme.

- Forsikre deg om at den brannskadde puster.

- Hvis personen har sluttet å puste, sjekk at ikke noe stenger for luftveiene, eventuelt start med hjertelungeredning.

- Dekk det forbrente området med en kjølig, fuktig, steril bandasje eller en ren klut.

- Se etter tegn på sjokk og la pasienten ligge med bena høyt om mulig.

- Registrer regelmessig livsviktige funksjoner som grad av bevissthet, puls og pust - inntil hjelp kommer.

 

 

 

Punkt 7: Nødnummer

Brann og større ulykker: 110

Politi og redningssentral:112

Ambulanse medisinsk nødssentral: 113

Giftinformasjonssentralen: 22591300

Statens vegvesen: 81548991

 

Punkt 8: Øvelse

 

En kan ikke bli proff i nødssituasjoner fordi alle reagerer forskjellig.

Men man kan skjerpe seg og tenke mer logisk i situasjoner hjemme.

Ha brannøvelser hjemme og finn ett samlingssted utenfor huset der familien skal møtes.

Skjekk og kontroller Pulver-apparat, CO2-apparat og eventuellt Skum-apparat månedlig om det har rett trykk.

 

 

Punkt 9: Forklaringer

 

På Pulver-apparatet ditt hjemme er det fire forskjellige bokstaver.

A: Brann i tre, papir, tekstiler og lignende

B: Fett, olje, bensin

C: Gasser

E: Elektriske Anlegg

 

HLR betyr Hjerte Lungeredning.

CPR betyr Cardiopulmonary resuscitation.

 

 

Punkt 10: Kilder

 

http://www.hmsportal...oerstehjelp_163

 

http://www.hmsportal...oerstehjelp_161

 

http://www.tryggogsi...no/html/17.html

 

 

 

 

Er det noe jeg har glemt så si ifra så skal jeg flette det inn i tråden.

Er det noen som har laget en tråd om dette før må jeg bare beklage.

Endret 15. august 2010 av Slettet+981287349

[Anterialis]

Hmm her var det mye feil dessverre, når jeg leser punktene du har laget.. Orket ikke lese igjennom alle, men allerede under punkt 2: Gjennopplivning er det flere feil. Hvor har du denne informasjonen fra?

 

Når det er sagt, er det et flott iniativ! Folk flest burde sette seg i større grad inn i hva de burde gjøre om slike situasjoner oppstår =)

 

Bekager på forhånd om dette virker angripende, men jeg syns bare det er vesentlig å få riktig informasjon når det er snakk om såppass viktig info som skal være enkel å huske på..

Endret 15. august 2010 av w3p

[Gjest Slettet+981287349]

Hmm her var det mye feil dessverre, når jeg leser punktene du har laget.. Orket ikke lese igjennom alle, men allerede under punkt 2: Gjennopplivning er det flere feil. Hvor har du denne informasjonen fra?

Hei, istedet for å peke ut feilene så kan du hjelpe å bidra til at vi får en ordentlig tråd om førstehjelp.

Denne informasjonen har jeg fått fra ett 2 ukers kurs jeg nettop har vært på, det meste av informasjonen er hentet fra bladene (se kilder) og fra ambulanse personale.

[Anterialis]

Helt enig =) Og jeg vil bidra, ville bare høre hvor du fikk infoen fra.. Igjen, jeg mener ikke være pirkemaker, men viktig at slik info blir så korrekt som mulig.

 

Jeg kan skrive litt, ettersom det er sent, så kan du korrigere førsteposten =)

 

For det første, det du skriver med HLR er helt riktig. Det er kjempeviktig å starte GOD HLR så tidlig som mulig. Dette + defibrillering er de to viktigste faktorene for overlevelsessjansen. For hvert minutt som går uten defibrillering, minker sjansen for å overleve med 7-10 %. Med GOD og tidlig HLR er sjansen for overlevelse mye bedre.

 

Når det gjelder brystkompresjoner og stedet man skal komprimere, er "to fingerspisser over processus Xiphoideus (nedre del av brystbenet) en for vanskelig beskriverlse når man står midt oppi en stans. Her teller sekunder, og "midt mellom niplene" eller "midt på brystbenet" er en mye bedre definisjon når ulykken er ute. Da er det fort å tenke seg at man sparer inn 5-10 sekunder.

 

Du skriver at takta er 80 kompresjoner i minuttet. Dette er feil. 100 / min er det riktige.

 

Du beskriver dybde og metode bra. Viktig at man trykker brystet langt nok inn. Ikke vær redd for å brekke ribbein.

 

Du beskriver kunstig ånderett. Dette er riktig, men det er MYE viktigere å holde på med brystkompresjoner enn å somle bort tid med innblåsninger om man ikke føler seg trygg på dette. Hvis man mistenker at hjertestansen oppstod på grunn av hypoksi (luftmangel) som ved kvelning, drukning ol. skal man starte rescusiteringen med 5 innblåsninger etterfulgt av vanlige sløyfer (30 brystkompresjoner : 2 innblåsninger). Du skriver at man skal utføre to _kraftige_ innblåsninger. Dette er feil. Man skal blåse lett til brystet så vidt hever seg, deretter vente 1s og blåse igjen. Innblåsninger skal ta 1s og utblåsninger 1s. To innblåsninger tar derfor 4s. Blåser man for hardt vil man blåse luft i ventrikkelen (magesekken) som har en rekke uheldige virkninger på videre resultat.

 

Du nevner puls. Dette er ikke viktig, og skal ikke fokuseres på. Dette taper man dyrebar tid på. Som du skriver korrekt, er det ikke dokumentert at man skader pasienten ved å komprimere et "levende" hjerte. Det er feks rytmer (Pulsless Electric Activity : PEA) som er organiserte (altså ikke en arrhytmi) hvor man allikevel skal kompremere, da det ikke er sirkulasjon selv om hjertet "lever". Man skal igjen ikke sjekke etter puls initiellt, verken ved BHLR eller AHLR.

 

Du nevner rygg/nakkeskader. Dette er også riktig, MEN husk at det er mye viktigere å åpne feks frie luftveier, enn å evt. påføre større nakkeskader. Først må man få liv i pasientent, deretter kan man tenke på andre ting. Men igjen, det er riktig det du skriver, og så lenge man kan skaffe frie luftveier SAMTIDIG som man skåner nakken, er dette såklart best. Men frie luftveier er førsteprioritet.

 

Du nevner nedkjøling. Er personen ved bevissthet, er det korrekt som du sier at man skal behandle pasienten meget forsiktig da uforsiktighet kan utløse ventrikkelflimmer (hertestans). Er personen ved bevissthet, skal man ikke varme opp pasientent da mild til moderat hypotermi er gunstig (32-34 grader). Dette senker metabolismen og minker produksjonen av frie radikaler som er skadelige stoffer som dannes i vevet etter at sirkulasjonen har kommet igang etter en stans. Jeg regner med at du ikke mente dette ifm. en hjertestans men heller andre generelle årsaker til hypotermi, derfor er dette ikke feil hvis så er tilfelle.

 

Stå på videre! Bra iniativ!

 

EDIT: sorry skriveleif, orker ikke rette. Du får se over om du retter førsteposten, så sletter jeg bare denne når du har gjort det.

Endret 16. august 2010 av w3p

[Anterialis]

Hmm her var det mye feil dessverre, når jeg leser punktene du har laget.. Orket ikke lese igjennom alle, men allerede under punkt 2: Gjennopplivning er det flere feil. Hvor har du denne informasjonen fra?

Hei, istedet for å peke ut feilene så kan du hjelpe å bidra til at vi får en ordentlig tråd om førstehjelp.

Denne informasjonen har jeg fått fra ett 2 ukers kurs jeg nettop har vært på, det meste av informasjonen er hentet fra bladene (se kilder) og fra ambulanse personale.

 

Akkurat. Det er litt rart, for guidelines fra 2005 sier at man skal kompremere med 100 per min., ikke 80. Blant andre ting..

[Ildflue]

Jeg vil tro at tallet 80 kommer fra det faktum at hvis du regner inn 3 perioder med innblåsninger i det ene minutten med HLR i en takt på 100/min så er det vel ca. 80.

 

Men ja, som beskrevet tidligere. Guidelines sier kompresjoner midt på brystet, gjerne lokalisert mellom niplene til pasienten.

 

I tillegg så har du en feil i sløyfen din. Det står at man skal foreta to kraftige innblåsninger (de skal, som w3p nevnte ikke være kraftige) for så å utføre 30 kompresjoner. Nye guidelines sier 30:2, dvs 30 kompresjoner, så 2 innblåsninger. De enda nyere guidelines som er underveis veis vil mest sannsynelig enten fjerne innblåsninger fra BHLR-instruksjon eller bemerke at dersom man er usikker på utførelse så skal en kun utføre kompresjoner.

 

w3p: Du har mange gode poenger, men husk at dette først å fremst er for legfolk, hvor det kun er BHLR i fokus. Dvs at det kun er 30:2 uansett utløsende årsak.

Om puls så nevner du PEA, ettersom den som navnet tilsier er pulsløs så er det irrelevant på BHLR-nivå. I tillegg så skrev du at man ikke skal se etter pust initialt, regner med at det var leif og at du mener puls.

 

Ellers så var det en bra post, men trenger noe oppdatering.

 

Tips: se på nrr.org

Endret 15. august 2010 av Ildflue

[Anterialis]

Ildflue: Du har helt rett, mente så klart puls =) Man skal kun ved BHLR initielt sjekke om pasienten er ved bevissthet OG hvorvidt h*n puster NORMALT. Med dette mener jeg at agonal respirasjon (gisping etc.) IKKE må forveksles med normal pust, og HLR startes. Hjertestanspasienter kan trekke inn pust (agonal respirasjon) i flere minutter etter stansen faktisk skjedde.

 

Med riktig hastighet/frekvens skal man klare 3 sløyfer per min, dvs. 30:2 x 3 som blir 90 kompresjoner og 9 innblåsninger. Dette blir heller ikke 80, og lurer derfor bare på hvor man har dette tallet fra... Uansett blir det for vanskelig å tenke slik, takta skal være 100/min =) Men jeg er i utganspunktet helt enig med deg Ildflue, og det er også mitt poeng: B-HLR må forenkles så mye som mulig. Det med PEA var bare et eksempel. men enig at det sannsynligvis skaper mer forvirring en hjelp.

 

TS: Spør gjerne hvis du lurer på noe, det finnes HLR-dyktig personell her inne =)

[Gjest Slettet+981287349]

TS: Spør gjerne hvis du lurer på noe, det finnes HLR-dyktig personell her inne =)

Det er bra

Ta gjerne å skriv en melding til meg om hvordan HLR burde være, så skal jeg redigere og ordne den etter dagens.

[Anterialis]

Det finner du helt sikkert godt forklart andre steder =) Men jeg forklarer gjerne om du har konkrete spm., og sier gjerne ifra ved småpirk jeg legger merke til =)

[Gjest Slettet+981287349]

Det finner du helt sikkert godt forklart andre steder =) Men jeg forklarer gjerne om du har konkrete spm., og sier gjerne ifra ved småpirk jeg legger merke til =)

Supert w3p, så holder vi forumet godt oppdatert

[Trollfjes]

Jeg vil starte å si det sånn at når du driver førstehjelp er man som regel så gira at man om man sjekker etter puls så finner man puls uansett hva man tar på, enten det er et tre eller et menneske. Det sa min kursleder i denne typen førstehjelp (ikke mer enn et to timers kurs) så det man helst skal gjøre er å trykke på diverse steder i kroppen for å se om blodet pumper. Altså etter at huden presses ned blir den hvit og kommer tilbake til hudfarge igjen etterpå. Dette er etter at man sjekker pust.

[Anterialis]

Jeg vil starte å si det sånn at når du driver førstehjelp er man som regel så gira at man om man sjekker etter puls så finner man puls uansett hva man tar på, enten det er et tre eller et menneske. Det sa min kursleder i denne typen førstehjelp (ikke mer enn et to timers kurs) så det man helst skal gjøre er å trykke på diverse steder i kroppen for å se om blodet pumper. Altså etter at huden presses ned blir den hvit og kommer tilbake til hudfarge igjen etterpå. Dette er etter at man sjekker pust.

 

Problemet med dette er at man meget lett kan bli lurt på grunn av venøs tilbakefylning. Vanligvis er det jo som du skriver at det arterielle blodet erstatter det blodtomme området hvor du nettopp trykket ut blodet, MEN ved i alle fall to anledninger vil området allikevel bli rødt på grunn av venøs tilbakestrømning; enten du holder området du sjekker for kapilær refilll under hjertenivå (venøs blod kan lekke tilbake og gjøre området rødt) eller hvis man ikke har arteriell fylning i det hele tatt. Husk også på at rett etter en hjertestans, vil blodet fremdeles sive fra arteriell side til venøs side da blodtrykket opprettholdes noen minutter.

 

MAO: Godt tenkt, men ikke i mine øyne en god måte å se om kroppen får blod =)

Endret 22. september 2010 av Anterialis

[Trollfjes]

Kurslederen min har vært 3 år i Afghanistan som sanitetsleder (han er kaptein) og skal dit igjen nå på to-årskontrakt. Det har funket for han så langt, men det er jo forsåvidt du som er legen her, ikke ham. Skjønner tildels hva du skriver, men I get the point.

 

Men jeg kan garantere at ALT har puls når du stresser

[jultomten]

Imponerende og detaljrik førstepost! Ikke alt er 100% etter gjeldene retningslinjer, men kjempebra hvis folk leser dette, og klarer å benytte seg av det i en nødsituasjon.

 

Jeg har vært lege i over 10 år, og har vært borti de fleste av disse problemstillingene tallrike ganger. Det viktigste jeg kan bidra med, er å bringe ro over situasjonen: Javel er folk syke eller døende, men vi må fokusere på å gjøre noe fornuftig. Blir de sykere eller dør, så hjelper det ikke være hysterisk. Den delen av informasjonen ovenfor som er riktig, er noe jeg alltid har med meg. Imidlertid tror jeg informasjonen til folk som ikke er helsepersonell bør være mindre detaljert. De fleste klarer ikke foreta seg noe som helst, og kun et fåtall gjør noe fornuftig når ulykken er ute. Gå på kurs!

 

http://www.norskluftambulanse.no/Artikkel.aspx?m=527&amid=3496

 

Mvh Jultomten