Hva er meningen med livet ditt?

[MaleSpirit]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

1. Den nysgjerrige skapningen: Å elske noe eller noen bevist, og samtidig bli kjent med alt i denne verden ligger i naturen vår. Vi stiller flest mulige spørsmål som for eksempel, var det Han som skapte himmelen med alle de vakre stjernene som skinner i mørket? Var det Han som skapte denne jorda med alle de forskjellige levende skapningene som fugler, dyr, planter, fisk osv. Ble alt dette skapt av seg selv eller var det en mektig og dyktig kunster bak alle disse skapningene?

 

De første filosofiske spørsmålene som dukker opp i intellektet vårt er; Hvor er det vi kommer fra? Hvor er vi? Hvor er det vi skal? Tenk dere om vi hadde visst svaret på disse tre spørsmålene. Hvor glade hadde ikke vi vært?

 

Det er nettopp dette! Hvis vi visste hvor livet vårt startet, hvor det ville ende og hva slags oppgaver vi har, ville vår nysgjerrige del fortelle oss: ”Bare slapp av! Du vet alt.” Mennesker har behovet av å utforske ting og finne ut av det. Vi kan ikke sitte stille og vente på at svaret skal komme til oss.

 

Som nevnt tidligere, så har vi noen filosofiske spørsmål. Vi kan se på de spørsmålene i lyset av et eksempel. La oss se for oss en person som har blitt utsatt for en bilulykke. Denne personen har blitt skadet og er ute av tilstand. Mest sannsynlig blir denne personen fraktet til sykehuset for behandling. Etter hvert som tiden går, blir personen bedre. Det første denne personen gjør, når vedkommende våkner opp tilbake til sitt gamle ”jeg”, er å stille spørsmål som: ”Hvor er jeg? Hvorfor tok dere med meg hit? Når kan jeg dra herifra?” Alle disse spørsmålene viser at ingen mennesker er forskjellige når det kommer til slike spørsmål. Alle har behovet av å utforske, både deg og meg.

 

2. Den takknemlige skapningen: Tenk at dere har blitt invitert til et viktig samvær av en venn. Dere kjenner ikke verten, men vennen har sagt at dere er hjertelige velkommen. Det første dere vil gjøre når dere entrer dette samværet, er å finne verten for å takke vedkommende. Hvis vi sammenligner og ser på denne verden og alle de velsignelsene som har hendt oss; øyner som kan se, ører som kan høre, intellekt med fri vilje, psykologiske og fysiske egenskaper, forskjellige tanker om livet osv. begynner vi å søke etter Han som har gitt oss alt dette, og takke Han for alle velsignelsene vi har fått. Dette er en annen grunn for hvorfor vi søker etter Allah (swt).

 

3. Livet er et mysterium: Tenk dere at vi er på en tur, og vi kommer til et sted der veien deler seg tre. Det er et skilt på dette krysset, der står at det er farlig å stoppe. Alle får forskjellige meninger om hvilken vei vi skal ta. Noen sier at vi skal gå mot vest fordi den veien er best, mens noen andre sier det motsatte. Og noen sier at vi skal følge veien rett fram fordi det vil redde oss fra fare og vi vil komme trygt hjem.

 

Det spørsmålet som kan stilles her er, ville vi ha akseptert valget av en av veiene uten å vite noe om den veien? Ville vi ha akseptert å bare stoppe der? Selvfølgelig ikke!

 

Vår visdom og intellekt forteller oss at vi ville ha forsket og funnet ut av hvilken vei vi skulle ta, ved å høre varsomt på de enkelte meningene innenfor turgruppen. Vi ville ha akseptert den som hadde hørt mest fornuftige ut.

 

Det er slik realiteten og livet er, på denne jord. Vi møter ofte konflikter som vi prøver å finne løsningen på. Forskjellige religioner prøver å få oss til å følge deres vei. Men vår skjebne, lykke, ulykke, utvikling osv. avhenger av det vi har prøvd å finne ut og det som høres mest fornuftig ut. Det er obligatorisk for oss å tenke grundig gjennom dette, og hindre oss selv fra å ende opp i et liv med ulykke og vanskeligheter. Koranen sier følgende:

 

” De som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Gud veileder. Disse har hjertets forstand.” [39:18]

 

(Skrevet av Ayatullah Makarim Shirazi)

Endret 21. juli 2010 av Prisonedboy

[Baranladion]

Heftig, tankevekkende...

[Myagos]

Jeg forstår ikke hva som var så tankevekkende med dette. Det var ikke noe orginalt, jeg har lest lignende tusen ganger før.

Det du gjør er å selge religionen din ved å benytte deg av samme metoder som de som selger støvsugere på tv-shop.

Unntaket er at denne gangen taper man ikke bare penger, men sin intellekt, skeptisisme og frie vilje.

 

Nei takk jeg klarer meg fint uten usynlige venner, og finner nye meninger som gjør livet interessant hver eneste dag.

Endret 21. juli 2010 av Myagos

[TechTiger]

Jeg må nesten slenge meg med Myagos her. Dette bare minte meg som slike "billige" bussreiser til svenskegrensa der du midtveis spiser rundtstykker og drikker kaffe mens en eller annen kvakksalver forsøker å selge gamlingene "sævveskinn med magnetiske krefter".

 

Du har jo ikke skrevet dette selv, så jeg ser egentlig på dette som spam. Vennligst kom med egne meninger eller møt en skjebne på side 2.

[Red Frostraven]

0: Jeg ofrer ingen gud noen tanker, og har egentlig aldri gjort det.

 

1: Stemmer.

Vi har alle et behov for å trygge vår tilværelse, og å føle oss trygg -- og det gjør vi ved å kjenne til våre omgivelser og være nyskjerrig.

 

2: Gjennom vår nyskjerrighet, har vitenskapen bevist at vi er barn av våre forfedre, som har kjempet seg til en plass i verden.

Verden er et ugjestmildt sted, men vi mennesker har de siste 3000 årene klart å tilpasse verden oss -- etter at vi har tilpasset oss verden i en milliard år før det.

Evolusjon.

 

3: Menneskene med mest kunnskap om verden, er vitenskapsmenn.

En majoritet av vitenskapsfolk er agnostiske eller ateister.

Jeg lytter til mennesker med kunnskap om verden og mennesker, basert på forskning, når jeg ønsker å vite noe eller finne fram her i verden.

Endret 21. juli 2010 av Red Frostraven

[Tenklitt]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

Endret 21. juli 2010 av Tenklitt

[MaleSpirit]

 

Nei takk jeg klarer meg fint uten usynlige venner, og finner nye meninger som gjør livet interessant hver eneste dag.

 

 

Selger relgionen min? Vet du hva det å selge betyr? Det er å få penger i gjengjeld til det man har "solgt". Bad jeg om noe fra deg? Om du ikke likte det så er det ditt valg. Jeg fikk ikkenoe tilbake fra deg utenom disseordene. Men uansett ønsker jeg deg alt godt fordi det er det jeg har lært av min tro.

 

Du nevner det at du klarer deg fint uten det usynlige. Du glemmer kanskje at menneskelige feelings, hukommelse, tanker også er usynlig. Du glemmer kanskje også at kraften som får jorda til å gå rundt sin egen akse, og og beholder jordkloden på et bestemt avsand fra andre planetene heller ikke er mye synlig. Likevel er det noe som holder et perfekt kontroll på rotasjon av solsytemet vårt. Og ikke minst har denne kraften en perfekt FORBILDELSE med absolutt alt sammen. Den er ikke mye synlig den? Hva er den kraften? Og hvordan har den denne universale forbindelsen?

Endret 21. juli 2010 av Prisonedboy

[MaleSpirit]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

 

Hei "Tenklitt"

 

Likte nicket ditt fordi det ser ut som om du liker å reflektere, og det gjør jeg også

 

Anngående det du mener om at vi ikke hadde noen valg enn å dikte opp historier.... vel jeg er uenig her. Fordi de spørsmålene er årsaken til fornuft. Og menneskelig fornuft er neppe blitt til uten en komplett årsak. Det menneskelige fornuft er for vidunderlig, perfekt og komplisert til at det kan være resultat av en "tilfeldighet". Og når det er fornuften som får oss til å stille dette spørsmålet, betyr det at det er et svar for det også. Jo sikkert mange falske versjoner (ja som kanskje er oppdiktede også) men også et korrekt svar.. som VIRKELIG er årsaken til at dette spørsmålet er blitt installert inni oss

 

PEACE!

Endret 21. juli 2010 av Prisonedboy

[Tenklitt]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

 

Hei "Tenklitt"

 

Likte nicket ditt fordi det ser ut som om du liker å reflektere, og det gjør jeg også

 

Anngående det du mener om at vi ikke hadde noen valg enn å dikte opp historier.... vel jeg er uenig her. Fordi de spørsmålene er årsaken til fornuft. Og fornuft er blitt til uten en årsak. Det menneskelige fornuft er for vidunderlig, perfekt og komplisert til at det kan være resultat av en "tilfeldighet". Og når det er fornuften som får oss til å stille dette spørsmålet, betyr det at det er et svar for det også. Jo sikkert mange falske versjoner (ja som kanskje er oppdiktede også) men også et korrekt svar.. som VIRKELIG er årsaken til at dette spørsmålet er blitt installert inni oss

 

PEACE!

 

Jeg skjønner hva du mener. Det at vi faktisk har mulighet til å reflektere over ting, viser hvor vanvittig komplekse vi er. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg at det har blitt til av en tilfeldighet. Men ingen biolog med respekt for seg selv vil si at vi er blitt til ved en tilfeldighet. Jeg tror evolusjonen er grunnen til at vi er her, men hva som startet evolusjonen er jeg langt i fra sikker på. Om en form for Gud, romvesner eller noe annet vi ikke klarer beskrive startet alt vet jeg ikke.

 

Men slik som du argumenterer så kan man trekke essensen av det slik: "Vi er så avanserte at noen MÅ ha laget oss..."

 

Men saken er at vi kanskje bare har kommet ett par prosent på vei i forståelsen av en uintelligent start på og styrt evolusjon, så er det ikke rart vi fortsatt ikke klarer å forstå at vi kanskje er ett resultat av en fantastisk begivenhet. Om 50 år, 100 år, 200 år vil vi kanskje se tilbake på år 2010 da vi var svært uviten om hvordan vårt opphav henger sammen. Kanskje vil vi oppdage noe som er mer revolusjonerende enn oppdagelsen av DNA? Ikke vet jeg, men hvem vet hva vi enda ikke har oppdaget?

 

Jeg klarer i alle fall ikke la eneste argument for å holde meg til en religion (hvilke er riktig da?) være at vi må jo ha vært laget av noen, vi er for perfekte.

 

Jeg klarer å ha både en god moral, og har mye kjærlighet og gi til mine etterkommere. Helt uten en religion.

[Myagos]

Selger relgionen min? Vet du hva det å selge betyr? Det er å få penger i gjengjeld til det man har "solgt". Bad jeg om noe fra deg? Om du ikke likte det så er det ditt valg. Jeg fikk ikkenoe tilbake fra deg utenom disseordene. Men uansett ønsker jeg deg alt godt fordi det er det jeg har lært av min tro.

 

Leser du i det hele tatt hva jeg skriver? Du benytter deg av samme metoder som telefonselgere når du introduserer/prøver å selge religionen din med det innlegget. Du har mye å tjene på at flere konverter til islam. Jo flere medlemmer desto mektigere blir den, og det er dårlig nytt for oss som setter pris på sekularisering, menneskerettigheter og individuell frihet. Jeg ønsker deg også alt godt, men i motsetning til deg trenger ikke jeg å smiske for usynlige liksomvenner for å mene det.

 

Einstein sier det ganske greit:

If people are good only because they fear punishment, and hope for reward, then we are a sorry lot indeed.

 

 

Du nevner det at du klarer deg fint uten det usynlige. Du glemmer kanskje at menneskelige feelings, hukommelse, tanker også er usynlig. Du glemmer kanskje også at kraften som får jorda til å gå rundt sin egen akse, og og beholder jordkloden på et bestemt avsand fra andre planetene heller ikke er mye synlig. Likevel er det noe som holder et perfekt kontroll på rotasjon av solsytemet vårt. Og ikke minst har denne kraften en perfekt FORBILDELSE med absolutt alt sammen. Den er ikke mye synlig den? Hva er den kraften? Og hvordan har den denne universale forbindelsen?

 

Hey, det er det flygende spagetti monseret som har førsteretten på intelligent falling hypotesen!

 

Vi bor ikke på en perfekt planet, de siste 500 millioner årene har jorden opplevd minst fem store hendelser som har utryddet minst 50-80 % av jordens arter. Grunnene til at intelligent liv har utviklet seg på vår planet er fordi vi har en måne som justerer tidevannet og skylte havdyrene på land som dermed kunne utvikle seg til å fungere på land igjennom evolusjon. Den andre viktige årsaken er at vi har en stor naboplanet som tiltrekker seg asteroider og andre farer, som ellers hadde sørget for at artene aldri hadde overlevd lenge nok til å utvikle intelligens. Grunnen til det er at evolusjon virker treigt, og i dette tilfelle tok det nærmere fire milliarder år fra de første cellene ble dannet, til de utviklet seg til oss. Til slutt må man også ta hensyn til avstanden fra solen. Uten vann, intet liv.

 

Man kan tro at dette er noe helt fantastisk som aldri kunne skjedd uten magi, men når man tenker over hvor enormt universet er og hvor uendelig mange stjerner som finnes, så er det mer usannsynlig at dette er noe som ikke kunne skje naturlig. Sjangsene er store for at det finnes mange mange mange lignende planeter som også har utviklet liv, men her må vi dessverre smøre oss med tolmodighet og vente på at vitenskapen får utviklet seg.

Endret 22. juli 2010 av Myagos

[srbz]

3. Livet er et mysterium: Tenk dere at vi er på en tur, og vi kommer til et sted der veien deler seg tre. Det er et skilt på dette krysset, der står at det er farlig å stoppe. Alle får forskjellige meninger om hvilken vei vi skal ta. Noen sier at vi skal gå mot vest fordi den veien er best, mens noen andre sier det motsatte. Og noen sier at vi skal følge veien rett fram fordi det vil redde oss fra fare og vi vil komme trygt hjem.

 

Det spørsmålet som kan stilles her er, ville vi ha akseptert valget av en av veiene uten å vite noe om den veien? Ville vi ha akseptert å bare stoppe der? Selvfølgelig ikke!

 

Vår visdom og intellekt forteller oss at vi ville ha forsket og funnet ut av hvilken vei vi skulle ta, ved å høre varsomt på de enkelte meningene innenfor turgruppen. Vi ville ha akseptert den som hadde hørt mest fornuftige ut.

Absolutt. Imidlertid har jeg en vag fornemmelse av at religiøsitet og mangel på utdannelse henger sammen (har denne undersøkelsen til å backe påstanden, se side 7). Klart det er lettere for en uutdannet person å forstå at "en mektig skaper" har laget alt som finnes her i verden, enn det er for ham å fatte hvordan dette skal ha oppstått på egenhånd. Det er sikkert en drøss med andre grunner til at vi finner denne sammenhengen også, kanskje mennesker med lavere levestandard har lettere for å ty til religion for å komme gjennom hverdagen?

 

Jeg skal ikke dvele ved dette, ei heller påberope meg å sitte inne med allverdens kunnskap om livet, "skapelsen" og alt det der, men for meg høres all religion ut som pseudovitenskap - samme prinsipp som f.eks. "Law of Attraction", og dette er nettopp et salgsprinsipp, eller et misjoneringsprinsipp om du vil.

 

edit: Jeg vil forresten sitere kjennetegnene på pseudovitenskap som Wikipedia lister opp:

* Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester.

* Påstandene er ikke falsifiserbare.

* Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsippet).

* Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet.

* Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på individuelle vitnemål.

* Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).

* Liten grad av utvikling, endring og progresjon.

* Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig sjargong.

* «Legen» eller den «kyndige» man går til har diplomer som virker imponerende, men diplomene kommer ikke fra anerkjente skoler, eller det kan ikke verifiseres at «legen» faktisk har akseptabel utdannelse innfor det som diplomet hevder at vedkommende har kompetanse i.

 

Hvilke av disse kjennetegnene gjelder ikke de fleste verdensreligionene?

Endret 22. juli 2010 av srbz

[cuadro]

Handler dette virkelig om noe annet enn kontroll? Slik jeg ser det, trenger vi kontroll i livet våres. Men i dette store univers har vi igrunn ingen kontroll, vi er "hjelpesløse". For noen er dette et faktum så overhvelmende at de er villig til å gi bort kontrollen til noen med omsorg for en.

 

Som et barn gir vi denne kontrollen til foreldrene, uten å stille spørsmål. Som voksen er det ingenting som skiller meg fra mor, og derfor er det mer hjelp i en allgod ivaretaker av universet.

 

Jeg føler meg meget snytt over trådens navn - tråden har ikke fokus overhodet på første problemstilling. Men pytt la gå, jeg er kanskje blandt den utakknemmelige parten når jeg reagerer sterkt på slike uttalelser:

 

"Hvis vi sammenligner og ser på denne verden og alle de velsignelsene som har hendt oss; øyner som kan se, ører som kan høre, intellekt med fri vilje, psykologiske og fysiske egenskaper, forskjellige tanker om livet osv. begynner vi å søke etter Han som har gitt oss alt dette, og takke Han for alle velsignelsene vi har fått."

 

Rett meg gjerne, men... Han?!

[MaleSpirit]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

 

 

Jeg skjønner hva du mener. Det at vi faktisk har mulighet til å reflektere over ting, viser hvor vanvittig komplekse vi er. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg at det har blitt til av en tilfeldighet. Men ingen biolog med respekt for seg selv vil si at vi er blitt til ved en tilfeldighet. Jeg tror evolusjonen er grunnen til at vi er her, men hva som startet evolusjonen er jeg langt i fra sikker på. Om en form for Gud, romvesner eller noe annet vi ikke klarer beskrive startet alt vet jeg ikke.

 

Men slik som du argumenterer så kan man trekke essensen av det slik: "Vi er så avanserte at noen MÅ ha laget oss..."

 

Men saken er at vi kanskje bare har kommet ett par prosent på vei i forståelsen av en uintelligent start på og styrt evolusjon, så er det ikke rart vi fortsatt ikke klarer å forstå at vi kanskje er ett resultat av en fantastisk begivenhet. Om 50 år, 100 år, 200 år vil vi kanskje se tilbake på år 2010 da vi var svært uviten om hvordan vårt opphav henger sammen. Kanskje vil vi oppdage noe som er mer revolusjonerende enn oppdagelsen av DNA? Ikke vet jeg, men hvem vet hva vi enda ikke har oppdaget?

 

Jeg klarer i alle fall ikke la eneste argument for å holde meg til en religion (hvilke er riktig da?) være at vi må jo ha vært laget av noen, vi er for perfekte.

 

 

Denne diskusjonen er litt spennende. Som du sa så havnet vi uansett på det det "startpunktet" hvor vi blir nødt til å stille spørsmålet om hva som startet denne evolusjonen. (Om evolusjonsteorien er riktig i det hele tatt) Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

[MaleSpirit]

Hvorfor tenker vi over Gud og hvorfor prøver vi å kjenne skaperen av dette universet?

 

 

Antageligvis fordi vi utviklet evnen til å spørre oss selv hva vi er, hvorfor vi er her, og hva er meningen, før vi utviklet metodene for å svare på dem. Da var det ingen andre muligheter enn å dikte opp historier. De fleste historiene er glemt for lengst, men noen få består den dag i dag (mange er inspirert av hverandre, og har samme opphav, jødedommen, kristendommen og Islam)

 

 

Jeg skjønner hva du mener. Det at vi faktisk har mulighet til å reflektere over ting, viser hvor vanvittig komplekse vi er. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg at det har blitt til av en tilfeldighet. Men ingen biolog med respekt for seg selv vil si at vi er blitt til ved en tilfeldighet. Jeg tror evolusjonen er grunnen til at vi er her, men hva som startet evolusjonen er jeg langt i fra sikker på. Om en form for Gud, romvesner eller noe annet vi ikke klarer beskrive startet alt vet jeg ikke.

 

Men slik som du argumenterer så kan man trekke essensen av det slik: "Vi er så avanserte at noen MÅ ha laget oss..."

 

Men saken er at vi kanskje bare har kommet ett par prosent på vei i forståelsen av en uintelligent start på og styrt evolusjon, så er det ikke rart vi fortsatt ikke klarer å forstå at vi kanskje er ett resultat av en fantastisk begivenhet. Om 50 år, 100 år, 200 år vil vi kanskje se tilbake på år 2010 da vi var svært uviten om hvordan vårt opphav henger sammen. Kanskje vil vi oppdage noe som er mer revolusjonerende enn oppdagelsen av DNA? Ikke vet jeg, men hvem vet hva vi enda ikke har oppdaget?

 

Jeg klarer i alle fall ikke la eneste argument for å holde meg til en religion (hvilke er riktig da?) være at vi må jo ha vært laget av noen, vi er for perfekte.

 

 

Denne diskusjonen er litt spennende. Som du sa så havnet vi uansett på det det "startpunktet" hvor vi blir nødt til å stille spørsmålet om hva som startet denne evolusjonen. (Om evolusjonsteorien er riktig i det hele tatt) Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

 

Ser vi på evolusjonsteorien så kommer den så lagt som at det var "The big bang" som var årsaken til at en stor masse plutselig eksploderte og ble årsaken til spredd materiale rundt omkring oss. Ser vi universet så er det så stort at lyset som passerer en hastighet på flere hundre tusen kilometer i sekunder, trenger vi å regne i LYSÅR for å regne avstand på planter og sterner i. Dette gir oss jo bare et lite eksempel på hvor enorme stykker av avstand dette handler om, og dette gir oss litt ide om hvor DIGER denne Big-Bang klumpen må ha vært. Spørsmålet om hvor logisk dette fremdeles kan være...

 

[srbz]

Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

Jeg synes ikke det er et hakk mer logisk at det sitter et allmektig vesen som bestemmer alt som skjer, men samtidig kan straffe mennesker for sine handlinger. Finnes det overhodet noen logikk i at det kan eksistere både en allmektig hersker og fri vilje?

 

For ikke å snakke om: i et hav av religioner, hvordan skal man kunne bestemme seg for hvilken som er "riktig"? Det blir litt som konseptene ved Flying Spaghetti Monster, Invisible Pink Unicorn og Church of SubGenius - våsete religionsparodier som åpenbart er oppspinn (og aldri har vært ment som noe annet), men likevel ikke falsifiserbart.

 

If I were to suggest that between the Earth and Mars there is a china teapot revolving about the sun in an elliptical orbit, nobody would be able to disprove my assertion provided I were careful to add that the teapot is too small to be revealed even by our most powerful telescopes. But if I were to go on to say that, since my assertion cannot be disproved, it is an intolerable presumption on the part of human reason to doubt it, I should rightly be thought to be talking nonsense. If, however, the existence of such a teapot were affirmed in ancient books, taught as the sacred truth every Sunday, and instilled into the minds of children at school, hesitation to believe in its existence would become a mark of eccentricity and entitle the doubter to the attentions of the psychiatrist in an enlightened age or of the Inquisitor in an earlier time.

[MaleSpirit]

Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

Jeg synes ikke det er et hakk mer logisk at det sitter et allmektig vesen som bestemmer alt som skjer, men samtidig kan straffe mennesker for sine handlinger. Finnes det overhodet noen logikk i at det kan eksistere både en allmektig hersker og fri vilje?

 

For ikke å snakke om: i et hav av religioner, hvordan skal man kunne bestemme seg for hvilken som er "riktig"? Det blir litt som konseptene ved Flying Spaghetti Monster, Invisible Pink Unicorn og Church of SubGenius - våsete religionsparodier som åpenbart er oppspinn (og aldri har vært ment som noe annet), men likevel ikke falsifiserbart.

 

 

 

Spørsmål som dukker opp er: Hvorfor trenger vi religion? Mange mennesker.. som også endel av sitter her på forumet mener at dem fint kan klare seg uten religion. Og mange mener at dem ikke i det hele tatt er interessert i å finne noen grunn til om det er noen allmektig Skaper eller ikke? Hvorfor skal man egentlig tenke på det? En reflekterende spørsmål faktisk.

 

Et menneske liker suksess! Den personen som sier at vedkommende ikke er interessert i religion mener også at suksess er noe vedkommende vil ha. Enda et spørsmål som dukker opp er. Er det bra med stor suksess? Altså suksess av en kraftigere og større grad, eller vil man ha liten suksess av lav grad? Fleste vil ha stor suksess og sliter hele livet etter å oppfylle denne mangelen.

 

Her kan jeg egentlig spørre dere venner: Det har kommet endel mennesker her til denne verden som har gitt endel info om ENORM OG KRAFTIG grad av suksess, og ikke en suksess som tar slutt med menneskets matrielle kropps død, men faktisk starter for virkelighet derifra i en ny demensjon. Til de som tør å tenke, til de som tør å tenke nytt. Er det ikke verdt å engang bare TENKE (jeg snakker ikke om å starte å tro på Gud) men kun tenke og reflektere helhjerta over om at KANSKJE disse menneskene som har gitt denne type info har rett eller ikke? Nå snakker jeg om (Abraham, Moses, Budha, David, Jesus og Muhammed) fred være med dem alle.

 

Om det å lure på hvilken religioner man skal velge det er spørsmål som kommer senere. Aller først er det kanskje lurt å disktuere i dybde om eksistenen til en Supermektig og Allviten Skaper som er årsaken bak alle evnene, all liv, all perfeksjon som finnes ....

Endret 22. juli 2010 av Prisonedboy

[srbz]

Her kan jeg egentlig spørre dere venner: Det har kommet endel mennesker her til denne verden som har gitt endel info om ENORM OG KRAFTIG grad av suksess, og ikke en suksess som tar slutt med menneskets matrielle kropps død, men faktisk starter for virkelighet derifra i en ny demensjon.

Her tror jeg vi har enda en årsak til at religion fortsatt har sterkt fotfeste i menneskers hverdag: frykt og usikkerhet rundt hva som skjer i "afterlife". Kristne, særlig katolikker, forestiller seg at tro er den eneste veien ut av evig fortapelse, et virkemiddel som spiller på frykt. Ellers er trolig frykten for evig "ingentinghet" sterk hos mange. Hvordan forestiller man seg en fullstendig ikke-tilværelse? Tanken er nok skremmende, og jeg føler "håp" er en bedre beskrivelse enn "tro" for dem som basert på slik frykt eller usikkerhet velger å følge en religion.

 

Buddhistene tror på reinkarnasjon i et evigvarende, kontinuerlig tidsforløp, mens hinduister tror på reinkarnasjon i et syklisk tidsforløp, omtrent som en modelljernbane som går i ring. Jeg som ateist forestiller meg "det evinnelige" som en slik "ingentinghet" der bevisstheten fullstendig opphører å eksistere. For en religiøs person som frykter evig fortapelse vil nok et slikt verdensbilde virke uhyre depressivt, men det inspirerer meg til å yte det jeg kan i min levetid, for så å være ferdig. På samme måte forestiller jeg meg at min bevissthet har vært fullstendig ikke-eksisterende før jeg ble født. På den måten får man én sjanse her i livet, og det er opp til hver enkelt å gjøre det beste ut av det. Etikk og moral blir fortsatt vesentlig, for det er jordiske verdier som alene påvirker ens livsførsel.

 

Er det ikke verdt å engang bare TENKE (jeg snakker ikke om å starte å tro på Gud) men kun tenke og reflektere helhjerta over om at KANSKJE disse menneskene som har gitt denne type info har rett eller ikke? Nå snakker jeg om (Abraham, Moses, Budha, David, Jesus og Muhammed) fred være med dem alle.

Jeg har tenkt, som du sikkert ser av resten av innlegget mitt. Jeg ser ikke meg selv som agnostiker på noe vis, men selv om min tankegang har endt opp med at jeg forkaster disse menneskenes teorier og angivelige erfaringer betyr ikke det at jeg mener de er bedragerske med overlegg. Disse menneskene hadde sitt virke i en tid og et samfunn der vitenskapelig metode ikke gjaldt på samme måte som i dag. Det betyr at resonneringer, erfaringer og skildringer fra disse personene er svært subjektive, og kan også ha blitt feiltolket eller forvrengt av tidens tann. I dagens samfunn er det et must å betrakte nye teorier og ny vitenskap med argusøyne, og for meg er det derfor absurd å skulle styre min livsførsel eller mitt livssyn etter skrifter som er flere tusen år gamle.

Endret 22. juli 2010 av srbz

[Red Frostraven]

Et menneske liker suksess! Den personen som sier at vedkommende ikke er interessert i religion mener også at suksess er noe vedkommende vil ha. Enda et spørsmål som dukker opp er. Er det bra med stor suksess? Altså suksess av en kraftigere og større grad, eller vil man ha liten suksess av lav grad? Fleste vil ha stor suksess og sliter hele livet etter å oppfylle denne mangelen.

 

Her kan jeg egentlig spørre dere venner: Det har kommet endel mennesker her til denne verden som har gitt endel info om ENORM OG KRAFTIG grad av suksess, og ikke en suksess som tar slutt med menneskets matrielle kropps død, men faktisk starter for virkelighet derifra i en ny demensjon. Til de som tør å tenke, til de som tør å tenke nytt. Er det ikke verdt å engang bare TENKE (jeg snakker ikke om å starte å tro på Gud) men kun tenke og reflektere helhjerta over om at KANSKJE disse menneskene som har gitt denne type info har rett eller ikke? Nå snakker jeg om (Abraham, Moses, Budha, David, Jesus og Muhammed) fred være med dem alle.

 

Hvordan mener DU at man skal gå fram for å sjekke om disse menneskene hadde rett?

 

 

Ved å se på hva disse menneskene fortalte oss om verden og historien, og sjekke med bevisene som vi har funnet gjennom moderne vitenskap?

INGENTING som profetene har påsått om verden har vært riktig, utenom -- kanskje -- at vann er vått.

 

Ved å se på andelen av det profetene sier, som føles rett og rettferdig for oss?

Her ryker alle profetene vekk, for oss humanetikere og folk med typisk vestlige verdier.

Samtlige av profetene tillater slaveri, tillater dødsstraff (UTENOM, under tvil, Jesus/Isa), tillater/oppfordrer voldtatte kvinner til å gifte seg med overgriperen og straffer ikke voldtekt strengt med mindre det er snakk om sex utenfor ekteskapet mellom minst en person med ektefelle -- da kreves ofte dødsstraff. De plasserer kvinnen under mannen i samfunnet, fordømmer homofile, forbyr oss å ikke bære klær -- med mer.

[ole_marius]

1. Den nysgjerrige skapningen:

 

Menneskets nysgjerrige er grunnen til vår eksepsjonelle fremgang innad teknologi og levesett.

For min del er jeg helt likegyldig om det finnes en gud eller ei, jeg verken tror på eller avskriver muligheten for at det finnes en eller annen form for guddommelighet fordi jeg har ikke interesse av noen av delene for mitt liv. Med andre ord, jeg lever i nuet og tar en dag av gangen.

 

 

2. Den takknemlige skapningen:

 

Vår evne til å tenke og resonnere gjør at vi planlegger våre handlinger til det beste for et større fellesskap enn oss selv, fordi alle parter vil tjene på å handle godt mellom seg. Selvsagt finnes det avvik som drapsmenn, løgner, kriminalitet ect..

 

 

3. Livet er et mysterium:

 

Hvor vi kommer fra er et spørsmål som også er viktig som TS presterer, for meg er det nok å vite at evolusjonen er svaret, men hvordan evolusjonen startet, hvordan jorden blir til og hvordan universet ble skapt har jeg heller ingen interesse av å vite fordi at om jeg viste det ville jeg helt garantert ikke ha funnet glede i det, men også mest fordi jeg tror vi aldri vil få erverve den kunnskap uansett...

[Dr. Professor]

Som du sa så havnet vi uansett på det det "startpunktet" hvor vi blir nødt til å stille spørsmålet om hva som startet denne evolusjonen. (Om evolusjonsteorien er riktig i det hele tatt)

 

Evolusjon er bekreftet, det er det ikke noe poeng i å argumentere mot i ett sekund. Hva som startet evolusjon finner vi ikke ut ved å se på big bang, men man må se på de individuelle stedene hvor liv eksisterer - og studere dette. Dog ville jeg si at det er ganske åpenbart at alt av liv vil føre til evolusjon.

 

Og en ting er klart. Uansett hva som skjedde så er det langt ifra logisk at noen tåker/gasser (selv etter milliarder av år) evolusjonerer seg til et toppvesen som mennesket som er utstyrt med enorme kvaliteter, følelser, fornuft, sanser osv u name it.

 

Det er veldig logisk når man faktisk er klar over hvilke naturlover som gjelder i Universet og hvordan de påvirker hverandre.

 

Ser vi på evolusjonsteorien så kommer den så lagt som at det var "The big bang" som var årsaken til at en stor masse plutselig eksploderte og ble årsaken til spredd materiale rundt omkring oss.

 

Singulæriteten som ledet opp til Big Bang var etter all sannsynlighet mindre enn tuppen av en knappenål (kanskje så liten som en milliard-del av et atom). Det var ren energi som ekspanderte utover og skapte (man kan også være pyntelig å si at den omgjorde seg til) all materie vi kjenner i dag (og alle materie vi foreløpig ikke

kjenner).

 

 

 

DIGER Big Bang-klump

 

Feil.

 

 

Beklager om jeg har feilsitert noen innlegg.

Endret 23. juli 2010 av Dr. Professor