Gå til innhold

Anmeldelse: Prince of Persia (X360/PS3)


Anbefalte innlegg

Selv om du gjør det samme hele tiden, er banene såpass varierte at dette fungerer svært godt så linært spillet er.

 

Spilte det i 30 min. Da orka jeg rett og slett ikke mer. Historiefortellingen og voice actingen drepte hele lysten grafikken ga meg til å spille. Dialogene var simple og dratt rett ut av en "B sit-com". I de 30 minuttene jeg spilte fikk jeg heller ikke se noe blod. Greit nok at de satser på et yngre publikum, det er i et bredt publikumsspekter at pengene ligger, men det ble bare altfor håpløst for meg. Synd, for grafikken hadde et godt potensiale.

Digger cell-shading, for det er vel det denne typen grafikk heter?

Når ble det så voldsomt viktig å se blod i spill? Realisme gjør ikke spill automatisk bedre, heller tvert imot i flere tilfeller. Blodet ville ha ødelagt stilen i spillet.

 

At historien og stemmeskuespillet er labert er det ikke noe å henge seg opp i. Plattformelementene er solide og du bør ikke se på spillet som noe annet enn et action plattformer. Du spiller ikke dette pga. historien, men heller spillbarheten, hvilket er ganske solid.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spillet er utrolig nydelig, jeg tenker ofte på Okami når jeg spiller nye PoP.

Rett og slett praktfull grafikk!

Synes også voiceactingen er ganske bra, Prinsen er til tider morsom (ikke hahahaha jeg greier ikke slutte å le) men aldri (heh, joa...) heller og lydbilde ellers er like krystallklart som grafikken.

 

Historien er også fin.

 

Å spille Prince of Persia er desverre ikke like morsomt i seg selv, noe av det jeg likte best med PoP:SoT var slossingen, og den er borte til fordel for den lineære "kan ikke dø"-slossingen i dette spillet. Dessuten fører Elika med seg udødelighet, noe som gjørt det rett og slett litt kjedelig. Sands of Time gjorde nok ting litt mer moro.

 

Men den praktfulle grafikken (deilig å se et spill ta i bruk hele fargespekteret igjen!) redder opplevelsen i stor grad, jeg blir rett og slett lystig av dette spillet når jeg veit hvor svart og drit kjedelig det er ute.

Lenke til kommentar
Spillet er utrolig nydelig, jeg tenker ofte på Okami når jeg spiller nye PoP.

Rett og slett praktfull grafikk!

Synes også voiceactingen er ganske bra, Prinsen er til tider morsom (ikke hahahaha jeg greier ikke slutte å le) men aldri (heh, joa...) heller og lydbilde ellers er like krystallklart som grafikken.

 

Historien er også fin.

 

Å spille Prince of Persia er desverre ikke like morsomt i seg selv, noe av det jeg likte best med PoP:SoT var slossingen, og den er borte til fordel for den lineære "kan ikke dø"-slossingen i dette spillet. Dessuten fører Elika med seg udødelighet, noe som gjørt det rett og slett litt kjedelig. Sands of Time gjorde nok ting litt mer moro.

 

Men den praktfulle grafikken (deilig å se et spill ta i bruk hele fargespekteret igjen!) redder opplevelsen i stor grad, jeg blir rett og slett lystig av dette spillet når jeg veit hvor svart og drit kjedelig det er ute.

 

HELT ENIG:) spillet er rett å slett praktfult, å fy hvor det går når du begynner å tenke i POP modus:)

samme med mirror's edge. jo mer du spiller platformene jo morsomere blir det:)

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
×
×
  • Opprett ny...