Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Bruker-182691]

Hallo, hvem ruser ikke bilen får å få sauer til å fløtte ræva? Jeg roper til dem til og med, tror ikke folk dømmer like mye som du tror. Dog mange, inkl. meg som ikke har sansen for trygdesnyltere. Derfor er det jo flott at du selv ønsker å bli noe! Hva med å fullføre en utdanning, få deg jobb, vær hyggelig og vis ytterst respekt mot dine medmennesker, da får du igjen den respekten du fortjener (av de fleste, resten gir du blaffen i). Altså, det å få seg en jobb er ikke umulig, trynefaktor er dog viktig, så lyv om deg selv i begynnelsen, og bli den du lyver om at du er over sikt. Tenker ikke sånn perfekt, snilleste og mest populære naboen, men ålreit, straight og lojal. Utdanning er en god start, hvis du ikke har brukt det opp er også studielånet et trygt lån.

[The Little Lucid Moments]

Hm, hva er en trygdesnylter, da? Har oppfattet det sånn at folk har forskjellig "definisjon"...

 

Har lyst på en utdannelse, ja...

[Gjest Bruker-182691]

Folk som får ytelser fra NAV helt til de slutter å motta ytelser. Trenger ikke å betale noe tilbake for min del sålenge de ikke er under statusen.

 

Hvorfor begynner du ikke en utdannelse?

Endret 8. august 2014 av Bruker-182691

[The Little Lucid Moments]

Skjønte ikke hva du mente.

 

Vel, vel.

 

Nei har begynt mange ganger jeg. Samme retning. Kanskje jeg bare er for dum. Men er jo litt vanskelig når det er vanskelig å være sosial. Når jeg har sittet på lesesal e.l. så blir liksom det andre sier forvrengt. Det gjør det ellers og, men det ødelegger konsentrasjonen etc.

 

Burde heller forsøke å få meg en slags gratisjobb, men må bare se hvordan ting blir fremover først. Kanskje det aller første jeg bør gjøre er å komme i bedre fysisk form. Har begynt litt på det nå, da.

[BuffyAnneSummers]

Hva med privatist?

[The Little Lucid Moments]

Har prøvd noe slik ja. :-) Har noen studiepoeng, men har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe. Bare sitte med det alene... hjemme. Men jeg tror jeg gir det et nytt forsøk. I høst.

[Gjest Bruker-360061]

.

Endret 9. august 2014 av Bruker-360061

[SingingMySong]

savner en venninne :/

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hvor bra det er at jeg ikke ser noen hensikt med livet. Jeg er vel ikke suicidal, men jeg bare er liksom. Gjør ikke noe ut av livet, og legger samfunnet og alle jeg møter til byrde.

 

Anonymous poster hash: eeb7a...cdb

[AnonymDiskusjon]

Har et lite dilemma. Dette er ikke lett for meg å hanskes med og lurte på om noen hadde noen råd.

 

Jeg har en venn som jeg har kjent i over et år nå. Ble kjent med ham på nettet og vi snakket mye i telefon og på nett (Skype, Facebook, etc). Vi ble etter hvert veldig gode venner og jeg fikk tillit til ham. Fortalte ham mye om meg selv og sånn... angrer litt på det nå.

 

Saken er at vi møttes etter vel 6 måneder. Vi tilbrakte 14 dager sammen. Det var mye negativt som skjedde da og det var så mye som irriterte meg ved ham. Så da jeg kom hjem mistet jeg helt interessen for vennskapet vårt og jeg sluttet å ta kontakt. Jeg svarte på meldinger og telefoner og sånt fra ham, men med mye mindre entusiasme enn før. Jeg var kort og kald. Nå har det vel gått godt og vel 2 uker siden vi snakket sammen (vi pleide å snakke sammen nesten hver dag, ofte i 1-2 timer på telefon) og jeg vet at han har anet ugler i mosen. Jeg har enkelt og greit kommet over vennskapet og har ingen interesse av å gjenoppta kontakten, men jeg har bittelitt dårlig samvittighet for at han aldri fikk closure. Det jeg vil frem til, er om jeg burde ta kontakt for å fortelle ham hvorfor jeg har kuttet ham av, eller bare la det ligge og la tiden ta seg av det?

 

Selv føler jeg at sistnevnte er greiest, da jeg slipper å rippe opp i det, men vet ikke om det er best for hans del. Men på en måte føler jeg at om han er interessert i å fortsette å ha meg som venn, burde han ta kontakt også. Det at han ikke gjør det, sier meg at han klarer seg fint uten meg. Så ja, ikke vet jeg helt hva som er best å gjøre her... noen råd?

 

Vet dette ikke er helt i tråd med tema, men jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle postet...

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

[Kverulantus]

Har et lite dilemma. Dette er ikke lett for meg å hanskes med og lurte på om noen hadde noen råd.

 

Jeg har en venn som jeg har kjent i over et år nå. Ble kjent med ham på nettet og vi snakket mye i telefon og på nett (Skype, Facebook, etc). Vi ble etter hvert veldig gode venner og jeg fikk tillit til ham. Fortalte ham mye om meg selv og sånn... angrer litt på det nå.

 

Saken er at vi møttes etter vel 6 måneder. Vi tilbrakte 14 dager sammen. Det var mye negativt som skjedde da og det var så mye som irriterte meg ved ham. Så da jeg kom hjem mistet jeg helt interessen for vennskapet vårt og jeg sluttet å ta kontakt. Jeg svarte på meldinger og telefoner og sånt fra ham, men med mye mindre entusiasme enn før. Jeg var kort og kald. Nå har det vel gått godt og vel 2 uker siden vi snakket sammen (vi pleide å snakke sammen nesten hver dag, ofte i 1-2 timer på telefon) og jeg vet at han har anet ugler i mosen. Jeg har enkelt og greit kommet over vennskapet og har ingen interesse av å gjenoppta kontakten, men jeg har bittelitt dårlig samvittighet for at han aldri fikk closure. Det jeg vil frem til, er om jeg burde ta kontakt for å fortelle ham hvorfor jeg har kuttet ham av, eller bare la det ligge og la tiden ta seg av det?

 

Selv føler jeg at sistnevnte er greiest, da jeg slipper å rippe opp i det, men vet ikke om det er best for hans del. Men på en måte føler jeg at om han er interessert i å fortsette å ha meg som venn, burde han ta kontakt også. Det at han ikke gjør det, sier meg at han klarer seg fint uten meg. Så ja, ikke vet jeg helt hva som er best å gjøre her... noen råd?

 

Vet dette ikke er helt i tråd med tema, men jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle postet...

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

Du tuller nå, right? Da DU slipper å gjøre noe, mens karen luren på hva pokker som skjer/skjedde....

Tenk om karen faktisk er/var interessert i deg og du rett og slett ga faen i å si noe.

Snu dette rundt og tenk på hva du hadde tenkt.

Tenk om han er redd (Ja, det hender) for å ta kontakt fordi han er redd for å ødelegge noe.

 

Er ikke meningen å være krass eller rasshøl her, men det her er på grensa til dumt.

Jeg er selv redd for å ødelegge ting med en jeg kjenner. Den andre har jeg tydeligvis ødelagt alt med, uten helt å vite hvorfor/hvordan jeg har all skylden (Som det virker som, anyways. Stemmer sikkert, men ja )

[AnonymDiskusjon]

Kanskje jeg skulle gjort dette litt klatrere. Han var rett ut drittsekk mot meg mens jeg besøkte ham. Og i tillegg kan jeg nevne at størsteparten av kontakten mellom oss ble initiert av meg. Det var jeg som ringte, jeg som skrev først osv. Til ikke jeg kontakt kunne det gå lang tid før jeg hørte noe.

 

Og dette har ingenting med romantiske følelser å gjøre forresten, sånn at det er klart.

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

[AnonymDiskusjon]

Ja, nei, glem det. Jeg vet selv best hva som skjedde, hvorfor ting er som de er, hva jeg ønsker osv. Dumt av meg å skrive noe her. Jeg hadde bare bittelitt samvittighet, men når jeg tenker nærmere etter hvordan han oppførte seg mot meg da jeg var der, så forsvant det lille av medfølelse jeg hadde. Bare glem det.

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

[Kverulantus]

Da blir saken helt klart en annen.

Om han "insisterer" på å være drittsekk, ja, da gir man faen.

Det er vel eneste virkemiddel mot slike. Enn så lenge.

[heblilla]

Var det ikke litt dumdristig å tro at dere skulle kunne være sammen i 14 dager, den aller første gangen dere skulle møtes IRL?

Tror det er lurere å ta litt mindre steg.

 

14 dager er lenge selv hos en god gammel venn..

 

Var det du som inviterte deg til ham for 14 dager?

 

Ps. Syns absolutt at du skal forklare hvorfor du mista interessen for ham. Så kan jo han forklare deg hvorfor han oppførte seg som en drittsekk i samme slengen.

Endret 10. august 2014 av kismet

[d1nosaur1984]

Har fått "tidenes" slag i trynet.

 

Kort fortalt:

- Har samboer og to barn, bolig med lån

- Har jobbet fulltid i snart 7 år, men fant ut at jeg faktisk hadde mulighet til å studere, slik at jeg kunne komme med videre.

- Kom inn på førstevalget (Informatikk på UiO)

- Sa opp heltidskontrakten på jobben og skrev under en deltidskontrakt med 70 timer med virkning fra 1. august (akkurat det jeg trengte ved siden av studielånet for å kunne leve slik som vi gjør nå)

- Fant ut i dag, dagen før studiestart at jeg mest sannsynlig ikke får studielån pga ikke-fullførte gamle studier fra tiden før jeg møtte samboeren.

 

Hvilket da betyr at jeg mest sannsynlig allerede i morgen må slutte på studiene, starte å søke jobb helt fra scratch... pluss at det vil mangle 11000,- kr på konto hver mnd.

 

Akkurat nå ser livet mørkere ut enn jeg noen gang kan huske...

[Kea]

Uff, økonomiske problemer er tøft. Føler med deg. Håper ting ordner seg for deg igjen.

[The Little Lucid Moments]

Har fått "tidenes" slag i trynet.

 

Kort fortalt:

- Har samboer og to barn, bolig med lån

- Har jobbet fulltid i snart 7 år, men fant ut at jeg faktisk hadde mulighet til å studere, slik at jeg kunne komme med videre.

- Kom inn på førstevalget (Informatikk på UiO)

- Sa opp heltidskontrakten på jobben og skrev under en deltidskontrakt med 70 timer med virkning fra 1. august (akkurat det jeg trengte ved siden av studielånet for å kunne leve slik som vi gjør nå)

- Fant ut i dag, dagen før studiestart at jeg mest sannsynlig ikke får studielån pga ikke-fullførte gamle studier fra tiden før jeg møtte samboeren.

 

Hvilket da betyr at jeg mest sannsynlig allerede i morgen må slutte på studiene, starte å søke jobb helt fra scratch... pluss at det vil mangle 11000,- kr på konto hver mnd.

 

Akkurat nå ser livet mørkere ut enn jeg noen gang kan huske...

 

Beklager om jeg sier noe dumt... men kan du ikke høre med arbeidsgiveren din om å få tilbake den gamle stillingen? Forstod det sånn at den på 60% var hos samme arbeidsgiver... om du forklarer situasjonen og han ikke er helt dick så burde vel det gå...?

[d1nosaur1984]

Arvtageren min er allerede ansatt, lært opp og i "turnus".

 

Har vært i kontakt med skolen jeg studerte i før for å se om jeg kunne ta eksamen i fagene jeg manglet, men studiet er langt ned, og dermed er det ingenting jeg kan gjøre mtp. studielån ifølge dem.

 

?

[The Little Lucid Moments]

Arvtageren min er allerede ansatt, lært opp og i "turnus".

 

Har vært i kontakt med skolen jeg studerte i før for å se om jeg kunne ta eksamen i fagene jeg manglet, men studiet er langt ned, og dermed er det ingenting jeg kan gjøre mtp. studielån ifølge dem.

 

 

 

Det var leit... men du kan vel bare ta en telefon til sjefen uansett? Kan ikke se hva det skulle skade - hvem vet hva som skjer...

 

Ellers har jeg desverre ingen idéer...