Hva er meningen med livet?

[Kellu]

Meningen med livet er å dø fortest mulig

[Mikkel™]

Whiskey, damer og ... uhm? Ting?

[Superunknown32]

Ja, tittelen sier jo seg selv. Søkte, men fant ikke noen tilsvarende tråd. (Hvis det finnes en som jeg ikke fant ber jeg moderator slette denne tråden.)

 

Hei! Dette er et veldig interessant spørsmål; et spørsmål som jeg mener vi er for dårlig til å stille oss selv og preike om rundt middagsbordet. Noen sier: "Hva er poenget med å stille seg et slikt spørsmål" og "leve for å dø og føre arven videre" er blant annet en vanlig evolusjonistisk tanke rundt en slik ting. En slik holdning er absolutt ikke en nødvendighet for en evolusjonist, ettersom evolusjonister ikke nødvendigvis er ateister. I tillegg bør jo, i mine øyne, ateister også driste seg å stille et spørsmål som dette; du kan jo se det på den måten at den evolusjonistsiske prosessen har ledet opp til dette punktet hvor vi faktisk kan stille oss et slikt spørsmål – dette må jo utnyttes. Liten tvil fører som sagt til liten forståelse, mens stor tvil fører til stor forståelse. Hvorfor ikke filosofere, gruble, tenke, nyte av livets mysterier? Det er jo en rimelig kjedelig og passiv holdning å tro at vi har svaret på alt i tidlig alder (vet ikke jeg, men virker som det er endel unge folk her med mange særs bastante meninger, uten å ha noe grunnlag for sine påstander). Menmen; la oss komme til min foreløpige mening med livet.

 

Jeg tror det er mange delmeninger med livet, som alle springer utifra én hovedmening. En delmening er blant annet det endel her allerede har skrevet: føre arven videre, populere jorden osv ...

 

Hovedmeningen med livet slik jeg ser det nå, er: Kjærligheten. Da tenker jeg på den guddommelige kjærligheten som omtales ved det greske ordet agape, som står for uegoistisk kjærlighet, en kjærlighet som er selvoppoffrende, den tenker ikke på sitt eget beste slik som vi mennesker stadig vekk gjør og som gang på gang leder oss inn i nye feider og kriger. Det er egoismen og våre antatte rettigheter som mennesker som skaper endel av driten på jorden. Vi må la agapekjærligheten råde, philos og eros, som er andre former for kjærlighet: vennskapelig og seksuell, må også omdefineres og formes utifra agape. Men det er étt lite dilemma angående å få den til å råde iblant oss; nemlig at den er uoppnåelig i oss selv. Vi må motta den fra en utømmelig ekstern kilde, en kilde som innehar denne type kjærlighet. Energiloven sier: energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare gå over fra en form av energi til en annen. Denne fysiske loven impliserer at det fra evighet har eksistert en kilde med energi som er førsteårsak i en lang rekke påfølgende årsaker. Alle andre årsåker har sitt utspring fra denne ene evige kilden; vi har alle vært avhengige av denne førsteårsak for i det hele tatt å kunne puste inn de åndedrag vi tar i skrivende stund.

 

På samme måte er det med denne agapekjærligheten. Den må bli gitt oss, som sagt, fra en ekstern og evig kilde. En kilde som sier at den innehar denne type kjærlighet er JHVH (eller Jahve for muntlig uttale) som er navnet på Gud (den jødiske og kristne). Jahve, Jesu far (for de som er mer kjent med den tittelen), blir omtalt til å være selve agape i 1.johannes brev 4:8. Der står det: "Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet (gr. agape)." Hans evige natur defineres som akkurat dette – selvoppoffrende kjærlighet. Jesus, som er sønn av sin far, sies å representere sin far på en perfekt måte. Han sier: "den som ser meg har sett Faderen". Jesus viste hvem sin Far var når Han døde på korset for hele verden sånn at den igjen kunne forsones med Gud. For å gjøre en litt lengre historie kort; er det JHVH som er den eksterne kilden som vi trenger, igjennom Jesus Kristus (heb. yeshua hamashiach), for å kunne motta og spre agape. Noe som bekrefter dette forholdet; Kilde ->Mottaker og den rekkefølgen er 1.Johannes 4:19, som sier: "Vi elsker fordi Han elsket oss først."

 

Det er da dette jeg mener er meningen med livet, nemlig å få alt vårt "liv" fra universets Skaper – JHVH. Det er dette guddommelige liv som setter oss fri. Som Jesus selv sa: "Når Sønnen (snakker om seg selv) får satt deg fri, blir du virkelig fri." Et gammelt ordtak som bygger oppunder dette er jo: "Du blir lykkeligere av å gi enn å ta."

[danjah]

For det første; innlegget før dette tror jeg har mye sant i seg. Når det er sagt, så tror jeg ikke livet har en verbal mening. Med dette mener jeg at jeg tror selve meningen ligger på et nivå under tanker og ord, som kun kan anes eller føles (av en mer varig art en ordinære følelser som kommer og går).

 

Er man virkelig ute etter meningen, så tror jeg det "bare" er et spørsmål om å løsrive seg fra tanker og følelser, med andre ord opphøre å være en egoisk, mikroskopisk brikke i et i virkeligheten uendelig hele. Når dette er gjort tror jeg meningen kommer av seg selv og blir fullstendig åpenbar. Ikke logisk, men åpenbar.

[ultimatedeskjet]

Litt unødvendig å påpeke når jeg tenker meg om ....

Endret 16. august 2009 av ultimatedeskjet

[Bjarnemann]

Nyte det.

[PiratRaff]

Meningen med livet er det du gjør det til. Om du bestemmer deg for å bevege deg X meter til venstre eller Y meter til høyre, så er det i hovedsak basert på valg man tar. Meningen er da summen av valgene man tar.

[siindre]

Det er ikke mange som tenker over dette spørsmålet. Selv har jeg viet litt tid til å tenke på det, og har ikke kommet frem til mer enn at meningen med livet er å finne meningen med livet.

For å finne meningen med livet må man gjerne prøve en del ting for å se om det utgjorde noe forskjell. "Å ha det gøy" ser jeg er en gjenganger i denne tråden og jeg er helt enig.

Å ha det gøy betyr ikke nødvendigvis sex, drugs rock'n'roll. Vi alle har våre måter å ha det gøy på.

 

En annen ting som er intressant er folk som har hatt nær døden opplevelse, folk som har blitt gjennopplivet eller ligget i koma lenge. De forteller at har fått ett nytt syn på livet og at spørsmålet om hva som er meningen med livet ikke er like uforståelig for dem. Så kanskje vi alle må vente til vi ligger for døden før vi får svaret på hva som er meningen med livet.

 

For meg er meningen med livet å oppnå ting som gir meg og de rundt meg glede, ha en god helse og ikke minst finne en person som jeg kan tilbringe resten av livet mitt med.

[cuadro]

Det er ikke mange som tenker over dette spørsmålet[..]

 

Allerede her vil jeg påpeke at du bygger hele innlegget ditt på litt av en antagelse.

 

Har vi ikke allerede avklart at ordet "mening" kun gjengir et subjektivt svar, og derav kun er en subjektiv innretning av de dilemmaer vi finner her i verdenen? Altså, livet har ikke noe objektivt formål - og en subjektiv mening sier da seg selv at er akkurat hva du selv mener om saken.

[isaac elric]

bla bla masse bra shit bla bla

jeg vil bare si at jeg likte dette innlegget svært godt mange fine synspunkter

[mgj]

Artig tråd selv om jeg ser mye forskjellige svar. Kanskje man skulle prøve å legge noen grunnleggende føringer og diskutere utifra det? Etterhvert kunne en også ha utarbeidet en liste over alle mulige "meninger" og diskutert for og imot.

 

Jeg ser ikke at ordene "mening" og "liv" er forsøkt definert. "Mening" er vel greiest av de to og betyr i denne sammenheng noe sånt som "grunnen til eksistensen". Dette må ikke forveksles med årsak da dette kan rett å slett være hvordan noe kom til å eksistere.

 

"Liv" er verre igjen. Det finnes ingen enkel definisjon som jeg vet om, men evne til formering, evolusjon og metabolisme er ofte stilte kriterier. Likevel er det her kanskje noen som detter av lasset av andre grunner. For det er ikke gitt at det er andre enn mennesker man tenker på i denne sammenheng.

 

Videre er det 2 hovedskiller. De som tror på en skaper/designer og de som mener det motsatte.

 

1. Hvis det finnes en skaper er meningen gitt av denne.

 

2. Hvis det ikke finnes en skaper og det finnes en mening er det da enten menneskeskapt eller gitt av "noe annet"

 

Problemer:

hvis 1 er rett, så er det vanskelig/umulig å finne meningen. Det stiller også mer spørsmål som: hva er meningen med guden og et eventuelt etterliv? Og hva med andre skapninger enn mennesker?

 

hvis 2 er rett og det er menneskeskapt støter vi på en logisk motsetning. Vi kan ikke selv være meningen for at vi eksisterer. Men kan vi likevel gi livet mening? Og hva med andre skapninger enn mennesker?

 

hvis 2 er rett og "noe annet" gir oss mening så er det bare å lete. Problemer her er blant annet å finne eksempler på mulige "meninger".

 

Takk for meg for nå og gjerne fortsett tankespinningen eller argumenter imot...

Endret 2. oktober 2009 av mgj

[Splittet]

Hva som er meningen med livet vil variere fra individ til individ, selv om man gjennom for eksempel positiv psykologi, kan finne gode retningslinjer for de aller fleste mennesker. Man har funnet meningen i sitt liv, når man opplever at man lever et meningsfylt liv. Det er denne subjektive følelsen alt faller tilbake på. Jeg mener dog det er gjennomgående vi skaper veldig mye av meningen i livene våre i relasjon med andre, at vi lever for hverandre.

[Bjarnemann]

Synes Arne Ness (tror det var han) hadde et godt poeng. Hva som var meningen med livet brydde han seg ikke om. Viktigere var det hva som er meningen i livet

[karlh1802]

Å forbedre verden er meninga med livet.

[CypheroN]

Det er ikke en mening med livet. Det er umulig å bevise eller å tenke seg til det. Vi får bare leve til vi dør og se hva som skjer..

Men er det noe mening i det igjen da? Hva er meningen med å bli født også dø?

 

Meningen med livet er nok å stille spørsmålet "hva er meningen med livet?"

[Need44speed]

kjede seg på skole for å få bra jobb

Jobbe for å få penger

være gammel + ha penger til overs og lite å gjøre

Endret 4. oktober 2009 av olehh

[Bjarnemann]

Gå på skolen for å skaffe seg verdifull kunnskap og innsikt i samfunnet.

Finne seg en spennende jobb som du trives godt i.

Leke

Pensjonere seg, og leve siste rest av livet til det fulle. (Reising, flyging, paragliding, sport, familie, kultur, hobbyer)

 

:)

[schtrongl]

Jeg tror vi er her på jorden for å skaffe oss naturen mer visdom. Gjennom alle tidligere, nåværende og kommende inkarnasjoner er vi med på å skaffe naturen og menneskeheten flere og flere erfaringer som er med på å gjøre oss klokere og klokere for hver inkarnasjon vi gjennomgår. På denne måten samler vi informasjon om alle aspekter av livet. Ut i fra et slikt ståsted er ingenting lenger rett eller galt, ondt eller godt. All informasjon gjennom ulike livserfaringer vil være like verdifulle så lenge det er noe nytt ved de. Kopieres de derimot, er dette mot meningen med livet. Dvs. at rutiner, av alle typer vil være tomme bidrag. Hva dette til syvende og sist vil munne ut i, er diskuterbart, men kan hende det fører menneskeheten opp på et høyere bevissthetsnivå etter hvert.

[A86]

Synes Arne Ness (tror det var han) hadde et godt poeng. Hva som var meningen med livet brydde han seg ikke om. Viktigere var det hva som er meningen i livet

 

Meningen i livet: ekte opplevelser som gjør deg lykkelig uten at det skader andre.

 

Først ift selve debatten: Enig med mgj i at det er noen defineringsproblemer her. Om det er meningen med livet i betydningen årsaken til livet som diskuteres så kan selvsagt ikke meningen være menneskeskapt. Det er altså to ting som diskuteres. 1) meningen med livet som årsaken til livet 2) meningen i livet (som altså Arne Næss syns man bør fokusere på). Mange vil selvsagt hevde at de henger sammen, men jeg vil bare si noe om det andre da jeg ikke vet nok til å si så mye vettukt om det første.

 

Meningen i livet. Den tror jeg (som så mange andre her) vi skaper selv. Alle søker vel et meningsfylt liv i betydningen det som oppleves som meningsfylt. Jeg tror alle har kjent på hva dette betyr. Følelsen av å være levende, av å bety noe, av å gi noe og av å få noe, eller av å bare være. Det kan være følelsen av lykke, følelsen av ro, eller følelsen av at det du gjør er viktig. Alle disse opplevelsene har til felles at de kjennes ”ekte ut”. Hvilke konkrete opplevelser og livsstiler som fører til disse følelsene for den enkelte er selvsagt subjektive, men essensen er den samme. Meningen i livet tror jeg er å søke disse opplevelsene og å velge en livsstil som kjennes givende og ekte ut. Men lykken må være ekte: den må holde tvers igjennom.

 

Jeg bruker ordet ekte fordi det finnes en del lykke-opplevelser jeg vil betegne som falske. Hvis det er noe som gir deg en følelse av lykke, men som påfører andre smerte er den falsk fordi lykkefølelsen ikke holder 100% når du konfronteres med dette. En lykkefølelse som baserer seg på andres smerte er det jeg tydeligst vil kalle falsk. Mer usikker er jeg på lykkefølelser som baserer seg i for stor grad på prestasjoner. Jeg tror jeg vil kalle prestasjonslykke for falsk lykke fordi det avhenger i så stor grad av andres vurdering at følelsen ikke tåler konfrontasjon med noen som gir deg dårlige responser. På den andre siden kommer man ikke unna at andres tilbakemeldinger betyr noe. Kanskje særlig hvis man ikke tror på en Gud som elsker deg uansett hva. Alle vil ha bekreftelse på at du duger og det er selvsagt viktig. Men det er en forskjell mellom falsk prestasjonslykke og ekte lykke som også kommer av andre reaksjoner. Mens det første avhenger av komplimenter og direkte bekreftelse på at du duger er ekte lykke basert på andres reaksjoner ganske annerledes: du gir og får, det er ”energien” som oppstår mellom deg og andre som gjør deg lykkelig ikke deres komplimenter til deg.

 

Så: jeg tror meningen i livet er å søke ekte opplevelser. Å jobbe mot å leve et liv som gir deg ekte opplevelser av glede og mening, som du kan stå for og som tåler konfrontasjoner. Om det som gjør deg lykkelig ikke tåler konfrontasjoner mener jeg at opplevelsen er falsk og at man bør søke lykke på andre måter. Et typisk eksempel er ungdomsgjenger hvis samhold baserer seg på å mobbe andre. Men det finnes også vanlige falske lykkefølelser som kanskje krever en total omvending av livsstil om man vil kvitte seg med dem og heller søke ekte lykke. Gir det å ha masse penger deg ekte lykke om du vet (virkelig skjønner) at andre kunne hatt det betydelig bedre om du hadde hatt litt mindre? Jeg syns det å si at meningen i livet er helt subjektiv kan være skummelt fordi det kan tillate lykkeopplevelser som har en direkte eller indirekte negativ konsekvens for andre. Jeg er enig med innlegget til karlh1802. Meningen i (og kanskje også med) livet er å gjøre verden et bedre sted. Det tror jeg en gjør gjennom å søke ekte opplevelser. Å leve et liv som gir deg lykke, energi og mening i vissheten om at du ikke skader andre samtidig.

[svelemoe]

Det er vel 42 det...

Ellers er det kanskje å formeire seg, evolusjon FTW