Leatherass

Hei, Har kjøpt en slik en: https://www.elkjop.no/product/gaming/gaming-pc/stasjonar-gaming-pc/lenovo-legion-t5-i5-13f1610004070-stasjonar-gaming-pc/650454#specifications Lang historie kort: Ja, jeg burde sikkert skjønt at det er en dårlig ide med noe prebuilt helvette, men for en gangs skyld så tenkte jeg at jeg skulle slippe å henge over mobo med skrujern og bli irritert. PC'en er annonsert med 16GB 5600mhz DDR5 ram. Alt vel og bra. Men, ettersom det ikke er xmp i bios, og de kjører tidenes mest basic hovedkort, så er altså minne låst til 4400 mhz med ingen mulighet til å skru dette opp til 5600 som annonsert. Dette kan jo ikke være greit? Finnes vel noe tynn teori om å endre bios til en utgave av bios som støtter åpning av xmp, men faen for noe ræl.

At man skal bruke penger på advokat før man er sagt opp virker som en enormt bortkastet bruk av penger og tid. For at en sak skal materalisere seg, så er man avhengig av at motparten gjør noe. Gjør den ikke noe, så er det ingen sak. Pr idag så er status: 1. TS har fortsatt jobb, selv om han er blitt oppfordret/tipset om å se seg etter ny jobb 2. Om 3 måneder så har TS fast jobb, med mindre arbeidsgiver sier opp TS Hva skal en advokat løse slik saken står pr nå? Absolutt ingenting. Det du kan gjøre TS er å fremprovosere arbeidsgiver til å gjøre noe, med å svare at nei, du kommer ikke til å se etter ny jobb, og at du avventer at nåværende arbeidsgiver skal aktivisere deg i jobben du er ansatt i.

Lese tråden hadde kanskje vært lurt? TS har vært i kontakt med Politiet.

Litt usikker på hva du mener er usaklig i dette forholdet? I et ordinært ansettelesforhold så blir du ansatt med en prøvetid på 6 måneder. Du er fortsatt innenfor prøvetiden, og selv om de lærde strides noe her, så er den gjengse oppfatning at man har større adgang til å si opp ansatte i prøvetiden enn etter prøvetiden. Foreløpig har du ikke blitt sagt opp, men blitt informert om at du nok er mer tjent med å finne ny jobb. Det betyr jo at du fortsatt har jobb og lønnsytelser, slik at du er jo ikke sagt opp. Om du sies opp i prøvetiden, så har man som regel en mye kortere oppsigelsestid, gjerne på 14 dager, slik at din situasjon er jo ganske mye bedre enn hva den kunne ha vært. For å si noen opp i prøvetiden så må det i utgangspunktet argumenteres innenfor 3 områder: Tilpassing av arbeidet Faglig dyktighet Pålitelighet Det er ikke spesielt vanskelig å bruke både punkt 1 og 3 i mot deg slik du forklarer situasjonen. Ikke nødvendigvis i at du har noen skyld i det, men at det er forhold utenfor både din og arbeidsgivers kontroll som tilsier at dette ikke blir å fungere. Stiller meg sterkt tvilende til at du skulle ha noen som helst sak her, men ville nok prøvd meg i Juss forumet for en mer konkret vurdering.

I utgangspunktet er jeg enig, men så har også netthandling de siste årene endret seg. Det finnes flust av mennesker som får 1-5 pakker i uken med diverse småting som de kjøper og selger på finn/tise/andre plasser og da er det uggent at det går automatisk. Teoretisk så kan det være at jeg plukker opp en pakke på vei til hytta for at det er stengt når jeg kommer hjem på søndag, men jeg åpner ikke pakken før jeg kommer hjem fra hytta osv. Finnes uendelig mange slike scenarioer som tilsier at en automatisk 24 timers regel ikke er lurt, og er til gunst for selger - selv om det er kjøper som betaler for produktet.

Ja, men så er det også mulig å bruke Fiks Ferdig uten verifisert konto, slik at man i teorien kan svindle uendelig med ganger om man bare lager ny konto hver gang. Finn/betalingspartneren ser ikke eier av bankkonto som skal motta pengene, slik at Ola Nordmann kan f.eks lage 20 kontoer i DnB og deretter lage 20 forskjellige kontoer på Finn. Nå sier jeg ikke at det er vanlig eller noe, men poenget er fortsatt at produktet Fiks Ferdig gir en falsk sikkerhet for kjøper, samtidig som de betaler mer penger for det. Om en Finn konto er mer enn 5-6 år gammel, verifisert og har over 20+ vurderinger, så er den kontoen mye tryggere å handle med enn en Fiks Ferdig vare som tilhører en konto som er uverifisert og ny.

Det er nok du som ikke har brukt, eller forstått produktet. Du som kjøper har 24 timer fra produktet er utlevert til å stoppe betalingen. Skjer ikke det, så går pengene automatisk til selger. Bare det er urovekkende, da det er langt fra gitt at man åpner pakker man henter innen 24 timer. I en eventuell konflikt, så må begge parter overbevise Finn, og det er Finn som tar en avgjørelse. I en situasjon hvor en part vet at de forsøker å svindle noen, og den andre parten er uvitende og bare ønsker å kjøpe et produkt, hvem tror du er best forberedt på å overbevise Finn? Teoretisk sett, så må du som kjøper filme at du henter ut pakken og åpner den for å kunne bevise helt og holdent at pakken inneholdt stein i stedet for produktet du kjøpte. Selger kan uten problemer ha tatt bilder av at h*n pakket en iphone i en eske, og så sendt noe helt annet. Ved eventuelle tvilstilfeller så skal det ganske mye til for at Finn velger å si at selger tar feil, da hele deres platform er myntet på at selgere skal avertere sine produkter på finn. Et annonsemarked vil kun fungere om de har annonsører, kjøpere vil alltid dukke opp om det averteres nok produkter. Jeg skjønner at du har lyst å tro at dette produktet er bra for kjøpere, men realiteten er en helt annen. https://forum.kvinneguiden.no/topic/1595700-erfaring-med-finn-fiks-og-ferdig/ https://freak.no/forum/showthread.php?t=335147 Om du bruker 2 minutter på å google, så kan du se at mer eller mindre alle som selger med fiks ferdig i et visst volum opplever de samme utfordringene, med at kjøpere forsøker å svindle seg ut av at kjøpesummen går til selger på uendelig mange måter. Den eneste måten å være trygg på ved handling på Finn er å aldri godta å betale på forskudd, men alltid kreve forskuddsbetaling av andre før du sender varer. Du vil alltid finne folk som godtar handler innenfor disse rammene, gitt at du har en god nok rating og gode nok produkter.

Ja, man kan fortsatt sende melding på en platform hvor vedkommende har ingen grunn, eller behov for å svare deg. Det gir vel ikke så veldig mye, eller hva?

Poenget er at man: 1. Ikke er tryggere når noe går galt. Finn tar jo ikke noe ansvar, og uavhengig av om selger hadde gjort feil uansett, så har man betalt ekstra for at det ikke skal skje noen feil, men likevel sitter man med skjegget i postkassen. 2. Det er lettere å svindle med Fiks Ferdig enn uten når man er selger. Alt man trenger å gjøre er å annonsere ting og lyve/fake forsendelsen. Kjøper må krangle med Finn og mister muligheten til å gå direkte på personen, som gjør at folk i større grad er villig til å prøve seg. Ja, selger kan fortsatt bli anmeldt etc, men jeg som kjøper får ikke direkte dialog med selger, og jeg kan ikke f.eks si at jeg ringer hans foreldre om han ikke ordner opp etc. 3. Det blir en hvilepute for kjøpere på at det er "trygt og greit" når det ikke er det, istedet for at man må selv innhente informasjon som man kan gå god for, f.eks via vurderinger, antall handler, og evt bilde av pass/legitimasjon/andre ting. Det er et fordyrende produkt, som kun beskytter selger, og gir minimal beskyttelse for kjøper, selv om alle ekstra utgifter havner på kjøper. Finn la ned "Trygg Betaling" som det het i sin tid, nettopp pga produktet ikke har livets rett, men etter at vipps og andre løsninger har gjort transaksjoner som dette lettere, og dermed mer lukrative, så oppstod selvfølgelig produktet igjen. Ikke for at det er trygt, men for at Finn/Schibstedt printer penger på dette.

Du tar ikke feil, men den gjenboende part "måtte" ikke betale noe mer enn den utflyttede part måtte. Men den utflyttede part var villig til å la det gå til tvangssalg, mens den gjenboende åpenbart ikke ønsket det. Men det er ingen tvang i bildet, heller et (fornuftig) valg. Uansett hvor rett man har på at summen skal deles, så vil det teoretiske tapet ved et tvangssalg være enormt mye mer enn at man bærer alle utgiftene på huset over en periode.

Men hvorfor spør du om du har bestemt deg for å tolke dette i din favør? Du får flytte ut og fremme et krav da, det er ikke vanskeligere enn som så. Kom gjerne inn i tråden igjen når kravet blir avvist.

Men du kan jo ikke kreve husleie basert på at du tror hun kommer til å trenere prosessen. Livet er slik at dere valgte å inngå økonomiske forpliktelser sammen, og nå må dere løse de forpliktelsene sammen. Hun kan oppleve deg som treig/uredelig, og du kan oppleve henne som treig/uredelig. Det vil alltid forekomme da deres interesser ikke lengre er felles, men individuelle. Den eneste måten man løser slikt på er igennom dialog. Du må snakke med din tidligere samboer og diskutere bosituasjonen. Om du ønsker å flytte ut, men hun ikke ønsker ekstrautgifter, så kan ikke du flytte ut og bli fritatt fra dine økonomiske forpliktelser i huset. Du kan ikke pålegge henne å ta eksklusiv borett til hele huset/leiligheten om hun ikke ønsker det. Det normale er at du snakker med henne, og gjør de grep som er nødvendige for å få solgt boligen så fort som mulig. Og om hun da starter med en trenering av prosessen, så får du vurdere hvordan du skal angripe det.

Nei.

Et hus med pant kan ikke selges uten at med pant godkjenner det. Det finnes sikkert en teoretisk mulighet at du flytter sparepenger til en spesifikk konto som deretter settes i arrest med pant i kontoen, slik at du ikke kan disponere noe av pengene før panten fjernes. Men det er ikke et hylleprodukt i norske banker, og som det sies under, det er sykt mye lettere at du selv låner penger til AS’et, eller at du skyter inn penger direkte i egenkapital.

Du får neppe pant i sparepenger, da du når som helst kan bruke de uavhengig av pant. Et AS er en egen juridisk person, som igjen eies av aksjeeierne. For å starte et AS i Norge kreves det 30.000 i innskutt egenkapital, som eierne må sette inn på en konto som opprettes i bedriftens navn. Teoretisk kan egenkapitalen være eiendeler, men i praksis skjer det sjeldent. For å finansiere et selskap utover egenkapitalen så er det mulig å få dette igjennom investorer, egne penger, eller bank. Problemet med bank er at de vil nesten alltid kreve sikkerhet fra eierne til selskapet, iallefall i oppstartsfasen. For å få tilbud om lån til et selskaps så kreves det en god forretningsplan som banken tror på, dvs at de kan se at ved å låne ut X, så vil bedriften kunne tjene Y, ergo kan de være profitable og dermed betjene sine låneforpliktelser. Jeg vil si at mer eller mindre alle småselskaper starter uten lånefinansiering, men kanskje med noe leasing av utstyr eller lignende.

«ingen» AS får lån de 2 første regnskapsårene. Eventuelle bedriftslån vil være basert på eieren og han/huns økonomiske situsjon, og evt pant i eiendom/andre eiendeler. Unntakene vil være når bedriften selv har store verdier/eiendeler men trenger cash. Du er slik du fremstiller det ikke et av unntakene, og bedriften du starter vil med høy sannsynlighet ikke få dette lånet du ønsker.

Det er muligens ikke et helt juridisk råd, men slik jeg ser det, så har du 2 valg: 1. Være proaktiv og ta kontakt med egen advokat. Dette er nok det lureste, men det er også noe som koster penger, og som må dekkes relativt umiddelbart. Når det er sagt, så er det her du vil få mest korrekt hjelp, og ha en profesjonell part som sikrer dine interesser. 2. Si til motparten at de ikke får en eneste krone, og at de kan suck-it. For at motparten skal få noe, så må de hevde sin rett, og det vil da være en rettsprosess. Det er både vanskelig og enkelt for mennesker å starte en rettsprosess, men det er nå uansett en ganske stor greie. Det kan fort være at motparten rett og slett ikke makter å fullføre truslene sine, da det krever tid, penger og bevisbyrde. Skulle du havne i en situasjon hvor motparten går til sak, så kan du oppsøke advokat da, og sannsynligvis ikke være spesielt mye bakpå i forhold til om du gikk til advokat først. Rent juridisk sett, om dere har vært gift og delt på kostnadene for boligen, så vil hun ha en relativt god sak på at boligen også er hennes. Men om du beviselig kan vise en stor skjevfordeling av kostnader, så stiller jo saken seg annerledes. Si at kostnaden for boligen har vært på 10.000,- / måned, og du har betalt 8000,- og hun 2000,- samtidig som hun har sendt 3000,- / måned ut av landet, så vil du ha en tilsvarende like god sak og argumentere på, som hun har på huset. Alt kommer ned til hva som er dokumentert, hva som kan spores, og hva som kan argumenteres for.

Vedkommende tok kontakt med advokat og fikk gjort det for den prisen. Vet ikke hvorfor det var så billig, men det var tross alt bare 1 A4 side med skrift, og avtalen er stilet privat, dvs at advokaten er ikke en part i saken. Men ja, det var billig, og det kan godt være vedkommende lyver. Men samtidig så har ikke vedkommende skrevet denne avtalen selv, så jeg bryr meg egentlig ikke noe særlig om det. Alt i alt får jeg et AS uten gjeld og forpliktelser til ca 5700,-, som er såvidt dyrere enn avgiftene om jeg skulle opprettet et selv - og da har jeg over 2 år med regnskap, som gir mange fordeler for driften av mitt selskap.

For ryddighetens skyld, så kan jeg informere om at saken løste seg etter litt frem og tilbake. Selger var litt anklagende og prøvde trekke seg, hvorpå jeg var tydelig på at alt jeg ønsket var å gjennomføre avtalen som forespeilet, og om selger ikke var villig til det, så ville jeg vurdere å be om å få dekt mine kostnader. Etter litt frem og tilbake, så ble vi enige om at en advokat lagde en salgsavtale, som begge signerte. Kostet meg vel 600-700 ekstra, men det virket som beste måte å løse det på, uten konflikt eller at noen av partene skulle bli skadelidende i stor grad.

Posten har selvfølgelig et ansvar når de mister en pakke. Men at de har et ansvar er ikke det samme som at TS har krav på noe. Jussen blir litt komplisert i dette, da det er internasjonall logistikk og flere land sine juridiske forutsetninger som blir gjeldende, men kort fortalt så er vel veien slik: Selger -> avtale med lokalt fraktselskap -> avtale med posten. Hva selger eventuelt har krav på er da avhengig av hvilken avtale selger har inngått med lokalt fraktselskap. Om han ikke har noe krav ovenfor lokalt fraktselskap, så vil ikke lokalt fraktselskap fremsette noe krav ovenfor posten. Kjøper -> selger Det er selger som har ansvaret for at en pakke leveres, og det er selgers problem om posten eller det lokale fraktselskapet mister pakken. Her er det også relevant juss i landet hvor pakken selges, altså er kjøper nødt til å hevde sin rett i tyskland, gitt at man faktisk har et reellt krav i tyskland, da det ikke er gitt at reglene er lik som i Norge. tldr: selv om du skal få en pakke fra posten, så er ikke du posten sin kunde, og du har ingenting med denne pakken å gjøre, utenom at den skal leveres til deg.

Om du får penger, så betyr nok det bare at han har svindlet noen andre, og så betaler han tilbake til de som maser mest. Så holder han det gående til det kommer nok anmeldelser/rapporteringer og kontoen på finn blir stengt, så er det stopp. Ikke at det betyr noe for din del, du skal selvfølgelig ta i mot penger om han tilbyr de i retur.

Men TS sier jo at bilen ikke står registrert på han, ergo er det neppe der tidligere eier har fått informasjonen fra.

Takk for svar. Noen tips til hva jeg burde gjøre ovenfor motparten for å deeskalere situasjonen?

Absolutt. Jeg ble nok farget av at jeg har gjort dette en gang tidligere. Kjøpte et AS i 2018, og da var det gjort med null problemer. Forskjellen var nok at han jeg kjøpte av da var revisor, som har mer kunnskap og forståelse av situasjonen enn dagens selger. Det ble gjort over epost, signert avtale, og null problemer, så jeg var nok litt vel naiv når denne muligheten dukket opp.

Det er selvfølgelig kjipt å kjøpe katta i sekken, og man føler seg unektelig lurt. Samtidig så er det noe ironisk over at du nesten forventer at vi skal bruke mer tid på å lese oss opp om bilen/saken på eksterne linker, enn tid du brukte på å undersøke bilen før du kjøpte den. Kjøper man en bil som er 15 år gammel og som har vært en bruksbil i hele sin levetid, med 12 forskjellige eier, da kjøper du et problem. Det er realiteten.