BadCat

Jeg bruker 10 minutter, med bil, der jeg skal. Hvis man kan gå der man skal i løpet av 10 minutter, spiller det liten rolle bortsett fra 9 måneder med dårlig vær.

Hva er positivt med Europa?

Jeg ser at folk snakker ned bil. Bilen gir frihet og livskvalitet som ikke kan måles i penger. Kanskje hvis man bor i gangavstand til jobb og handelspark. En moderat bil koster nok drøye 3k i måneden. 100 kr/dag, så gratis er det ikke. Pluss på 1k hvis det er bomring.

Dagligvare og netthandel er der du har mest igjen for å bruke kredittkort.

Det er vesentlig for en nasjon å vite hva man står for og hvor man skal. Norge ser ut til å stå for alt og ingen ting. Man kan ikke være med på alt, man må satse snevert og fokusert.

Spiller det en rolle på en 13 år gammel bil? Det har hendt at biler har fått utvidet dekning for 100% av reparasjonskostnader i forbindelse med motor, inntil 10 år mot komplett og korrekt utført service. Denne bilen er <= 5 år fra gjennomsnittlig maksimal levealder for biler og lever på lykke og fromme. Alderen er såpass at noe kan gå skeis selv om eierskap og service er 100%.

Mitt bruksområde er ca 30 ganger mer effektivt med AI. Ei konseptskisse koster 100 kr i stedet for 3k fra en freelancer som i tillegg er ganske arrogant når jeg ber om endringer.

NRK bruker AI til å tekste innhold. Besparelsen er nok 500-1000%. Man trenger å se over og fikse eventuelle avvik.

Selvfølgelig er Micron å klandre når de har nytte av private kunder i 29 år til volum og profitt vil det annerledes. Jeg vil ikke kalle det krise. Folk hadde 2 år til å kjøpe minne til gi-bort-pris. I mine øyne er det " You snooze, you lose." Vi snakker ikke 2 sekunder/2 minutter (slipp av skjermkort), 2 timer, 2 uker, 2 måneder. Det er 2 år, over 700 dager til å kjøpe noen minnesett.

Bobla sprekker ikke med det første. 100% av AI-kapasitet er i bruk. Da de bygde fiber for harde under dotcom-revolusjonen var det kun én brøkdel som kom til nytte eller nådde sluttbruker. AI har nådd 5% av potensialet. Spå ikke at det er over før det har begynt.

Det er ikke datinga som er problemet men folket. Hva tror du skjer med individuell utvikling når nordmenn i snitt er 4 timer/dag passive på skjerm. Det er halve tida som ikke brukes til jobb/skole og søvn. Hvis man regner 1-2 timer til logistikk er det 2-3 timer igjen til kroppspleie, husarbeid og alt annet. Det er ikke nok timer i døgnet til å bli et bra menneske. Folk prioriterer feil.

I kveld kom jeg bak ei stasjonsvogn som holdt 40 km/t i 50-sonen. Bart føre og over snittet brei vei. Ingen biler foran denne. Jaha, tenkte jeg. Så kom den ned i 30 km/t og var fire til fem ganger over gulstripa og vel langt til høyre igjen når veien rettet ut. Her blinket det rødt for rus/mobilbruk, men kan selvsagt være en nervøs og dårlig sjåfør. Holdt god avstand og skilte vei etter halvannen kilometer. Jeg pleier vanligvis å rapportere uregelmessig kjøring til ordensmakten, men etter en dårlig opplevelse sist, passer jeg mine egne saker. Sist var det en som tok kryss fra feil kjørefelt og var jevnlig så mye over i feil felt at motgående trafikk var på hornet. Når man ringer ordensmakten blir man først satt over flere ganger og så møter man et mindre entusiastisk menneske som lurer på hva forstyrrelsen gjelder.

Når man betaler for en vare/tjeneste sparer man tid og ubehag. Noen ganger er det påbudt. For de som jobber mer enn 7,5 timer er det ofte lønnsomt å få maten servert hvis det kan gå sømløst. For en som er moderat suksessful er étt minutt verdt 10 kr. Fjordland er ikke godt, men man bruker 60 til 100 kr og får 200 til 300 kr tilbake i spart tid. Jeg spiste både lunsj og middag ute helt til mine foretrukne restauranter ble avviklet.

Det meste er ødelagt. Spill lages med et fåtall utviklingssystemer, maten er ensformig, konkurrerende produkter lages på samme fabrikk og sjekk hvilke andre kleskjeder eierne av Dressmann står bak. Valgmuligheter og særegenhet er ei myte. Et fåtall selskaper utgjør majoriteten av kaka.

Som med alt annet. Er du gjennomsnittlig, kan du ikke gå ut fra å gjøre det bra. Dette gjelder enten det er pianospilling, dating eller deltakelse i de olympiske leker. Mennesker kan utvikle seg. Det er mulig å bli mer attraktiv, dyktigere og mer omgjengelig. Problemet for mange er at de forventer belønning for dagens nivå. "Det burde være mulig å få seg en kjæreste, jobb, bolig, og så videre." I tillegg har man foreninga "Du er god nok som det er." Man har selvsagt muligheten til å sikte nedover. Date en lite attraktiv og mindre hyggelig potensiell partner, bo i telt i stedet for hus, samle pant i stedet for å få seg en jobb. Folk tror at datingapper er en enarmet banditt (slot machine). Bare de sveiper på nok vakre mennesker, skal de få gevinst uten å jobbe med seg selv. Eller så ser de noen andre som vinner i livet og tenker "det burde ha vært meg som vant / en dag er det min tur". NEI! De som er vellykket jobber hardt med å bli enda bedre. En gjennomsnittlig som ikke forsøker å bli bedre, kan ikke forvente å få stort mer enn det som er. Gjerne mindre over tid.

Det er sprøtt at dette får pågå med finansiering over skatteseddelen. En annen av av NRKs superhelter/agenter er Wolasmal.

Noe i samme gate er mat og vin som er merket som fremstilt av biodynamisk jordbruk. Det er ren overtro. Du vil ikke tro hvor mange som ukritisk tror at dette har noe for seg. Et klingende navn som i realiteten er tull.

Demokrati er ikke noe bedre hvis feil folk har kommet til makta eller hvis lover har blitt implementert og som man ikke greier å endre i løpet av en mannsalder. Så kan man ha livet på vent i fire og fire år av gangen mens man håper på endring. I et diktatur vet man i alle fall hva man har på forholde seg til. Sett at Norge blir stemt inn i EU etter gjentatte forsøk, helt til det går. Da er det game over for resten av befolkninga og hva skal disse gjøre? Forskjellen på en "vanlig" mann og en politiker er at den vanlige mannen lever livet sitt etter beste evne mens politikeren forsøker have på gang på gang å endre samfunnet og andres liv etter sitt bilde. En vanlig diett tykk seg selv at dette gikk ikke og forsøker noe annet, mens en politiker fortsetter og fortsetter. Enten det er en diktatur eller en folkevalgt politiker forsøker begge å komme til makta og endre omverden i sitt bilde. Folk som stemmer i et demokrati er ikke nødvendigvis innsiktsfulle eller fornuftige. Det kreves tross sitt ikke noe annet for å stemme enn alder og geografisk tilhørighet. Innsikt og kognitive ferdigheter er ikke påkrevd. I et Idiocracy-samfunn kan man i praksis stemme inn hva som helst av galskap. En diktator kan ha nasjonens og dens etniske befolknings beste interesser i fokus. Da er det helt fantastisk. I Norge føles det stadig som at de som styrer ikke har nasjonens og folkets beste interesser i tankene.

Renter er den største inntektskilden til selskapene, tallene sier noe annet. Tallene fra fjerde kvartal sier også noe. Ingen (med innsikt) tror på forhånd at det skal oppdra seg rentebærende gjeld. Det skal ikke mer til enn uforutsette utgifter som snøballer raskere enn penger kommer inn eller noen uimotståelige fristelser som treffer der man er svakest.

Hvis betalingsevnen er god, vektlegg bonuser. Ved noe lavere betalingsevne, vektlegg lavest mulig rente.

Se etter kort med under 20% effektiv rente. Utestående beløp skal uansett betales hver måned. Det er høy effektiv rente på det kortet, men det funker nok greit for de som ikke har tenkt å bruke mer penger enn de har.

Russland bruker ikke alle sine ressurser i krigen, altså ikke full skala. Når det regner armerte stridshoder, kan man ta i bruk den terminologien. Foreløpig er det mer som en katt og mus-lek.

Jeg har løsninga på problemet. Varemerker må forbys med tanke på næringsmidler og et statlig organ lager varebeskrivelsen for hvert godkjente produkt. Emballasjen må være ensfarget grå eller hvit. Ikke mer Grandiosa. Det nye produktet får en lysegrå emballasje med teksten "Pizzalignende rett med fyllstoffkjøtt." Advarsler påtrykt emballasjen til ugunstig mat. Medfører risiko for fedme og hjerte- karsykdom og bilde av en fyr på 150+ kg, eventuelt en gravstein.

Faenskapet begynte da de fant ut at de skulle tilsette frøoljer i majoriteten av produktene. En tommelfingerregel er å unngå mat som ikke kan lages på et vanlig kjøkken, for eksempel en Grandiosa. Ikke er det kjøtt og ikke er det en vanlig pizzabunn heller. Industriell profittmaksimering. Så har Hellstrøm demonstrert at man kan lage MUK (rosa slim) hjemme, men prinsippet står.