Neffi

Jeg hadde orket å klikke på linker om de ledet til noe relevant. Men det jeg ser legges ut her er i hovedsak linker til ting fra USA som ikke har noen verdens sammenheng med vår kultur å gjøre. Og kilden er i hovedsak YouTube. Wtf? Og de snakker ned organisert og finansiert forskning, som er fagfellevurdert - kontrollert av fagpersoner fra hele verden...pussige greier? For det første er USA en terrorstat. Med så mye kriminalitet og skyting som det er der, er de hverken et forbilde eller i nærheten av europeiske tilstander. Ikke har de velferdssystemer, de har ingen nasjonal kultur i og med at de består av en smeltedeig av alle kulturer, og det generelle sosioøkonomiske bildet på befolkningen er ur trist lesning. Gjennomsnittslønnen i Norge er dobbelt så høy som i USA. Den eneste grunnen til at USA-kulturen preger norske gutter idag (i den grad at de har et forvrengt bilde av hvordan vi faktisk har det her i Norge), er pga norske gutter opplever verden gjennom internett og underholdning. Det er skikkelig rart å høre på de når de snakker. Det er som om at de aldri har vært i Norge. De har den samme sensasjon og klickbait -tankegangen. Alt presset mot ekstremiteter. Sort/hvit tenkning. Hva med å ta en ferietur hit og oppleve norsk natur? Lese norske bøker? Treffe norske folk? (Nei, gamevenner teller ikke når dere møtes på nett. Hvis de heller ikke går ut, så har de heller ikke vært her.)

Men altså, det er en interessant påstand. For det hadde jo i teorien gått helt fint, hvis mannen var klokest, smartest og genuint snill. Eksempelvis; hvis en mann sa smarte ting som dekket behovet for hva som burde sies, så kunne faktisk kvinner eksempelvis tiet i forsamlinger. Og eksempelvis hvis mannen aldri satte kvinnen i nød-situasjoner (aner ikke hvordan dette skulle løse seg i praksis, digert fond i kvinnens navn?) så hadde hun jo kunne gått hjemme. Flere eksempler; Hun kunne sikkert stelt og styrt for at mannen skulle ha det bra, hvis .... jeg klarer ikke helt se eksempler her...noen andre som kan komme på noe?

Beklager kjære, det var jeg som var i min egen boble (helt konkret)! Trodde kommetaren som hadde kommentert deg, egentlig stammet fra din kommentar om tradisjonelle forhold, som jeg fant litt sånn 'er det noen som lever sånn idag'? Men det var det ikke. (Jeg er så ugudelig at jeg jobber idag og leser litt her imellom, og da henger jeg ikke helt med). Håper du har en fin søndag og godt å se deg her! 💐

Har du noen gode forslag så kom gjerne med de Mener det skal være farligere å oppholde seg hjemme enn på veien ifølge ulykker-statistikk.

Ja, tror forhold hun beskriver der oppløses helt av seg selv, og sånn sett ikke har livets rett, eller kan settes som en standard på noe. Men det fikk meg til å tenke på hvordan folk havner i slike situasjoner. Og det er sikkert likt for både menn og kvinner. De venter til en er så investert at det 'koster' mer energi å gå, enn å holde ut noen dråper dysfunksjon. Så vokser dysfunksjonene så sakte at man ikke helt merker hvor ille det har blitt, før man plutselig slår på lyset. Å da er det jo ferdig.

Da vet jeg hva vi gjør! Vi bretter deg og stapper deg i en konvolutt, så sender vi deg til EU parlamentet. Så gjentar du det du skrev her når du kommer frem.

Vet ikke, men det gjør helt garantert de som har formet forslaget. Trafikkulykke med personskade (ssb.no) (står ingenting om kjøretøy og vekt her)

Grei byttehandel i motsetning til alternativet! Hurra for de som sparer livet, deres familier og næringslivet som får levende kompetanse fremfor død.

10 kr på den siste 1000 lappen. Evn. vent 24 timer fra transaksjonen med 5000 kr.

Syns det høres ut som vakuum, pga kald/statisk olje, men kan jo være hvor som helst fra innsug til eksosmanifold.

Enig med deg her jeg. Det å være så nær noen handler også om sårbarhet. Den sårbarheten og ansvaret bør bæres på et fundament av kjærlighet. At man kan være 'god' med noen uten å ha et fundament med oppriktig kjærlighet, betyr fremdeles ikke at man klarer å ta det riktige medmennskelige ansvaret som mennesker fortjener. Både pre og post hendelsen.

Syns du kommer med en fin argumentasjon, men har fremdeles noen 'problemer' med dette livssynet: For det første er det biologien. Tilknytningsmekanismer og hormoner, samt sosial innlært tilknytning. Hvis vi lærer oss at intimitet er noe man kan ta opp fra en hatt og trylle bort som en kanin, så endrer hjernen seg til å følge det mønsteret. Sier ikke at vi er hard-vired for monogame livslange relasjoner, men vi er naturlig utstyrt med de ressursene som kreves for å kunne 'sørge for avkom', aka drifte et reir. Når vi endrer på en variabel får det konsekvenser for en annen. Videre er jo ikke kjønnene lik når det kommer til sex. Nå skal jeg prøve å tråkke forsiktig, men menn kan ha sex med tilfeldige partnere og fremdeles, i samme slengen, reprodusere seg. Kvinner kan ikke det. Kvinner blir i såfall gravid (joda, vi kan unngå det, men biologisk, hvordan hjernen fungerer) med et påfølgende ansvar. Den forskjellen gjør at det er en skjevfordeling i hormonstyrt emosjonell investering. Vi kan si kvinnen er mer utsatt for å komme i situasjonen (rent mentalt) med å være hormonelt tilknyttet til en mann etter sex. Når hun gang på gang bryter denne naturlige mekanismen, så svekkes den. Resultatet blir tilknytningsvansker. Tar man idag å legger sammen alle partnerskap på kloden, og sjekker livslengden på forholdene, ser man at de i snitt varer i to år. Jeg tror mye av det ligger i et for enkelt syn på intimitet. Men avkom er også mest sårbar de to første årene, så kan storsamfunnet komme mer på banen. Det er tankevekkende... Videre (og dette liker jeg ikke å snakke om som en feminist, man fakta er fakta): arrangerte ekteskap varer utrolig mye lengre enn de som oppstår gjennom egen leting. Og vi kan godt forklare at noe av det kommer av kuturer hvor det å skille seg er mer skambelagt enn her, men det er andre mekanismer også; slik som at hvis du er forelsket, så mister du fullstendig objektiviteten (en god funksjon som sådan, for det er fint at man har en sterk tilknytning til partner), og da velger man gjerne fullstendig feil. Når andre, eksempelvis foreldre skal ta den avgjørelsen, så kjenner de barna sine og vet hvilke kvaliteter de har. De er rett og slett i stand til å ta bedre avgjørelser. Her mener jeg også en annen meksnisme spiller inn; slike kulturer deler ikke intimitet med hvem som helst som de finner sjarmerende. Med andre ord; de har en beskyttet tilknytningsevne. Nå får jeg sikkert mye pepper for å si slike ting, men det fins flere sider av ting. (Disse tankene er dog helt utenfor det at vi ikke skal skambelegge menneskers valg og handlinger. Vi vet ingenting om folks liv og motiver. Mange handler ut ifra en eller annen sosial tillæring som de selv ikke engang har reflektert over. Være seg kulturer, tradisjoner, livssyn osv. På sett og vis er mennesker groomet til å leve de livene de gjør. Vi liker å tro vi har ultimat fri vilje, men det er høyst diskuterbart, siden vi kun kan ta avgjørelser basert på tidligere erfaringer. Vi ser ikke det vi ikke vet om.)

Jeg vil anbefale frivillig besøkvenn på eldresenter. Snakker du med ansatte, vil de kunne fortelle hva og hvor de trenger ekstra hender i juletiden. Livsgledehjem har stort sett en koordinator for frivillige.

Ja.

Du må sette opp ett regnestykke. Hva vil du ha? En mann og kaffe eller verdighet, medmenneskelighet, empati, respekt, kjærlighet, ømmhet, glede, varme, hygge, omsorg, mestringsfølelse, glede og kaffe?

😂🤣 Jeg har ett kjærringråd! Stable 10 druer i høyden på nesen og syng Ave Maria på latinsk. Da blir du frisk som en fisk!!

En veldig maskulin kvinne, kanskje? 🧐

All endring innebærer en sorgprosess, og sorg kommer i bølgedaler, sjeldnere og sjeldnere, helt til det en vakker dag er byttet ut med nye gleder. Men ja. Det er en kjempevond følelse når det står på. Med både bunnløs tristhet og sinne. Man føler seg lurt, til og med av seg selv. Og du kan lenge tro at du er 'over det', før det plutselig dukker opp igjen. Men med tiden blir det borte. Uten at du merker det. Å da lurer man bare på hva det var man gnålte om og for...

Jeg kan gi andre anbefalinger og råd om reiseplasser selv om jeg ikke er ute etter en mann. Jeg kan ha meninger om at enkelte personer passer sammens med andre selv om jeg personlig ikke passer sammen med den samme andre. Det var opplysninger TS kom med senere i tråden som gjorde at jeg anbefalte at å avskrive forhold kan være det beste for en del mennesker, og at det går helt fint. Da brukte jeg meg selv som eksempel. Jeg syns hun har et ganske klart og tydelig bilde av situasjonen og anerkjenner hennes tanker og opplevelser. For å bruke et gammelt norskt utrykk; "Du kan ønske i den ene hånden og skite i den andre, og se hvilken du får mest i." Hun kom selv med løsningen om å droppe drømmen. Jeg syns det er en flott løsning, framfor å gå rundt å være 'ulykkelig' av en drøm som ikke stemmer med realitetene. Flott om du ikke har det. Jeg reagerte fordi du samtykket på en kommentar som sykeliggjorde hennes sorg over å ikke lengre tro på drømmen. Sorg er ikke det samme som å være deprimert, og jeg misliker diagnosering av helt naturlige menneskelige prosesser. Den var ment til en del trandisjons-ryttere her inne. Beklager om den plaget deg. Referansen er forøvrig bare et tegn på at denne problematikken har eksistert gjennom tusen år. Det at noen ikke er 'rigget' for partnerskap - av flere grunner.

Hva om jeg selv er asiatisk? Og har opplevd å bli sexuallisert som barn? Ble hetset på butikken – det endret livet for Marianne (24) – Sport Langlesing (nrk.no) Hvor mange fortellinger trenger du før jeg har lov til å kommentere at det fins en skadelig holdning i samfunnet vårt, som går ut over barna? Men du har rett i et av punktene dine; jeg er over den alderen hvor menn finner meg interessant som sexobjekt. Takk og lov. Men jeg drikker ikke alkohol.

Hvis jeg redigerer de ordene du trigges av, kan jeg da får svar på det jeg spør om? *gjort*

Ok, så vi er alle deprimerte nå da eller? Vi snakker om oss her?

Dette 'alle'-argumentet er litt kjedelig å høre på i lengden. Du har rett i at mennesker blir produkt av sine opplevelser, men syns ikke det høres ut som om at TS har hatt èn opplevelse med menn, som hun drar konklusjoner fra. Hun har observert og erfart en sum av flere. At det fins en eller annen OK fyr, hjelper ikke når det er unntaket på de som er singel. Flertallet av de single er ikke bra for damer. Da er det risikofylt å involvere seg, og man går lei av å stange hodet i veggen. Pluss at alle erfaringene med å bomme endrer en som person. Da blir det ikke rettferdig å kanskje mot alle odds skulle finne den der ene sjeldne heller, for man har ikke tiltro igjen til å møte en slik på det grunnlaget de fortjener. Ordtaket om at skadede personer skader personer, gjelder også, og kanskje mest om en selv. Har man ikke lengre kapasitet til tillit, så er ikke det noe terapauter magisk kan fikse. På lik linje med at folk på et forum ikke kan snakke et menneske ut ifra erfaringer som har kostet en dyrt. Det er jo ikke andre enn personen selv som må stå i det når livet blir rasert gang på gang. At folk rakker ned på mennesker som vil ta ansvar for livsreisen sin og avskrive forhold, det er for meg et mysterie. Hvordan rammer slike valg noen andre enn den som velger? Hva er kritikerne redd for? Hvorfor er det en forbrytelse å være singel? Til og med bibelen snakker om at noen mennesker bør være alene. Spesifikt blant annet mennesker som blir ødelagt. I stedet skal man i følge noen ta mistro over på nestemann og springe videre som en domino med tragedier. Jeg forstår det ikke. Kan noen forklare meg det? Hvordan henger dette sammen?

You go girl! Jeg lover deg det blir bra!❤️

Det er et naturlig bias i våre valg. En naturlig effekt. Jeg kan forklare deg den med et eksempel som å kjøpe et hus. Det er en stor avgjørelse, og forkning viser at huset skal være veldig ille før mennesker innrømmer at de har gjort et dårlig kjøp. Samme med partnere. Det skal være bortimot ulevelig innen folk innrømmer at de sitter i feil reir. Rett og slett fordi de i såfall først må innrømme at de tok feil, vurderte feil og kanskje har gjort et dårlig valg. Det gjør til at det er mange lunkne forhold der ute som ser strålende ut, både ovenfor omgivelsene og også (kanskje ennå mer rart) for de selv. Det krever mye for mennesker å innrømme at de har tatt feil. Det biaset kan man også dra nytte av. Velger man bort partnerskap, så tror man faktisk at det er veien til lykke. Tror man det, spekulerer man ikke på om man har valgt rett. Man koser seg med avgjørelsen sin og erstatter gamle drømmer med nye.