Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-w7DZlO15

Dagen i dag er tung, tankene svirrer. Det er ingen gode tanker som kommer opp...

Akkurat nå skulle jeg gjort hva som helst for å hatt noen å snakke med. Bare noen som hadde spurt "Hvordan har du det?"

Det er lenge siden jeg har hørt noen som har spurt meg om det. Og enda lengre siden jeg greide å svare ærlig på spørsmålet...

 

Hvordan har du det?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Lol, whatever, might be fun to give this a try;

 

I skrivende stund har jeg i tillegg til disse begredelige hodesmertene, vondt i hver eneste muskel og hvert eneste ledd i kroppen. Utdanningen min har jeg ikke helse til å fullføre, ei har jeg hell i kjærligheten. Økonomien står det heller ikke særlig bra til med...

 

Godt er det derfor at kan hengi meg til deppetrådens nåde. :wee:

Lenke til kommentar

Jeg er18år. Jeg lever in en ganske voldelig familie. De slåss aldri men sier mange kraftige ord til hverandre. Pappar har en ganske kort lunte, han blir veldig fort sur og sier jeg aldri kommer til å bli noe i livet.....

 

Den ENESTE grunnen jeg ikke tar selvmord er fordi det blir en 'big deal' og vil trekke my oppmerksomhet.

Jeg er redd for at avisa,skolen,venner,kjente,familie osv...

 

Hva vil folk på skolen si når de får vite at en gutt som fikk dem til å le hang seg selv ??

 

Hva vil kjente folk og venner til familien min tenke om dem når en så ung gutt tok selvmord ???

 

Jeg har zero grunner til å leve, untatt at jeg er onkel til 3jenter som er veldig glade i meg, liker meg bedre en foreldra dems :p

 

Tanken på at de gråter sammen med søskene mine på begravelsen min gjør mer vondt en noe anna her i verden for meg......de får meg til å koke invendig... og jeg tror heller ikke noe av 'venna' vil vært der heller....

 

 

 

 

Anonym poster: 234f2d2d888d658ca41e69d252545b10

Lenke til kommentar

I morgen skal jeg våkne som en ny person, en som ikke lenger lar seg tråkke på av folk som ser meg som et enkelt offer for å føle seg bedre.

Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

Oppdatering

 

Beste dagen på lang lang tid. Første gangen på flere år hvor jeg ikke har følt meg uvel nrå jeg gikk i butikken. Ikke at jeg snakket med noen og et skjevt blikk eller synet av noen som vet hvem jeg ville antagelig trigget et angstanfall, men et steg i riktig retning muligens. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så godt å se denne tråden!

 

Det er fult kaos i hodet mitt. Jeg er snart i havn med utdannelsen etter å ha slitt mange år og gått over flere år for å greie å fullføre

 

Hadde ett veldig tøft år i 2012 som endte med innleggelse i til sammen 9 mnd. Har ADHD og sliter mye med konsentrasjon og søvn.

Så i 2013 var jeg sikker på at det skulle bli mitt år og startet opp som lærling igjen. etter å ha vært sykemeldt.

MEN det positive skulle ikke vare lengre enn til midten av januar da mamma fikk påvist småcellet lungekreft som er den mest aggressive typen og som ikke kan opereres. Også spredning til hjernen. Hun har fått på cellegiftkurer siden Januar/februar og jeg ser og hører hun har det vondt. I tillegg bor jeg veldig langt fra familien min noe som gjør det ekstra vondt selvom jeg prøver å dra på besøk så ofte som mulig... Er smertelig redd for at mamma skal dø... Legene har ikke sagt noe om det... men lungelreft er veldig alvorlig og vanskelig å kurere! Så jeg har gått siden januar og per i dag rundt i min egen boble.stenger mye ute og er for det meste hjemme hos meg selv og går kun på jobb . spiser nesten ikke å klarer ikke ta tak i ting. Og oppi alt så føler jeg meg så utrolig egoistisk ovenfor mine nærmeste venner. For at jeg stenger ute og føler at det eneste jeg snakker om er hvor vondt jeg har det . klarer ikke få inn det som de vil dele og forteller meg... Og jeg mener selv jeg er god lytter og venn men dette året så har jeg verken vært der for venner eller meg selv. Det er vonst! !:-( og å ha en mamma med kreft kunne jeg aldri forestillt meg og den usikkerheten å redselen og smerten jeg har innimeg døgnet rundt tar alt av krefter ut av meg!

Takk for denne tråden!

Endret av **SweetAngel**
Lenke til kommentar

Jeg kommer til å ende opp som en alkoholmisbrukende kunster med eremittendenser som selv familien har gitt opp. Så dør jeg sannsynligvis før jeg blir 40, uelsket og uten arvinger. Jeg gleder meg.

Vurdert å melde deg inn i AA?

 

Nå pakker jeg snart snippesken. Greier ikke å få venner orker ikke å være så ensom lenger. Er helt knekt :(

Hvor i Norge bor du?

 

Vet ikke om jeg gjør det rette ved å være såpass åpen på et offentlig forum men.. Er veldig ensom for tiden og er utrolig deprimert. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

Hvor er familien din? Har du ingen å prate med?

 

Da er vi to.

Av nysgjerrighet: hvilken ting i hverdagen får deg til å unngå å ende livet ditt?

Lenke til kommentar

Noen her som sliter med depresjon/sosial angst? har ingen offesial diagnose, og har lurt en del i det siste på om det kan være noe mer, som f.eks asperger/ mild autisme/ add...

hvordan kan jeg vite dette?

mine hovedsyptomer er langvarig depressivt humør, i tillegg til flere vanlige symptomer på depresjon angst.

har en del problemer med kommunikasjon, men tror dette skyldes mest selvpåført sosial isolasjon fra barndommen, som har ført til at jeg ikke har fått fullt utviklet mine sosiale "evner"...

er det noen måte jeg kan utelukke om det er noe mer "alvorlig"?

Lenke til kommentar

sliter litt med å få med meg visse signaler i sosiale sammenhenger, men kan har ikke problemer med å forstå dem. føler meg litt "innelukket" mens jeg prater med folk, men når jeg tenker tilbake og analyserer samtaler, ser jeg ofte i etterkant ting som jeg kanskje ikke fikk med meg mens jeg deltok i samtalen.

føler også ofte at folk "hinter" ting til meg hele tiden, og noen ganger har jeg ingen problemer med å ta disse signalene, men vet ikke alltid hvordan jeg skal respondere.

så for meg, så ser det mest ut som sosial angst,som fører til at jeg stenger meg litt inne i sosiale sammenhanger.

har også lettere for å uttrykke meg skriftlig enn verbalt.

kan det være add?

Endret av Noob1234
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...