Gå til innhold

Junifest 2009 - Euklid - Ohne Musik wäre das Leben ein Irrtum.


Anbefalte innlegg

Glitrende anekdoter, og flotte bilder!

Dagens trodde jeg et øyeblikk i miniatyrversjonen var en stol, hageskulptur eller noe, før jeg så hva det var - glimrende! :D

Takker for musikkanbefaling - antar du kjenner til dirigenten Furtwängler, forresten? ;)

 

A propos klassikere - Hifi-asyl er definitivt en av dem. Låta handler etter sigende om en navngitt person på Oslo Hi-Fi Center, og han tok visstnok i en periode også telefonen med replikken "Det er Ståle"... :D

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takk for kommentar, Trondster. Jeg har ikke alt av tilgjengeliggjorte Furtwängler-utgivelser, men er på god vei. Det var en dirigent etter mitt hjerte!

225541.jpg

 

Var ikke klar over koblingen til OHFC, men kan godt se for meg at det stemmer. Særeste er at selgerne har for vane å spørre kunder hva de jobber med «for å bli kjent med kunden», å bare kort mumle «arving» funker bra for å heve servicen. :D

 

---

 

Antallet gode ideer begynner å minke nå. Jeg begynte veldig generelt med å si at det var et uendelig antall muligheter, og har nå vært innom en del ganske generelle situasjoner. Spørs om ikke det blir mer dypdykk i detaljer fremover.

Lenke til kommentar

6. juni minner meg om en i klassa. Han nevner stadig i samfunnsfagtimene at han kommer fra "et hjem med klaver". Bare så synd de ikke fikk piano før i fjor sommer. De henger litt etter til å være et hjem med klaver.

 

Jeg liker vel 6. og 8. juni best. 8. juni er kanskje litt undereksponert?

Lenke til kommentar
6. juni minner meg om en i klassa. Han nevner stadig i samfunnsfagtimene at han kommer fra "et hjem med klaver". Bare så synd de ikke fikk piano før i fjor sommer. De henger litt etter til å være et hjem med klaver.

 

Jeg liker vel 6. og 8. juni best. 8. juni er kanskje litt undereksponert?

Tror man har tapt før startstreken om man er nødt til å poengtere at hjemmet er møblert. :)

 

Enig i undereksponeringen, dette så langt riktigere ut på kameraet enn på PCen.

Hadde kanskje vært enda bedre med litt mindre harpiks? :)

Dette er bare kritt (bruker harpiks på buen for å øke friksjonen mellom bue og streng, kritt for at ikke strengene skal skli), men du har helt rett. Burde være ivrigere på å rense celloen – men nå var jeg hos fiolinmakeren for fem minutter siden for å få ham til å sette den opp, så da blir det bra. Tok for øvrig tilnærmet samme bilde tidligere på dagen, det var mildt sagt verdt å vente noen timer – resultatet fra første tur ut var ganske begredelig.

 

Håper sidesprangene mine om klassisk ikke blir dørgende kjedelige for de som ikke vanligvis driver med den slags musikk – men med Pink Floyd i blodet er du allerede på god vei mot det klassiske. :)

 

Takk for kommentarene!

Lenke til kommentar

9. Juni – Floker

post-139385-1244572226_thumb.jpg

K20D, 55-300@190, f/4.5, 0.5s, ISO 200

 

Av og til trenger jeg rydding i topplokket, når det blir for mye å tenke på går hjernen i spinn og det meste blir kaotisk. Da er det greit at Bach komponerte Die Kunst der Fuge. Mønsteret denne lille samlingen stykker er basert på er enkelt:

Kunst_der_Fuge.png

 

Dette temaet blir vridd, vrengt og utnyttet maksimalt. Dette er musikk som vekker følelser, men med matematisk presisjon. En av mine favorittinnspillinger av Fugene er begått av Emerson String Quartet, utgitt på DGG. Legg merke til hvordan instrumentene spiller mot hverandre, gjentar hverandres rop og vender sine egne og andres fraser. Utdraget under er fra 1. del (1. kontrapunkt).

Se filmen hos Youtube

 

En artig detalj er den siste av disse kontrapunktene, nummer 14. Denne ble aldri gjort ferdig, og på siste notebladet kan man i sønnen CPE Bachs håndskrift lese «Über dieser Fuge, wo der Nahme B A C H im Contrasubject angebracht worden, ist der Verfasser gestorben.» (Omtrentlig oversettelse: Når han har introdusert notene B A C H i kontrasubjektet i denne fugen, gikk han bort.)

Lenke til kommentar

Andakt er et fantastisk flott bilde - taknisk og komposisjon og sånn ja, men mest fordi det sier så mye mer enn bildet... Minner meg om min gamle sjef fra den gang jeg jobbet på platebar. Han fortalte om høytidsstemningen fra han var barn og faren hans på julaften møysommelig pakket opp, og la O' Helga natt på platespilleren (Med Jussi Björling såklart). Det var da jula startet for ham. Grunnen til at han fortalte meg dette var at jeg i butikken akkurat hadde satt på samme spor med Pavarotti og han ville jeg skulle forstå at på denne låten er Pavarotti skvip og Jussi Konge - så slo han av Pavarotti og satte på Jussi og siden har det alltid vært Jussi for meg :D

Lenke til kommentar

10. Juni – Hakk i plata

post-139385-1244642244_thumb.jpg

K20D, 55-300@300, f/5.8, 1/180, ISO 800

 

I dag skulle det egentlig handle om Beethovens 6. symfoni. Det gjør det ikke. Så da så jeg istedet mitt snitt til å rappe Trondsters tema og kombinere det med mitt eget. Ytterligere kommentar overflødig?

Lenke til kommentar
I dag skulle det egentlig handle om Beethovens 6. symfoni. Det gjør det ikke. Så da så jeg istedet mitt snitt til å rappe Trondsters tema og kombinere det med mitt eget. Ytterligere kommentar overflødig?

Bah! Hakke tid til en kommentar, selv om du har stjert idéen min. Skulle gjerne svart spettende tilbake, men klo av skade er jeg ikke så nebbete lenger.. Prøvde å knipse da den spiste, men hakken var at det ble mange mislykkede biller.

 

Neida - fint bilde - jeg er fugl av beundring! :)

Lenke til kommentar

Takk for tilgivelse, Trondster! :D

 

Takk for kommentaren, Vultur Gryphus. Ble ganske fornøyd med akkurat dette bildet, men var nok av bomskudd på veien. Rakkeren likte ikke at jeg kom nærmere enn 6-7 meter, og likte helst å befinne seg på andre siden av trestammer fra der jeg befant meg. Om jeg bevegde meg sideveis rundt trær hoppet den demonstrativt til siden på treet, akkurat så langt at jeg ikke lenger kunne se den. Mistenker spetten har slektskap med en viss figur i en Donald-film:

post-139385-1244667935_thumb.jpg

 

(Best på svensk! «Vad sjutton är det där for nåt?»)

Lenke til kommentar

11. Juni – Sommernatt ved fjorden

post-139385-1244760625_thumb.jpg

K20D, 55-300@150, f/13, 6s, ISO 100

 

Ketil Bjørnstad er en helt usannsynlig begavet og produktiv musiker og forfatter. Et av temaene han har viet mest oppmerksomhet er Hans Jæger og bohemene. Historien er fascinerende – en oppviglersk gruppe kunstnere som drømte om en annen virkelighet og våget å opponere mot kutyme og statsapparatet. Gjennom musikk og bøker blir vi satt inn i en annen virkelighet, i situasjoner jeg ellers aldri ville tenkt på med problemstillinger jeg ikke ante eksisterte.

 

Dagens tittel er hentet fra Ketil Bjørnstads mest kjente sang, der han beskriver et ledd i dramaet mellom Christian Krohg, Oda Lasson og Hans Jæger. Bohemene klarte å lage mengder av ytre skandale, men det var også nok av indre drama.

«Jæger ror -

og Oda sitter foran i en pram

som de har tatt

Jeg står ved vinduet i natt

og en fiol er min trøst

Snart vil sommervinden varsle høst

Men lyset er i nord

Vær velsignet, du som ror»

 

Dette er litteratur- og kunsthistorie på høyt nivå, formidlet med et engasjement av de sjeldne. I forordet til «Leve Patagonia» skriver Bjørnstad at han har en «oppriktig tro på at bohemen tross alt ikke kjempet forgjeves, og at våre svake sider kan være vel så nødvendige som våre sterke. Bohemen var villig til å tro på det utrolige.» Patagonia – landområdet i Syd-Amerika Schjander fant et egnet sted for fristaden Hans Jæger drømte om – forble en drøm, men kanskje er bare drømmen verdt noe?

 

«Også Patagonia

lever innerst inne

Jæger ligger fortsatt død

men hans søsken strever

Leve alt som gir oss brød

Leve alt som lever –»

Fra Sang for Patagonia

 

Leve Patagonia!

 

Anbefalt for interesserte: suiten Leve Patagonia, 169,- på Platekompaniet og romanen «Oda!».

Endret av Euklid
Lenke til kommentar

12. Juni – With God On Our Side

post-139385-1244829771_thumb.jpg

Av og til er man usannsynlig sta. Noen ganger gjør man lurt i det fordi resten av verden faktisk tar feil, andre ganger er det mildt sagt liten korrelasjon mellom hvor rett man har og hvor sta man er. Dette bildet forteller historien om en situasjon av den siste typen.

 

For rundt 15 år siden bodde familien min i London. En ferie skulle vi til Skottland, og etter noen timer på motorvei oppover tipper jeg mamma og pappa var passe lei av baksetekrapylene. Vi ankom etter hvert Glasgow, der jeg fikk det for meg at jeg ville ha en sekkepipe. Dette var et instrument jeg aldri hadde vært borti, kjente ingen som kunne spille det, og likte ikke musikken som typisk blir spilt på det. Sta som bare en 8-åring kan være vrælte og maste jeg om hverandre i timesvis. Jeg hadde sett sekkepipen, ville ha den – alt annet var uaktuelt.

 

Lang historie kort – pappa var ikke interessert i at jeg skulle ødelegge ferien, så sekkepipe ble det, med en klar advarsel om skjerping av oppførsel. Straffen kom fort, for sur sekkepipe er det grusomste instrumentet jeg har hørt. Nybegynnere på fiolin er vakker fuglesang i forhold. Som den stabeisen jeg var ville jeg selvsagt ikke gi meg så fort, og tuslet ut i husets musikkrom i flere måneder etterpå for å bevise at kjøpet var en god idé. Jeg vet ikke hva som fikk meg til å svelge stoltheten og legge bort galskapen, men jeg kan ennå kjenne den ekle lyden av sur sekkepipe innerst i ryggmargen.

 

Dagens musikk er en Dylan-låt; samme tema, større skala.

Se filmen hos Youtube

«Oh the First World War, boys

It closed out its fate

The reason for fighting

I never got straight

But I learned to accept it

Accept it with pride

For you don't count the dead

When God's on your side.»

Endret av Euklid
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...