Junifest 2009 - Euklid - Ohne Musik wäre das Leben ein Irrtum.

[Euklid]

4. Juni – Andakt

K20D, [email protected], f/4, 1/4s

 

Da jeg var liten var det nærmest grunnlovsbestemt at jeg hadde komplett fri til å gruble på det jeg ville store deler av dagen. Dette frikvarteret har lett for å forsvinne etter hvert. De som er religiøse av seg har et eget hus for friminutter, vi andre må ta tiden og oppmerksomheten tilbake selv. For meg gjør musikken nytten.

 

På platespilleren ligger Siegfried, tredje opera i Richard Wagners Der Ring des Nibelungen. Dette er tungt stoff, og når man først kommer inn i det er det kunst som opptar all oppmerksomhet. Et skikkelig friminutt – og et ganske langvarig også, bare Siegfried består av 5 plater. Innspillingen er førstepressing av den legendariske Solti-ringen utgitt på Decca i 1965 – noe i nærheten av en all-time high hva innspilt musikk angår.

 

Å anbefale noe fra Ringen er vanskelig, dette er stoff som krever pågangsmot, men de som har sett Acopalypse Now burde kanskje dra kjensel på utdraget under? Dette er fra åpningen av Die Walküre, andre del av Ringen*, her dirigert av Pierre Boulez i Festspielhaus som huser den årlige «Wagner-festivalen» i Bayreuth.

Se filmen hos Youtube

 

*Strengt tatt første del av trilogien, Das Rheingold var fra Wagners side ment som en Vorabend.

Endret 4. juni 2009 av Euklid

[arnold_layne]

Fin komposisjon og en meget treffende tittel som understrekes av "silke"-hansken. Artig!

[Bykatt]

God idè med hansken, ja. Jeg ble rett og slett litt nysgjerrig på bildet og teksten av den.

[tomsi42]

Hansken forteller meg om en ihuga vinyltilhenger som skal høre på en av sjeldenhetene i samling. Pur høytid.

 

Tom

[Anew]

Sjennialt bilde. (men litt mørkt?)

[Euklid]

Tusen takk for hyggelige kommentarer!

 

Det må innrømmes at hanskene ikke vanligvis kommer frem ved innspilling av helt gjennomsnittlige plater, men når verdifulle klenodier som dette dras frem ville noe annet nesten være galskap.

 

Enig i at det ble litt mørkt, Anew (ser på en annen skjerm nå ...).

[Euklid]

5. Juni – Joe's Garage

K20D, 55-300@300, f/5.8, 1/10, ISO1600

 

Hadde litt dårlig tid i dag, og ideen jeg egentlig hadde fungerte dessverre dårlig, så blir litt nødløsning.

 

Alle som har vokst opp med å spille i band vet at dette er et ypperlig fristed for å konspirere mot verden, foreldre, dårlige venner, lærere, statsministeren, naboens hund og det meste annet. Symbolet på det hele var trommesettet – dyrt, plasskrevende og usannsynlig bråkete. F*** the world, men bare til neste runde saft fra mor.

 

Dagens musikkbidrag gir seg selv, og kommer fra en av mine store helter – Frank Zappa. Lange kvelder der man har tid til å fordype seg i Zappa-samlingen er noe av det morsommere man kan finne på.

Endret 5. juni 2009 av Euklid

[tomsi42]

Joe's Garage ftw - nå dro du meg rett tilbake til russetiden min*

 

Tok litt tid for å se hva du hadde tatt bilde av. Men pent; det er det.

 

Tom

 

*) jada, jeg vet jeg begynnerå bli gammel ...

[Euklid]

Takk for det, Tom! Om det er noen trøst tilhører trommesettet pappa, som gikk ut fra NTH da Joe's Garage ble gitt ut ...

 

(Og han spiller ennå. Kombinasjonen dress rett fra jobb og trommesoloer fra Zappa-sanger er artig.)

[Euklid]

6. Juni – Borgerskap

K20D, 55-300@97, f/4, 1s, ISO200

 

Det vi på norsk kaller et «møblert hjem» heter på dansk «et hjem med klaver», og det er kanskje ikke så dumt. Det er få møbler som sier så mye som et piano om at man synes det er greit med operasubsidier, gjerne lytter til P2, har fulle bokhyller og holder god avstand til FrP. På pianokrakken sitter for anledningen en 1966 Taylor's LBV (portvin), hadde ikke gjort noe å finne en anledning for å åpne den. Portvin kan være så stereotypisk besteborgerlig det bare vil, det der er sjeldent gode saker.

[Kenneth Solfjeld]

Andakt er et flott bilde. Fine farger som passer til en meditasjon/lyttestund faktisk! Skulle ønske jeg tok bedre vare på min vinyl. Som regel etter en fest, fant jeg alle platene mine utover gulvet med øl, karskskvetter og sovende fulle kompiser oppå. Det var en digresjon. Flotte bilder!

[Euklid]

Takk for det, Vultur Gryphus! Og digresjoner er mer enn velkomne.

[Petteram]

Enig med Vultur, likte godt andakt...

[Ratleto]

Bildet fra 4. juni er det jeg synes "forteller mest".

[Euklid]

Takk til Petteram og Ratleto for kommentarer! Synes Andakt fungerte ganske bra selv, gøy når andre er enig.

 

7. Juni – Byens HiFi-Asyl

K20D, 55-300@150, f/4.5, 1/20, ISO1600

 

Detalj fra en oppgradert Forsman VSS III-høyttaler. Strøm & signal fra Hegels toppmodeller.

 

Det er mange som synes det er ålreit å ha et stereoanlegg som duger til mer enn å lese opp nyhetene, og noen ytterst få som bruker enorme mengder tid, energi og mange hundretusen på å oppnå haifai-nirvana. Noen gjør det for å få mer ut av musikken de elsker, hos andre er holdningen nærmest «jeg må ha musikk så jeg får hørt på anlegget mitt».

 

Øystein Sunde har skrevet en sang om fenomenet, dagens selvsagte anbefaling.

Se filmen hos Youtube

«Får jeg ikke nye høttalere nå så kaster jeg meg i havet og henger meg fra brua; hører du Ståle, jeg må, jeg må ha mer!»

[tomsi42]

7. Juni – Byens HiFi-Asyl

 

Detalj fra en oppgradert Forsman VSS III-høyttaler. Strøm & signal fra Hegels toppmodeller.

Ser dyrt ut Låter sikkert snadder. Ståle Krapyl og byens Hifi-asyl er en evig klassiker - den kom ut på en tid da jeg var over middels Hifi interessert

 

Tom

[Euklid]

Ikke mitt anlegg, og heldigvis ikke min konto som har måttet til pers. Men spille musikk, det gjør det.

 

Ståle Krapyl er skremmende nær virkeligheten, muligens bare slått av «Engelsk Bil» (... så satt jeg med motorstopp i venstre fil ...). Takk for kommentar!

[kimare]

Du har morsomme og fortellende bilder. De passer fint til de små anektdotene du leverer.

[Kellendil]

Denne tråden leverer så det holder Euklid!

 

Jeg synes det er både inspirerende og interessant å følge med deg. Keep up the good work

[Euklid]

Takk for hyggelige kommentarer, kimare og Kellendil!

 

8. Juni – Mesterverk

K20D, 55-300@190, f/5.6, ISO 200

 

Av og til kommer en over musikkstykker, instrumenter eller fremførelser som er tvers gjennom genialt utført. Ved første møte klarer jeg ikke å ta alt inn over meg, i gleden over å ha oppdaget genistreken. Personlig synes jeg celloen min er et mesterverk på mange måter. Vakkert håndverk. Tonen er gripende – feminin og engasjerende, myk når det passer, i fullt angrep når det trengs.

 

Dagens musikkanbefaling består ikke av ett glupt trekk, men flere mesterverk i symbiose. Celllisten Mstislav Rostropovich spilte uvirkelig godt. Bach skrev himmelsk, og jeg synes hans cellosuiter er noe av det beste – her finnes det finurlige tekniske mønstre, men også intense følelser. Rostropovich' cello ble laget av italieneren Stradivarius i 1711. Rommet opptaket er gjort i er mildt sagt ikke hakkende galt det heller. En sjeldent god kombinasjon, og dette tror jeg er musikk man kan like selv om man ikke vanligvis lefler med klassisk.

 

Rostropovich spiller Sarabanden fra Bachs 1. cellosuite (sarabande er en form for dans). Rostropovich var, i tillegg til å være gudebenådet cellist, en ivrig frihetsforkjemper og avhopper fra Sovjet. Han gikk bort i 2007.

Se filmen hos Youtube