Gå til innhold

Språk for fjols - Lær å skrive rett!


HolgerL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Kan en greit skrive !? for å gi setningen to meninger i samme slengen? Eller vil noen tolke betydningen annerledes enn hva jeg her gjør? Er det riktig å benytte !? i slutten av en setning?

 

Om du tolkar tydinga av ?! som i til dømes: "Kva fanden gjør du her?!", altså for å uttrykkje eit sint eller alvorleg spørsmål, så ja, eg trur du kan nytte det. Eg har sett det mange stader. Men eg trur det skal vere ?!, ikkje !?. Eller kanskje eg tek feil. Nokon andre kan kanskje svare betre.

Det finnes eit eige teikn for dette. http://en.wikipedia.org/wiki/%3F!

Men eg har aldri sett dette nytta.

 

Ein liten hugseregel: Dei «daude» -ing-ordi (ei forkorting, skrivinga) hev hokynsbøygjing medan dei «levande» (burtsett frå kvinnelege ord som kjerring, dronning) -ing-ordi (ein høvding, fåmingen) hev hannkynsbøygjing. wink.gif

 

Takk, 9E2. :) I røynda skulle eg sett at det var "ei" som var rett der, ettersom eg kan bøye forkorting som forkortinga i bestemt form eintal.

Endret av Sigur ur Nor lendingurinn
Lenke til kommentar
Kan en greit skrive !? for å gi setningen to meninger i samme slengen? Eller vil noen tolke betydningen annerledes enn hva jeg her gjør? Er det riktig å benytte !? i slutten av en setning?

«Hvis noe som blir sagt er både et spørsmål og et utrop, har det vært vanlig å avslutte det med et spørsmålstegn etterfulgt av et utropstegn. [...] ikke så mye brukt i litteratur» (Wikipedia)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Svaret er nei, med mindre du bruker det slik:

driver m2

1 person som fører en fedrift

2 en som driver noe, står for driften av noe hardd- en som driver (seg selv og andre) hardt / dagd- person som går og drar seg

3 person som driver fram viltet under jakt

 

Han driver flokken med kyr over fjellet.

Han driver Snusk og Snok A/S.

Han driver frem elgen.

Lenke til kommentar
Heter det Osloungdom eller Oslo-ungdom?

For jeg synes at Kolvereidungdom ser så rart ut.

 

Begge deler er lov.

 

Språkrådet:

«Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen.

 

Eksempler: Clinton-vitser, Solskjær-skåring osv.

 

Jo mer innarbeidet slike begreper blir, desto lettere blir det å behandle dem på samme måte som gudbrandsdalsost og selbuvott. En del ord av denne typen kan derfor godt skrives på to måter:

 

Oslo-jente eller oslojente (den siste formen står i ordbøkene). Trysil-dialekten eller trysildialekten.

 

Legg merke til at når du kutter ut bindestreken, behandler man ordet som et substantiv og ikke et sammensatt ord med egennavn, derfor ingen stor forbokstav.

 

Med egennavnet til slutt blir det likevel alltid bindestrek:

 

Utelivs-Oslo, Utkant-Norge osv.»

 

I ditt tilfelle vil jeg nok si at du kan skrive både Oslo-ungdom og osloungdom, mens Kolvereid-ungdom er nok et såpass lite innarbeidet uttrykk at det bør få stå med bindestrek. Du sa jo selv at du syntes det så rart ut uten bindestrek, og ofte kan nettopp magefølelsen være en grei pekepinn.

Endret av kjidel
Lenke til kommentar
http://www.google.com/search?client=opera&...-8&oe=utf-8

 

Ser ut som Oslo-ungdom er mest vanlig.

 

Blir helt feil å bruke Google til dette, da du får opp treff både med og uten bindestrek og med mellomrom når du søker med bindestrek. Søker du uten bindestrek, får du også opp treff med bindestrek, men ikke med mellomrom.

Du kan fint bruke Google til dette, hvis du bruker hermetegn.

 

"osloungdom" 1,160

"oslo-ungdom" 152,000

 

Siste vil dog inkludere "oslo ungdom" med mellomrom, av en eller annen grunn. Likevel mener jeg at det er en veldig klar trend å se her.

Lenke til kommentar

Hermetegn hjelper lite. Du får fortsatt treff som dette:

 

«Konflikter mellom ungdom fra ulike deler av bydelen, samt andre steder i Oslo. Ungdom som er på vandring i bydelen eller henger på sentre følger ulike ...»

 

Og dette:

 

«Forsiden > Finn ditt fylke > Oslo > Ungdom · English · Oslo · Hva skjer i Oslo? Navnefest · Konfirmasjon 2010 ...»

 

Ergo er Google totalt ubrukelig som mål for trend eller statistikk over hva som er mest brukt i dette tilfelle! Du kan uansett ikke stadfeste noe som helst ved å henvise til et Google-søk, man kan kun vise til en trend over hva som er mest brukt, men i dette tilfelle ble altså dét også feil.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-XHLacM

Jeg har et spørsmål vedrørende korrekt stavelse av produktnavn og firmanavn. Skal disse utelukkende skrives med stor forbokstav, hvor etterfølgende stavelser skrives med små bokstaver? (Ja, jeg har lest hele "Ipod kontra "iPod"-saken", samt responsen fra Språkrådet.)

 

Et eksempel: God Høyttalerkabel eller God høyttalerkabel?

 

Et annet: HageSenter Utleie eller Hagesenter utleie?

 

Eller hva hvis det forekommer en forkortelse inne i et produktnavn eller firmanavn?: Super Hi-Fi kabel eller Super hi-fi kabel?

 

Hvis produkt- eller firmanavnet er engelsk, gjelder da samme relger (reglene kommer forhåpentligvis noen av dere med)?

 

Hva er 100% korrekt i følge norske rettskrivningsregler? Jeg vil gjerne bli kvitt all tvil.

Endret av Slettet-XHLacM
Lenke til kommentar
Jeg har et spørsmål vedrørende korrekt stavelse av produktnavn og firmanavn. Skal disse utelukkende skrives med stor forbokstav, hvor etterfølgende stavelser skrives med små bokstaver? (Ja, jeg har lest hele "Ipod kontra "iPod"-saken", samt responsen fra Språkrådet.)

 

Et eksempel: God Høyttalerkabel eller God høyttalerkabel?

 

Et annet: HageSenter Utleie eller Hagesenter utleie?

 

Eller hva hvis det forekommer en forkortelse inne i et produktnavn eller firmanavn?: Super Hi-Fi kabel eller Super hi-fi kabel?

 

Hvis produkt- eller firmanavnet er engelsk, gjelder da samme relger (reglene kommer forhåpentligvis noen av dere med)?

 

Hva er 100% korrekt i følge norske rettskrivningsregler? Jeg vil gjerne bli kvitt all tvil.

 

Jeg har lært at "God høyttalerkabel", "Hagesenter utleie", og "Super hi-fi kabel" er rett. Å bruke store bokstaver inni et ord er vi ikke glade i, og det med å bruke stor bokstav i begynnelsen hvert ord i et navn, er engelsk.

Jeg er litt usikker når det gjelder engelske navn, men jeg tror det er naturlig å adoptere dem som de er: iPod, Feelgood Inc., British Broadcasting Corporation (men Norsk rikskringkasting).

 

Edit: rettet ordet "høyttaler".

Endret av marcusss
Lenke til kommentar
Heter det "iallefall" eller "i alle fall" ?

Som Thendrup skriv, kann du skriva både «iallfall» og «i alle fall» (nynorsk og bokmål). Eg vil leggja til at um du skal skriva «i hvert fall» (berre bokmål), kann du ikkje skriva «ihvertfall». Då skal det vera tri ord. I riksmål er samskriving derimot meir utbreitt, so der finn ein former som «ihvertfall», «idag» (bm. «i dag»), «forat» (bm. «for at»), «fordi» (bm. «fordi» eller «for di»).

 

Ja. PS3-en. Av di PS3 er ein forkorting.

Ein liten hugseregel: Dei «daude» -ing-ordi (ei forkorting, skrivinga) hev hokynsbøygjing medan dei «levande» (burtsett frå kvinnelege ord som kjerring, dronning) -ing-ordi (ein høvding, fåmingen) hev hannkynsbøygjing. ;)

Skriver du på Lom-dialekt?

Endret av Redaktøren
Lenke til kommentar
Heter det "iallefall" eller "i alle fall" ?

Som Thendrup skriv, kann du skriva både «iallfall» og «i alle fall» (nynorsk og bokmål). Eg vil leggja til at um du skal skriva «i hvert fall» (berre bokmål), kann du ikkje skriva «ihvertfall». Då skal det vera tri ord. I riksmål er samskriving derimot meir utbreitt, so der finn ein former som «ihvertfall», «idag» (bm. «i dag»), «forat» (bm. «for at»), «fordi» (bm. «fordi» eller «for di»).

 

Ja. PS3-en. Av di PS3 er ein forkorting.

Ein liten hugseregel: Dei «daude» -ing-ordi (ei forkorting, skrivinga) hev hokynsbøygjing medan dei «levande» (burtsett frå kvinnelege ord som kjerring, dronning) -ing-ordi (ein høvding, fåmingen) hev hannkynsbøygjing. ;)

Skriver du på Lom-dialekt?

 

Han skriver på høgnorsk, en variant av nynorsk, som ble brukt frem til de større reformene, bl.a. 1917- og 1936-reformen. Men ordet "so" er jo sideform, så det er ikke feil. Her er "norsk maallæra"(1905) av M. Hægstad, som la grunnlaget for høgnorsk, i tilfelle du er interessert ...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...