Den store kjemiassistansetråden

[Vulpes Vulpes]

Q[PbCl_2] = [Pb+]*[Cl_2]*[Cl_2] ?

 

Vi blander 100mL 0,20 mol/L Pb(NO_3)_2 med 100mL 0,0040 mol/L NaCl.

 

Jeg får at ioneproduktet til PbCl_2 er lik 2*10^-7 (mol/L)^3. Boka sier 4*10^-7 (mol/L)^3. Hva har jeg misforstått?

Endret 28. november 2015 av _Perra

[Janhaa]

jeg får Q = 1,6*10^-6 M^3

[Vulpes Vulpes]

Kan du vise hvordan du regnet?

[Anonym951]

Dersom jeg får oppgitt ulike normale kokepunkter for diverse stoffer, er det slik at damptrykket da er 1atm for alle disse?

[Janhaa]

Dersom jeg får oppgitt ulike normale kokepunkter for diverse stoffer, er det slik at damptrykket da er 1atm for alle disse?

Kokepunktet for en væske er den temperaturen der trykket av den mettede dampen (damptrykkey) fra væsken er lik trykket over væsken, dvs 1 atm ved havoverflata. Dette trykket avtar med høyden oppover...

[-sebastian-]

Dersom jeg får oppgitt ulike normale kokepunkter for diverse stoffer, er det slik at damptrykket da er 1atm for alle disse?

Nei. Damptrykket til forskjellige stoff er ikke nødvendigvis det samme. Det er en funksjon av molekylvekt, kinetisk energi og intermolekylære bindingskrefter. Damptrykket er vel definert for en lukket beholder. 

 

Dersom damptrykket var 1 atm for alle stoffer, ville de kokt like lett. Damptrykket til et stoff bestemmer hvor lett det fordamper. Dersom et stoff ved en gitt temperatur har høyere damptrykk enn trykket utenfor beholderen er, har du nådd kokepunktet.

Endret 2. desember 2015 av -sebastian-

[[email protected]]

,

Endret 2. desember 2015 av Chemistry122

[28teeth]

Finn løseligheten til CaCO₃ uttrykt i mol/L når løselighetsproduktet K_sp ved 25 grader celsius er 3,4*10^-9(mol/L)²

 

CaCO₃ (s) <=> Ca (aq) + CO₃ (aq)

 

Konsentrasjonen av Ca * Konsentrasjonen av Co₃ = K_sp = 1,8*10^-10 (mol/L)²

 

Reaksjonslikningen viser at når  x mol CaCo₃ løses i vann, gir dette x mol Ca og x mol CO_3. 

 

Så står det:

Hvis vi antar at vi har 1,0 L mettet løsning, 

 

Konsentrasjonen av Ca = Konsentrasjonen av CO₃ = x mol/L

 

Ksp = x  * x 

3,4*10^-9 = x*x

x =  5,8*10^-5 

 

Konsentrasjonen av Ca = Konsentrasjonen av CO₃ = x mol/L = 5,8*10^-5 mol/L

5,8*10^-5 mol/L er løseligheten i 1 Liter vann. 

Men dersom jeg for eksempel hadde hatt 2 liter vann får jeg 

5,8*10^-5 mol/2*L = 2,9*10^-5 mol/L

2,9*10^-5 mol/L er løseligheten i 2 Liter vann. 

 

 

Det blir jo et helt annet svar! Skal jeg alltid anta at det er 1 Liter vann??

[suninhill]

Finn løseligheten til CaCO₃ uttrykt i mol/L når løselighetsproduktet K_sp ved 25 grader celsius er 3,4*10^-9(mol/L)²

 

CaCO₃ (s) <=> Ca (aq) + CO₃ (aq)

 

Konsentrasjonen av Ca * Konsentrasjonen av Co₃ = K_sp = 1,8*10^-10 (mol/L)²

 

Reaksjonslikningen viser at når  x mol CaCo₃ løses i vann, gir dette x mol Ca og x mol CO_3. 

 

Så står det:

Hvis vi antar at vi har 1,0 L mettet løsning, 

 

Konsentrasjonen av Ca = Konsentrasjonen av CO₃ = x mol/L

 

Ksp = x  * x 

3,4*10^-9 = x*x

x =  5,8*10^-5 

 

Konsentrasjonen av Ca = Konsentrasjonen av CO₃ = x mol/L = 5,8*10^-5 mol/L

5,8*10^-5 mol/L er løseligheten i 1 Liter vann. 

Men dersom jeg for eksempel hadde hatt 2 liter vann får jeg 

5,8*10^-5 mol/2*L = 2,9*10^-5 mol/L

2,9*10^-5 mol/L er løseligheten i 2 Liter vann. 

 

 

Det blir jo et helt annet svar! Skal jeg alltid anta at det er 1 Liter vann??

Dersom du tar utgangspunkt i 1L vann vil du få løst 5,8*10^-5 mol kalsiumkarbonat. 

Dersom du har 2L mettet løsning vil du naturligvis få løst dobbelt så mange mol, altså 5,8*10^-5 mol/L * 2L =0,000116 mol

Løseligheten er alltid gitt i mol/L.

Gir dette svar på spørsmålet?

[28teeth]

Dersom du tar utgangspunkt i 1L vann vil du få løst 5,8*10^-5 mol kalsiumkarbonat. 

 

 

Dersom du har 2L mettet løsning vil du naturligvis få løst dobbelt så mange mol, altså 5,8*10^-5 mol/L * 2L =0,000116 mol

Løseligheten er alltid gitt i mol/L.

Gir dette svar på spørsmålet?

 

Hva med dette?

Men dersom jeg for eksempel hadde hatt 2 liter vann får jeg 

5,8*10^-5 mol/2*L = 2,9*10^-5 mol/L

2,9*10^-5 mol/L er løseligheten i 2 Liter vann.  -  Løseligheten blir jo mindre?

[Fallacious]

Hva er poenget med MS og H-NMR? Er det bare for å finne hvilke stoffer vi har? I så fall, i hvilke tilfeller får vi bruk for dette?

[Hotel Papa]

Heisann, står litt fast med noen oppgaver her. Det gjelder oppgave 60: http://imgur.com/EtP42zA

 

Noen som kan hjelpe oss med å komme på rett spor? Finner heller ikke noe i boken som gir mening.

[ramaskrik]

Jeg er ikke sikker at jeg har fortstått det vel, men jeg tror at oppgaver 60 har dette svaret:

 

5;4;3;2;1, så bromatommene er på karbonatomene antall 2 og 3, ikke på 3 og 4. Det betyr at svaret for 63 er 2,3-dibrompentan,  ikke 3,4-dibrompentan. Lese her hvorfor: http://www.chem.ucalgary.ca/courses/351/orgnom/main/difference.html

[Alex T.]

Hei, jeg har følgende spørsmål:

 

Er det mulig å forkorte 2H⁺ + 2OH^- + H₂ + O₂ -> 4H₂O?

 

Jeg prøvde selvfølgelig å ta bort en H⁺ og en OH^-, men det var tydeligvis feil. Vet noen hvorfor det er sånn? 

[Janhaa]

Hei, jeg har følgende spørsmål:

 

Er det mulig å forkorte 2H⁺ + 2OH^- + H₂ + O₂ -> 4H₂O?

 

Jeg prøvde selvfølgelig å ta bort en H⁺ og en OH^-, men det var tydeligvis feil. Vet noen hvorfor det er sånn? 

kan vel skrive:

 

 

[Alex T.]

Hei, jeg prøver å forstå geometrien til vannmolekylet. Vinkelen mellom H-atomene er på 104,5 ^o, ikke 109,5 ^o som et tetraeder ville hatt. Jeg har fått med meg at det har noe med frastøtningen til de frie elektronparene til oksygen som ligger nærmere O-kjernen enn elektronparene i de kovalente bindingene, men forstår ikke helt den frastøtningen. 

Kan noen være så snille å forklare litt nøye?

[-sebastian-]

Hei, jeg prøver å forstå geometrien til vannmolekylet. Vinkelen mellom H-atomene er på 104,5 ^o, ikke 109,5 ^o som et tetraeder ville hatt. Jeg har fått med meg at det har noe med frastøtningen til de frie elektronparene til oksygen som ligger nærmere O-kjernen enn elektronparene i de kovalente bindingene, men forstår ikke helt den frastøtningen. 

 

Kan noen være så snille å forklare litt nøye?

Du har helt rett i det du sier. Dersom man tenker på et metan-molekyl, vil det kunne beskrives geometrisk som et tetraeder. Det er fordi de fire hydrogenatomene vil spre seg mest mulig fra hverandre, samtidig som de er trukket mot det midterste karbonet. Da ender man opp med et tetraeder, og vinkelen 109.5 grader (arccos(-1/3)) mellom linjen som er strukket fra et hydrogen og inn til karbonet, og ut til neste hydrogen igjen.

 

I et vannmolekyl er saken litt annerledes. De fire elektronparene i oksygenets ytterste skall ville i utgangspunktet ha dannet et perfekt tetraeder slik som hydrogenene i metan gjorde. Men ettersom to av elektronparene danner en kovalent binding sammen med hvert sitt hydrogenatom, og ett elektron på sett og vis er "delt" mellom de to atomene, vil det være mindre frastøtningskraft fra det delte elektronet oppover mot de frie elektronparene. Det vil være mindre dyttekraft fra de delte elektronene i og med at de rett og slett er en større avstand fra de frie ionene; de er jo trukket mot og delt med hydrogene.

 

Dermed blir vinkelen noe spissere; den blir spisset inn bort fra de frie elektronparene. Samtidig vil jo selvfølgelig elektronparene i de kovalente bindingene også frastøte hverandre, så vinkelen blir ikke helt kollapset. Den elektrostatiske likevekten ender altså på en vinkel spissere enn tetraedervinkelen, på 104,5 grader, som du nevner.

[lysbringer]

Hei!

 

kan noen hjelpe meg med denne oppgaven?

 

 

[Janhaa]

(Na^+) = (200*1 + 300*2) / 500 = 1,6 M

[Smilsmilja]

Hvorfor protolyserer man syrer, mens man bare spalter baser i ioner ved beregning av pH i blandinger av sterke syrer og baser?