Gå til innhold

Skatt - en form for tyveri?


Er skatt en form for tyveri?  

563 stemmer

  1. 1. Er skatt en form for tyveri?

    • Ja
      173
    • Nei
      414


Anbefalte innlegg

Og du troor det er sosialismen som fører til det? Trekk fra olja, og se hvor nedtynget vi blir i gjeld om vi skal opprettholde levestandarden!

 

At det å opplyse medlemmene av et parti via partiets diskusjonsforum om at det finnes en avstemming hvor partiet er representert anses for å være et "valgkupp", oppleves for meg som ganske merkelig.

Ja tror vi hadde klart oss uten Oljen. Se på Sverige og Danmark fks.

 

Anngående valgkupp osv. er det om ikke annet vanvittig patetisk. "hurra! vi VANT valget". Enkle gleder ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan vil ett liberalistisk samfunn, tegnet slik det fremkommer i denne tråden, hindre personer som mangler samvittighet ovenfor sine kunder? at de oppfatter sine kunder som svake ofre som fortjener å bli lurt? Eller aktører som saboterer andre virksomheter ved å fjerne deres muligheter til å drifte ved for eksempel oppkjøp av underleverandører?

 

 

For meg virker det som at DLF forsøker å fremstille sitt samfunn som en form for barnetv hvor alle mennesker er snille og greie. Selv i Kardemomme by fantes det tyver (riktignok ikke av den antisosiale eller narsissistiske typen).

Hvem andre enn ofrene skal beskytte seg, kan staten beskytte deg mot alt, det skader vel ikke å tenke litt selv i møte med andre/verden, dvs la folk få utfordringer?

 

Ja, og hva om undrelevrandørene kjøpes opp, hva skjer videre?

 

Og du troor det er sosialismen som fører til det? Trekk fra olja, og se hvor nedtynget vi blir i gjeld om vi skal opprettholde levestandarden!

 

At det å opplyse medlemmene av et parti via partiets diskusjonsforum om at det finnes en avstemming hvor partiet er representert anses for å være et "valgkupp", oppleves for meg som ganske merkelig.

Ja tror vi hadde klart oss uten Oljen. Se på Sverige og Danmark fks.

 

Anngående valgkupp osv. er det om ikke annet vanvittig patetisk. "hurra! vi VANT valget". Enkle gleder ;)

Sverige/Danmark har vel høy gjeld? Endret av CURLY88
Lenke til kommentar

Denne tråden handler først og fremst om hvorvidt skatt er en form for tyveri, jeg skjønner at det er dypt koblet til liberalismen. Men det er en grunn til at vi har en egen tråd dedikert til politisk teoretisk debatt rundt liberalisme, nettopp for å unngå at debatter går parallelt, så hvis det er noe rundt liberalismen man ønsker å debattere (hvordan bedrifter oppfører seg i markedet, utnyttelse av individer osv) så tar man det i FAQ-tråden.

 

 

Det som kan være relevant å diskutere her er konseptene rundt begrepet eierskap og tyveri.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar

(Du snakket om å svare på enkelte ting senere, så jeg har ventet på deg, men det er mulig vi venter på hverandre så jeg skriver et svar nå.)

 

La meg ta noen ting først for å unngå misforståelser.

 

Når jeg snakker om sosialisme og sosialister her så er det snakk om en ikke ubetydelig grad av statlig inngripen og skatter, og de som ønsker dette. Det er lettere enn betegnelser som «anti-liberalister» eller «statister». (Sistnevnte har jo alt en betydning på norsk.)

 

«Fattigdom» i denne tråden er et av de ordene som skaper forvirring. Jeg skiller mellom ekte fattigdom, der noen ikke har råd til det helt grunnleggende, og statistisk fattigdom, der noen har mindre enn naboene og potensielt er misunnelige, men likevel har det bra i forhold til ekte fattige. Når noen forsvarer skatt fordi det angivelig er nødvendig for å hjelpe de «fattige» så snakker de vanligvis om statistisk fattigdom, og bare i et lite geografisk område rundt den som snakker.

 

Ellers har jeg forsøkt å klippe bort en del mindre viktige ting for å holde lengden nede. Si i fra hvis det er noe du mener jeg bør kommentere.

 

Når det gjelder definisjon av frihet har debatten der alltid gått på ulike former for negativ frihet kontra ulike former for positiv frihet. Det er slettes ikke noe nytt med den debatten. Problemet med å gi en riktig definisjon er at det er helt umulig å finne ut hvilken definisjon av begrepet som er eldst.

 

Du forstår fremdeles ikke. Det finnes ingen ideell korrekt definisjon. Hvilken definisjon som er eldst har ingenting med saken å gjøre. Det som er viktig er at man kommuniserer på en meningsfull måte. Du kan ikke kritisere et argument ved å sette inn din egen definisjon mer enn du kan kritisere et matematisk bevis basert på at du har definert «2» til å være det matematikeren kaller «3», og dermed ikke får regnestykkene til å stemme.

 

 

 

Du hevder at mange rett og slett ikke ønsker å betale skatt på moralsk grunnlag. Vel, dette er noe som bare følger med holdninger. Det er ikke noe som folk flest føler, det er noe folk med bestemte ideologiske preferanser føler.

 

Det ikke bare snakk om de som ikke vil betale skatt overhodet på moralsk grunnlag. Hvis en person ønsker å betale mindre skatt enn det han gjør så er det underforstått at han misliker den skatten han betaler og har negative følelser utover det rent materielle tapet. Skal du prøve å hevde at bare et bittelite mindretall i verden helst ville hatt lavere skatter?

 

Og ja, det har med ideologiske preferanser å gjøre. Hva så? Gjør det følelsene mindre virkelige?

Problemet er bare at dette gjelder folk med andre ideologier også. Marxister f.eks. ønsker ikke å jobbe for en privat arbeidsgiver fordi de anser det som å være umoralsk og mange andre ønsker ikke å jobbe i en jobb de føler er urettferdig betalt etter den "sosialistiske" definisjonen av rettferdighet. Da får man en situasjon hvor folk av andre ideologier blir minst like irritert over forhold de må finne seg i i det liberalistiske samfunnet som liberalister blir over forhold de må tåle i ulike former for blandingsøkonomi, så der forsvant de argumentene enkelt og greit, det går rett og slett opp i opp.

 

Marxister i et liberalistisk samfunn kan skape et kollektiv og arbeide for hverandre uten profittmotiv. De blir i hovedsak bare begrenset i den grad de vil bruke vold og trusler mot ikke-marxister. Ønskene de har i den retning er ikke likestilte med andres ønsker om å få slippe vold og trusler.

 

Det at enkelte kanskje vil føle seg underbetalt i et liberalistisk samfunn er et tullete argument. Det å ha lyst på mer av andres penger er ikke det samme som å ønske beholde sine egne penger. En ransmann og et ransoffer er ikke moralsk likestilte. Mer praktisk for deg McFly, som ikke anerkjenner noen slik forskjell, er at det er langt mer sannsynlig at noen faktisk vil være, og sannsynligvis føle seg, reelt underbetalt i et samfunn med en stor statlig sektor. Staten er ikke kjent for å være en arbeidsgiver som fokuserer på evner og produktivitet. Og jeg tror folk setter pris på en sammenheng mellom verdiskapning og belønning. (Selv de som tjener under snittet kan faktisk ha en rettferdighetssans.)

 

Det er heller ikke slik at folk føler seg dårlig for å motta "almisser". De føler heller at de pengene er en rettferdig erstatning fordi "samfunnet" eller markedet har behandlet dem urettferdig på en eller annen måte.

 

Det finnes utvilsomt noen som tenker slik du påstår, men de utgjør ikke flertallet. De utgjør uansett ikke samtlige mottakere, slik du tydeligvis påstår.

 

 

Det er faktisk sant at systemet ikke ble til for å hjelpe de fattige, men det sier i bunn og grunn mest om liberalismen. Grunnen til at systemet ble innført var nemlig at liberalismen rammet så mange negativt, hele arbeiderklassen og store deler av middelklassen, at det var et massivt flertall for å avskaffe liberalismen.

Det var aldri noen helt liberalistisk stat, og det var aldri noen beslutning om å «avskaffe liberalismen» bortsett fra i land som Sovjetunionen, Nord-Korea og Kina. Det eneste beviset du framviser for påstanden din om at liberalismen rammet mange negativt er at det ble mindre av den. Den underliggende antakelsen er staten og politikerne aldri gjør feil, noe som faller på sin egen urimelighet.

 

 

Mennesket er at natur risikoavers, men det blåser jo liberalistene i. Liberalismen gir rett og slett individet alt for stor grad av individuell risiko.

 

Ingenting hindrer mennesker i å redusere risiko i et liberalistisk samfunn.

 

(Jeg kan jo også påpeke at et populært sosialistiske argument er at mennesker ikke er tilstrekkelig risikoaverse, og derfor må tvinges til å betale for forsikringordninger, til sitt eget beste.)

 

 

Veksten i et liberalistisk system er jo uansett noe de rike og den øvre middelklassen ser mest til.

 

Liberalismen gir vekst for alle. Hele konseptet med middelklasse var i hovedsak et resultat av liberalistisk økonomisk vekst. Mer liberalistiske land har langt færre ekte fattige enn ellers tilsvarende mer sosialistiske land.

 

Det ser også ut som om mange har et biologisk instinkt som tilsier at det er umoralsk å behandle mennesker som en vare.

 

Dette instinktet synes dessverre å være sjeldent. Eller mer presist, det kan undertrykkes dersom indoktrineringen er god nok. Alt for mange er sosialister som deg, og ser på andre mennesker som ting som kan manipuleres og utnyttes etter som det passer sosialistens planer. Hvis et annet menneske har noe du synes du kan bruke bedre, ja da mener du at du har rett il å ta det fra dem med vold og trusler om vold. Selv det selvfølgelige faktum at mennesker misliker slikt fnyser du av - de er jo bare verdiskaper-maskiner, og du tror kan høste det du vil uten negative effekter.

 

Liberalister derimot respekterer andre mennesker rett og evne til å styre sitt eget liv.

 

Noe annet som skremmer mange fra liberalismen i Europa er de elendige forholdene de lavtlønnete i USA, Japan og andre slike land lever under. Det er derfor flere argumenter enn de fattigste for å være mot liberalisme.

 

De lavtlønnede i land som USA og Japan lever bedre enn de aller fleste andre mennesker i verden. Det er helt surrealistisk at du holder opp «spiser for mye mat» og «må spare litt for å ha råd til bil nr. 2» som skrekkeksempler mens lavtlønnede i mer sosialistiske land i resten av verden mangler mat og klær de trenger for å overleve.

Det er uansett ikke sant at velferdsstaten ikke hjelper de fattige. En ganske stor andel av det norske statsbudsjettet går til fattige gjennom ulike trygdeordninger, og disse ordningene presser også opp lønningene for de lavtlønnete slik at de også får nytte av det.

Det er ingen grunn til å late som om jeg har sagt at overhodet ingen penger går til «fattige» i Norge. Jeg var helt klar på at noen penger selvsagt ender opp der.

 

Det som skjer når ulike trygdeordninger blir for profitable er at folk slutter å jobbe. Færre arbeidere gir kanskje bedre lønninger, men det gir også høyere priser ellers og samfunnet totalt blir mindre produktivt. (Et godt eksempel på hvordan sosialister ikke klarer å se hele bildet.)

 

... alle som tjener under 350.000 i året, og det tallet er noen år gammelt allerede, betaler inn mindre til statskassen over sitt liv enn det de får ut.

 

Det tror jeg ingenting på. Kilde?

 

Spådom: Tallet er basert på en naiv beregning av folks utgifter på grunn av staten og verdsetter statens tjenester basert på hva de koster staten.

 

Det jeg derimot godt kan tro er at mange baserer seg på et slikt tall når de skal stemme for «goder», i trygg forvising om at de kan bruke andres penger uten konsekvenser for seg selv.

 

Hva mener du er grensa for å være «fattig» i Norge?

Pengene til opera og høyere utdanning taes i praksis derfor fra de som faktisk benytter seg av de tilbudene. Utgifter til de fattige er uansett MYE høyere enn disse utgiftene på de offentlige budsjettene.

 

Kilde? Hva regner du som en «utgift til fattige»?

 

I USA derimot går kun ti prosent av pengene som gis til veldelighet til fattige, resten gis til religiøse formål, opera, kunst, kultur, sport, forskning og andre formål som ikke gavner de fattige i det hele tatt.

 

Kilde?

 

USA er uansett et dårlig eksempel, siden folk i USA vet at styresmaktene vil ta vare på de fattige med deres skattepenger. (Fordi flertallet ønsker det, og dermed har brukt sin innflytelse til å sørge for at skattepengene brukes til dette i stedet for noe annet. Jeg fremhever den siste biten fordi systemet ikke gjør «beholde pengene og selv gi dem til de fattige» til ett praktisk alternativ.)

 

Men det er jo godt å se at du anser religiøse formål, opera, kunst, kultur, sport, forskning og andre formål som utenfor ditt «fattige har mer bruk for pengene» forsvar av skatt. Alle skattepenger til disse formålene kan altså ikke forsvares. Enig?

Det er jo heller ikke slik at private ordninger er gratis. Faktisk, så er andelen innenfor "finansiell tjenesteyting" en like stor andel av privat sektor som "offentlig administrasjon" av offentlig sektor. I private ordninger skal man ha meglere som forvalter de private fondene, saksbehandlere i forsikringsselskapene også videre. Siden dette er grupper som tjener betydelig mer enn tilsvarende grupper i det offentlige kan man raskt snakke om rimelig formidable summer her!

På lang sikt, og vanligvis også på kort sikt, gjør private jobber bedre og billigere enn offentlige monopoler. Dette burde ikke en gang være et diskusjonstema i 2010. Det er et veletablert faktum.

 

Det at høye skatter holder de fattige nede er en påstand som har blitt empirisk motbevist.

Flere uavhengige studier har nemlig vist at de nordiske landene har den rike verdens høyeste sosiale mobilitet, mens den sosiale mobiliteten i USA bare er middels. Dette er jo et problem med argumentasjonen til mange DLFere, at de kommer med slik argumentasjon som empiriske studier klart har motbevist. Det kan også være at høye skatter faktisk gjør det lettere for fattige å komme seg opp.

Liberalisme er det som virkelig virker når det gjelder å løfte mennesker fra ekte fattigdom. I Storbritannia og USA på 1800-tallet reduserte liberalismen fattigdom i en skala verden aldri tidligere hadde sett. (Og som mange mente var umulig.) I moderne tid har storstilte eksperimenter som Øst- og Vest-Tyskland samt Nord- og Sør-Korea vist at man ender opp med færre ekte fattige med mer liberalisme. Relativt nylig har «kommunist»-Kinas liberalisering av økonomien forårsaket en økonomisk fremgang som nå er i ferd med på skape en enorm middelklasse av tidligere fattige.

 

 

La oss se på din påstand om at sosial mobilitet er det eneste som spiller noen rolle når man skal se hvordan de fattige har det.

 

For det første så forutsetter du at Skandinavia og USA er like med unntak av skatteprosenter. Det er ikke tilfellet. En åpenbar forskjell er for eksempel at USA har en langt mer variert befolkning. Alt undersøkelsen viser er altså kanskje at skandinaver har relativt like evner og kultur.

 

Men det store problemet er at du holder fram muligheten til økt status som målestokk på hvor mange som er fattige. La oss ta et tankeeksperiment. Nord-Korea innfører en ny politikk som gir alle borgere lik mulighet til å slå seg opp i samfunnet (dvs i hovedsak partiapparatet) og vinne status. «Hurra!» roper McFly. «De er kanskje sultne og kalde, men hva gjør det om folk dør hvis den sosiale mobiliteten er stor!? Nord-Korea er blitt et perfekt land!» Jeg er uenig. Nord-Korea har fremdeles mange fattige i dette eksperimentet.

Det er heller ikke riktig at skatt er en straff for å jobbe. Straff er jo noe man gir for at man ikke ønsker at noen skal gjøre noe å få dem til å slutte med det. Man kan ikke se på skatt isolert slik sett, man må se på den totale nytten av å jobbe kontra å ikke jobbe. Siden man sitter igjen med mer om man jobber enn går på trygd blir det helt galt å si at man straffes for å jobbe.

Det er ingen grunn til å late som om jeg har sagt at den uttalte hensikten med skatt er å straffe folk. Det er derimot det praktiske resultatet. (Og et naturlig mål for dem, som deg, som anser relativ rikdom som et onde i seg selv.) Hvis jeg blir tatt for å kjøre for fort må jeg betale en større sum til statskassa. Hvis jeg blir tatt for å skape verdier andre er villige til å betale meg for må jeg betale en større sum til statskassa. Det ene kalles en bot, og skal få meg til å gjøre det mindre. Det andre kalles en skatt, og skal angivelig ikke påvirke min oppførsel i det hele tatt.

 

Det at man sitter igjen med litt penger endrer ikke poenget. Det er et argument mot en stråmann-påstand om at skatt får alle til å slutte helt å jobbe, ikke mot at folk jobber mindre.

 

 

Når du viser til voldtekt og skatt så overser du jo helt det som var mitt poeng. Nemlig at skatt betyr at man får mindre betalt for sitt arbeide, MEN at man ikke blir nødt til å utføre en bestemt positiv handling.

 

Hva mener du? Som sagt, offeret kan jo bare ligge der. Skatt tvinger folk til å bruke en betydelig del av livet sitt til å jobbe gratis for staten.

Når det gjelder nytte, så er jo dette med sex spesielt. Det er nemlig dype biologiske traumer for kvinner å ha sex med en mann de ikke ønsker å ha sex med. Dette er sannsynligvis fordi kvinner må investere mye tid og krefter på et barn, og det er derfor er viktig for dem å unngå å få barn med dårlige gener. Dette fører nok til at traumet med å bli voldtatt er veldig stort, da kvinnen stort sett er et kresent vesen av natur. Det skal derfor veldig mye til før gleden til voldektsmannen blir større enn smerten til kvinnen.

 

Hvis du blir blir fratatt mat og klær av en person som synes han trenger dem mer en deg risikerer du at du og barna dør av sult og kulde. Tror du ikke sistnevnte også kan ha frembragt biologiske instinkter mot å bli bestjålet?

 

Ellers er det jo bare snakk om holdninger. Vi ser at kvinner i andre kulturer kan finner seg i langt mer enn en norsk kvinne ville gjort i en tilsvarende situasjon. Eller til og med forsvarer systemer vi vil kalle åpenbart undertrykkende. Hvis norske jenter ble indoktrinert helt fra barndommen av i at det var deres plikt å gjennomføre samleie med kåte menn, og så mødrene bli tvunget til å ha samleie med jevne mellomrom, ja så ville dette være langt mer normalt og akseptert. Og der er problemet løst!

 

For ikke å snakke om at en enkelt vakker kvinne kan «betjene» mange ... brukere. De manges behov må gå foran behovene til de få.

 

I tillegg til dette må man jo regne med den ekstra smerten som absolutt alle kvinner får for å bli presset til å ha sex når som helst. Dette i seg selv fører til en veldig stor negativ effekt.

 

Nå argumenterer du bare mot hvordan systemet skal organiseres. Siden skatt nå samles inn ved hjelp av offentlige byråkrater under noenlunde ordnede forhold kan man jo gjøre det samme med obligatoriske samleier.

 

På samme måte som du mener at det å ønske å beholde fruktene av sitt arbeide er likestilt med et ønske å konfiskere fruktene av dette arbeidet, så ville jeg jo tro at du anser et ønske om å ikke ha samleie som likestilt med et ønske om å ha samleie. Uansett blir jo noen utsatt for maktbruk og tvang på McFly-språket. «Det går rett og slett opp i opp», som du formulerer det.

 

Når det gjelder maktbruk så ser du igjen bort fra eksistensen om arbeidsdeling.

 

Kanskje på tide å finne på en ny gimmick? Eller i alle falle skrape sammen et argument for påstanden som henger sammen?

 

I et liberalistisk samfunn må de mindre attraktive stadig leve i frykten for at arbeidsgiver skal bruke sin makt til å sparke dem, gjøre arbeidsforholdene eller lønna dårligere eller på andre måter gjøre ting som gjør deres liv dårligere. Problemet med liberalister og en viktig grunn til at liberalismen som ideologi er rent tullball er at den ser bort fra all makt som ikke springer direkte ut av tvang.

 

Arbeidsgiver har makt til å gi noen sparken. Arbeidstaker har makt til å slutte og finne en annen jobb. I et liberalistisk samfunn kan ingen av dem bruke tvang og vold mot den andre. Makt er ikke automatisk negativt. Hvis du har skapt verdier har du makt til å bestemme hva som skjer med dem, og det ser ikke liberalismen bort fra. Den anser det som positivt.

 

Ingenting du sier er forøvrig mindre sant uten sosialisme. Du kan få sparken, dårligere arbeidsforhold, lavere lønn eller på annen måte dårligere liv. Forskjellen er at under sosialisme er ikke makt begrenset til å kunne nekte å gi fra seg noe andre har lyst på. Staten kan tvinge folk til adlyde med vold og trusler om vold.

Endret av Ståle Nordlie
Lenke til kommentar

Kommentar til youtubesnutten:

Som han selv sier tror han på at skatt er tyveri - at hans subjektive mening er at skatt er tyveri.

Er en subjektiv mening synonym med sannhet? Langt der i fra.

 

Han legger også frem at det alltid vil være noen som er imot systemet, bryr han seg? Nei.

For å snu det på hodet, han er i mot det eksisterendes systemet, burde vi bry oss?

Endret av Ducktoy
Lenke til kommentar

La oss anta at premisset ditt er riktig, staten tvinger til seg verdier som individet har arbeidet hardt for. Et samfunn som en kollektiv entitet har utviklet rimelige samarbeidsbetingselser og infrastruktur. Vi kan så skille mellom to forskjellige verdier, de som en har jobbet hardt for isolert sett, og de som er et resultat av samarbeid og ekstern infrastruktur.

 

Det vi har da er,

1) individet i sin verdiskpaning Si

2) produktet av kollektivt samarbeid og infrastruktur T

 

Verdiene som kan omfordeles legitimt i samfunnet uten å stjele fra individer blir da T - Si, fordi disse er skapt som et resultat av eksterne variabler. Skatt er ikke tvang så lenge beskattningen følger denne formelen.

Endret av Nonzchi
Lenke til kommentar

Det er mulig det ble litt rotete. Altså, en del av det man får utbetalt i lønn er et resultat av samarbeid/statlig infrastruktur, ikke egen individuell innsats. Dette kan beskattes uten å være tyveri fordi det er et resultat av "kollektiv\statlig" innsats.

Lenke til kommentar

Nei, kollektivt samarbeid mellom individer er ikke statlig overgrep. Verdiene som skapes som et resulatat av dette tilhører samfunnet, at individer krever dette selv er tyveri (hvis vi antar at premisset ditt er riktig). Samfunnet i form av en kollektiv entitet er en forutsetning for verdiskapning.

Lenke til kommentar

When buying and selling are controlled by legislation, the first things to be bought and sold are legislators.

 

 

Å sitere komikere bidrar ikke så fryktelig mye til debatten, men siden du insisterer:

Every government is a parliament of whores. The trouble is, in a democracy, the whores are us.
Lenke til kommentar

Samarbeid er ikke overgrep, nei. Det er også riktig at samarbeid er en forutsetning for verdiskapning.

 

Verdiskapningen som er et resultat av samarbeid tilhører samfunnet og kan beskattes, i dette tilfellet av staten. Dette kan så brukes på infrastruktur som veier, skoler osv. Man har forsatt rett på verdiene som er et resultat av egen individuell innsats.

Endret av Nonzchi
Lenke til kommentar

Og verdiskapning belønnes. Om du ikke skaper verdier får du mindre penger å bruke på skotsk maltwhisky enn om du ikke skaper verdier.

 

Om du arbeider overtid tjener du mer penger enn om du ikke arbeider overtid. Om du har mer penger å bidra med betaler du en høyere skatt, fordi du har råd til å betale en høyere skatt. Progressiv skatt har vært normen i de fleste samfunn i snart hundre år.

 

Selv Stalin forsto at man måtte belønne initiativ, da det ble klart at null ledelse og ingen insentiver for innsats førte til mindre innsats og dårligere produktivitet innførte man insentiver og ledelse, og det hjalp. Det er ingen som betviler nytten i insentiver, det fungerer.

 

Men man har et insentiv for å gjøre en innsats i Norge. Man tjener mer penger.

 

Skatt er prisen vi betaler for å være siviliserte, det var en republikaner som i sin tid sa det. Det kan ikke oppsummeres bedre.

 

Moral er subjektivt, og greit nok for seg selv. Men skatt er nødvendig for den samfunnsformen vi har i dag, og det er forøvrig en samfunnsform jeg syns er ganske brukbar. Da blir en viss intrengen i folks økonomi forsvarlig, i mine øyne.

 

:)

Lenke til kommentar

Bevis at skatt ikke er tyveri!

 

Skatt er påbudt ved lov, tyveri er forbudt ved lov.

Skatteloven

Straffeloven

La meg se.

 

Hvis staten har rett til å ta alle pengene den forlanger i skatt er ikke skatt tyveri. Du vet at staten har rett til å ta pengene fordi staten sier den har rett til å ta pengene. Og du vet at staten har rett når den sier den har rett til ta pengene fordi staten sier den har rett til å si at den har rett til å ta pengene...

 

Hva blir det neste? Tråder der du forklarer oss hvordan Bibelen er Guds ord fordi Bibelen sier at den er Guds ord og dermed må ha rett når den sier at den er Guds ord?

 

 

Forstår du ikke hvor svak denne argumentasjonen er?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...