Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er det riktig tenkt?

La oss si at en strikkhopper hopper ut en bro som er 45m over bakkenivået. Når strikkhopperen hopper ut av broen, går Ep over til Ek, og strikken blir ikke belastet de første 10meteren. Etter at strikken har lengden 10m, blir strikken belastet ved at den blir forlenget. Dermed vil strikkhopperen bremses. Vil farten nå øke inntil akselerasjon er null? Og når akselerasjonen er null oppnår jo strikkhopperen sin høyeste fart? Og etter at strikkhopperen har oppnådd sin høyeste fart, så synker både farten og akselerasjonen inntil strikkhopperen når bunnen av hoppet. Og da er farten null mens strikkhopperen fremdeles har akselerasjon rettet oppover?

Endret av clfever
Lenke til kommentar

Ja, den farten vil øke inntil akselerasjonen er null. Ved maksfart er akselerasjonen lik null, dvs. strikkraften balanserer tyngdekraften akkurat. Hvis du definerer tyngdeakselerasjonen som positiv, vil akselerasjonen bli negativ etter at hopperen har oppnådd maksfart. Med andre ord begynner strikken gradvis å få overtaket på tyngden og drar hopperen oppover.

Lenke til kommentar
Ja, den farten vil øke inntil akselerasjonen er null. Ved maksfart er akselerasjonen lik null, dvs. strikkraften balanserer tyngdekraften akkurat. Hvis du definerer tyngdeakselerasjonen som positiv, vil akselerasjonen bli negativ etter at hopperen har oppnådd maksfart. Med andre ord begynner strikken gradvis å få overtaket på tyngden og drar hopperen oppover.

 

Takker, det var forståelig :p

Lenke til kommentar

Nei, chart?cht=tx&chl=r = l\cdot\sin\alpha. Du må bruke Newtons 2. lov for å finne eit uttrykk for akselerasjonen. I y-retning har du at akselerasjonen er null, og frå det får du eit uttrykk for S. I x-retning er Sx den einaste krafta, so Newtons 2. lov gjev då at Sx = ma. Frå denne får du eit uttrykk for akselerasjonen med S. Kombiner desse to, og putt inn for a, og du får det du skal ha.

 

Red.: Små korreksjonar.

Endret av Torbjørn T.
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Trenger litt hjelp med å forstå hvorfor det blir sånn i denne oppgaven:

To helt like dartpistoler blir fyrt av rett nedover fra samme høyde. På den ene pila er det festet et lodd (se figuren). Avfyringsmekanismen er to helt like fjærer.

 

Untitled-1copy.png

 

Hvilke av pilene når bakken først?

a) Den vanlige pila.

b) Pila med lodd.

c) Det blir uavgjort.

 

Svaret er i følge fasiten a, den vanlige pila, men jeg skjønner ikke hvorfor det blir det. Har prøvd å tenke ut mulige årsaker, for eksempel tenkt at kansje loddet gir større luftmotstand, men utfra tegningen skjønner jeg ikke hvordan det kan bli større luftmotstand pga fjæren. Og at det trengs mer energi for å få i gang den tunge pila, slik at den lette pila får ekstra fart fra starten, men da ville jo den tunge pila tatt igjen den lette? Kansje problemet er at jeg absolutt vil ha den tunge pila til å ha størst fart, men skjønner ikke hvordan den ikke kan ha det.

 

Håper noen kan hjelpe meg, vis gjerne til en lov, hvis den er årsaken til at det blir slik :)

Lenke til kommentar

Den med loddet vil ha mindre starthastighet pga av massetreghet.

Begge to vil ha like mye energi i det de skytes ut. Og ser vi bort i fra luftmotstand så vil pila uten lodd nå bakken først. Og det skyldes denne formelen

 

E = 1/2*mv^2

 

Sporet litt av så jeg la resten i spoiler :)

 

 

Etter de har blitt skutt ut vil pila med lodd få mer energi pga

 

E = mgh

 

Men det har ingenting å si. Slipper du en fjær og en mynt fra samme høyde og samme tidspunkt i et vakum så vil de treffe bakken likt, men mynten vil ha mest energi da den lander..

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mye å spørre om, blir som regel en del spørsmål i forkant av en prøve!

 

"En leketøysbil med massen 50g kjører inn i en vertikal sirkel (loop) med diameter lik 24cm. Idet bilen kommer inn i loopen, er farten 3.1m/s.

a) hvor stor er kraften på bilen fra underlaget i det øverste punktet i banen. "

 

Jeg har satt opp r

Men får til å beregne farten i det øverste punktet, prøvde med bevaring av mekanisk energi, men stemte vist ikke helt det.

Endret av Martin-sama
Lenke til kommentar

Spør om denne en gang til, og legger til et spørsmål! :)

Mye å spørre om, blir som regel en del spørsmål i forkant av en prøve!

 

1

"En leketøysbil med massen 50g kjører inn i en vertikal sirkel (loop) med diameter lik 24cm. Idet bilen kommer inn i loopen, er farten 3.1m/s.

a) hvor stor er kraften på bilen fra underlaget i det øverste punktet i banen. "

 

Jeg har satt opp r

Men får til å beregne farten i det øverste punktet, prøvde med bevaring av mekanisk energi, men stemte vist ikke helt det.

 

2

"Du sitter på bussen og holder i en snor med et lodd i enden. I en sving måler du at denne pendelen har et utslag på 14 grader. Bussens fart er 50 km/h.

 

Hva er radius i den svingen bussen kjører i?"

Endret av Martin-sama
Lenke til kommentar

1) Det er riktig å bruke mek. energi bevart. Husk da at 1/2mv^2 = mgr + 1/2mv(topp)^2, så setter du inn i kraftformelen.

 

2) Her også er det kraft som gjelder, tegn en figur, det hjelper alltid. Pluss, skriv ned de ulike opplysningene du har. Tips: Planpendel.

Endret av Selvin
Lenke til kommentar

Hei! Jeg lurer på en oppgave som omhandler en berg- og dalbane.

 

*I denne oppgaven må du selv velge rimelige verdier på de størrelsene du trenger, eller hente opplysningene fra faktaarket.

a) Hvor stor må farten på toppen av "Høyeste fall" minst være for at en vogn skal oppnå toppfarten som er nevnt i faktaarket, i bunnen av dette fallet?

 

Relevante opplysninger fra faktaarket:

Høyeste fall: 32 m

Bratteste fall (trolig samme som høyeste): 57 grader

Toppfart: 93 km/h

 

(Hva slags størrelser er det eventuelt rimelig å finne rimelige verdier til?)

 

Hadde satt veldig stor pris på det om noen hadde giddet å regnet litt på denne!

Lenke til kommentar

post-89658-1262819400_thumb.png

Antar du tenker på noe sånt?

 

I så fall kan du bruke loven om bevaring av mekanisk energi.

Og da må du vel være enig i at

Kinetisk energi + potensiell energi på toppen = kinetisk energi i bunn

 

Ek1 + Ep = Ek2

 

Da er det bare å sette opp og regne ut :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...