Gå til innhold

Ny stue-Blu-ray fra Panasonic


Anbefalte innlegg

CRT-TV er vel på stort sett 50 eller 100 Hz.

PC-skjermer finnes på manger frekvenser, men de fleste merker ikke flimring på 75 Hz, noen trenger 85 Hz for at det skal bli behagelig. På 100 Hz er det så godt som ingen som merker noe flimring. For min del så synest jeg 70 Hz er forferdelig, mens 75 Hz er brukbart, og 80+ Hz behagelig.

 

Høyfrekvente pipelyder har jeg svært skjelden hørt fra PC-skjermer, mens er det er ganske valig på CRT-TVer. Den gamle Quintrixen(50Hz) som ble kastet ut av huset hadde forferdelig med pipelyder, som ungdommen i huset merket men ikke foreldrene mine. De pipelydene var periodiske, men ekstremt intense til tider. Det vanligeste på CRT-skjermer er en høyfrekvent susing med lavt volum, men dette var virkelig høyt!

 

Jeg tviler sterkt på at det er ulyder på samme frekvens på alle CRT-skjermer. Jeg hører ulike toner på ulike skjermer, men en "tone" er relativt vanlig. Det er godt mulig at det er støy som jeg ikke hører, men jeg tror hørselen min skal være relativt ok, den var ivertfall svært god da jeg testet den forrige sommer. Hvis jeg først hører susing fra en TV, så hører jeg den også hvis jeg står på utsiden av døren til rommet. Det skal også nevnes at fra mange gode 100 Hz CRT-TVer så klarer jeg ikke å høre noe piping fra uansett avstand. Mens f.eks. de små TVene som Clas Ohlson selger hører jeg på lang avstand, og i mine ører er det grusomt å gå forbi de i butikken.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
ja, (digital) lyd er desverre fortsatt et problem, men det er vel ting på vei til markedet nå som kjører lydsignalet inn i hdmi-signalet til skjermkortet.

Det har vel vært på vei i over ett år?

 

Slik jeg har forstått det så vil/kan ikke leverandørene benytte Microsoft sin driver-arkitektur som er skreddersydd for å sende "sikker" lyd. Derfor får vi visstnok (en eller annen gang på et tidspunkt TBA) proprietære bindinger mellom hver enkelt softwareprodusent, og hver enkelt lydkortprodusent.

 

Siden den største softwareprodusenten ikke selv ser ut til å ha kontroll over at de nedsampler all lyd (også over analog ut) så er tiltroen min til seriøsiteten der borte ganske tynnslitt. Skal man få ting gjort så må man visst gå open-source og utenom alle markedshindringer/brukerhindringer.

 

Hurraheioghopp...

 

-k

Lenke til kommentar

Open Source (OS) er tingen ja, men når det gjelder DRM-delen av HDMI så er det lite å gjøre med det for OS, siden det både er hemmelig og patentert kode. Det første kunne man komme rundt ved en to-stegs Clean Room-prosess, hvor ett team gjorde reverse engineering og skrev dokumentasjonen på papir, og et annet team lagde ny kode fra bunnen av basert på denne dokumentasjonen, men patentert kode kan man ikke få brukt i Open Source uten at patentet er frigitt til dette formålet. En tredje ting som umuliggjør DRM i OS er lover i enkelte land, som forbyr knekking av kopibeskyttelser og offentliggjøring av dem.

 

Når det gjelder lyden er det største problemet etter min mening det begrensede frekvensområdet som CD satte standarden for rundt 1980. Vi som er vokst opp med vinylplater fikk en aldri så liten overraskelse da vi oppdaget den dårlige lyden. Til og med jeg, som regner meg selv som totalt ukyndig musikkelsker, kunne høre den litt ulne og sterile CD-lyden. Det var stor forskjell fra gammel platespiller. De som har greie på det sier at selv om man kanskje ikke hører bevisst frekvenser under 20 Hertz og over 20000 hertz, så kan man oppfatte under-og overtoner allikevel, som gjør opplevelsen rikere.

 

Spør du meg er denne forflatningen av lyden hovedårsaken til forfallet i musikken de siste 28 år også. :) Såkalt Dance & Techno er klare eksempler på musikk uten innhold og mening, etter min mening. Når jeg spør unge mennesker hvorfor det bare er rytmer, uten ordentlig melodi eller tekst, sier de "Jamen, det er jo for å danse til!" Javel ja.... Vi danset da også til musikk, men forskjellen var at den hadde melodi og tekst også. Så min hypotese er at begrensningen 20-20000 Hz, som CD-ROM innførte, har ødelagt en hel generasjons musikksans!

Endret av Prognatus
Lenke til kommentar

Var det noe særlig av subber/høyttalere på den tida som kunne spille under 20 Hz? (uten at lyden er veldig forvrengt/borte)

Selv dagens anlegg sliter jo med å komme såpass dypt.

 

Isåfall så ville jeg ikke trodd dette var allemanseie, for å si det mildt.. :hmm:

 

Og CD er en ting, men mye lyd på f. eks BD har vel et større spekter av frekvens?

Endret av Andrull
Lenke til kommentar

Dynamikken i lydbildet ble helt klar "forverret" med digitalisering til cdda. Selv om en gammel Dire Straits CD fra rundt 86 kan høres meget bra ut i et godt annlegg så er det alikevel en ørliten ullenhet ift. en god platespiller.

 

Knutinh:

Hvordan er løsningen til ATI/AMD som leverer lyd via HDMI? Dårlig?

 

 

Ang. skjermer.

Det var en gledens dag når jeg solgte mine CRT skjermer og byttet ut alt med flatskjermer. Jeg har også vært plaget i alle år av skarpe pipelyder selv fra de dyreste CRT monitorene. Mitt inntrykk var at det ofte kom over tid selv på de dyreste.

 

Selv får jeg ikke hodepine av å se på film i HD på storformatskjerm, men jeg har fullstendig tro på at de som får denne type plager muligens har et synsproblem som gjør seg mer gjeldende med denne skarpe høyoppløste billedkvaliteten.

 

En film jeg dog ble noe uvel på HDTV var "Cloverfield", at den kunne få høy karakter pga. kamerametodikken forstår ikke jeg.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Når det gjelder lyden er det største problemet etter min mening det begrensede frekvensområdet som CD satte standarden for rundt 1980. Vi som er vokst opp med vinylplater fikk en aldri så liten overraskelse da vi oppdaget den dårlige lyden. Til og med jeg, som regner meg selv som totalt ukyndig musikkelsker, kunne høre den litt ulne og sterile CD-lyden. Det var stor forskjell fra gammel platespiller. De som har greie på det sier at selv om man kanskje ikke hører bevisst frekvenser under 20 Hertz og over 20000 hertz, så kan man oppfatte under-og overtoner allikevel, som gjør opplevelsen rikere.

 

Spør du meg er denne forflatningen av lyden hovedårsaken til forfallet i musikken de siste 28 år også. :) Såkalt Dance & Techno er klare eksempler på musikk uten innhold og mening, etter min mening. Når jeg spør unge mennesker hvorfor det bare er rytmer, uten ordentlig melodi eller tekst, sier de "Jamen, det er jo for å danse til!" Javel ja.... Vi danset da også til musikk, men forskjellen var at den hadde melodi og tekst også. Så min hypotese er at begrensningen 20-20000 Hz, som CD-ROM innførte, har ødelagt en hel generasjons musikksans!

 

Vennligst dokumenter, at overtoner har mye å si er greit nok, at vi kan høre over 20k er derimot en ganske tvilsom påstand. Forøvrig kan CD helt fint representere frekvenser under 20 hz om man ønsker det. Nå er det sant at blant annet mastering fra 90-tallet og utover har gjort kvaliteten ganske dårlig, men det har ingenting med mediet CD å gjøre.

 

AtW

 

Dynamikken i lydbildet ble helt klar "forverret" med digitalisering til cdda. Selv om en gammel Dire Straits CD fra rundt 86 kan høres meget bra ut i et godt annlegg så er det alikevel en ørliten ullenhet ift. en god platespiller.

 

CDer har vel gjerne større dynamikkområde enn plater. At dårlig mastering fører til lite dynamikk er ikke de samme som at CDer har dårlig dynamikk som medium.

 

AtW

Lenke til kommentar
...

Når det gjelder lyden er det største problemet etter min mening det begrensede frekvensområdet som CD satte standarden for rundt 1980. Vi som er vokst opp med vinylplater fikk en aldri så liten overraskelse da vi oppdaget den dårlige lyden. Til og med jeg, som regner meg selv som totalt ukyndig musikkelsker, kunne høre den litt ulne og sterile CD-lyden. Det var stor forskjell fra gammel platespiller. De som har greie på det sier at selv om man kanskje ikke hører bevisst frekvenser under 20 Hertz og over 20000 hertz, så kan man oppfatte under-og overtoner allikevel, som gjør opplevelsen rikere.

...

Så min hypotese er at begrensningen 20-20000 Hz, som CD-ROM innførte, har ødelagt en hel generasjons musikksans!

Kanskje du burde unngå å lytte til "ekspertene" i Lyd&Bilde og andre glossy magasiner hvor "journalistene" tilsynelatende strøk i fysikk på videregående? :-)

 

http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=14195

Audibility of a CD-Standard A/DA/A Loop Inserted into High-Resolution Audio Playback

 

JAES Volume 55 Issue 9 pp. 775-779; September 2007

[Engineering Report] Claims both published and anecdotal are regularly made for audibly superior sound quality for two-channel audio encoded with longer word lengths and/or at higher sampling rates than the 16-bit/44.1-kHz CD standard. The authors report on a series of double-blind tests comparing the analog output of high-resolution players playing high-resolution recordings with the same signal passed through a 16-bit/44.1-kHz “bottleneck.” The tests were conducted for over a year using different systems and a variety of subjects. The systems included expensive professional monitors and one high-end system with electrostatic loudspeakers and expensive components and cables. The subjects included professional recording engineers, students in a university recording program, and dedicated audiophiles. The test results show that the CD-quality A/D/A loop was undetectable at normal-to-loud listening levels, by any of the subjects, on any of the playback systems. The noise of the CD-quality loop was audible only at very elevated levels.

 

Authors: Meyer, E. Brad; Moran, David R.

Affiliation: Boston Audio Society, Lincoln, MA, USA

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Var det noe særlig av subber/høyttalere på den tida som kunne spille under 20 Hz? (uten at lyden er veldig forvrengt/borte)

Selv dagens anlegg sliter jo med å komme såpass dypt.

 

Isåfall så ville jeg ikke trodd dette var allemanseie, for å si det mildt.. :hmm:

Jeg kjøpte et par Carlsson OA-50 høyttalere i 1982 som hadde frekvensområde 5-100000 Hertz. Akkurat de høyttalerne var ikke allemannseie (kostet dengang 9000 kroner for et par), men det fantes mange andre som ikke var så mye dårligere og dermed var billigere. Så vidt jeg kan huske hadde jeg mange å velge mellom i området 10-70000 Hertz for en rimelig penge. Mitt inntrykk er at dagens forsterkere og høyttalere bare unntaksvis er like gode som det vi hadde dengang og dette kommer antagelig av at det ikke er noen vits å selge utstyr som takler mer enn det folk kan få ut av musikken allikevel.

 

Og CD er en ting, men mye lyd på f. eks BD har vel et større spekter av frekvens?

Jeg vet ikke, men det vil jeg tro. BD Audio-standarden inneholder bl.a. DTS-HD. De søkene jeg har gjort på DTS-HD har dog ikke resultert i noe klart svar på både nedre og øvre frekvensområde.

 

[..] Til og med jeg [..] kunne høre den litt ulne og sterile CD-lyden. [..] De som har greie på det sier at selv om man kanskje ikke hører bevisst frekvenser under 20 Hertz og over 20000 hertz, så kan man oppfatte under-og overtoner allikevel, som gjør opplevelsen rikere.

Vennligst dokumenter, at overtoner har mye å si er greit nok, at vi kan høre over 20k er derimot en ganske tvilsom påstand.

Som du ser i sitatet over, påstår jeg ikke at man kan høre frekvenser over 20KHz. Jeg sa derimot at jeg kunne høre forskjell på lyden. De eneste fordelene med CD var at knitringen forsvant og formatet ble fysisk mindre.

 

Hva er det du vil jeg skal dokumentere? Jeg er som sagt ikke fagmann, og denne debatten om steril og ullen CD-lyd er ikke helt fersk - den raste for snart tre tiår siden - så det er vanskelig å finne noe på Google. Men hvis du gir meg litt tid, kan jeg kanskje finne noe til deg. Kanskje du får et mer presist svar fortere ved å spørre en fagmann selv.

Endret av Prognatus
Lenke til kommentar
Jeg kjøpte et par Carlsson OA-50 høyttalere i 1982 som hadde frekvensområde 5-100000 Hertz.

http://www.carlssonplanet.com/oa50.php?lang=sv&

TEKNISKA DATA Carlsson OA-50

Frekvensgång: 28-20.000 Hz enl DIN

Frekvensområde: 30-18.000Hz inom 3 dB mätt mot vägg i rum

Så vidt jeg kan huske hadde jeg mange å velge mellom i området 10-70000 Hertz for en rimelig penge.

Det var vel liberale målemetoder, og ikke fantastisk teknikk som evt gav slike verdier.

Mitt inntrykk er at dagens forsterkere og høyttalere bare unntaksvis er like gode som vi hadde dengang og dette kommer antagelig av at det ikke er noen vits å selge utstyr som takler mer enn det folk kan få ut av musikken allikevel.

Udokumentert tøv.

Som du ser i sitatet over, påstår jeg ikke at man kan høre frekvenser over 20KHz. Jeg sa derimot at jeg kunne høre forskjell på lyden. De eneste fordelene med CD var at knitringen forsvant og formatet ble fysisk mindre.

 

Hva er det du vil jeg skal dokumentere? Jeg er som sagt ikke fagmann, og denne debatten om steril og ullen CD-lyd er ikke helt fersk - den raste for snart tre tiår siden - så det er vanskelig å finne noe på Google. Men hvis du gir meg litt tid, kan jeg kanskje finne noe til deg. Kanskje du får et mer presist svar fortere ved å spørre en fagmann selv.

Debatten går egentlig mellom fagmenn, vitenskapsmenn, hifikonstruktører etc på den ene siden, og synsere som skriver i hifipressen og utnytter troskyldige sjeler på hifiklubben. Det er helt utrolig at noen kan hjernevaske befolkningen så til de grader...

 

Nå har jeg bidratt med et peer-reviewet paper som dokumenterer grunnen min skepsis i denne tråden. Jeg anslår likevel at hifi-synsere kommer til å hevde tøvete meninger som "i følge ekspertene er 20-20kHz alt for lite..." på samme forum innen kort tid. Det går rett og slett ikke å argumentere mot religion med fakta..

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
[..] Til og med jeg [..] kunne høre den litt ulne og sterile CD-lyden. [..] De som har greie på det sier at selv om man kanskje ikke hører bevisst frekvenser under 20 Hertz og over 20000 hertz, så kan man oppfatte under-og overtoner allikevel, som gjør opplevelsen rikere.

Vennligst dokumenter, at overtoner har mye å si er greit nok, at vi kan høre over 20k er derimot en ganske tvilsom påstand.

Som du ser i sitatet over, påstår jeg ikke at man kan høre frekvenser over 20KHz. Jeg sa derimot at jeg kunne høre forskjell på lyden. De eneste fordelene med CD var at knitringen forsvant og formatet ble fysisk mindre.

 

Hva er det du vil jeg skal dokumentere? Jeg er som sagt ikke fagmann, og denne debatten om steril og ullen CD-lyd er ikke helt fersk - den raste for snart tre tiår siden - så det er vanskelig å finne noe på Google. Men hvis du gir meg litt tid, kan jeg kanskje finne noe til deg. Kanskje du får et mer presist svar fortere ved å spørre en fagmann selv.

 

Du hører forskjell på lyden når elementer som er over 20 khz er med, er ikke det å tolke som du hører over 20 khz? Uansett, kan du forklare litt nøyere hva du mener om jeg mosforstår deg?

 

Jeg har snakket med mange fagfolk, den store delen av fagfolk heller vensentlig lenger mot midt synspunkt enn synspunktet om at CD er ufullstendig, dog er jo hørselen en ganske imponerende sans, så det er ikke alltid så let å konstruere forsøk som tar med seg alle de intrekate måtene vi detekterer ting på. Man kommer allikevel ikke bort ifra at denne typer påstander er dårlig dokumentert, og sågar hatt flere undersøkelser som tyder på at de er direkte feil. Og man trenger ikke å forstå hørselen 100% for å lage et ofrsøk som viser at folk ike hører forskjell.

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar
...Akkurat... Der gikk du i ignore-filteret.

For meg høres det ut som om du har ignorert det meste utenom religiøse hifipredikanter? At du ignorerer meg tar jeg i så fall som et heders-stempel. Kom gjerne tilbake når du har argumenter og kunnskap.

De dataene du referer til for OA-50 er forøvrig ikke riktige. Frekvensområdet var mye bredere. Dessuten kjøpte jeg mine høyttalere før 1984.

Siden du ellers ikke har oppgitt en eneste referanse og ærlig talt fremstår som ganske kunnskapsløs så tilgir du meg kanskje for å legge mer lit til en webside som heter www.carlssonplanet.com enn dine utsagn etter "husken"?

 

http://sv.wikipedia.org/wiki/Stig_Carlsson...es.2Ftillverkas

 

Jeg ser uansett ikke diskusjonen rundt OA-50 som viktig i forhold til hvorvidt en frekvensrespons på 20-20kHz er nødvendig.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

ATWindsor: Det er vel overtonene man hører da antagelig? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke hadde problemer med å høre forskjell og mine ører er helt normale vil jeg tro. Som amatør sitter jeg bare med et inntrykk av hva jeg har opplevd og kan ikke forklare hva som skjer rent teknisk.

 

Som du sier er hørselen avanserte greier. Jeg har sett forsøk på TV hvor en viss type blinde mennesker kan peke ut en lysende flekk foran seg i 9 av 10 tilfeller. Selv om de altså er totalt blinde, oppfatter hjernen synsinntrykket allikevel. Det er vel ikke så utenkelig at man da kan oppfatte ting som ikke bevisst høres?

Endret av Prognatus
Lenke til kommentar
ATWindsor: Det er vel overtonene man hører da antagelig? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke hadde problemer med å høre forskjell og mine ører er helt normale vil jeg tro. Som amatør sitter jeg bare med et inntrykk av hva jeg har opplevd og kan ikke forklare hva som skjer rent teknisk.

 

Som du sier er hørselen avanserte greier. Jeg har sett forsøk på TV hvor en viss type blinde mennesker kan peke ut en lysende flekk foran seg i 9 av 10 tilfeller. Selv om de altså er totalt blinde, oppfatter hjernen synsinntrykket allikevel. Det er vel ikke så utenkelig at man da kan oppfatte ting som ikke bevisst høres?

 

Det kan være mange grunner til at man hører forskjell, forskjellig mastering er det vanligste, men også psykologiske faktorer eller noe annet.

 

Det er mye man kan høre som oppfattes underbevisst. Men det er gjerne slik at den type ting viser seg i forsøk, slik siom i eksemplet ditt, når det motsatte er konklusjonen i forsøk er det ingen grunn til å anta det er slik i dette tilfellet. Det er vel heller ikek sånn med syn at noen plutselig ser ultrafiolette stårler, folk ser også gjerne innefor et gitt frekvensområde.

 

AtW

Lenke til kommentar
Jeg har snakket med mange fagfolk, den store delen av fagfolk heller vensentlig lenger mot midt synspunkt enn synspunktet om at CD er ufullstendig

Det er mye vanskeligere (og mindre tilfredsstillende) å argumentere mot et fenomen, enn for det. Det er mulig å bevise at det finnes sorte sauer, dersom de virkelig finnes og man faktisk finner en. Det er derimot umulig å bevise at det ikke finnes grønne eller blå sauer.

 

Det samme kan sies om religion, grønne menn, mye kosmetikk og slanke-remedier. Like fullt finnes det millioner (milliarder) av mennesker som tror fullt og helt på det. Så hva er forskjellen på den vitenskaplige metode, og "sunt folkevett", og hva kan man konkludere dersom disse ikke samsvarer?

Man kommer allikevel ikke bort ifra at denne typer påstander er dårlig dokumentert, og sågar hatt flere undersøkelser som tyder på at de er direkte feil. Og man trenger ikke å forstå hørselen 100% for å lage et ofrsøk som viser at folk ike hører forskjell.

I en vanlig debatt så vil man argumentere for sine syn, og prøve og underbygge det. I en vitenskaplig debatt skal man ideelt ikke ha noe "syn", men la empirien lede til en ufarget konklusjon.

 

I tilfellet hifidebatter så er "problemet" at den ene siden ikke føler for å argumentere for sitt syn, og fnyser av empiri. De føler at det er forskjell på hifi-kabler, og mener at det er skeptikerne sin oppgave å evt bevise at det ikke er hørbar forskjell. Dette gjør diskusjonene veldig vanskelige.

 

Det eneste man kan gjøre (som skeptiker) er da å henvise til vitenskaplige, peer-reviewede forsøk som svikter i å bevise det subjektivistene hevder er en innlysende sannhet. Det å ikke kunne bevise hørbar forskjell er ikke det samme som å bevise at det ikke er en hørbar forskjell. Vitenskapen titter inn i et vindu og får innblikk i "virkeligheten", men den er bare en modell og et utsnitt av virkeligheten, ikke virkeligheten selv.

 

Noen henvisninger som kan være relevant:

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Jeg har snakket med mange fagfolk, den store delen av fagfolk heller vensentlig lenger mot midt synspunkt enn synspunktet om at CD er ufullstendig

Det er mye vanskeligere (og mindre tilfredsstillende) å argumentere mot et fenomen, enn for det. Det er mulig å bevise at det finnes sorte sauer, dersom de virkelig finnes og man faktisk finner en. Det er derimot umulig å bevise at det ikke finnes grønne eller blå sauer.

 

Det samme kan sies om religion, grønne menn, mye kosmetikk og slanke-remedier. Like fullt finnes det millioner (milliarder) av mennesker som tror fullt og helt på det. Så hva er forskjellen på den vitenskaplige metode, og "sunt folkevett", og hva kan man konkludere dersom disse ikke samsvarer?

Man kommer allikevel ikke bort ifra at denne typer påstander er dårlig dokumentert, og sågar hatt flere undersøkelser som tyder på at de er direkte feil. Og man trenger ikke å forstå hørselen 100% for å lage et ofrsøk som viser at folk ike hører forskjell.

I en vanlig debatt så vil man argumentere for sine syn, og prøve og underbygge det. I en vitenskaplig debatt skal man ideelt ikke ha noe "syn", men la empirien lede til en ufarget konklusjon.

 

I tilfellet hifidebatter så er "problemet" at den ene siden ikke føler for å argumentere for sitt syn, og fnyser av empiri. De føler at det er forskjell på hifi-kabler, og mener at det er skeptikerne sin oppgave å evt bevise at det ikke er hørbar forskjell. Dette gjør diskusjonene veldig vanskelige.

 

Det eneste man kan gjøre (som skeptiker) er da å henvise til vitenskaplige, peer-reviewede forsøk som svikter i å bevise det subjektivistene hevder er en innlysende sannhet. Det å ikke kunne bevise hørbar forskjell er ikke det samme som å bevise at det ikke er en hørbar forskjell. Vitenskapen titter inn i et vindu og får innblikk i "virkeligheten", men den er bare en modell og et utsnitt av virkeligheten, ikke virkeligheten selv.

 

Noen henvisninger som kan være relevant:

-k

 

Når det kommer til empiri, så kan man vel formelt sett ikke bevise noe hverken den ene aller andre veien uten å ta utganspunkt i aksiomer, noe som neppe er tilfelle i den type ting vi snakker om i denne saken (forøvrig er "å vise" brukt i dagligtale noe helt annet enn et bevis brurk i en vitenskaplig tekst). Resten av innlegget ditt skjønner jeg ikke helt meningen med for å være helt ærlig? Jeg vil tro de fleste er inneforstått med det du snakker om i resten av innlegget (ihvertfall om de får tenkt seg om)

 

AtW

Lenke til kommentar
Når det kommer til empiri, så kan man vel formelt sett ikke bevise noe hverken den ene aller andre veien uten å ta utganspunkt i aksiomer, noe som neppe er tilfelle i den type ting vi snakker om i denne saken (forøvrig er "å vise" brukt i dagligtale noe helt annet enn et bevis brurk i en vitenskaplig tekst).

I denne sammenhengen kan man starte med en null-hypotese ("fjerning av frekvenser over 20kHz har ingen betydning for menneskers lytting på musikk"). Deretter tester man hypotesen ved å utsette mennesker for stimuli hvor høye frekvenser er og ikke er fjernet. Dersom man f.eks benytter ABX-testen, så sitter man igjen med svar-skjema som sammenlignes med binominalfordelingen. Dersom avviket er "tilstrekkelig" forskjellig fra det man ville forvente om deltakerne svarte i hytt og pine, så kan man tilbakevise null-hypotesen med en signifikans på f.eks 95% eller 99%, ut fra at sjansen for å få et slikt resultat med ren flaks etterhvert blir veldig liten.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Statistical_hypothesis_testing

these decisions are almost always made using null-hypothesis tests; that is, ones that answer the question Assuming that the null hypothesis is true, what is the probability of observing a value for the test statistic that is at least as extreme as the value that was actually observed?[1] One use of hypothesis testing is deciding whether experimental results contain enough information to cast doubt on conventional wisdom.

 

Testen vil selvsagt strikt sett bare være representativ for de lyttepersonene, utstyret, musikken, etc man benyttet i eksperimentet. Å generalisere observasjonen er en del av fortolkningen.

Resten av innlegget ditt skjønner jeg ikke helt meningen med for å være helt ærlig?

Det er en forklaring på diskusjonen rundt hifi, og hvorfor det er et misforhold mellom de som hevder å høre forskjeller, og de som er skeptiske til om det lar seg gjøre.

Jeg vil tro de fleste er inneforstått med det du snakker om i resten av innlegget (ihvertfall om de får tenkt seg om)

Jeg er dessverre ikke så sikker på det.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
At du ignorerer meg tar jeg i så fall som et heders-stempel.

Hør her: grunnen til at du kommer i ignore-filteret mitt er fordi du bruker ord som "hjernevasket" om meg og at jeg snakker "tøv". Dette er negative personkarakteristikker. Hvorfor du velger å angripe meg på personlig nivå vet jeg ikke, jeg har da ikke sagt noe slikt til deg? Du startet dette! Slik oppførsel fra din side er totalt unødvendig og provoserende, og rammes av forumreglene.

 

Kom gjerne tilbake når du har argumenter og kunnskap. [..]

 

Siden du [..] ærlig talt fremstår som ganske kunnskapsløs [..]

Her er du igang igjen med negative karakteristikker om meg. Jeg har da ikke påstått at jeg har kunnskaper om dette fagfeltet? Tvert imot har jeg flere ganger sagt at jeg ikke er fagmann, at jeg er amatør, og at dette er min personlige opplevelse. I tillegg har jeg nevnt "folk som har greie på det" - dvs. mer greie på det enn meg. Det er på det grunnlaget jeg uttaler meg, og sist jeg sjekket var det intet krav om å være fagmann for å ytre noe i dette forumet.

Lenke til kommentar
Når det kommer til empiri, så kan man vel formelt sett ikke bevise noe hverken den ene aller andre veien uten å ta utganspunkt i aksiomer, noe som neppe er tilfelle i den type ting vi snakker om i denne saken (forøvrig er "å vise" brukt i dagligtale noe helt annet enn et bevis brurk i en vitenskaplig tekst).

I denne sammenhengen kan man starte med en null-hypotese ("fjerning av frekvenser over 20kHz har ingen betydning for menneskers lytting på musikk"). Deretter tester man hypotesen ved å utsette mennesker for stimuli hvor høye frekvenser er og ikke er fjernet. Dersom man f.eks benytter ABX-testen, så sitter man igjen med svar-skjema som sammenlignes med binominalfordelingen. Dersom avviket er "tilstrekkelig" forskjellig fra det man ville forvente om deltakerne svarte i hytt og pine, så kan man tilbakevise null-hypotesen med en signifikans på f.eks 95% eller 99%, ut fra at sjansen for å få et slikt resultat med ren flaks etterhvert blir veldig liten.

 

Jo, men som du er inne på, så er ikke dette noe formelt bevis for noe heller. Veldig mye empiri går jo på nettopp å sannsynliggjøre ting. I praksis så får man resultater av typen "det er ekstremt stor sannsynlighet for at det er rikitg". Det er det folk egentlig mener når de sier noe er helt sikekrt, eller bevist i dagligtalen.

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...