what_no2000

Men det du skriver har ikke noe med problemstillingen å gjøre: Poenget er at de for f.eks 22 k gull maredsfører sterkt hva de kjøper 1 gram gull for, men dette er ikke prisen de betaler per gram, det er prisen de betaler hvis du selger akkurat 1 gram gull. Hvis du ønsker å selge mer enn 1 gram gull gir de seg selv en kraftig kvantumsrabatt som de ikke markedsfører. Eksempel for 22 k: 1 g kjøper de for 951 kr/g 2 g kjøper de for 652 kr/g 10 g kjøper de for 407 kr/g

Men kun på rent gull (24 k), som er valgt som standard. På andre karat er prisen på f.eks 10 g mye mindre enn 10 * 1 g. Og smykker inneholder ikke 24 k. Det gjør fremstilling enda mer villedende, og enda mer skjult.

Enig med deg her. Et forbehold om "skjulte feil og mangler" i selskapets tilbud sikter høyst sannsynlig til eksisterende "skjulte feil og mangler" i bygget deres som de ikke kunne forutsette når de ga tilbudet, og som gjør at arbeidet vil være mer omfattende enn forventet. F.eks at hele grunnmuren må byttes. Å ha et forbehold om at vi som leverandør kan lage så mange skjulte feil og mangler vi bare vil, så lenge de er skjulte i 10 mnd kan umulig være et rimelig forbehold i en normal kontrakt.

Feil. Man kan fint avtale seg bort fra norsk lov, hvis loven tillater at den kan fravikes ved avtale. Og Burettslagslova § 5-12 (5) sier nettopp at man kan avtale seg bort fra denne delen av loven.

Jeg tenker at kredittopplysningsvirksomheten har to problemer: Din e-post adresse er en personopplysning om deg. I hvertfall hvis den er på formen [email protected] eller tilsvarende, eller det finnes andre muligheter til å finne ut at denne e-post adressen tilhører deg. De har ikke lovlig grunnlag til å behandle denne personopplysningen om deg. De informerer uvedkommende (deg) om at en annen person har blitt kredittvurdert. Selv om du ikke får lest selve gjenpartsbrevet har du fått informasjon om at en annen person med en e-post adresse som sannsynligvis ligner din er kredittvurdert. Det er informasjon de ikke har et lovlig grunnlag til å informere deg om. I hvertfall ikke etter at du har informert dem om at du får denne informasjonen. Krev at de sletter personopplysningen om deg (e-post adressen), vis til at du ikke har samtykket til at personopplysningen om deg kan registreres eller behandles, og at du flere ganger har bedt de slette personopplysningen (om deg). Gjør de oppmerksom på registreringen og behandlingen derfor er ulovlig i følge Kredittopplysningsforskriften § 2 d, og at de risikerer overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning i følge Kredittopplysningsloven § 27. Da tenker jeg du kommer forbi Kundeservice, og at noen som har teknisk kompetanse til å søke igjennom databasen til systemet greier å finne ut hvor e-post adressen din er registrert. Hele Kredittopplysningsforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-05-20-883 Hele Kredittopplysningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-12-20-109

En andelseier kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon (§ 1-6), derfor må man vurdere den innkallingen som er sendt ut til alle andelseierne for å vurdere om innkallingen oppfyller kravene i borettslagsloven. For å vurdere om innkallingen til generalforsamling er korrekt må man så se på hvilke krav som borettslagsloven stiller til innkallingen (§ 7-7): Hovedregelen er at sakene skal "klart oppgis". For saker som krever 2/3 flertall skal "hovedinnholdet" også være inkludert. Det er altså ikke et lov krav om fullstendig, komplett og/eller detaljert informasjon om en sak i innkallingen. Konsekvensen hvis en sak ikke er "klart oppgitt", eller hvis "hovedinnholdet" ikke er inkludert for 2/3 flertall saker, er at den saken ikke kan behandles i generalforsamlingen (§ 7-7 og § 7-8). Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39/ for hele borettslagsloven.

Vanligvis bruker tingretten det forberedende rettsmøte for å forsøke å unngå et offentlig skifte (dvs. at kravet om offentlig skifte trekkes). Noen forslag: Kartlegg og dokumenter verdiene i dødsboet. Det virker som du alt har gjort. Når du oppgir leilighetsverdien, pass på å også oppgi verdien av avdødes andel i klartekst (2 millioner), for å ikke gi de andre arvingene for høye forventninger. Husk å oppgi utgifter til begravelse, mm siden det skal betales av dødsboet. Kontakt tingretten for veiledning. Gi informasjon og dokumentasjon om verdiene i dødsboet, og informer om at du ønsker et privat skifte om mulig. Kontakt ev. de andre arvingene for å høre hva de tenker. Hvis ektemake skal beholde leilighet og kjøpe ut de andre arvingene, kan det være fornuftig at man har fått et lånetilsagn slik at alt er klart til å gjennomføre det økonomiske skifte. Verdien på leiligheten kan bli en konflikt, tilby ev. de andre arvingene å de kan innhente egne takster og at man velger en snittverdi, hvis det stilles spørsmål om verdien. Et privat skifte der kommunikasjonen mellom arvingene går via ektemake kan være en mulighet. Det kan "selges inn" til den som krever et offentlig skifte som en billigere, kjappere og ikke minst en løsning uten kommunikasjon med andre søsken. Et privat skifte som gjennomføres av en advokat betalt av dødsboet kan være et alternativt som sannsynligvis er billigere og raskere enn ett offentlig skifte. Kan "selges inn" på samme måte.

En mulighet er å gjennomføre privat skifte av dødsbo av liten verdi (ved å sende inn skjemaet "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi"). Ved å bruke det skjemaet vil dere kun ha ansvar for gjeld som kan dekkes av dødsboets midler. I et "vanlig" privat skifte (f.eks etter å ha sendt inn skjemaet "Erklæring om privat skifte av dødsbo") vil derimot den som ber om det privat skifte være ansvarlig for all gjeld. Se: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/forskjellige-former-for-skifte/

Dette vil jeg tro løser seg i det forberedende rettsmøte, men du kan/bør også kontakte tingretten for råd i forkant (fremfor å kontakte advokat). Det forberedende rettsmøte brukes ofte av tingretten for å unngå at det blir et offentlig skifte. Det fornuftige er nok å trekke begjæringen om offentlig skifte. Hvis man går videre med et offentlig skifte som du har begjært så vil du måtte dekke kostnadene for gjennomføringen hvis dødsboet ikke har midler, dvs. dekke kostnadene til den advokaten som gjennomfører det offentlige skifte, det er ofte kostbart (f.eks 100 000). Så å begjære offentlig skifte hvis det ikke er midler i dødsboet er ikke lurt. Men du vil ikke være ansvarlig for dødsboets gjeld. Det man heller ikke skal gjøre i en slik situasjon med mer gjeld enn formue er å be om et normalt privat skifte der man påtar seg ansvaret for gjeld. Man skal altså ikke fylle ut "Erklæring om privat skifte av dødsbo" eller andre varianter der man påtar seg ansvar for gjeld. Men kan isteden: Gjøre ingenting: Da får man ingenting, verken gjeld eller formue. Gjennomføre privat skifte etter å ha fylt ut "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi": Da påtar man seg bare ansvar for gjeld opp til det beløpet avdøde hadde i formue. Moderate begravelsekostnader skal dekkes først. Se https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/ for mer informasjon.

Hvis problemstillingen er at du ikke kan betale hele husleien selv så er en løsning fremleie, altså at du flytter ut og du/dere leier boligen videre til noen andre. Husleieloven § 7-5 gir deg/dere denne muligheten ved tidsbestemte avtaler: Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/ for hele husleieloven.

Denne siden gir en grei oversikt, hvis du ikke har funnet den alt: https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/hva-ma-arvinger-gjore-etter-et-dodsfall/ Be Tingretten om en: Formuesfullmakt - En slik fullmakt gir dere mulighet til å spørre andre om informasjon om formue (og gjeld), f.eks spørre Skatteetaten om selvangivelse og skatteoppgjør, spørre banker om innskudd, mm. Informasjon fra Skattetaten vil gi en grei oversikt over formue og gjeld fra i fjor. Proklama - Da vil Tingretten offentliggjøre en kunngjøring, og (de fleste) som mannen har gjeld til må melde kravet sitt til Tingretten for å ikke tape det. Proklama koster ca 3000 kr men er en god forsikring mot å "arve gjeld". En estimert markedsverdi fra eiendomsmegler er nok et godt utgangspunkt. I hvertfall hvis alle arvinger (kone og særkullsbarn) er enig om at verdien er riktig. Ved uenighet og/eller hvis arven kan passere 4 G bør man forsøke å få et mer presist tall (f.eks bruke flere eiendomsmegler, og gjerne der kone og særkullsbarn velger hver sin eiendomsmegler). Riktig, i tillegg skal også andre utgifter trekkes fra først, f.eks: Begravelseskostnader Proklamakostnader Ev. restskatt Andre regninger Hvis sluttsummen er under 4 G og man vet/tror at arven går i pluss kan man bruke skjemaet "Erklæring fra gjenlevende ektefelle som oppgir å være enearving etter reglene om minstearv". Hvis man ønsker at særkullsbarn skal arve etter at konen også har død, kan konen enten skrive testamente, eller alternativ kan særkullsbarn godta at kona sitter i uskifte, i begge tilfeller vil særkullsbarnet arve senere. Ja, i utgangspunktet, men hvis det er snakk om gjenstander av liten/ingen markedsverdi bør man være rause med å gi minner.

Enig med alle over. Sørg for enighet mellom alle i forkant (foreldre, du og andre søsken) på alle punktene under, og minst like viktig sørg for å dokumentere enighet med en signert avtale mellom alle, der alle har en signert original (foreldre, du og andre søsken). Få en eller flere verdivurderinger/takst av hytten. Enighet om hvilken verdi hytta har når du overtar den (enten verdivurderingen, snittet av flere vurderinger, osv). Enighet at du skal arve hytten som forskudd på arv (at det ikke er en ren gave). Enighet om hvilket beløp som skal trekkes fra (avkortes) i arveoppgjøret. Her er det flere muligheter: Beløpet dere ble enige om i punkt 2 ("krone-for-krone"). Dette er arvelovens utgangspunkt hvis ikke noe annet er avtalt. Beløpet dere ble enige om i punkt 2 regulert opp på en eller annen måte. Hvis dere velger denne varianten må dere være veldig presise for å unngå diskusjon i fremtiden. Mulige alternativer er f.eks månedlige konsumprisindeksene fra SSB, Norges Bank sin styringsrente, verdivurdering av hytten når arveoppgjøret gjennomføres minus oppgraderinger gjort av deg, osv. Enighet om hvilke forventninger foreldre har til bruk av hytten i sin levetid. Enighet om hvilke forventninger søsken har til bruk av hytten (i foreldrene sin levetid og senere). Enighet om forventninger rundt fremtidig salg av hytten. Skal du kunne selg når som helst og fritt til hvem, er det en forventing om at du skal beholdes den for alltid, er det en forventing at søsken ha forkjøpsrett ved ev. salg, osv. Se også arvelovens regler om avkorting i arv: Hele arveloven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21

Jeg kan ikke se at jeg sa at det var motstrid, jeg påpekte kun innledningsvis at "skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning". Det gjorde jeg for å unngå diskusjon mellom de to lovene, og for å få fokuset bort fra skadeserstatningsloven, og over på bilansvarslova. Så forsøkte jeg å påpeke at det for trådstarters situasjon så er det bilansvarslova som er mest relevant, og der igjen er det § 8 som er mest relevant. Slik jeg forstår trådstarter ønsker han å få dekt en skade motparten ganske åpenbart er skyld i nå, det burde han få dekt nå uten problemer fra motpartens ansvarsforsikring, ved å sende inn skademelding til sitt forsikringsselskap. Ellers oppfatter ikke at trådstarter forsøker å blande skade og et lån til den samme motparten som forfaller til betaling en gang i fremtiden. Slik jeg oppfatter trådstarter ønsker han i utgangspunktet ikke å blande disse forholdene. Jeg oppfatter også at han primære ønske er å ta det via vanlig vei (via forsikringsselskap). Mens motparten hans ønsker å blande forholdene.

Skadeserstatningsloven viker for mer spesifikk lovgivning: I de tilfellet der en motorvogn gjør skade er det "Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova)" som gjelder. En lov som forøvrig har en veldig beskrivende tittel. Den mest relevante paragrafen i bilansvarslova er § 8: Hele bilansvarslova: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-02-03. Hele skadeserstatningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26

Hvis du greide å få 11 stemmer for å kaste styret, med 12 stemmer for å beholde styret, så var du nære med å lykkes. Dette bør du forsøke igjen. Enten på neste årsmøte eller ved å gå sammen med andre å kreve ekstraordinært årsmøte. Merk at det er seksjonene som har stemmerett på årsmøte. Styremedlemmer har ikke stemmerett i kraft av å være styremedlemmer, men vanligvis har de stemmerett fordi de representerer en seksjon. Ektemannen og kona som begge sitter i styre har dermed kun en stemme på deling (gitt at de eier en seksjon sammen). Styret vil derfor kun ha 4 stemmer på årsmøte.