Boliglån for studenter - realistisk?

[Sheasy]

I forbindelse med at jeg nå blir student er det naturlig å forlate redet, og jeg må derfor ut i boligmarkedet. Planen er at jeg og en kamerat skal skaffe oss en 3-roms, da vi ikke er så lystne på å bo i svære kollektiv.

 

Det vanligste for studenter er vel å leie, men dette har vist seg vanskelig/umulig. Leiemarkedet i Bergen er tøft, og vi har til slutt konkludert med at det ikke går. Ekstremt mange møter opp på visning, og man må derfor skille seg veldig ut, i tillegg til at det ikke kan være jenter der.

 

Derfor vil vi nå prøve å kjøpe en bolig, og da trenger vi lån. Men har vi i det hele tatt en sjans, eller er dette totalt urealistisk? Det er det denne tråden handler om, på tross av den lange innledningen.

 

Aller først, kan to personer som ikke er gift, samboere, partnere eller lignende få et felles lån? Eventuelt separate lån der begge har førsteprioritet?

 

Gitt at dette er mulig, her er litt tall:

 

3-roms i Bergen kan skaffes ned til 1.6-1.7 millioner. Vi har en egenkapital på tilsammen 500k (250k hver). Lånebeløpet må da være rundt 1.2 millioner. Egenkapitalen vår ser jeg på som vårt sterkeste argument. Vi vil trenge et lån på rundt 70% av boligens verdi, noe som gir banken en god sikkerhetsmargin. I tillegg mener jeg at det viser at vi kan spare, og er fornuftige med pengebruken.

 

Så, akilleshelen. Vi er begge studenter. per måned vil vi motta 6900 kr fra lånekassen, i tillegg er en del av dette lån. Deltidsjobber kommer i tillegg, men jeg vet ikke hvor mye jobb det blir tid til. Hvis jeg må ta en veldig konservativ gjetning så vil vi tjene minst 2k hver per måned (dette er 4-5 timer i uken). Da har vi altså 18k til å betjene lånet samt overleve.

 

Med en rente på 3,5% vil lånet over 20 år koste 6960kr/mnd, med 4% 7272, med 5% 7919 og med 6% 8597 kroner. Selv med en rente på 6% vil vi altså ha over 9000 kroner igjen etter betaling av renter og avdrag. Matbudsjettet blir på maks 3000 kr, kommunale avgifter rundt 500 kr (tror jeg). Forsikring har jeg ikke peiling på, men det kan vel umulig være dyrere enn 500 kr/mnd? Strøm - 5-600 kroner kanskje? Dette gir 3500-4500 kroner til å bruke på å leve, heller enn å overleve. Altså internett, tv-lisens + eventuelt en kanalpakke, litt bedre mat av og til og selvfølgelig hjørnesteinen i en studenttilværelse - alkohol.

 

Har jeg bommet stort på noen av tallene her? Eventuelt glemt noe? Personlig er jeg overbevist om at vi vil kunne håndtere dette lånet uten store problemer, men det er ikke jeg som må overbevises. Vil vi ha en mulighet her, eller vil de skumle bankmennene bare le av oss?

 

Hvis noen orket å lese dette vil jeg på forhånd takke for alle innspill.

[Thorsen]

Et billigere og kanskje mer realistisk alternativ.

 

Få foreldrene deres til å kjøpe leiligheten (eventuelt låne for å kjøpe den). Deretter leier dere leiligheten av foreldrene deres for lånebeløpet.

 

Så lenge foreldre har god økonomi og fast inntekt vil det høre mye bedre ut i bankens ører.

[vidarkri]

Kommunale avgifter pleier å ligge på rundt 12-15000kr i året.

Strøm og nettleie for en enebolig kommer fort opp i 2000kr mnd men det er vel antagelig billigere for en leilighet.

Internet er fra 350kr/mnd. TV kan man jo kanskje klare seg uten hvis man har Internet med Voddler som jo leverer gratis filmer.

 

Enslige menn bruker ca 2000kr på mat pr mnd, ikke inkludert alkohol eller tobakk.

Forsikringen din er nok litt høy hvis du ikke eier en bil med ansvarsforsikring.

[Sheasy]

Et billigere og kanskje mer realistisk alternativ.

 

Få foreldrene deres til å kjøpe leiligheten (eventuelt låne for å kjøpe den). Deretter leier dere leiligheten av foreldrene deres for lånebeløpet.

 

Så lenge foreldre har god økonomi og fast inntekt vil det høre mye bedre ut i bankens ører.

 

Vil man bli oppført som borteboer under en slik ordning? Hvis man bor i samme hus som foreldrene er man hjemmeboer uavhengig om man betaler leie eller ikke, men jeg vet ikke hvordan det er i et slikt tilfelle. Som hjemmeboer får man ikke stipend, noe som er på ca 35k årlig, så det må jeg finne ut at. I tillegg vil jo foreldrene mine (eller kameraten sine) betale skatt på leieinntektene. Sist, men ikke minst, vil hele investeringspunktet forsvinne. Det er absolutt en mulighet som må undersøkes, men jeg vil aller helst prøve å ordne det selv først.

 

Kommunale avgifter pleier å ligge på rundt 12-15000kr i året.

Strøm og nettleie for en enebolig kommer fort opp i 2000kr mnd men det er vel antagelig billigere for en leilighet.

Internet er fra 350kr/mnd. TV kan man jo kanskje klare seg uten hvis man har Internet med Voddler som jo leverer gratis filmer.

 

Enslige menn bruker ca 2000kr på mat pr mnd, ikke inkludert alkohol eller tobakk.

Forsikringen din er nok litt høy hvis du ikke eier en bil med ansvarsforsikring.

 

Angående kommunale avgifter har jeg bare tallet mitt fra en artikkel i Nettavisen fra 2009 ( http://www.nettavisen.no/okonomi/article2667298.ece ) der Bergen står oppført med 6 178 kr, er dette feil? Strømmen kan nok bli litt dyrere enn det jeg først skrev, ja, da jeg egentlig bare tok et tall fra løse luften. Hvis 2000 kr er vanlig for en enebolig vil vel 1500 kr være mer enn nok for en liten leilighet. Matbudsjettet tror jeg ganske sikkert at jeg vil kunne holde, da jeg har planlagt litt, men gitt at det blir noe dyrere vil det jevnes ut av at forsikring er billigere enn jeg trodde.

 

Dette vil fortsatt gjøre at det er 3500 kr igjen, hvis man går ut i fra en rente på 6% og at begge jobber ca 4-5 timer i uken. I tillegg er det selvsagt mulighet for å spare opp en god del hver sommer, med to frimåneder.

 

Er det noen som har noen tips til hvordan vi kan forberede oss best mulig til et møte med diverse banker? Noen spørsmål som er vanlige å få, som jeg kan begynne å tenke på allerede nå? Noe vi bør ha med oss?

Endret 26. juli 2010 av Sheasy

[vidarkri]

Bankene er jo ute etter sikkerhet og betalingsevne så det er der dere må ha ting i orden. Som nevnt over så kan det kanskje være smart å ha snakket med foreldre om at det kanskje kan være nødvendig med kausjonister siden dere jo ikke akkurat har noen garantert inntekt. Jeg veit jo at dette er en løsning som mange bruker, men hvordan de har løst lånesituasjonen aner jeg ikke.

[Zic0]

En ting dere må ta i betraktning er om dere skal bo i Bergen by etter studiene eller ikke. Hvis ikke, og boligprisene faller eller bolimarkedet blir illikvid (Markedet tørkre opp) etter endt utdanning kan det fort bli dyrt. Dette blir uansett spekulering for det kan gå andre veien også og at dere sitter igjen som økonomiske vinnere (at boligprisene stiger). Uansett er det greit å ha det i bakhodet.

Endret 26. juli 2010 av Zic0

[Sheasy]

Bankene er jo ute etter sikkerhet og betalingsevne så det er der dere må ha ting i orden. Som nevnt over så kan det kanskje være smart å ha snakket med foreldre om at det kanskje kan være nødvendig med kausjonister siden dere jo ikke akkurat har noen garantert inntekt. Jeg veit jo at dette er en løsning som mange bruker, men hvordan de har løst lånesituasjonen aner jeg ikke.

 

Vi skal tross alt "bare" låne 70% av boligens verdi, så i og med at banken har sikkerhet i boligen skal det ekstremt mye til at banken ikke får pengene sine. Jeg vil gå så langt som å si at risikoen fra bankens side er tilnærmet null.

 

Når det er sagt er betalingsevnen vår lav, det er ikke å komme bort fra, og jeg skjønner at det derfor kan bli veldig vanskelig. Men det at vi har så mye egenkapital må vel telle stort til vår fordel? Jeg vil anta at banken stiller færre krav til noen som låner 70% enn 80%, eller 90% for den saks skyld.

 

Angående kausjonister har min kamerat, som jeg skal bo med, sagt at de kan kausjonere. Jeg regner dog med at det bare gjelder deres sønn sin halvdel, og ikke meg. Da må vi vel skaffe to lån på 600 000 hver? Hvordan blir det da med første- og andreprioritet? Er det store forskjeller på rentene? Mine foreldre har ingen mulighet til å kausjonere.

 

En ting dere må ta i betraktning er om dere skal bo i Bergen by etter studiene eller ikke. Hvis ikke, og boligprisene faller eller bolimarkedet blir illikvid (Markedet tørkre opp) etter endt utdanning kan det fort bli dyrt. Dette blir uansett spekulering for det kan gå andre veien også og at dere sitter igjen som økonomiske vinnere (at boligprisene stiger). Uansett er det greit å ha det i bakhodet.

 

Det er klart. Sjansen er nok størst for at begge blir i Bergen, men det kan man aldri vite. Mye kan skje på 5-6 år. Ingenting er sikkert, men hvis vi leier i 5 år vil det samlet koste rundt 500 000 kroner, og det skal mye til å tape så mye på en bolig til 1.7 millioner. I tillegg har vi jo også mulighet til å leie ut boligen hvis vi skal flytte og det ikke passer med salg. Det vil neppe dekke alle utgiftene med lånet, men det vil hjelpe ganske bra.

[Ekko]

Angående kausjonister har min kamerat, som jeg skal bo med, sagt at de kan kausjonere. Jeg regner dog med at det bare gjelder deres sønn sin halvdel, og ikke meg. Da må vi vel skaffe to lån på 600 000 hver? Hvordan blir det da med første- og andreprioritet? Er det store forskjeller på rentene? Mine foreldre har ingen mulighet til å kausjonere.

 

Hvis dere tar opp ett felles lån og foreldrene hans er kausjonister, så ser ikke banken på hvem de kausjonerer for: Ryker ting til vil selge huset, ta alle pengene du og din kammerat har og deretter kreve resten av hans foreldre. Så sånn sett bør dere vel da ha 2 lån.

 

Ang 1. og 2. prioritets sikkerhet.

Hvis dere begge har lån i samme bank vil jo egentlig banken ha hele sikkerheten hos seg og slik ikke måtte tenke på 1. og 2. prioritet.

 

Det som vel gjerne heller slår ut er vel at hvis dere låner under 1 mill så opererer ofte bankene med en litt høyere rente.

[Kosepute]

Jeg synes det kan se ut som det kan bli litt trangt. Dere må også regne med uforutsette utgifter (varmtvannberederen ryker, oppvaskmaskina likedan og noen stjal skoa dine på treningsstudioet). Deretter er det julegaver, bursdagsgaver (hvis dere feirer dette), legebesøk, medisiner, nye klær og sko. Er vaskesaker innbakt i matbudsjettet?

 

Dette er en del "små" utgifter, men til sammen blir det faktisk litt.

 

Dessuten; Har dere det dere trenger av møbler, hvitevarer osv? Må dere benytte dere av kolektivtrafikk eller har dere egen bil.

Min erfaring er at det er utgifter "overalt" og fort gjort å glemme noen! Og med et trangt budsjett kan det bli litt stygt

Endret 28. juli 2010 av Kosepute

[Ekko]

En ting som kanskje kan trekke i pluss er at dere har muligheten til å ikke leve som "single", men som samboere når det gjelder innkjøp av typen middag ol.

Endret 28. juli 2010 av Ekko

[DrHawkins]

skreiv lang og ordentlig post men noe bug skjer her kausjonist: banken bryr seg ikke om dere men kun om kausjonisten kroner til å leve: det er vanvittig mye mer enn du tror for å leve. bruker 8000kr i mnd på mat her i huset for eksempel. dere vil trenge mye mer penger enn det dere har for å klare et slikt lån

Endret 28. juli 2010 av DrHawkins

[Sheasy]

Hvis dere tar opp ett felles lån og foreldrene hans er kausjonister, så ser ikke banken på hvem de kausjonerer for: Ryker ting til vil selge huset, ta alle pengene du og din kammerat har og deretter kreve resten av hans foreldre. Så sånn sett bør dere vel da ha 2 lån.

 

Ang 1. og 2. prioritets sikkerhet.

Hvis dere begge har lån i samme bank vil jo egentlig banken ha hele sikkerheten hos seg og slik ikke måtte tenke på 1. og 2. prioritet.

 

Det som vel gjerne heller slår ut er vel at hvis dere låner under 1 mill så opererer ofte bankene med en litt høyere rente.

 

Hvis vi tar opp to lån i samme bank (om det blir nødvendig med kausjonist), vil de da sette opp renten, eller vil de se på det som ett lån delt i to (som det strengt tatt er)?

 

Jeg synes det kan se ut som det kan bli litt trangt. Dere må også regne med uforutsette utgifter (varmtvannberederen ryker, oppvaskmaskina likedan og noen stjal skoa dine på treningsstudioet). Deretter er det julegaver, bursdagsgaver (hvis dere feirer dette), legebesøk, medisiner, nye klær og sko. Er vaskesaker innbakt i matbudsjettet?

 

Dette er en del "små" utgifter, men til sammen blir det faktisk litt.

 

Dessuten; Har dere det dere trenger av møbler, hvitevarer osv? Må dere benytte dere av kolektivtrafikk eller har dere egen bil.

Min erfaring er at det er utgifter "overalt" og fort gjort å glemme noen! Og med et trangt budsjett kan det bli litt stygt

 

Vi har litt penger i bakhånd til uforutsette utgifter. Det er ikke veldig mange tusenlappene, men nok til å berge oss gjennom noen eventuelle kriser. Jul og bursdag blir nok feiret, men jeg tror neppe at noen familiemedlemmer vil føle seg støtt av at de ikke får gaver av en fattig, stakkarslig student. Gjennom avtaler UiB har studenter maks en helseutfigt på 250 kr årlig, alt over dette blir refundert. Noen nye klesplagg her og der, og vaskesaker, er ikke med i budsjettet. Det må taes til etterretning, helt klart.

 

Det er ikke tvil om at det blir trangt, og planene er nok ikke gode nok enda, men jeg har fortsatt stor tro på at det vil gå bra (hvis vi får lån selvsagt, noe jeg egentlig ikke tror vi får). Hvis du ser på beregningene jeg gjorde tidligere kom jeg fram til at vi hadde 3500 kr å leve for, etter alle utgifter. Hvis jeg bytter ut matbudsjettet på 3000 kr med et husholdningsbudsjett på 4000 kr burde det holde i massevis. I tillegg kan jeg sette av 500 kr til internett (det vil ikke koste så mye, men det er vel bedre å budsjettere litt for høyt, for sikkerhets skyld). Da er vi nede i 2000 kr som erfaringsmessig går til alkohol og søppelmat. Dette er mindre enn jeg er fornøyd med, men det burde gå greit.

 

Merk at dette er ved 6 % rente, noe vi ikke er i nærheten av enda. I tillegg har jeg bare beregnet en inntekt på 2000 kr hver. Jeg har sett på timeplanen det kommende semesteret, og det er bare tre fårelesningsdager. Det betyr at det er gode muligheter til å jobbe mer enn disse 4-5 timene i budsjettet.

 

Som sagt er jeg overbevist om at vi hadde klart dette, selv om det hadde blitt knappere enn jeg første trodde/håpte. Jeg er dog langt i fra overbevist om at banken vil se på det slik, og til syvende og sist er det det eneste som teller.

[Mr. Purple]

Med 500k i egenkapital og potensielle kausjonister vil dere ikke ha noe problem med å få lån. Mtp at dere skal kjøpe leilighet i Bergen er det vel også liten sjanse for at boligprisene skal falle noe særlig.

 

Ta opp lån med 30 års nedbetalingstid og søk om 5års avdragsfrihet, da blir de faste månedlige utgiftene langt under det eventuelt vil koste å leie.

 

For hver måned bør dere sette av et beløp som tilsvarer et månedsavdrag, og som dere bruker til å betale ned lånet med.

 

På denne måten får dere betalt ned lånet samtidig som dere har mulighet til å hoppe over et avdrag eller to dersom det er litt trangt en måned, uten at banken lurer på hvor pengene blir av.

 

 

Uansett så er det lureste å ta en prat med kausjonistene for så å ta kontakt med banken å høre hva de har å si.

[Wisd0m]

La oss si at dere kjøper en leilighet til 1 700 000 NOK inkl. 2.5% dokumentavgift til staten.

 

Da sitter dere med ett lån på 600 000 NOK hver. Studerer du noe skikkelig vil banken gi deg avdragsfrihet da de ser at du kan betale nedbetale lånet når du er ferdig.

 

600 000 NOK * 0,08 / 12 = 4000kr/mnd

 

4000kr/mnd pluss kommunale avgifter og strøm er uten tvil trangt, men dette er med åtte prosent rente noe dere bør kunne tåle i en liten periode. Jeg tror dette prosjektet kan gå, men jeg håper du skaffer deg en jobb så fort som mulig og at dere ikke kjøper noe som er dyrere enn hva dere virkelig trenger. Noe å vurdere hvis dere skal bo der en kort periode er borettslag, de finnes særdeles rimelig borettslag med tilnærmet ingen gjeld, fordelen er da at dere slipper de 2.5% til staten

[Bjarnemann]

Dere har glemt at dere får 28% av all renten dere betaler tilbake på skatten

[Sink]

Jeg fikk boliglån nå uten problemer, 21år og skal studere til høsten. 800k i lån og hadde ~400k egenkapital, dnb tilbyr også avdragsfriheti studietida om en stiller med mer enn 25% av kjøpesum i egenkapital, ikke at det er noe dere burde gå for, men om dere ser det blir trangt en periode så er det ikke noe problem. Min mor måtte stille som medsamskyldner(kausjonist), så de så igrunn mer på hennes økonomi enn min. Vi satte også opp et ganske detaljert budskjett som vi sendte inn sammen med søknaden, noe dere også burde se på.