Den store kjemiassistansetråden

[nojac]

Trenger hjelp til kjemioppgave

 

Gitt følgende likevekt: PbCl₂ (s) <-> Pb²⁺ (aq) + 2Cl^- (aq)

 

Hva skjer med likevekten om man:

 

1) Adder så mye Ag at det dannes bunnfall av sølvklorid?

 

Blir vel ikke noen likevekt lengre da? Vil den gå til høyre?

 

2) Settet til natriumnitrat

 

Uendret?

Riktig på begge.

 

1) Når du fjerner klorid fra løsningen må reaksjonen gå mot høyre for å gjenopprette likevekt.

 

2) Dette saltet danner ikke utfelling med noen av de tilstedeværende ioner og likevekten påvirkes ikke.

[Anonym951]

13. I følge den balanserte reaksjonsligningen 4 NH3(g) + 6 NO(g) −→ 5 N2(g) + 6 H2O(l) hvilken masse nitrogen kan lages hvis 10,0 g NH3 og 30,0 g NO reagerer?

 

A: 20,6 g B: 23,3 g C: 16,5 g D: 28,0 g E: 40,0 g 14.

 

Hvordan løser jeg denne oppgaven?

[Janhaa]

13. I følge den balanserte reaksjonsligningen 4 NH3(g) + 6 NO(g) −→ 5 N2(g) + 6 H2O(l) hvilken masse nitrogen kan lages hvis 10,0 g NH3 og 30,0 g NO reagerer?

 

A: 20,6 g B: 23,3 g C: 16,5 g D: 28,0 g E: 40,0 g 14.

 

Hvordan løser jeg denne oppgaven?

hint: limiting reactant

[28teeth]

Sitter og leser utledningen av massevirkningsloven, men står fast. 

 

A+B ⇌ C + D

 

"Først i 1879 utledet G&W loven fra en partikkelmodell. Slik utledet de loven: De antok at to partikler A og B først reagerer når de støter sammen. Da kan bindinger brytes, og partiklene C og D dannes. Farten på reaksjonen mellom utgangsstoffene A og B er derfor proporsjonalt med produktet av konsentrasjonen av A og B. (...)" 

 

Hvorfor produktet av konsentrasjonen av A og B, forså ganget med en konstant? Jeg ser ikke logikken. Noen som kan/vil hjelpe? 

[Gjest Slettet-P8zKbRH56D]

Kalorimetrioppgave!

 

Når man blander en syre og NaOH får vi en nøytraliseringsreaksjon og varme avgis...

 

Jeg skal altså beregne delta T, endringen i temperatur, ved ulike mengder HNO₃ og NaOH når konsentrasjonen er 3 M for begge og volumet holdes konstant, totalt 0, 1 L. 

Jeg begynner med 0.01 L syre og 0.090 L NaOH. Målt endring i temperatur er 4.3 grader, MEN beregnet skal kunne gjøres utifra ligningene nedenfor:

 

 

 

 

 

 

Jeg får sånn 0.0040 noe.. det må jo være helt feil.. Hadde satt utrolig stor pris på hjelp nå!

[Janhaa]

Sitter og leser utledningen av massevirkningsloven, men står fast. 

 

A+B ⇌ C + D

 

"Først i 1879 utledet G&W loven fra en partikkelmodell. Slik utledet de loven: De antok at to partikler A og B først reagerer når de støter sammen. Da kan bindinger brytes, og partiklene C og D dannes. Farten på reaksjonen mellom utgangsstoffene A og B er derfor proporsjonalt med produktet av konsentrasjonen av A og B. (...)" 

 

Hvorfor produktet av konsentrasjonen av A og B, forså ganget med en konstant? Jeg ser ikke logikken. Noen som kan/vil hjelpe? 

 

du kan se på dette under, har sjøl copy and paste fra mine egne PP når jeg underviste:

 

 Reversible reaksjoner:

Når mengden av produkter øker, vil disse begynne å

  reagere tilbake til reaktantene igjen. Reaksjonen går altså

  både mot høyre og venstre samtidig.

H2 (g) + I2 (g) ⇄ 2HI (g),  DH < 0

 

 

 Kjemisk likevekt: Når stoffer dannes og

  nedbrytes like fort

•Ved likevekt dannes det like mange mol stoff som det forbrukes per sekund.

•Reaksjonen har altså ikke sluttet å gå, den bare går like fort begge veier.

•Dette kalles en dynamisk likevekt, fordi alt er i bevegelse hele tida. 

Reaksjonen:                     H2 + I2 ⇄ 2HI,  DH < 0

•

•Hastigheten som hver reaksjon skjer med, avhenger av konsentrasjonen av  molekylene som reagerer (reaktantene).

Hvorfor?

•Fordi to enkeltmolekyl må komme nær hverandre for å kunne reagere, de må kollidere.

 

• Sannsynligheten for å ha et                      →  proporsjonal med

  H2-molekyl i en bestemt posisjon                   konsentrasjonen [H2]

 

•Sannsynligheten for å ha et                      →  proporsjonal med

   I2-molekyl i samme posisjon                        konsentrasjonen [i2]

•Derfor blir reaksjonshastigheten (farten), v1:

 v1 = k1 [H2][i2]                  Reaksjon 1

•For reaksjon 2 må på samme måte et HI-molekyl kollidere med et

annet HI-molekyl.

Sannsynligheten for dette er proporsjonal med [HI][HI]

•Derfor blir reaksjonshastigheten (farten), v2:

 

v2 = k2 [HI][HI] = k2[HI]2       Reaksjon 2

 

v1 = v2

k1 [H2][i2] = k2[HI]2

k1/k2= [HI]^2/([H2]*[i2]) = K

[28teeth]

 

 

TAKK!

 

 

 

 

 

[miyma]

hei jeg trenger hjelp med en oppgave 

 

løsligheten av kalsiumhydroksid i vann kan bestemmes ved titrering med saltsyre. I alt 50,0 ml mettet kalsiumhydroksidløsning ble titrert med 0,100 mol/l HCl, og 11,12 ml gikk med til å nå ekvivalenspunktet.

 

b) beregn løsligheten av kalsiumhydroksid mol/l og g/100 ml

 

trenger hjelp asap

[Synonymt]

hei jeg trenger hjelp med en oppgave 

 

løsligheten av kalsiumhydroksid i vann kan bestemmes ved titrering med saltsyre. I alt 50,0 ml mettet kalsiumhydroksidløsning ble titrert med 0,100 mol/l HCl, og 11,12 ml gikk med til å nå ekvivalenspunktet.

 

b) beregn løsligheten av kalsiumhydroksid mol/l og g/100 ml

 

trenger hjelp asap

Hvor langt er du kommet?

 

Ca(OH)₂ = Ca²⁺ + 2OH^-

K_sp = [Ca²⁺ ]*[OH^- ]²

Ksp for Ca(OH)₂  finner du i tabell.

Endret 7. november 2015 av Synonymt

[at10]

Hva er ein dipol og kan noen forklare meg hvordan man vet om det blir en "bøyd" eller "rett" struktur?

[Ballefrans2]

Noen som kan forklare hvorfor væsker og faste stoffer ikke skal tas med i beregningen av likevekstkonstanen til heterogene likevekter. Eneste begrunnelsen jeg finner er at konsentrasjonen av væske og faste stoffer er konstant. Men det er da løsningene også? Det ligger jo litt i ordet "likevekst".

[krystallklar]

Er det noen som vet om kalsium og nikkel kan løse seg i vann? Finner det ikke noe sted..

[Dolandyret]

Er det noen som vet om kalsium og nikkel kan løse seg i vann? Finner det ikke noe sted..

Søk på engelsk isteden, enklere å finne svar da.

Jeg har ikke kjemi, men klarte å søke meg fram til at kalsium ikke løser seg opp i vann, men reagerer med det. Nikkel løser seg heller ikke opp i vann.

Endret 21. november 2015 av Dolandyret

[lysbringer]

 

jeg skjønner ikke disse oppgavene, noen som kan hjelpe?

 

[Janhaa]

a) eksoterm reaksjon, delta H < 0 og delta S > 0,

slik at delta G = delta H - T*delta S < 0 

og spontan

 

b) høyere temperatur

[lysbringer]

noen som skjønner disse?

 

 

[Janhaa]

noen som skjønner disse?

 

Skjermbilde.PNG

 

Skjermbilde1.PNG

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1696109

[t0nje]

Juhu! Holder på med innføring av rapport og lurer på om noen kunne forklart "Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi"

 

 

Er smelting en eksoterm eller en endoterm prosess? Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi.

- Smelting har en entalpiendring, "deltaH" lik 13041kJ. Dette tilsvarer "deltaH > 0" som er en endoterm prosess.

 

Første som slår meg er at det kan være ulempe med høy smelteentalpi er at det krever mye energi for å smelte isen. Hvis det er høye strømpriser er dette en ulempe i og med at det krever mye strøm som igjen tærer på miljøet og bidrar til global oppvarming. 

 

Sitter derimot igjen med at jeg føler at jeg ikke svarer på det spørsmålet spør etter? 

[Bakitafrasnikaren]

Juhu! Holder på med innføring av rapport og lurer på om noen kunne forklart "Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi"

 

 

Er smelting en eksoterm eller en endoterm prosess? Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi.

- Smelting har en entalpiendring, "deltaH" lik 13041kJ. Dette tilsvarer "deltaH > 0" som er en endoterm prosess.

 

Første som slår meg er at det kan være ulempe med høy smelteentalpi er at det krever mye energi for å smelte isen. Hvis det er høye strømpriser er dette en ulempe i og med at det krever mye strøm som igjen tærer på miljøet og bidrar til global oppvarming. 

 

Sitter derimot igjen med at jeg føler at jeg ikke svarer på det spørsmålet spør etter? 

 

Det gjer at isbitar blir effektive til å halde drikka di kald. Viss drikka di avgir så mykje varme til isen at isen smeltar, så vil smelteentalpien til isen suge opp endå meir varme.

[t0nje]

 

Juhu! Holder på med innføring av rapport og lurer på om noen kunne forklart "Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi"

 

 

Er smelting en eksoterm eller en endoterm prosess? Nevn noen praktiske konsekvenser av at is har høy smelteentalpi.

- Smelting har en entalpiendring, "deltaH" lik 13041kJ. Dette tilsvarer "deltaH > 0" som er en endoterm prosess.

 

Første som slår meg er at det kan være ulempe med høy smelteentalpi er at det krever mye energi for å smelte isen. Hvis det er høye strømpriser er dette en ulempe i og med at det krever mye strøm som igjen tærer på miljøet og bidrar til global oppvarming. 

 

Sitter derimot igjen med at jeg føler at jeg ikke svarer på det spørsmålet spør etter? 

 

Det gjer at isbitar blir effektive til å halde drikka di kald. Viss drikka di avgir så mykje varme til isen at isen smeltar, så vil smelteentalpien til isen suge opp endå meir varme.

 

Hjarteleg