Neffi

Hahahahahahaha. Du, den logikken din er rett fram ganske idk, dope? Det du mener her burde være ett eksempel med gyldighet for at lønnsforskjellen skulle være sann var om kvinner med mastergrad fikk samme lønn som menn med bachelor i en og samme stilling? Hvordan fikk du det til? Ler så jeg griner. Hvordan klarte du å tenke det?

En livsforsikring gjør en ikke mindre alene med barn. Vår kultur er heller ikke særlig begeistret for aleneforeldre, så man havner ikke bare i rollen som alene med mye ansvar, man havner også inn i en stigmatisert gruppe som forhåndsdømmes til å være triste, ensomme og fattige tapere. Dette har ingenting med penger på konto å gjøre, eller hvor lite ensom man faktisk er i rollen. Særlig menn med lav selvfølelse snakker ned denne gruppen og står for veldig mye av shitshowet, fordi de føler seg truet av tanken på kvinner som klarer seg alene. Enig i at verdier bør være grunnmuren i alle relasjoner, og at gjensidighet er et krav, men selv med slikt på plass er det mange som opplever brudd. Mange bør også gå ifra hverandre, fordi det er best for barna. Mennesker endres hele tiden. Det er ingenting som tyder på at legning har noe med geografi å gjøre. Igjen, det handler ikke om penger. Det handler om å skulle være den som alltid er primær-ressursen og ansvarlig. Barn trenger ikke bare penger, de trenger tid, kjærlighet og praktiske gjøremål. En ufør partner trenger også mer støtte, og blir fort til 'ett barn til' å ta seg av. Alle tar det for gitt at hvis man ikke har funnet 'den ene', så er man på let etter en. Sånn er det jo ikke nødvendigvis. På dette punktet er jeg fullstendig uenig med han duden som fikk sparken fra universitetet i Canada (for å være akademisk uredelig) som du linket til. Man kan helt fint utvikle seg og snakke gjensidig sant, ha livslange og dype relasjoner utenom en partner. Faktisk mener jeg vi har en usunn kultur som går ut på å desperat finne seg en halvdel, hvor viktigheten av å 'ha' noen overgår både egenutviklig og ett nøkternt syn på både partnere og verden. Min hypotese er at man er sin egen lykkes smed, og klarer man ikke å ha det bra alene, så klarer man det heller ikke sammen med noen. Allikevel skylder folk på partnerene sine når de ikke opplever det å 'være lykkelig'. Ganske like tanker har folk om sex. Det er liksom noe man skal ha hvis man er menneske, bokstavlig 'koste hva det koste vil'. Det kan kjøpes, eller fikses med litt rus, sånn at man mister hemninger og bare ramler på noen. Folk behandler medmennesker som konsumvarer, og forstår ikke hvordan dette ødelegger ens egne og andres emosjonelle ressurser. Skal man finne en partner som ledd i familiestiftelse, kommer de samme mekanismene fram, og det blir snakk om å 'konsumere' en partner for å lage barn. Det tror jeg er et dårlig utgangspunkt. Hva hvis partneren du finner ikke kan få barn? Skal man bytte den ut da? Hadde man ikke sverget evig troskap allikevel, eller er troskapet bare fullbyrdet med å få barn? Håper det går fint om jeg bare fortsetter å leve livet mitt med mine prioriteringer, og dyrker de relasjonene som ikke er basert på hva jeg kan 'brukes' til. Tja, jeg tror på Gud, og det er jo heller ikke så rasjonelt... Man kan også spise sunt.

@Colin. Men Colin, hør nå litt på meg som er så inni hampen klok. (tulla litt nå, for det er ironisk at jeg skal forklare deg dette med høyde på menn, når jeg er dame, men jeg tror jeg har ett godt poeng i alle fall). En av mine nærmeste i familien er en mann som er kortere enn meg. Han er rett og slett veldig kort. Men her skal du høre; han har, siden han ble voksen nok til å ha dame, alltid hatt damer (lange fine forhold over mange år), og hadde jeg kunne vist deg bilder av damene, så hadde du ikke hatt noe å utsi på de. Hans første kjæreste tjente penger på et utseendebasert yrke, og hun var nært ett hode høyere enn han. Men her kommer ett viktig poeng; han traff ikke disse på dating apper. Kan godt hende han traff de på digitale arenaer, men det var i såfall arenaer som de primært oppsøkte for sine spesielle interesser. Jentene fikk bli kjent med han først, og de fikk oppdage hans enorme sjarm og smarte hode. Han er skikkelig varm og har humor til tusen. Videre er jeg brennsikker på at det var jentene som tok initiativ til å få han på kroken. For han er bare høfflig og skikkelig gentleman rundt damer. Så her handler det om strategi. Er personlighet styrken man har, så er det den man må spille på. Da sier det seg selv at Tinder ikke er stedet å henge. Men såklart, du kan i stede velge å være fornærmet over at noen overfladiske jenter på en overfladisk app overser deg pga høyden. Men helt ærlig, så vet jeg ikke om det kvalifiserer for god personlighet. God personlighet inkluderer blant annet en løsningsorientert optimisme. Fleksibilitet. Ja-holdninger. Slike ting.

Dette sier vel helst mest om hvilke brød-hoder som befinner seg på slike apper. Så kan man tenke og ennå verre finne på å si at "alle damer er brød-hoder som bare bryr seg om det ytre". Da har man liksom grøtet seg komplett inn i en fortelling som egentlig starter med at man selv ikke har så veldig velutviklet hode eller strategi. Felles for alle disse damene som setter slike ting som cm som et kritere, er at de prosjekterer sin egen virkelighet, og det er godt synlig fra deres egne bilder; Med duckface-faktor og byggteknisk korrekt oppbygging; sparkel, fuktsperre, grunning og 3 toppstrøk i fjeset, og dette ser de samme ikke-høye-nok mennene som 'crème de la crème', og føler seg nedstemt for å bli ekludert av hønsehjerne-klubben. Disse jentene vasker ikke fjeset, de dyp-renser det gjennom flere prosesser. Av en grunn! Men bildene blir jo så fine. Å dette skal likesom brukes i en utvelgesesprosess for en partner. Det du søker søker også deg, og finner deg. Det er garantert.

Det er akkurat denne risikoen potensielle mødre tenker over innen de velger å blir gravid, og spørsmålet er ikke om partneren har en solid lommebok. Spørsmålet blir, "Klarer jeg å forsørge barna hvis far dør - finner seg en 'bedre' enn meg - bestemmer seg for å komme ut av skapet - blir ufør " osv. Selvfølgelig tenkes en ganske lik tankerekke om egne evner, og det er ikke ment som noen beskyldning når man vurderer om 'far' kan finne seg noen annen. Det kan jo like gjerne skje en selv. Vet ikke om jeg har møtt noen jeg med hånden på hjertet kunne si at 'Jupp, deg skal jeg elske og ære resten av livet', og da kan jeg jo anta at det handler med om meg og mine evner, mer enn de jeg har møtt. Skjønner? Jeg vet ikke om jeg evner å være så hengiven. Mine evner. Dette blir viktig i forhold til at man da må legge til en faktor om at oddsen er stor for at man en eller annen dag vil stå alene med ansvaret. Så spørsmålet blir om man klarer x-antall unger alene.

Sørg for at det i såfall er forholdet som sakte smuldrer opp, og ikke du. At ett menneske avviser deg, sier ingenting om deg, men sier noe om personen som avviser. Ikke la andre sette prislappen på deg. Din verdi består ikke i hva du betyr for noen spesifikke andre. Skjønner at man fort kan føle det slik, men det er faktisk null korrelasjon mellom andres mening om din verdi og din faktiske verdi. Det er veldig viktig å forstå, for andres verdi av deg, er ofte lik summen av hva de er ute etter å få av deg. Har de ikke lengre noen interesse av det de kan få ut av deg, handler det om deres preferanse og forståelse (eller mangel av) i øyeblikket, og den er ikke statisk, for folk endrer seg hele tiden både til det verre og bedre i en ikke-linær krusedull.

Høres ut som om at din partner har noe annet på gang og det forstår jeg kan virke truende på uendelig mange vis, og det høres ut som om at du selv er i en modus hvor du 'holder ut', fremfor å glede deg over samlivet, med bekymringer og ensomhet. Det er direkte fysisk skadelig å ha det sånn, så håper du finner en løsning. Man kan godt leve slik en stund for barnas skyld, men da risikerer man også å bli bitter og nedbrutt, både mentalt og fysisk. Det kommer ikke barna tilgode på noen måte som helst. De trenger at dere begge blomstrer og er glad, om det så betyr på hver deres måte. Tusen varme klemmer sendes din vei, sammens med en real pakke med mot og styrke.

Japan ligger med høyest gap i lønnsforskjellene, og de er også landet med laveste fødselsrate. Det kan hende jeg er inne på noe...

Frankrike er landet med minst lønnsforkjell mellom kjønnene. Det gjør selvfølgelig kvinnene tryggere på at reiret står stødig, og da er det jo liten vits å krysse bena.

@DjSlayer Syns du gir meg mange meninger og holdninger som jeg ikke har, men det skal du få lov til. Jeg blir ikke sint pga mennlig aggresjon. Det gjør meg om noe bare trist, også holder jeg meg så langt unna sårbare situasjoner som jeg kan. Da har man i grunn lite å være redd for, og jeg anser det ikke som mitt problem. Hvorfor skal jeg ha en dårlig dag pga. at noen menn er veldig usivilisert? Fins forøvrig veldig usiviliserte damer også, som jeg unngår som pesten, også storkoser jeg meg med snille folk! Grunnen til at gutter sliter på småbarn og mellomtrinn med påfølgende etterslep kan ligge mye i at det stort sett bare er kvinner som jobber på de nivåene (mener kvinnene utgjør rundt 80 % der). Menn som lærere finner vi først noe særlig av på videregående. Og det er såklart synd. Det er så stor forskjell på kjønnene at jeg ikke tror det er ideelt med kvinner som alene skal lære opp de minste guttene. De trenger maskuline forbilder som også kan forstå hvordan man skal møte gutteadferd. Særlig med tanke på at en stor del av de samme guttene ikke har fedre hjemme (og de som har det, har fedre som jobber mye utenfor hjemmet). Idealet tror jeg er kjønnsdelte skoler. Forøvrig, hva du anser som troverdig kilde eller ei, finner jeg revnende likegyldig, for du har ikke vist meg noen vurderingsevne og ikke setter du kriterier etter annen logikk enn at kilden må være en misforstått, forbigått og/eller sint mann. Og mine argumenter er ikke bare basert på statistikker fra feminister som meg. De er like mye basert på mine observasjoner og erfaringer fra ett liv i akademia og yrkesliv.

@Bastu Within-job gender pay inequality in 15 countries | Nature Human Behaviour Og om du ikke orker lese den på engelsk i opprinnelig form så er den omtalt her; Kvinner tjener mindre enn menn med samme jobb - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) (uio.no) og her; Nå er det dokumentert. Kvinner tjener mindre enn menn i samme jobb (forskning.no) og påstanden bak 30 % finner du i denne raporten gjort spesifikt på økonomer; Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer - CORE – Senter for likestillingsforskning (samfunnsforskning.no) Du skriver langt og godt, men tallene dine stemmer ikke med tallene vi finner her.

Jeg skjønner ditt behov for å sette det opp som en enten eller situasjon, og lage ett trusselbilde av at hvis vi fikk flere menn inn i helseyrker, så ville vi ikke fått strøm, kloakk og vann. Jeg kan bruke samme argument å si at hva om kvinnene sluttet å amme og gi omsorg til guttebarn, eller pleie de mannlige eldre. Da ville det blitt ramaskrik, ville det ikke? Men jeg syns argumentet i seg selv ikke er et argument, men en flåsete og ulogisk tankerekke som hverken gir mening eller frukt. Det er fint at menn fikser disse praktiske behovene, men de kan også (og blir også) utført av kvinner. Fremdeles berører vi ikke sammenhengen som jeg brukte eksemeplet i; at vi vil ha forskjeller i prosenter, og det er greit. Helt uten kvoteringer og merkelige ordninger for at alt skal være likt. Det jeg poengterte var at lønn skal betales etter evner, utdannelse og ansiennitet. Utover det sliter vi med ett iboende stigma om at menn duger bedre enn kvinner til å ta viktige avgjørelser, og at kvinner dermed blir ekskludert til opprykk og ansvarsposisjoner. Du kan gjerne kalle det feminismebriller. Det er en paraplybetegnelse man tyr til når man ikke klarer å diskutere sak. Akkurat som at jeg kan si at menn er undertrykkere, fremfor å diskutere hvor skoen trykker. Det gjør jeg ikke, fordi det er lavmål og ikke har noe for seg. Igjen, det er du som sitter med en brille, og ikke klarer å se sak. Da må jeg bare anta at du betegner alle kvinner som ikke vil være menns fødemaskin i familie-fjøset, er feminister? Du må gjerne selv definere hva du mener med begrepet, siden du er den som dro det inn... Hva med menn som ikke vil ha barn? Hva kaller du de? De som kanskje har barn fra tidligere forhold, eller ikke føler for det av hvilke som helst årsaker? Kanskje de også er feminister?

Slike påstander ser jeg hele tiden, men det er faktisk ingen forskjell hvor noen kommer fra. Typisk norsk å peke på andre å si at vi er bedre, men det er bare tull! Eneste sosiale forskjellen er at norge heller er på kjøpesiden når det kommer til menneskehadel, og ikke tilbudssiden. Høy forekomst av vold og overgrep i Norge - NKVTS

Skole utgjør fra 10-20 år (hvis vi utelukker PhD forskning som tross alt er betalt og kan sees på som arbeid). Hvis jenter presterer bedre disse årene, burde det reflekteres i arbeidslivet de neste 50-60 årene. Men det gjør det ikke. Så du mener at siden jenter har det så lett på skolen og presterer så bra, så skal de frarøves muligheter for resten av livet? Hva er poenget med undervisning da? Om ikke kunnskapsmestring skal brukes i framtiden? Gikk du på skole for å få ros og positiv respons fra lærere? Bekreftelsessyken som tok overhånd? Jeg gikk på skole for å få en utdannelse og ett yrke, til en jobb jeg ville ha. 'Subjektiv babling' legger grunnlag for å kunne se sammenhenger og kunne resonnere. Gi meg ditt beste forsøk! Det er nå flere jenter enn gutter i fagene juss, medisin, psykologi, økonomi osv. Jenter søker seg ikke først og fremst til helsesektoren. De som ikke får toppkarakterer søker seg til helsesektoren. Allikevel får kvinner i snitt 8 % mindre lønn i den eksakt samme jobb som en mann, med samme utdanning og ansinitet. I noen yrker, eksempelvis økonomi som leder til toppstillinger i næringslivet, får kvinner opp til 30 % mindre lønn. Argumentet om immaterielle goder holder ikke i et økonomistyrt samfunn. La meg for sikkerhets skyld forklare deg hvordan et kapitalistisk samfunn fungerer (i tilfelle du ikke vet det), og hvilke konsekvenser det får når kvinner lønnes lavere enn menn: La oss først lage et fiktivt privat regnskap. Vi har lønn til å dekke opp faste utgifter. La oss si utgiftene er relativt like for alle mennesker. Vi har stort sett de samme behovene; Tak over hodet, strøm, klær, mat, osv. Denne samlede summen dekkes av våre lønninger. Det vi sitter igjen med kan vi bruke til investeringer. Her får regnestykket plutselig enorme ringvirkninger, for av en hel lønn sitter vi nå igjen med kanskje 20 % (fiktivt). Hvis menn får la oss si 10 % mer enn kvinner i lønn, sitter menn igjen med 30 % som de kan investere, mot kvinnenes 20 %. Det betyr at menn da løper ifra kvinnene med en prosentforskjell på 34 % i året bare med ny kapital. Vi kan si at menn får en investeringsfordel på 34 % mer enn kvinner. Og for å hjelpe deg mer til å forstå hva det betyr; En helt standard investor i vårt europeiske marked setter gjerne ett avkastningskrav på 10 % for å skulle være villig til å la sine penger bli brukt til å generere merverdi i samfunnet. Menn får altså mer enn hva en helt vanlig investor får (og ja, uten investorer hadde levetiden din blitt redusert til rundt 30 år maks, så dropp illusjonene om at du ikke trenger de. Uten de kunne du ikke lest denne tråden, du hadde måttet tørke deg bak med bjørkeløv.) Dette lønns-fenomenet gjør at kapitalgapet mellom kvinner og menn (som idag er like stort som ett norsk statsbudsjett) øker i rasende fart. Fordi investerte penger akkumuleres med en eksponentiell kurve. (når beløpets renter forsterker beløpet i en slik grad at vekstkurven til slutt er tilnærmet vertikal) Men betyr det noe da? Det at menn eier havresekken alene? Hvis kvinner får mat, klær og sånt? kan du spørre... Ja. Det betyr forskjellen på slaveri og ikke. Uten kvinnelige investorer blir det for eksempel ikke forsket på kvinnesykdommer eller utviklet medisin for dette. Politikken er også finansiert, og uten kvinnekapital styres politikken med et syn på kvinner som sidestilles med kuer som skal stå i en fjøs på vinteren så lenge de kalver og gir melk. Politikerne råder over den statlige havresekken, og de passer på at vi bare får det vi trenger for å kunne betale skatt. Du og jeg kan måles i en statlig avkastning, ROI (return of investment) = skatt. Her blir ballen rund og forsterker seg selv. Uten kapital kan ikke kvinner investere og danne selskaper som vil gi de en naturlig plass i lederstilliger styrer. Alle AS har et styre. Så problemet starter akkurat der, med ranet av kvinners lønninger. Sannheten er at menn vet at vi er smartere. Skolen viser jo det. De er redd vi vil spille de ut hvis vi faktisk fikk like muligheter i det 'frie markedet'. Så sier de vi ikke utvikler og skaper noe, mens de holder oss nede, og raner oss fra ressurser til å faktisk gjøre noe. At noen jobber kan være givende på andre måter enn penger, hvorfor gjelder det bare kvinners lønninger? Jeg kjenner både kvinnelige snekkere, mekanikere, programmerere og ingenører og eiendomsforvaltere og holder gjerne døren åpen for de, hvis de selv ønsker det. Til dags dato har ingen blitt tvunget inn i ett bestemt yrke. Konkurransen gir alle like muligheter til å få hvilke yrker de vil. Jeg nevnte den høye kvinneandelen i helsevesenet som et typisk tilfelle av at menn aksepterer helt fint den forskjellen som ikke rammer de selv, mot at de gjør seg krigsklar når de finner ut at det er 10 % flere kvinner på høyere studier. Særlig patetisk med tanke på at kvinner har vært nektet å komme inn på universiteter i det hele og store. Når en av Høyres talsmenn høres ut som en utsendt fra Taliban, da bør det ringe noen klokker, hos kvinner i det minste!! Det jeg snakker om er at kvinner ikke får opprykk i jobbene sine. De blir satt til å koke kaffe og svare telefonen hvis det er en mann i rommet, samme hvor mange 20 pluss år de har med utdannelse. Jeg har til dags dato aldri bedt en mannlig lege, eller advokat om å skifte mine dekk på bilen min, eller snekre meg en hytte... Så jeg skjønner ikke hva du mener? Mener du at fordi det dør så mange menn på havet (en jobb de har valgt selv, frivillig) så skal kvinner få mindre lønn og ansvar i sine stilliger? Ikke en eneste mann har død i fødsel. So what? Så da bør vi kunne få vaske doen med menns tannbørste? Jeg forstår ikke den logikken din. Kan du forklare sammenhengen? Hvis kvinner har ett bedre utgangspunkt helsemessig, da sier jo det bare mer om hvor slavedrevet kvinner blir, siden vi allikevel har høyere sykefravær, har flere uføre og dobbelt så mange kvinner er minstepensjonister enn menn! Videre, at kvinner lever lengre enn menn kommer helt ann på hvordan man leser statistikken. Gutter har en høyere dødelighet som ung, og det er eneste grunnen til at de har en 'lavere levealder'. Måler vi alle kvinner og menn i live fra 20 år og opp, så vil vi se at menn lever lengre enn kvinner. Fordi menn har merkbart flere fordeler enn kvinner gjennom voksenlivet. Til tross for at kvinner har et bedre biologisk utgangspunkt, er høyere utdannet, mer siviliserte og koster samfunnet mindre på utrolig mange felt (mindre kriminalitet, mindre trafikkulykker, mindre vold, mindre rus og helt klart mindre idioti).

Jeg kan snakke for meg og mine venninner og kvinner i slekt osv.; Vi vet vi har mindre fordeler i livet enn menn. Dvs. vi får lavere lønn, mister pensjonsandeler og karrieremuligheter om vi får barn, blir ekskludert fra posisjoner hvis det kan velges en mann, blir holdt utenfor styrerom og lederstillinger, samt at vi ser med skrekk på hvordan det var for kvinner før oss (våre mødre og bestemødre). Vi er redde og forstår at vi lever i fri konkurranse. Staten har ikke tenkt å hjelpe oss. De kunne eliminert både lønnsforskjell og kjønnsbalansen i styrer og høyere stillinger. Utad og offentlig er det guttene som sliter og må hjelpes. Det eneste vi kan gjøre er å jobbe så hardt vi kan med studier og jobb, vi bør ikke få partner eller barn, for da ender vi som kvinnene før oss. Som annenrangs borgere. Dette skjønner vi straks puberteten setter inn. Rundt 11-12 års alderen. At gutter er senere utviklet er trolig en ting. Men gjennomsnittsalderen på universitetene viser at de fleste studenter ikke går rett fra videregående i alle fall. Problemet du fremstiller kan enkelt løses med at hvis gutten ikke viser seg å være moden nok for videregående eller universitet, så bør han kanskje ta seg ett friår. Svært mange mennesker gjør det av ulike årsaker. De fleste dog at man ikke er klar eller vet hva man vil. Det er altså snakk om en kjønns-ubalanse på 10 % på universitetene og alle alarmer går. Hva med kjønnsbalansen blant professorene som underviser på universitetene? Her er det bare 36 % kvinner! Eller hva med omsorgsyrkene som har 85 % kvinner? Burde vi ikke få inn menn dit, de som er naturlig utstyrt med muskler til å håndtere tunge løft i stedet for å snakke offentlig om den dårlige kvinnehelsen og dens sykefravær? Og skal det nå først snakkes om hvor sykelig kvinner er, hva med å spørre seg hvorfor? Sykdommene de dominerer blant er belastningsskader og nedbrutt immunsystem som følge av å leve i et direkte fiendtlig samfunn. Takk. Dette har irritert meg leeeeeenge. Siden jeg var 12 ca.

En ting jeg ønsker å løfte fram her: Flere nevner barnløshet som en ting som skaper utenforskap, og det minner meg om utallige samtaler jeg har hatt med ungdommer som føler seg ensomme. De har alle det til felles at de tror at "de andre" har et veldig utpreget sosialt liv. Slik er det sjelden. Faktisk har de flest ungdommer idag veldig lite sosialt samvær med venner, kanskje mest pga. den digitale tidsalderen vi nå lever i. Foreldre med barn kan være veldig isolerte de og, uten mulighet til å dra så mye rundt på begivenheter. Barns skolemiljø trenger ikke å ha med seg ett inkluderende samvær for voksne. Saken er at hvis man føler på ensomhet, altså den vonde følelsen av å være alene og utenfor, så kommer den gjerne av ideen om at de fleste andre har det hyggelig i ett eller annet fellesskap. Men nå, med sosiale media og helikopterforeldre, som henter og bringer, og alle de tingene hvert individ forventes å gjøre, så er det liten tid til hyggelig fellesskap, og det kan være vanskelig å finne for enhver. Andre ting man bør ta med i betraktning; ikke alle par man ser er like lykkelig for tosomheten, som det de viser fram. Mange av de direkte lider som følge av deres felleskap, helt uten at vi aner noen verdens ting. Det er viktig å ta med seg nyanserte bilder. For det å være alene er ikke ensbetydende med å være ensom. Alene kan også bety; deilig alenetid uten giftige mennesker. Tid for å fordype og lære seg om ting og tang man liker. Tid for å pleie seg selv, uten å måtte ta hensyn til andre, osv.

Noen klarer ikke å diskutere uten å bruke meme, andre klarer ikke å diskutere uten personangrep. Hva er verst?

På samme måte kan du måle min opplevelse av guddommelighet hvis jeg mediterer i bønn. Stressnivåene går ned, lykkehormonene går opp, hjertet og puls går i hvile, oksygenmetningen går allikevel opp, pga mindre spenninger og jeg slipper 4-5 egg i ekstase (tulla bittelitt nå, men hvem vet?) Men som du sier, det beviser min tro, ikke det jeg tror på. Og vi er forhåpentligvis enig i at det er umulig å bevise, særlig uten å definere hva Gud betyr som vi sikter til. En 'random' Gud, eller en arketypisk Gud, er det guden til de store organiserte religionene, eller er det kanskje minoritetssamfunnenes Guder, slikt som naturkreftene, eller hvem vet? Og når man da forsker og leter etter Gud, så blir det viktig, for en gud som ER luften handler mer om relasjonen til luften, enn forutinntatte gude-egenskaper som eksempelvis "magi". Skjønner hvorfor det blir viktig å definere hva slags Gud man snakker om? Man kan tro på Gud uten å tro på magi. Og mange andre ting som brukes som motargumenter imot en Gud. Hvilket blir tull. For de premissene er helt avgjørende. Hvis jeg eksempelvis tror Gud er den organiske kraften som får ting til å ‘leve’, så er ikke det implisitt med at Gud kan trylle. Selv om jeg også kan påstå akkurat det eksplisitt. At selve gude-kraften som får liv til er magi. Vi vet jo ikke hva denne livsgnisten er... Poenget her er at vi må sette faste premisser på hva Gud er før vi kan diskutere om en 'slik' Gud kan eksistere. Ellers blir det bare flåsete tulle-argumentasjon.

Vervekode til kuleste strømleverandøren, som gir 0 (null) kr i påslag per kWh og 0 (null) kr i månedsgebyr, hele 3 års prisgaranti og ingen bindingstid! Med denne linken får du 300 kr i rabatt på strømregningen: https://verving.vibb.no/id/bfb31319-5f69-4155-8b23-9b31711c918a

Jeg kjenner noen jeg føler kan være ett 'mellomledd' mellom ape og menneske. Vet ikke om det hjelper?

Var ikke jeg som startet tråden, jeg bare kom inn i den for å argumentere for at ingen eier 'sannheten'. Forskning gir oss bare bevis på dette spørsmålet post mortem. Så folk kan få tro hva de vil. Egentlig tror jeg de fleste motstillingene kommer mer av konsekvenser fra organisert religion, enn personlig tro. Videre er det fryktbaserte tanker om enkeltindividers radikalisering, eller selvransakelse, hvilket i større grad handler om individers ressurser, eller mangel av sådanne, som antagelig ville kommet til syne med eller uten en gudetro eller ei. I bunn og grunn er jeg imot formynderi av tanker og meninger. Har vært mye rart der opp igjennom tidene, også andre veien. En tid kunne man bli halshugget hvis man ikke trodde. Samme greia. Tro hva du vil. Når du vil. Ikke tro for å passe inn, eller for å føye deg etter andre. Finn din egen greie, og la andre tro hva de vil. De har sin egen livsreise, og ingen andre har gått i samme sko. Til og med konspirasjonsteoretikere har sine grunner for sine tanker. Oftest svik fra storsamfunnet, som avler tvil og mistillit. De får neppe tilliten tilbake ved å bli utstøtt eller sett ned på. Det virker bare polariserende. Litt konfetti tror jeg gjør susen!

Dette regner jeg for allmennkunnskap. Videre, jeg har tilgang på all forskning siden jeg har tilhørighet til akademia. Det betyr ikke at jeg har anledning til å dele forskning bak betalingsmurer. Lesere må selv betale. Vil du jeg skal sende linker? (Så leser du via din institusjon, eller betaler fra egen lomme?)

Jeg syns god mental og fysisk helse (forskningsbasert statistikk) kan være en god grunn. Her har vi bare ulike verdisyn på hva som er god grunn, og det er greit!

'Usant men mulig' er vel heller en agnostiker. Og de løper ikke rundt å skal redde verden fra Gud.

Usj, jeg syns du skriver veldig omtenktsomt og jeg er enig med deg. Sånn bortsett fra at forskning viser at det er mange fordeler i det å tro på enhjørninger på individnivå. Med tanke på hvor hardt det er å være menneske, og hvor mange som faktisk lider mentalt, er det kanskje et godt alternativ å ta en flytur på en enhjørning. Hvis det beriker et levd liv. Ikke noe mer urasjonelt enn å eksempelvis drikke seg full når livet føles som en oppoverbakke, eller forbruke ekstremt mye ressurser i et forsøk på å kjøpe seg lykke (hvilket gir en beviselig kortvarig opptur). Saken er at det meste mennesker foretar seg er ganske ulogisk og meningsløst, og de fleste prøver bare ganske desperat å lage mening i kaoset. Jeg velger konfetti og enhjørninger hvilken dag som helst, og stiller meg gjerne i forsvar for hvem som helst som ønsker å gjøre det samme!