Gå til innhold

La barnet dø, eller leve med et større handikap?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hadde det vært snakk om en hund, katt eller et annet dyr - så ville dette ikke engang vært en diskusjon. :sleep:

 

Kjære vene, vil man virkelig overlate samfunnet til ateister som mener at en nyfødt baby ikke er mer verdt enn en kattunge? Jeg vil ikke det.

Hvorfor er en nyfødt baby mer verd enn en kattunge? Og hvorfor kalles det humant å avlive dyr med handicap, mens mennesker med alvorlige handicap tvinges til å leve med dem?

Lenke til kommentar
Jeg vet ikke om jeg poster dette riktig, så flytt det gjerne hvis du mener det passer bedre et annet sted.

 

Hvis du hadde fått vite at barnet ditt, som bare er noen uker gammelt, kommer til å være 100 % blind (eller annet som senker livskvaliteten) resten av livet sitt, og hvis du hadde hatt muligheten til å "avlive" det, hadde du gjort det?

 

EDIT: Beklager for massiv skrivefeil i tittelen.

 

EDIT2: Grunnen til at jeg sier bare noen uker gammelt, er fordi det da ikke er bevisst (selv om dette også kan diskuteres) på at det lever, å argumentere med "du hadde ikke tatt selvmord hvis du selv ble blind/handikappet" er bare feil.

 

Hei! De sier barn ikke begynner å være bevisst seg selv før 18 mnd....

Ikke det at jeg mener noe med det. Det var bare fakta.

Jeg ville imidlertid ta abort med en gang hvis jeg visste at jeg skulle få et alvorlig sykt barn. Dette av hensyn til barnet ikke meg selv.

Lenke til kommentar

Politisk korrekt? Jeg har blitt kallt mye rart, men det var nytt.

 

Jeg er *for* et sorteringssamfunn. Jeg er bare grovt uenig i å definere livskvalitet utfra luksus. Man er heldig om man har alle sanser og lemmer i behold, men så lenge man kan være glad, og kan tenke så har man mulighet til å ha god livskvalitet.

 

Legg merke til at jeg sier kan. Det er mange som ikke klarer å være fornøyd selv om de har alt. Det er mange som har ingenting og samme hvor mye de jobber seg opp og fram vil de aldri bli fornøyd. Det er mange som vil nå "toppen," se seg tilbake og skjønne hvor lite de egentlig har visst.

 

Livskvalitet er så mye. Kun tanker kan skape livskvalitet. Bare noen uskyldige tanker kan ta fra et menneske all livskvalitet og dra det ned i undergrunnen.

Lenke til kommentar
Hadde det vært snakk om en hund, katt eller et annet dyr - så ville dette ikke engang vært en diskusjon. :sleep:

 

Kjære vene, vil man virkelig overlate samfunnet til ateister som mener at en nyfødt baby ikke er mer verdt enn en kattunge? Jeg vil ikke det.

Vel, hvorfor skulle det være noen forskjell? Enten så er du pro-life, eller så er du ikke. Om det er en katt, menneske, eller orangutang, skulle vel ikke ha noe å si?

 

Selvsagt har man jo en evolusjonsmessig grunn til å favorisere sin egen art...

 

Angående muligheten for å la barn med store handikap dø, så er jeg i utgangspunktet for i de tilfellene der barnet alltid vil være avhengig av andre, både hverdagslig og økonomisk. Dette gjelder i første omgang sterk psykisk utviklingshemmelse og ekstreme fysiske handikap (f.eks. døvblindt barn uten armer og bein).

 

Skal dog legge til at jeg er ganske skeptisk til å tillate avlivelse av allerede fødte barn. Synes grensen på 12 uker, slik som det er i dag, er ganske passende (men jeg har ikke noen store problemer med at foster med store skader blir abortert senere enn dette). I stede for å utvide dette signifikant, kan man heller tilby gode fostertester rundt denne tiden.

Lenke til kommentar

Det kommer helt an på hva du legger i med et større handikap. Hvis barnet hadde blitt/var blind, døv eller stum ved fødsel ville jeg ikke gjort noe. Jeg tror nok at en person ville kunne få et godt liv uten noe av dette. Jeg personlig kjenner en som mangler en hånd, men han klarer seg helt fint. Men hvis det er stor sannsynlighet for at barnet for eksempel hadde blitt grønnsak etter ikke å ha levd så lenge - så ville det jo vært noe helt annet igjen.

Lenke til kommentar
Jeg er *for* et sorteringssamfunn. Jeg er bare grovt uenig i å definere livskvalitet utfra luksus. Man er heldig om man har alle sanser og lemmer i behold, men så lenge man kan være glad, og kan tenke så har man mulighet til å ha god livskvalitet.

Jeg er enig i at TS kunne unngå å si at blindhet var en garanti for redusert livskvalitet. Men du graver deg ned i en gedigen tankefelle her, Jann. Du kan ikke prinsippielt forfekte potensialet for et godt liv uten et par objektive pekepinner. Da har du veldig mye ugang å se til. For som med voldtekt og kroniske skader, finner man mange noble mennesker som psykisk beseirer handicappet eller det traumatiske tilbakeslaget, og lever i beste velgående. Undersøkelser gjort på dette viser faktisk et overveldende overtall av lykkelige mennesker (skal se om jeg finner statistikk senere). Men det betyr ikke at vi skal legalisere voldtekt eller overgrep. Vi verner oss mot noe tenkelig, potensielt destruktivt, og dette eksempelet trådstarter statuerer er ikke unntaket.

 

Legg merke til at jeg sier kan. Det er mange som ikke klarer å være fornøyd selv om de har alt. Det er mange som har ingenting og samme hvor mye de jobber seg opp og fram vil de aldri bli fornøyd. Det er mange som vil nå "toppen," se seg tilbake og skjønne hvor lite de egentlig har visst.

Det er stor forskjell på å være din egen lykkes smed når primærbehov og like forutsetninger er stilt. Det er heller ikke et argument mot ultimatumet trådstarter stiller. Alt du skriver bygger på den oppfatningen om at trådstarter snakker om blindhet som en direkte, redusert lykkefaktor. Ta heller høyde for det som var poenget her, nemlig: Hvor mye bør en objektiv pekepinne for lykke veie? Så må du overveie flere ting, som fks. at dette kan være en belastning på menneskene rundt. Du har ikke en gang adressert dette på en skikkelig måte.

 

Livskvalitet er så mye. Kun tanker kan skape livskvalitet. Bare noen uskyldige tanker kan ta fra et menneske all livskvalitet og dra det ned i undergrunnen.

Kjemi, kjemi, kjemi, kjemi, kjemi. Legg fra deg regnbua!

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

Når det går galt så kan det gå fryktelig galt. Blindhet er ren luksus i forhold til enkelte ting man kan oppleve å sette til livs. Downs er ille nok, men man kan tross alt leve med det.

 

For å ta et brutalt og tragisk eksempel på hva som skjer om man tar pro-life-argumenter for langt:

http://babyfaithhope.blogspot.com/

Jeg vil annbefale samtlige her å lese denne bloggen. Den er tragisk. Den er grusom. Den er sann.

 

 

Nøytral info om selve tilstanden, obs. STERKE bilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Anencephaly

 

Tilstanden er så ille at abortandelen er nære 100%.

Lenke til kommentar
Hadde det vært snakk om en hund, katt eller et annet dyr - så ville dette ikke engang vært en diskusjon. :sleep:

 

Kjære vene, vil man virkelig overlate samfunnet til ateister som mener at en nyfødt baby ikke er mer verdt enn en kattunge? Jeg vil ikke det.

Uansett har det ingenting med ateisme å gjøre.

Lenke til kommentar

Jeg er blind for denne problemstillingen. Jeg kan bare ikke se hvordan det i noens øyne er godt. Kan de se inn i barnets øyne, deretter drepe det? De lukker sitt øye for at de selv var barn. Og selv om barnet er blindt, så kan du ikke se framtiden og si at barnet ikke vil bli lykkelig. Jeg ser en mørk framtid, hvis folk har et sånt syn.

Lenke til kommentar

I henhold til retningslinjene §1 påpekes det at innleggets art skal holdes i en høflig og saklig tone. Fokuser på sak og ikke person, diskuter anstendig. Merk spesielt følgende, flaming og andre former for personangrep er forbudt. Trolling likeså. Provokasjoner vurderes ellers ut fra formål. Kommenter og still spørsmål ved tematikken, men da på en saklig og skikkelig måte. I henhold til retningslinjene ble '2' innlegg slettet fra tråden.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Eventuelle reaksjoner på moderasjon skal gjøres via "Personlig Melding". Det henvises til kategorien ”Tilbakemeldinger om Forumet” for tilbakemeldinger av generell art.

 

:)

Lenke til kommentar
Jeg er blind for denne problemstillingen. Jeg kan bare ikke se hvordan det i noens øyne er godt. Kan de se inn i barnets øyne, deretter drepe det? De lukker sitt øye for at de selv var barn. Og selv om barnet er blindt, så kan du ikke se framtiden og si at barnet ikke vil bli lykkelig. Jeg ser en mørk framtid, hvis folk har et sånt syn.

 

Vel, man avliver andre dyr, som har mindre komplikasjoner enn at de er blinde. Jeg ser ikke den store forskjellen jeg. Dette er en form for irrasjonelle holdninger som i bunn og grunn stammer fra religiøse overbevisninger, men som har klart å klamre seg fast. Det finnes ingen grunn til at vi skal la menneskedyr lide, mens vi lar andre dyr få slippe lidelser. Vi kaller det humant å avlive andre dyr som lider, mens vi kaller det galskap og andre stygge adjektiver om man foreslår noe liknende med menneskedyret. Jeg synes dobbeltmoralen skinner klart igjennom og at det er det som er mest skremmende.

Lenke til kommentar

Det fins de som er istand til å drepe. Det fins de som ikke tåler tanken. Kall det religiøsitet om du vil, men også ikkereligiøse kan ha problemer med å drepe.

 

Spørsmålet er rett og slett hva som faktisk er lidelse?

 

Trådstarter begrunner sitt dilemma i begrenset livskvalitet. Hva er egentlig nok livskvalitet til at livet er verdt å leve?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...