Den store fysikkassistansetråden

[Imaginary]

Det har kommet inn en del nye tema som astrofysikk, halvlederteknologi, pluss at tidligere kapitler har fått inn nye emner.

 

Jeg vil ikke anbefale å kun bruke gammel lærebok, men la den gjerne være et supplement.

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Okei, da blir det nye bøker. Vanskelig å finne noe brukt da de er så nye, og ingen elever kjøper bøkene lengre.

 

Denne (eller "Rom stoff tid"?) boken er vel den jeg bør kjøpe? Man får ikke den billigere noen plasser?

Endret 22. november 2009 av Slettet-p4PIYwb6

[Ingar]

Jeg har brukt Rom Stoff Tid og var meget fornøyd med den.

 

Nettstedet deres er overlegent: http://fysikk1.cappelendamm.no/

 

Her ligger det blant annet komplette løsningsforslag til mange av oppgavene i ekstraboka.

[Frexxia]

Ergo har jo et nettsted på lokus med mye greier, men da må du betale. Personlig hadde jeg Ergo, og var veldig fornøyd med den.

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Fikk låne denne av en kamerat som nettopp sluttet på forkurs.

 

Utgitt i 2003, altså R94. Men står at den dekker litt av 3FY også. Er det en egen eksamen på forkurs den er lagt opp til?

Da passer den kanskje ikke så godt til privatisteksamen i 2FY.

Endret 22. november 2009 av Slettet-p4PIYwb6

[Reeve]

Ergo har jo et nettsted på lokus med mye greier, men da må du betale. Personlig hadde jeg Ergo, og var veldig fornøyd med den.

Samme her. Jeg savnet imidlertid løsningsforslag, men siden oppgavene som regel er ganske lette, var ikke dette nødvendig i samme grad som i matematikk, der lokus har løsningsforslag for alle innlæringsoppgaver, kapitteltester og utvalgte oppgaver fra den grønne delen.

[-MK-]

Et tog på 250 tonn kjører i 120 km/h og skal stoppe 1,5 km lengre fremme. Hvor stor må bremsekraften være?

 

Jeg har svaret, men trenger litt utregning. . . .

 

 

[Løste den selv nå]

Endret 23. november 2009 av -MK-

[Juden]

Bevegelsemengde

 

oppg.

 

a. på en skøyte sklir en jente på 35 kg med farten 3 m/s rett mot sin far. Faren har masse 90 kg. Hva blir fellesfarten? null friksjon!

 

b. mens de har denne farten dytter faren til datteren slik at de fortsatt beveger seg langs linjen som før. begge glir like fort, men hver sin vei. Hvor stor fart har de nå?

 

c. den kinetiske energien før og etter støtet?

[-MK-]

Nvm. Fant det ut ^^

[Imaginary]

Bevegelsemengde

 

oppg.

 

a. på en skøyte sklir en jente på 35 kg med farten 3 m/s rett mot sin far. Faren har masse 90 kg. Hva blir fellesfarten? null friksjon!

 

b. mens de har denne farten dytter faren til datteren slik at de fortsatt beveger seg langs linjen som før. begge glir like fort, men hver sin vei. Hvor stor fart har de nå?

 

c. den kinetiske energien før og etter støtet?

 

Hva sliter du med?

[Juden]

Bevegelsemengde

 

oppg.

 

a. på en skøyte sklir en jente på 35 kg med farten 3 m/s rett mot sin far. Faren har masse 90 kg. Hva blir fellesfarten? null friksjon!

 

b. mens de har denne farten dytter faren til datteren slik at de fortsatt beveger seg langs linjen som før. begge glir like fort, men hver sin vei. Hvor stor fart har de nå?

 

c. den kinetiske energien før og etter støtet?

 

Hva sliter du med?

 

 

b-en den skjønner jeg ikke

[Herr Brun]

Et sykkelhjul, ei massiv kule og ei hul kule (kuleskall) har alle samme radius. Anta det vesentlige av hjulets masse er samla i felgen/dekket. Hver av dem slippes samtidig på toppen av et langt skråplan og triller nedover. I hvilken rekkefølge når disse enden av skrålanet?

Må en ikke her vite massen? Hvis massen er den samme, så er oppgaven lett, eller hvis massetettheten er den samme (litt mer arbeid, men fortsatt ikke vanskelig). Men en må da vite massen?

[Henrik C]

b. mens de har denne farten dytter faren til datteren slik at de fortsatt beveger seg langs linjen som før. begge glir like fort, men hver sin vei. Hvor stor fart har de nå?

 

c. den kinetiske energien før og etter støtet?

b-en den skjønner jeg ikke

Denne er jo grei, du har

Herfra løser du bare med hensyn på , og du får datterens fart. Farens fart blir da den samme i andre retningen, altså med annet fortegn, alt ettersom hvordan du setter opp positivt bevegelsesretning.

[Juden]

b. mens de har denne farten dytter faren til datteren slik at de fortsatt beveger seg langs linjen som før. begge glir like fort, men hver sin vei. Hvor stor fart har de nå?

 

c. den kinetiske energien før og etter støtet?

b-en den skjønner jeg ikke

Denne er jo grei, du har

Herfra løser du bare med hensyn på , og du får datterens fart. Farens fart blir da den samme i andre retningen, altså med annet fortegn, alt ettersom hvordan du setter opp positivt bevegelsesretning.

 

takk så meget

[Imaginary]

Må en ikke her vite massen? Hvis massen er den samme, så er oppgaven lett, eller hvis massetettheten er den samme (litt mer arbeid, men fortsatt ikke vanskelig). Men en må da vite massen?

Noob, haha. Du skal kunne dette om få dager.

 

Et sykkelhjul, ei massiv kule og ei hul kule (kuleskall) har alle samme radius. Anta det vesentlige av hjulets masse er samla i felgen/dekket. Hver av dem slippes samtidig på toppen av et langt skråplan og triller nedover. I hvilken rekkefølge når disse enden av skråplanet?

 

I dette tilfellet vil det helt klart være enklest å regne med energiligninger. Fra oppgaveteksten antas kun potensiell energi på toppen og tilsvarende kun kinetisk energi ved bunnen av skråplanet. Da er det i første omgang bare å sette opp ligningen for energibevarelse:

 

∆E_p = ∆E_k .

 

Generaliserer problemet til å gjelde hvilket som helst objekt der legemets radius er lik rulleradius, med et treghetsmoment I = c ∙ mr², der c varierer for hver gjenstand.

 

Den kinetiske energien ved rulling innehar både translasjonsenergi og rotasjonsenergi, altså:

 

E_k = E_k,trans + E_k,rot = (1/2)mv² + (1/2)Iω² = (1/2)mv² ∙ (1 + c) ,

 

hvor relasjonen v = ω ∙ r brukt. Nå kan vi sette dette resultatet inn i den første energiligningen:

 

mgh = (1/2)mv² ∙ (1 + c) ,

 

som med litt algebra gir

 

.

 

Vi ser derfor at gjenstanden får størst fart når c er minst mulig, altså ved minst treghetsmoment. For de tre oppgitte gjenstandene sykkelhjul (forenklet), massiv kule og hul kule, antas det kjent at c er henholdsvis 1, 2/5 og 2/3, og dermed ankommer de i rekkefølgen massiv kule, hul kule og sykkelhjul. (Litt slaskete å bare bruke farten på bunnen som argument for at en gjenstand kommer før en annen, men det går greit i homogent tyngdefelt.)

[Herr Brun]

Må en ikke her vite massen? Hvis massen er den samme, så er oppgaven lett, eller hvis massetettheten er den samme (litt mer arbeid, men fortsatt ikke vanskelig). Men en må da vite massen?

Noob, haha. Du skal kunne dette om få dager.

Du tror ikke jeg er klar over det, kanskje?

 

Etter litt tenking fram og tilbake så kom jeg fram til det du skrev, men takk så meget mye for hjelpen!

[Imaginary]

Du tror ikke jeg er klar over det, kanskje?

Jojo. Mekanisk fysikk er det artigste faget jeg har hatt på NTNU hittil. Lykke til!

[Herr Brun]

Du tror ikke jeg er klar over det, kanskje?

Jojo. Mekanisk fysikk er det artigste faget jeg har hatt på NTNU hittil. Lykke til!

Ditto, sammen med IT grunnkurs. Men Mikkelsen >> Alf Inge Wang (selv om sistnevnte er ganske flink han også), så mek. fys. har jeg utelukkende godord om.

Sigmund Selberg i Matte 1. Sikkert usannsynlig smart, men ubrukelig som foreleser.

[Imaginary]

S. Selberg går strikt etter læreboka, lite spennende. Men han er svært påpasselig med å føre korrekt/tegne skikkelig. Det er flott det, men jeg mister iallfall interessen når det går for tregt. A. Mikkelsen er beste foreleseren/faglærer jeg har hatt: Rigid framstilling, gode eksempler og praktiske innslag. J. A. Støvneng (som du sikkert vil få i elmag/bølge) er også bra, men betydelig mer fastlåst til notater. Og kanskje du får M. Irgens i noe matematikk etter hvert. Irgens er kul.

[Herr Brun]

Alle liker Irgens. Har et lite håp om å få ham i Matte 2.