Gå til innhold

Hvorfor er ikke vitenskapsmenn "åndelig"?


Anbefalte innlegg

Da skriver du som en mongo. Ta et eksempel fra meg. Slik lærte vi å skrive når jeg gikk på skolen. Setninger med stor forbokstav og punktum. Slike fortsatte man å skrive, helt til det ble et litt "stort" stykke tekst, som vi da gjorde noen linjeskift for å separere fra andre biter tekst. Gjerne med litt forskjellige temaer eller tankerekker i hver bit tekst, så det ble lettere å fordøye.

 

Teksten din kan jeg ikke gjøre annet med enn å tenke meg at en eller annen rap'er til.

 

Og jo! Vitenskapen er høyst materialistisk. Du har bare forvillet deg inn på kvantefysikk, som er et helt teoretisk felt. Om man en dag kan komme til et såpass imponerende nivå at vi fysisk kan bevise kvanteteorier, vil nok vitenskapsfolk fryde seg! :D Å misbruke vitenskapelig teori på denne måten for å undergrave vitenskap i seg selv er vel en smile dilettantisk er det ikke?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1: Religion er et uttrykk for noe helt annet enn en vitenskapelig beskrivelse av naturens prosesser.

 

2: Man trenger ikke være religiøs for å erkjenne at det er snakk om forskjellige definisjonsområder.

 

3: Religion danner et moralsk og språklig rammeverk, men ordleggingen kan forveksles dersom man ikke er inneforstått med dette.

 

4: Man bør kjenne til hvorfor ordleggingen kan forveksles, og hvordan man kan projektere konteksten riktig ned på vår egen. Det blir i så fall ikke en epistemologisk beskrivelse, men en psykologisk - for dette handler om former for erfaring, og former for konseptualisering.

 

4: En religiøs person bruker den religiøse syntaksen som et uttrykk for sin holdning til virkeligheten. Med dette kommer religiøs ubetinget tro, og i det ubetingede ligger verdien. Poenget er at det skal kreve noe av deg for å tro, det er ingen slutning. Om man kan velge å kalle det irrasjonelt avhenger av hvilken innfallsvinkel man har.

 

5: Religiøs syntaks er ikke overraskende utelukket fra vitenskap, og man trenger ikke tvinge dem over hverandre. Likevel er det en sterk tendens til nettopp det.

 

1: Det er en subjektiv mening om hvordan verden fungerer, uten forsøk på å bevise hvordan verden fungerer.

Altså er ikke religion noen bedre måte å beskrive verden enn noen tilfeldig uutdannet person sin mening om hvordan verden fungerer, bortsett fra at denne ene meningen sprees gjennom tekster.

 

2: Subjektive forklaringer og objektive forklaringer er veldig forskjellige, det er helt riktig.

 

3: Ja. Alle steder hvor man gjennom ett gitt rammeverk diskuterer et fenomen, måtte det være en bok, et spill, et arbeid eller en vitenskap, så bruker man nye ord og utrykk som kun kan forståes ved å sette seg inn i dette fenomenet.

Jeg husker godt på Diablo II forumet, 9 år etter at spillet ble lansert, at spill-programmerene ikke forstod noen av problemene som ble rapportert fordi spillerene har laget navn på problemene og de problematiske sitasjonene som programmerene som ikke har spilt spillet ikke forstår fordi de ikke har satt seg inn i rammeverket.

 

4: Egentlig kan man kalle "subjektive meninger, uten forsøk på en underliggende objektiv forklaring", irrasjonell:

For da er det mer rasjonellt å bare innrømme at man "ikke vet", heller enn å ty til en konklusjon uten noen rasjonell forklaring.

 

5: Ja, man kan ikke bruke ordet "tro" eller "Seraf" eller "skapelse" innen vitenskapen, men hvis religion er virkelig er både Serafer og Skapelse virkelige fenomener som har en vitenskapelig forklaring.

(Alt som finnes har en vitenskapelig forklaring, om enn den vitenskapelige forklaringen er at en gud skaper energi gjennom en ukjent prosess -- på samme måte som kvantemekanikkens usikkerhetsprinsipp som skyldes at vi ikke kan forutsi den fordi det ikke kan måles eller forståes i dag)

 

Mens jeg er enig i at de religiøse har egne ord og utrykk, og en egen forståelse av verden basert på subjektive meninger, for å si det fint, så er det en grunn til at dagens vitenskap nærmest virker som vaksine mot religioner: Desto fler elementer innen vitenskapen man setter seg inn i, desto mindre av religionen kan man mene.

Endret av Red Frostraven
Lenke til kommentar
Og jo! Vitenskapen er høyst materialistisk. Du har bare forvillet deg inn på kvantefysikk, som er et helt teoretisk felt. Om man en dag kan komme til et såpass imponerende nivå at vi fysisk kan bevise kvanteteorier, vil nok vitenskapsfolk fryde seg! :D Å misbruke vitenskapelig teori på denne måten for å undergrave vitenskap i seg selv er vel en smile dilettantisk er det ikke?

Teoretisk felt, sier du? (klar over at det står MAY! :()

 

Det er uansett ikke et teoretisk felt, you son of a b%&@#.

ToE's og String Teori er teoretiske felt! Teoretisk fysikk er et teoretisk felt! Kvantemekanikk er ikke teoretisk.

Resultatene og mattematikken er basert på eksperimenter, og dermed bevist i praksis, i større grad enn newtonisk eple-falling, du!

Selvfølgelig finnes det teorier innenfor kvantefysikk, som det gjør med alle andre felt.

Dog er det kanskje endel flere teorier innenfor kvantefysikk, nettopp fordi det er så mystisk, men ikke fordi det er noe mere "eksperiment" og "on the edge".

Se under "Experiments".

Double-slit bl.a er et faktum. "Fundamental concepts" selvfølgelig óg, ikke veldig teoretisk.

 

Det er i tillegg en vitenskap som har drevet på i 100år, og fortsatt ikke "discontinued", men mere og mere fokusert på. Det startet som teori, men så fant man ut at mattematikken stemte, og resultatene ble mere og mere mystiske: KORREKTE, men mystiske.

Endret av Dark Fire
Lenke til kommentar

Haha. Ja jeg tenker i en eske, akkurat som schrödingers katt! ;D get it?! Am I alive? Am I dead?! who knows!

 

All vitenskap er pågående. Plutselig finner folk ut noe nytt om ting. Double slit er et faktum ja, men som du også selv sier kan det jo ikke legge til rede for alt mulig.

 

Artig at du nevnte eple-falling, da den newton-historien både er regnet med å være oppdiktet og at tyngdekraft jo er en av de merkelige "hvordan-spørsmålene". Altså hvordan gjør mer masse at ting får mer tyngdekraft.

 

Vi flyter dog litt vekk fra temaet her, men jeg skal bli med på denne digresjonen litt til. Jeg er helt enig i at ikke alt i kvantemekanikk kun er teoretisk. Jeg bare tviler litt på at Haiku-posteren har noen spesiell logikk bak å underminere vitenskapelige teorier ved bruk av andre vitenskapelige teorier. Heldigvis er det nemlig sånn at selv om en ting kan være feil betyr det ikke at alt er feil. Mens religiøse standpunkt er BASERT på en feil. Om kvantemekanikk f.eks. var basert på en feil ville vitenskapelige metoder fort oppdaget at "oisann, det her kan ikke stemme". Det er jo slik det er med all vitenskap. Jeg liker ordet vitenskap på norsk. Det er så direkte. Det er omtrent som "kunnskap", noe det jo kan sies å være. Det er ting vi finner ut om verden rundt oss, ikke ting vi gjetter oss til kanskje kan være om det vi ikke veit noe om.

 

Så for å vrenge dette tilbake til topic! Veldig mange har problemer med å akseptere at vi kan forklare til og med "åndelige" følelser. De vil ikke få de forklart, og om det skulle vært forklart, er ingen forklaring god nok. Fordi det er stikk motsatt av vitenskapelig metode. Der vitenskapelig metode er "det veit jeg ikke hva er, la oss teste litt. Ok nå veit vi litt bedre" er tro og åndelighet "Det her må være noe sånt. Ja, vi driter i å teste det ut. Ok la oss tro det fordi det føles riktig inni meg". Det som er litt komisk er at vitenskapsfolk har jo også slike øyeblikk. Alle har jo det. Når man finner ut ett eller annet man har grublet på. Og tenker "åh!! så klart!" Det er en veldig bra følelse. Men for at man skal bli tatt seriøst må man bevise det også. Ikke bare si "tro på meg!".

 

Og jeg ser du lurker fortsatt Haiku-poster! Du lurer ikke meg!

Lenke til kommentar
Haha. Ja jeg tenker i en eske, akkurat som schrödingers katt! ;D get it?! Am I alive? Am I dead?! who knows!

 

All vitenskap er pågående. Plutselig finner folk ut noe nytt om ting. Double slit er et faktum ja, men som du også selv sier kan det jo ikke legge til rede for alt mulig.

 

Artig at du nevnte eple-falling, da den newton-historien både er regnet med å være oppdiktet og at tyngdekraft jo er en av de merkelige "hvordan-spørsmålene". Altså hvordan gjør mer masse at ting får mer tyngdekraft.

 

Vi flyter dog litt vekk fra temaet her, men jeg skal bli med på denne digresjonen litt til. Jeg er helt enig i at ikke alt i kvantemekanikk kun er teoretisk. Jeg bare tviler litt på at Haiku-posteren har noen spesiell logikk bak å underminere vitenskapelige teorier ved bruk av andre vitenskapelige teorier. Heldigvis er det nemlig sånn at selv om en ting kan være feil betyr det ikke at alt er feil. Mens religiøse standpunkt er BASERT på en feil. Om kvantemekanikk f.eks. var basert på en feil ville vitenskapelige metoder fort oppdaget at "oisann, det her kan ikke stemme". Det er jo slik det er med all vitenskap. Jeg liker ordet vitenskap på norsk. Det er så direkte. Det er omtrent som "kunnskap", noe det jo kan sies å være. Det er ting vi finner ut om verden rundt oss, ikke ting vi gjetter oss til kanskje kan være om det vi ikke veit noe om.

 

Så for å vrenge dette tilbake til topic! Veldig mange har problemer med å akseptere at vi kan forklare til og med "åndelige" følelser. De vil ikke få de forklart, og om det skulle vært forklart, er ingen forklaring god nok. Fordi det er stikk motsatt av vitenskapelig metode. Der vitenskapelig metode er "det veit jeg ikke hva er, la oss teste litt. Ok nå veit vi litt bedre" er tro og åndelighet "Det her må være noe sånt. Ja, vi driter i å teste det ut. Ok la oss tro det fordi det føles riktig inni meg". Det som er litt komisk er at vitenskapsfolk har jo også slike øyeblikk. Alle har jo det. Når man finner ut ett eller annet man har grublet på. Og tenker "åh!! så klart!" Det er en veldig bra følelse. Men for at man skal bli tatt seriøst må man bevise det også. Ikke bare si "tro på meg!".

 

Og jeg ser du lurker fortsatt Haiku-poster! Du lurer ikke meg!

Hehe. Jeg setter først og fremst pris på den hyggelige tonen, noe som faktisk er en ny opplevelse for meg (på dette forumet (og nFF) altså).

Fint at du lot deg "bøyes litt", og ikke fortsatte på en rant om at kvantefysikk bare er tull og tøys :p

Jeg må si meg litt uenig :[ i at det åndelige alltid skal komme ned til rasjonelle grunner, og at alle som "benekter de rasjonelle grunnene" er i benektelse, men jeg ser poenget, og er enig i at noen gjør nettopp det. Jeg tror DOG, at det faktisk kan være like mange "vitenskapsmenn" som er i den samme benektelsen! Det er det veldig få som tenker over eller er veldig enige i, men det er noe jeg er ganske sikker på. Nå har jeg vært oppe i nærmere 24t, så det begynner å "sløve på seg her", men jeg skal prøve å... henge med.. ahhh...

Vitenskapsmenn, ja. Benektelse av at noen åndelige personer er "geniune", eller at de "åndelige personene" ikke nødvendigvis er i benektelse, og at fenomenet er genuint. Det her blir plutselig litt vanskelig for meg, for sola skinner rart på meg, og jeg har en helt annen følelse som jeg ikke har hatt på flere år.. Så jeg mister plutselig all kunnskap jeg har/all faktaen jeg egentlig bærer på rundt alt dette!

Tror det er leggetid, jeg :D Takk for meg.

Lenke til kommentar
Tull, fordi vitenskapsmenn og intelligente mennesker allerede har registrert og funnet ut at dette er meningsløse påstander fra gale eller dumme mennesker.

 

Tull, disse vitenskapsmennene du snakker om har praktisk talt alle vært religiøse. Mange av våre største historiske vitenskapsmenn har vært hengivne kristne. Du aner ikke hva du snakker om.

 

Vrøvl, dette har med tider, oppvekst og aksepterte normer å gjøre. Jeg sier også jeg er kristen når en kar står med kniv og truer meg med å skjære av meg pikken om jeg ikke er det. Så får jeg fred til å drive med andre ting.

 

Dette reflekterer din historiske innsikt. Det er argumentasjon basert på ignorans, ingenting annet. Jeg kan komme med flere eksempler på flere av de største vitenskapsmennene i historien som åpnebart har vært kristne, hevet over enhver tvil. Mange av dem studerte og skrev mer om teologi enn vitenskap. Det f.eks Newton gjemte fra kirken var at han var medlem av en kristen sekt som ikke samsvarte med statskirken. Dessuten sier det seg selv at det har med tider, oppvekst og normer å gjøre, men det har ingenting med poenget ditt å gjøre.

 

Og jo! Vitenskapen er høyst materialistisk. Du har bare forvillet deg inn på kvantefysikk, som er et helt teoretisk felt. Om man en dag kan komme til et såpass imponerende nivå at vi fysisk kan bevise kvanteteorier, vil nok vitenskapsfolk fryde seg! :D Å misbruke vitenskapelig teori på denne måten for å undergrave vitenskap i seg selv er vel en smile dilettantisk er det ikke?

 

... og dette viser din vitenskapelige innsikt. Du kan liksågodt fjerne tonen din dersom du ikke skal flattere deg selv ytterligere som en bedreviter når det er så åpenbart at du overhodet ikke har peiling på verken kvantemekanikk eller historie.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar
4: Egentlig kan man kalle "subjektive meninger, uten forsøk på en underliggende objektiv forklaring", irrasjonell:

For da er det mer rasjonellt å bare innrømme at man "ikke vet", heller enn å ty til en konklusjon uten noen rasjonell forklaring.

 

Jeg tror trangen til å kalle det irrasjonell kommer av den holdningen mange har til religion. Man ville f.eks aldri finne på å kalle det irrasjonelt å synge i dusjen, for sang er naturligvis ikke et uttrykk for en vitenskapelig beskrivelse av verden. (Man kan si det er rasjonelt å synge dersom man ønsker å synge, men det argumentet kan også brukes om religion - så det ligger nok noe mer bak) Det var satt på spissen, men poenget var at merklapper som "rasjonell" og "irrasjonell" ikke alltid gir mening. En holdning trenger verken være det ene eller det andre.

 

Mens jeg er enig i at de religiøse har egne ord og utrykk, og en egen forståelse av verden basert på subjektive meninger, for å si det fint, så er det en grunn til at dagens vitenskap nærmest virker som vaksine mot religioner: Desto fler elementer innen vitenskapen man setter seg inn i, desto mindre av religionen kan man mene.

 

Det viser seg å stemme. Det er imidlertid ikke fordi man "debunker" religion, men snarere fordi man kan forandre sitt syn på verden.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar

Hvem angriper religion? Hva? Vi alle angriper jo helt klart konkrete religionsdogmer, ikke annet. Selv om jeg personlig også finner hele konseptet noe dummende, så er et ikke dèt man er ute etter å påpeke når man f.eks. sier at begrepet "Gud" er dårlig forsvart, eller at bibelske fortellinger mangler hold.

Lenke til kommentar
Jeg tror trangen til å kalle det irrasjonell kommer av den holdningen mange har til religion. Man ville f.eks aldri finne på å kalle det irrasjonelt å synge i dusjen, for sang er naturligvis ikke et uttrykk for en vitenskapelig beskrivelse av verden. (Man kan si det er rasjonelt å synge dersom man ønsker å synge, men det argumentet kan også brukes om religion - så det ligger nok noe mer bak) Det var satt på spissen, men poenget var at merklapper som "rasjonell" og "irrasjonell" ikke alltid gir mening. En holdning trenger verken være det ene eller det andre.

 

Det å synge i dusjen er ikke noe forsøk på å beskrive hvordan man ble til eller hvordan verden fungerer, med mindre man synger salmer.

 

Religion forsøker å beskrive verden, av samme grunn som at folk synger i dusjen.

Lenke til kommentar
Religion forsøker å beskrive verden, av samme grunn som at folk synger i dusjen.

 

Nei, religion er ikke et forsøk på å beskrive verden på samme måte som vitenskap. Det har alltid eksistert f.eks dyktige håndtverkere, og de må ha kjennskap til f.eks hvordan materialer oppfører seg - og de har en holdning til kunnskap som ligner vitenskapens. Det har alltid eksistert mennesker med mye praktisk kunnskap for samtiden, hvis ikke hadde aldri historiske byggverk og gjenstander eksistert. Når de samme menneskene snakker om guds skaperverk befinner de seg ikke på samme definisjonsområde. De snakker om noe helt annet, det er en religiøs overbevisning som ikke kan sammenlignes med f.eks "jern smelter ved høy varme". Det er en overbevisning av en helt annen type, og det er en viktig distinksjon, men altfor få ser ut til å erkjenne den. Religionen er et uttrykk for deres oppfatning av virkeligheten, ikke en ovenfra-og-ned-forklaring av den. Den er en form for erkjennelse og konseptualisering som ikke tilsvarer vitenskapens.

Endret av Monkybone
Lenke til kommentar

På et mer jordnært plan - for oss som studerer og oppholder oss i og rundt religiøse - så er den brede forståelsen av f.eks. kristendommen den tro på at Gud skapte verdenen, universet, og overstyrer alfa og omega deretter. Som en konsekvens av dette har man etiske -og moralske rettningslinjer som man enten kan vedkjenne, eller forkaste. Det er bare i annenrekke at religiøsitet er en "følelse", enn det i førsterekke oppfattes som en virkelighetsforklaring.

 

Vi har sett denne argumentasjonen komme igjen og igjen fra deg Monkybone, men det er verdt seg å merke at det er lite som tyder på at det faktisk ér slik. Og sant skal sies at det heller ikke er hold i en slik forståelse - eksempelfortellinger er vel brukt i Islam, men i kristendom ser man mer av dogmer.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar
Jeg ser fortsatt ikke noe annet enn forsøk på bortforklaringer på mangel på bevis for (eller data som støtter) overnaturlige påstander.

Religion er et uttrykk for noe helt annet enn en vitenskapelig beskrivelse av naturens prosesser. Man trenger ikke være religiøs for å erkjenne at det er snakk om forskjellige definisjonsområder. Religion danner et moralsk og språklig rammeverk, men ordleggingen kan forveksles dersom man ikke er inneforstått med dette. Man bør kjenne til hvorfor ordleggingen kan forveksles, og hvordan man kan projektere konteksten riktig ned på vår egen. Det blir i så fall ikke en epistemologisk beskrivelse, men en psykologisk - for dette handler om former for erfaring, og former for konseptualisering. En religiøs person bruker den religiøse syntaksen som et uttrykk for sin holdning til virkeligheten. Med dette kommer religiøs ubetinget tro, og i det ubetingede ligger verdien. Poenget er at det skal kreve noe av deg for å tro, det er ingen slutning. Om man kan velge å kalle det irrasjonelt avhenger av hvilken innfallsvinkel man har. Religiøs syntaks er ikke overraskende utelukket fra vitenskap, og man trenger ikke tvinge dem over hverandre. Likevel er det en sterk tendens til nettopp det.

Religion er et uttrykk for at man aksepterer påstander uten bevis. Det er ikke snakk om forskjellige definisjonsområder, bare om at man tror uten bevis. At religion danner et moralsk og språklig rammeverk endrer ikke det at det er uten bevis.

 

Det er ikke snakk om former for erfaring. Alle erfaringer er innenfor vitenskapens område.

 

Religiøse påstander om virkeligheten kan i aller høyeste grad etterprøves av vitenskapen.

Lenke til kommentar
Men hvorfor hører vi aldri om vitenskapsmenn som prater om sånt? Personer som vet hva partikler er, som vet hva energier faktisk er og som kan sette en slags halv-forklaring ihvertfall på hva de "åndelige" faktisk mener?

Vet du hva partikler er? I løpet av de siste hundre årene har man nok funnet ut at partikler ikke er døde lego-klosser alikevel.

http://en.wikipedia.org/wiki/Interpretatio...antum_mechanics

Nå ser det ut som du feilaktig tar kvantemekanikk til inntekt for troen på det overnaturlige, noe som er total skivebom.

 

Hvis jeg f. eks mener at jeg har evnen til å se spøkelser eller hva det måtte være, og kaller det "en energi" uten å egentlig vite hva det er, kan jeg bare gå hen og si akkurat det da? Når det i bunn og grunn bare er ord som jeg har satt på en følelse eller opplevelse? Er ikke det litt misvisende? Det kan jo være hva som helst.

Så lenge de ikke har en bredere kunnskap om hva det kan være, så ender de nok opp med å bruke et ord på det nærmeste de kan tenke seg at det kan være, ja. Det er vel gjerne derfor "de" (nå snakker jeg først og fremst om folk litt mere seriøse enn de på åndenes makt) også kaller det energi, istedenfor et spøkelse eller ånd. Så lenge det ikke er en klapperslange, en volvo v70 eller en UFO, så fungerer "energi" fett for meg, ihvertfall. Intuitivt føler de på seg at det er en energi, og ser nok på verden som energi, så hva kunne vel da komme mere naturlig enn å kalle også disse "vesenene" for energi?

Det er ikke bare det at de bruker et ord på det. De fremsetter konkrete påstander om hva det er, nemlig døde mennesker som går igjen.

 

Jeg vet hva enkelte av deres tanker er rundt sånt, men hva mener dere likevel?

Hvorfor virker det som om det blir mer og mer av sånt? Når vitenskapen bare kommer lengre og lengre?

Heldigvis (phew), så har det seg sånn at vitenskapen heller mere mot subjektivitet.

Verdens mest aktuelle kvantefysikkere som jobber med streng-teori o.l, dvs ToE's, Theory of Everything, har plutselig gått tilbake fra å sitte i laboratoriet, til å møte opp med folk for å forstå subjektivitet. For subjektiviteten, er det eneste vitenskapen enda ikke har klart å svare på.

http://www.mybigtoe.com/

http://en.wikipedia.org/wiki/String_theory

 

Denne fyren fra CERN, endte opp her. Yes...

Igjen ser det ut til at du tar vitenskapen til inntekt for noe du på ingen måte har grunnlag for. "What the Bleep Do We Know!?" er for eksempel en veldig dårlig film som villeder seeren på det groveste:

 

http://skeptico.blogs.com/skeptico/2005/04...the_bleep_.html

Lenke til kommentar
Igjen ser det ut til at du tar vitenskapen til inntekt for noe du på ingen måte har grunnlag for. "What the Bleep Do We Know!?" er for eksempel en veldig dårlig film som villeder seeren på det groveste

Det var selvfølgelig hele poenget mitt. En høyt respektert CERN-forsker med en IQ på over 165 (scorte full pott, den høyeste skåren han kunne få) som har, eller fortsatt jobber med string-teori, med en doktorgrad i fysikk i bakgrunn.

Spørsmålet jeg prøvde å stille var: hvorfor endte han opp der? I en "discredited" new age-film.

 

Religion er et uttrykk for at man aksepterer påstander uten bevis. Det er ikke snakk om forskjellige definisjonsområder, bare om at man tror uten bevis. At religion danner et moralsk og språklig rammeverk endrer ikke det at det er uten bevis.

 

Det er ikke snakk om former for erfaring. Alle erfaringer er innenfor vitenskapens område.

 

Religiøse påstander om virkeligheten kan i aller høyeste grad etterprøves av vitenskapen.

Heh. Snakker om trangsynt.

Wikipedia:

A religion is a set of beliefs concerning the cause, nature, and purpose of the universe, especially when considered as the creation of a supernatural agency or agencies, usually involving devotional and ritual observances, and often containing a moral code governing the conduct of human affairs.[1]

 

Aspects of religion include narrative, symbolism, beliefs, and practices that are supposed to give meaning to the practitioner's experiences of life. Whether the meaning centers on a deity or deities, or an ultimate truth,[2] religion is commonly identified by the practitioner's prayer, ritual, meditation, music and art, among other things, and is often interwoven with society and politics. It may focus on specific supernatural, metaphysical, and moral claims about reality (the cosmos and human nature) which may yield a set of religious laws, ethics, and a particular lifestyle. Religion also encompasses ancestral or cultural traditions, writings, history, and mythology, as well as personal faith and religious experience.

 

The term "religion" refers to both the personal practices related to communal faith and to group rituals and communication stemming from shared conviction. "Religion" is sometimes used interchangeably with "faith" or "belief system,"[3] but it is more socially defined than personal convictions, and it entails specific behaviors, respectively

 

Forstå at bevis i vitenskapelig sammenheng, ikke handler om å bare være kritisk, men en veldig snever, trangsynt måte å skaffe seg data på, i de fleste tilfeller altså.

Det er også et ekstremt lavt nivå av eksistensiel utforsking, for man baserer seg KUN på antatte lover og regler om hvordan universet er materielt, og ikke subjektivt.

Den "vitenskapen" som folk som deg baserer seg på, er trash-science i mine øyne. Du tror du ikke baserer deg på noe som helst, men baserer deg på flere antagelser enn noen som helst annen trosretning, inkl religion.

Du sier at det er jeg som missbruker vitenskapen her. Nei, det er du som missbruker vitenskapen her.

Vitenskapen er ment som en metode for å skaffe seg viten, ikke for å snakke ned på alle andre som er uenig med metoden, din busemann.

Lenke til kommentar

Ser det nevnes filmen: "What the Bleep Do We Know!?"

 

Syntes filmen var ganske engasjerende. Den tok litt i strengeteori-tema på en slik måte filmskapere får til å engasjere. Nå har jeg aldri sett filmen med for kritisk sans, og det er også veldig lenge siden jeg så den sist. Får vel fyre den inn i DVD-spilleren igjen snart.

 

Nå kan jeg nok omtrent null om strengeteori annet enn at det er en matematisk beskrivelse med det formål å sy sammen alle kjente teorier og de få fakta vi måtte kjenne i en suppe. Slik ser jeg det.

 

Synes faktisk strengeteori som vitenskapelig verktøy også i seg selv bør sees på med kritiske øyne. De har jo ikke bevist mye av det de øser ut av seg disse teorivitenskapsmennene heller. Også har de gjerne en akilleshæl, og det er at de er "tørre" matematikere som virkelig må vri 180 grader om for å forklare oss "normalt dødelige" dette greiene.

 

Om overnaturlige saker. Jeg må være unik, eller fri for overnaturlig egenskaper. Jeg bor f.eks. i en leilighet som en mer rabiat person har levd i tidligere, det bærer sår i en av dørene preg av, pluss lange sprekker i en porselensvask. Dessuten den siste som bodde her døde i leiligheten.

 

Aldri på de få årene jeg har bodd her har jeg kjent noen form for energier, spøkelser eller hva det måtte kalles av overnaturlige ting.

 

På den annen side så kan jeg lytte til historier fra mennesker som har god fantasi, og det kan grøsse kalt nedover ryggen min, og en stund etter kan jeg gå å kjenne litt på dette som sitter igjen i mine sanseinntrykk, inntil det drukner i dagligdagse ting og hendelser. Til slutt er det omtrent visket bort. Helt menneskelig er det å lage fantasier.

 

Jeg tror disse energiene kan være fra spesiellt følsomme personer. Mener selv jeg er en følsom person, men synes likevel jeg er fri for "dette våset" som noen vil kalle disse energiene.

 

Samtidig har jeg ett åpent sinn, og skal mer enn gjerne lytte for å forsøke å få mer innsikt. Men jeg er i mitt ståsted, og forteller forblir i sitt. Enkelt og greit egentlig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...