panzerwolf

Neida, så lenge leiligheten er panteobjektet, så er det den som blir tvangssolgt. Banken gir en lang f. i hvem som betaler hva, bare det kommet penger inn. Betales det ikke, et tvangssalg neste skritt. Dersom du etter salget sitter igjen med lån som fortsetter å forfalle, kan de ta øvrige skritt slik som Rune_says beskriver. Så lenge tvangssalg dekker utestående, skal kredittvurderingen justeres tilsvarende. Oppgjort historikk skal ikke telle lenger.

Du kan jo også stille spørsmål til verkstedet som EU-godkjente bilen. Dekk som er såååå slitte skal f.eks. ikke gå igjennom, så kan jo være noe lureri her og at verkstedet kanskje ikke har lyst på en kontroll fra vegvesenet. Eller kanskje selger også hadde på andre hjul under kontrollen... Kan også nevne at jeg har en like gammel Passat om har gått vesentlig lenger. Den har ikke hatt på langt nær like mange problemer.

Folk prøver bare å hjelpe deg... Altså du skal være bra søkkrik for at en tannlege skal sette opp behandlingslokaler hjemme hos deg istedet for at du må dra ut. Ergo MÅ du gjøre NOE selv uansett, selv om det er lite.

Altså, misforstå meg rett, jeg skjønner deg veldig godt 🙂 Mista en selv noen timer før fristen gikk ut bare, og livet mitt hadde nok faktisk sett veldig annerledes ut nå om den gikk igjennom. Men sånn gikk det nå da, og det er ingenting man får gjort noe med det. Dvs du kan jo prøve å kontakte kjøper for å kjøpe boligen til en noe høyere pris, men spørs om det er reelt for noen av dere.

Et av poengene med borettslag er nettopp mulighet for forkjøpsrett for medlemmene. Har jeg skjønt det riktig, så kjøper man per def ikke en bolig, men en spesifikk andel/rett til å bo i borettslaget.

Tvert i mot er det veldig treffende. Neffi har noen veldig gode poenger. De aller fleste legger merke til "skavanker", mens de aller færreste vil tenke negativt om en person av den årsak. Og selv om det er de få drittsekkene som roper høyest, så er de heller ikke noe å samle på.

Er selvsagt du som kjenner henne best, men generelt ville jeg absolutt ha sagt dette relativt tidlig. Vær gjerne også ærlig på at du er redd for å miste henne pga dette. At bestekompisen din er i et langvarig forhold nå, betyr ikke annet enn at han er det. Hvis han selv ikke har vært gift to ganger før og først nå nylig fortalte om det da, og partneren hans ikke brydde seg noe om det. Om det ikke er mye annet som er galt, så ville man nok ikke uansett ha slått opp etter 15 år om slikt først kom fram da, men det hadde nok vært en rimelig muggen atmosfære i heimen en stund. Kan du ikke være ærlig om så store deler av livet ditt, så vil forholdet bli vanskelig uansett.

Alle steder jeg har jobbet, har utstyret blitt levert seinest på slutten av siste arbeidsdag. Noen må jo ta i mot også.

Er du sykmeldt i den forstand at det ikke er mulig for deg å levere bilen/utstyret? Strengt tatt kan arbeidsgiver utfordre deg på om det er enkelte oppgaver du kan utføre selv om du er sykmeldt, men det blir jo da en runde med lege og Nav. Jeg vil også tippe at de ikke er så veldig fornøyde med at du blir en konkurrent, så kanskje det er lurt at du bare gjør dette. Det vil i så fall regnes som en arbeidsdag og skal trekkes fra på sykmeldinga. Antar den normale arbeidsplassen din er nærområdet, og da kan du også selvsagt ta dette i ordinær arbeidstid og be om dekning av reiseutgifter tilbake igjen.

Har du noen interesser/hobbyer som kan bidra til sosial omgang? Kanskje noe som er "landsdekkende" slik at du kan møte folk fra andre steder også? Blir jo litt langsiktig, men høres ikke ut som de i nærområdet ditt passer deg.

Du er i en ond sirkel, men det har du sikkert skjønt. Siden du unngår folk av helsemessige årsaker, blir det også vanskelig å finne på ting med deg. Høres ut som du er voksen, og de fleste andre voksne har ikke så mye overskudd til annet enn egen hverdag med jobb, barn og kanskje et par andre, faste ting. Ser det selv på barnløse venner - etter jobb, huslige plikter og egne nødvendigheter orker man ikke like mye som da man var 18-20. Dette kan være en forklaring på hvorfor du føler folk ikke bryr seg. Jeg er såpass direkte på det, fordi jeg har sett og ser liknende situasjoner i eget miljø. Du kan også prøve å samle de du anser som dine nærmeste. Be de komme hjem til deg og si det er viktig fordi du sliter. Er ikke sikkert alle har skjønt at det er så ille heller, og da skal du se at iallefall noen vil/kan stå på litt for å få deg ut av sirkelen. Jobben må du gjøre selv, men prøv det jeg skrev som starthjelp 🙂

Send over dokumentasjon til butikken og be om refundering. Jeg tror ikke det er så mange som gjør det, og har opplevd det samme som deg, men det blir fort nok fort såpass med bryderi at de pisker fraktselskapet om man sier i fra. Selv om det er småbeløp, så har du betalt for en tjeneste du ikke har fått (og noen ganger er det verdt ganske mye å slippe og hente selv)

Det er jo heller ingenting i veien for at du lar noe "uvanlig" ligge framme som du ikke "rakk" å rydde vekk pga den korte fristen så lærer kanskje husverten hvorfor man har et lovverk

Skjønner at det er vanskelig å stå i mot en huseier som muligens var sinna/ustabil? Det gjesten over skriver - og: Send en ny melding til huseier der du skriver at hun har foretatt en ulovlig utkastelse, tatt ulovlig beslag i tingene dine og at du holder tilbake husleie som følge av dette (siste for å vise at du opererer ihht lovverket). Skriv også at du tar rettslige skritt om du ikke få hentet tingene dine innen en tid som passer deg. Du har også rett til å holde igjen husleie for å dekke ekstrautgifter du har pga dette (bør dokumenteres).

Du kan også fint bruke en luke ment for chip uten at katta har det - så er du sikret til den tid kommer 😊

Må si jeg blir veldig nysgjerrig på omstendighetene her.. Har du ikke betalt leie og dermed har huseier på egenhånd beslaglagt tingene dine? Eller mener huseier at skal skal betale mer og så "dekker" prisøkning med sakene dine? Men hva sier namsfogden da? Anmelde huseier for tyveri må jo være neste steg her?

Du kan minne huseier om at dette er ulovlig, og at du vil holde huseier økonomisk ansvarlig for dette. Uansett årsak til utkastelsen, har ikke huseier rett til å holde igjen tingene dine slik (nå forutsetter jeg at det ikke er noe namsfogd inne i bildet her).

Skjønner deg veldig godt, men er mye bedre å si det nå. Du kan jo begynne med noe sånt som "Nå som det begynner å skje litt mellom og, så har jeg noe (flaut) å fortelle om fortiden min som du bør vite om". Man skal ikke trenge å dele alt, men evt hvor mange ganger man har vært gift før og man har bestemt seg om barn/ikke barn er to ting man absolutt bør få fram før ting blir for seriøse.

Jeg er så glad for at jeg bor i et land der man jobber mer og mer for at det er hvem man er som betyr noe, og ikke hvilket kjønn man har. Og det er det som er feminisme; at hvilket kjønn man har ikke skal være retningsgivende for muligheter og sosiale (tvangs)normer. Jeg synes det er dritskummelt at enkelte her mener at det er "urettferdig" at kvinner skal ha rettigheter. Det at noen får rettigheter betyr ikke at du må miste noen... Kjenner til flere menn som (for å bruke et fordomsfullt og virkelighetsfjernt incel-språk) ikke akkurat er "chad" eller "alfa". Men de er bra folk. Og for noen fine, skikkelige damer de har da gitt! Holdt sammen lenge har de óg! Skulle tru at mye av det som påstås i denne tråden... ikke stemmer? Jeg setter i alle fall mye mer pris mine venner/venninner og partnere som ikke er låst 170 år tilbake, og ser at vi/de trives veldig godt med det.

Ser du ikke har fått all verdens svar her... 1. Hva definerer du som utroskap? Det er et ganske vidt spekter avhengig av hvem du spør. 2. Hva legger du i "opplevd utroskap" - at man vært det selv, har (hatt) utro partner eller visst om det blant andre? 3. Det er ikke sikkert folk har lyst til å svare så mye til en anonym bruker. 4. Fortell gjerne om bakgrunnen for slike undersøkelser - og om det har sammenheng med at du er anonym. Mulig jeg virker litt pirkete her nå, men det vil også hjelpe deg til å få svar på det du faktisk lurer på 🙂

Nei. Til spørsmålet ditt altså, ikke artikkelen 😋 Det er så mange forutsetninger som man ikke praktisk kan ta høyde for i slike undersøkelser. Hvor mange er f.eks. i forhold og/eller får barn fordi det er det som er "normalt" og man dermed tror det er svaret på livet? Og hvor mange trives egentlig best som singel og/eller barnløse men så sier bygdedyrets stigma noe annet, og selv om valgene de har tatt er riktige for dem, så blir de allikevel sett ned på? Noen kan heller ikke få barn og er glade for at de har den "unnskyldningen", mens for andre betyr det såpass mye at selv om de er i et godt forhold, så er de ulykkelige. Man må egentlig bare akseptere at folk er forskjellige og må få lov til å leve livene til vil. Er det narsissistisk? Det er dessverre noen som er ufrivillig "evig-single". Men andre mennesker skal ikke ofre seg selv for å mette det behovet, man er ikke narsissistisk av den grunn. Det er mye jeg også skulle ha hatt annerledes i livet mitt, men man kommer så utrolig mye lenger ved å innfinne seg med det. Da endrer man fokus og plutselig en dag endrer ting seg.

Tøft og bra gjort at du deler 🙂 Har fulgt med litt på dette. Heier på deg!

En grei regel er at det du forsyner deg med, spiser du opp, men tar noen på mat til deg, trenger du ikke det. Det er ikke alle som spiser skorper - kan være fordi de reagerer på for mye hvete, eller at skorpene bli for tørre. Innarbeidede hverdagsvaner er vel fort det vanskeligste når to familier skal slås sammen...

Så lenge alle involverte er frivillige, oppegående og voksne så er alt greit. Og hva er normalt? De fleste har sikkert sine greier som i varierende grad avviker fra andres greier.

Det er flere ting du må ta med i beregningen. Hvor lett er det å selge boligen din? Hvor lett er det å få tak i slik leilighet du vil ha? Om du selger først og ikke får kjøpt det du vil ha, hvordan er det med lagring av eiendeler og midlertidig bosted? Det koster også penger og tid. Mellomfinansiering er vel stort sett avdragsfritt, men hvor lenge? Én gang fikk jeg for øvrig mellomfinansiering uten å betale hverken renter eller avdrag i perioden, men tror det er slutt på slikt. Tenk litt på disse punktene. Mellomfinansiering gir deg tid og ro, men kan også bli dyrt. Er det et alternativ å leie ut dagens bolig?